Uttalelse fra Kystverket - Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms - Troms fylke

Transkript

1 Troms og Finnmark Lenvik kommune Pb Finnsnes Deres ref.: 18/ /18 Vår ref.: 2018/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Jannicke Røren Dato: Uttalelse fra Kystverket - Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms - Troms fylke Vi viser til Deres brev datert vedrørende overnevnte. Interkommunalt planutvalg for kystplanarbeidet i Midt- og Sør-Troms varsler oppstart av planarbeid for revidering av interkommunal plan for sjøområdene i disse 12 kommunene; Berg (1929) Dyrøy (1926) Gratangen (1919) Harstad (1903) Ibestad (1917) Lenvik (1931) Målselv (1924) Skånland (1913) Sørreisa (1925) Tjeldsund (1852) (Nordland) Torsken (1928) Tranøy (1927) Generelt Det bør være en forutsigbar arealforvaltning av kommunens sjøarealer, slik at disse områdene ikke kommer i konflikt med navigasjonsinstallasjoner (hvit lyktesektor) eller farleder. Region Kystverket Troms og Finnmark Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 Kystverket Kystverket har det faglige ansvaret for sikkerhet og fremkommelighet i norske farvann og havner. Dette ansvaret ivaretas hovedsakelig på to måter: 1. Kystverket er et myndighetsorgan som forvalter havne- og farvannsloven med forskrifter, losloven med forskrifter og deler av plan- og bygningsloven. Etaten deltar også i nasjonal, regional og lokal samfunnsplanlegging som fagkyndig sektormyndighet. 2. Kystverket er en servicebedrift for skipsfarten, fiskeflåten, fritidsflåten og andre som bruker eller ferdes langs kysten. Denne funksjonen utøves dels gjennom utbygging, vedlikehold og drift av infrastruktur (fiskerihavner, farleier, navigasjonsinnretninger m.v.), dels ved å stille til disposisjon ulike tjenester for brukeren (lostjenester, trafikksentraltjenester og enkelte andre sjøtrafikktjenester). Kystverkets interesser Kystverket har ansvaret for farleier på sjø og innretninger (herunder infrastruktur i form av kaier, navigasjonsinstallasjoner, areal, landverts tilknytning osv.) knyttet opp til disse. Alle tiltak og planer på arealer hvor staten har foretatt investeringer i havneanlegg (herunder bl.a. moloer, fiskerihavner, flytebrygger m.m.) skal godkjennes av Kystverket. Kystverket gjør oppmerksom på at alle tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen (bygninger, kaier, molo, kabler, ledninger, fortøyninger, oppdrettsanlegg m.m.) må i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven behandles etter havne- og farvannsloven av 17. april 2009 nr. 19. Kystverket Troms og Finnmark ser det som viktig at alle tidligere vedtatte planer/plandokumenter blir samordnet slik at arealbruken blir entydig og sammenfallende. Kystverket anbefaler at det i planleggingsfasen benyttes Kystverkets karttjeneste Kystinfo på Her finner man sjøkart og andre sjørelaterte opplysninger. Kystverket ber om at informasjon på sjøkart blir benyttet i forbindelse med rulleringen av kystplanen. Videre anbefaler vi å benytte Den norske LOS, bind 6. Kystverket viser til at det i kommunene er flere navigasjonsinstallasjoner (lykter, blinker, merker, bøyer, staker m.m.), farleder, molo, ankerområder, sjøkabler, sjøledninger m.m. Denne informasjonen fremkommer på sjøkartene og Den norske LOS. Ny havne- og farvannslov Kystverket ønsker å informere om at ny havne- og farvannslov trådte i kraft Dette innebærer at kommuner har fått endret forvaltningsansvar og myndighet i sine sjøområde, jamfør 7 og 9 i ny lov. Det som tidligere var havnedistrikt er nå opphevet. Plikter som pålegges kommunen i den nye loven omfatter særlig plikt til å sørge for sikkerhet og fremkommelighet i egne sjøområder. Kystverket vil likevel ha myndighet og ansvar innenfor hoved- og biled, som er fastsatt i egen forskrift, farledsforskriften. Dersom tiltak berører Kystverkets eiendom eller Kystverkets ansvarsområder er Kystverket myndigheten etter loven. Det fremgår 32 stamnetthavner av denne forskrift i Vedlegg 1. Spesielt for disse havner er at hoved- biled Side 2

3 er trukket helt inn til kai. Normalt opphører Kystverkets ansvar i hoved- biled ved inngangen til havnas havneområde. Farledsforskriften skiller mellom kommunalt sjøområde og hoved- biled. Det betyr blant annet at kommunen skal behandle søknader om tiltak i kommunalt sjøområde og Kystverket søknader om tiltak i hoved- biled. Et unntak fra denne bestemmelsen er tiltaksforskriften. Tiltak som nevnes i denne forskrift skal alltid behandles av Kystverket. Ved tvil om hvem som har forvaltningsansvar skal Kystverket kontaktes. Generelle merknader til planforslaget Farleder og navigasjonsinstallasjoner Det er viktig at det legges opp til at all fremtidig arealdisponering tar høyde for at hoved- og bileder forbeholdes sjøverts ferdsel. Transport og ferdsel til sjøs må ikke hindres av for eksempel plassering av fortøyninger, lektere, prammer, oppdrettsanlegg m.m. Kystverket har ansvaret for farledene på sjø og installasjonene som knyttes til disse. I forbindelse med utbyggingsplaner må det ikke føres opp bygg og lignende som kan komme til å skjerme for lyset fra lyktene. Videre må det ikke etableres noen bygg, installasjoner, oppdrettsanlegg, fortøyninger m.m. innenfor hvit lyktesektor. Ankerplasser På sjøkartene er det avmerket ankerplasser. Kystverket anser disse som viktige og forutsetter at kommunene påser at disse sikres og opprettholdes for fremtidig bruk. Kystverket ber om at det særlig vektlegges at oppdrett/havbruk ikke etableres på de områder som på sjøkartet er merket som ankringsplasser. Etablerte fiskerihavner Statens intensjon med bygging av fiskerihavner er å sikre fiskeriinteressene og trygge liggeforholdene for yrkesfiskere. Ved eventuelle interessekonflikter vil fiskeriinteressene prioriteres. Sjørettede næringsarealer For fremtidig transportplanlegging i sjø kan det være hensiktsmessig å avsette åpne og godt tilgjengelige landarealer for næringsvirksomhet, med særlig tanke på større gods og containere. Akvakultur Kystverket i samråd med Fiskeridirektoratet er spesielt oppmerksom på arealdisponeringen til akvakultur. Med dette menes det at det ikke tillates at noen deler av anlegget skal komme utenfor områdene som er avsatt til akvakultur. Dette betyr at anleggenes fortøyninger ikke skal komme utenfor disse områdene. Videre settes det fra Kystverket i alle tillatelser vilkår om at anleggenes opphalertau skal trekkes inn til anleggets rammefortøyninger. Dette betyr at opphalerblåser ikke tillates. Vilkåret settes på grunnlag av ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn, samt for å redusere det areal som anleggene beslaglegger. Kystverket minner videre om at ingen anlegg i utgangspunktet ikke skal komme i konflikt med hvitlyktesektor, samt at plasseringen skal være i god avstand fra ankringsområder, farled, nødhavner og områder med kabler/rør i sjø. Kystverket gjør videre oppmerksom på at søknad om akvakulturanlegg alltid skal behandles av Kystverket, jf. tiltaksforskriften. Side 3

4 Sjøkabler Planlegging av sjøkabletraseer bør tas med i planarbeidet, for å unngå konflikt med ankringsområder, fiskeri og akvakultur mv. Kraftproduserende anlegg i sjø Troms har et stort potensial for kraftverk basert på tidevanns- og havstrømmer. Dersom det planlegges slike anlegg bør dette framgå av planen. Konkrete merknader til planforslaget Kystverket Troms og Finnmark synes dette er et godt utarbeidet planprogram og er veldig positiv til den inkluderingen av sektormyndigheter og flere næringer som det er lagt opp til i prosessen. Kystverket ser det som hensiktsmessig å få planen til gjennomgang før den legges ut til offentlig ettersyn/planforum, dette for å avklare eventuelle konfliktpunkt tidlig, og for å ha tid til å innhente nautisk og losfaglig kompetanse, da størrelsen på området er så pass stort. Kystverket har startet et arbeid frem mot neste NTP. Dette er et større arbeid hvor hver region gjør en gjennomgang av flere farleder. Kystverket Nordland er i gang med å se streket fra Rørvik til Harstad, mens Kystverket Troms og Finnmark arbeider med streket fra Harstad til Skjervøy. Det er p.t. ikke klart hvilke farleder/prosjekter det vil arbeides videre med, men det vil bli behov for samarbeid med kommuner knyttet til prosjekter som genereres i denne prosessen. For Kystverket vektlegges et godt samarbeid med kommunene for å sikre at samfunnets mål nås på en best mulig måte. Kystverket ber kommunene og det interkommunale planutvalget ta høyde for dette i sin planlegging, blant annet med hensyn på arealbruk og vern i sjø. Kystverket ønsker i den forbindelse nærmere dialog om mulige deponiområder for rene og forurensede masser, også strandkantdeponi. Det er også ønskelig å se nærmere på gjeldene bestemmelser satt for formålet farled og ferdsel. Kystverket ønsker å sikre at det ikke trengs ytterlige regulering med hensyn på mulige tiltak (spesielt med tanke på utdypninger og merking) i farleds- og ferdselsområder. Dette i samarbeid med gjeldene kommuner. Når det skal planlegges for et område som er såpass stort som dette, så ser Kystverket det som en god mulighet til å klarere traseer for sjøkabler mellom kommuner og tettsteder. Oppsummering Blant Kystverkets viktigste interesser er sikkerhet og fremkommelighet innenfor hoved-/ bileds arealavgrensning og øvrige beredskapshensyn. En bærekraftig og framtidsrettet arealplanlegging vektlegges i stor grad. Det er spesielt ønskelig med god kommunikasjon og dialog mellom næring, kommune og statlige etater med hensikt å oppnå synergieffekter. Kommunen har gjennom ny havne- og farvannslov fått endret forvaltningsansvar og myndighet i sitt sjøområde. Kommunene plikter å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet innenfor sin havneavgrensning. Vi minner om viktigheten av en god planprosess og at alle berørtes interesser blir ivaretatt. Det er tiltakshavers plikt å påse at tiltaket ikke strider mot gjeldende lover og regelverk. Tiltakshaver må selv innhente tillatelser der det er nødvendig. Side 4

5 Kystverket stiller gjerne til rådighet dersom det er behov for veiledning i forbindelse med myndighet og forvaltning etter havne- og farvannsloven. Prinsipper for fremtidig utvikling og arealbruk Kystverket er av den oppfatning at særlig første ledd i havne- og farvannslovens formålsparagraf gir viktige premisser for arealbruk og utvikling i kystsonen. Havne- og farvannsloven 1 første ledd lyder: «Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer.» Andre ledd som omtaler havnevirksomhet og tilrettelegging for effektiv sjøtransport i nasjonale og internasjonale transportnettverk, og må legges til grunn der det er formålstjenlig. Kystverket har ingen ytterligere merknader i forbindelse med planprosessen. Med hilsen Jan Morten Hansen regiondirektør Jannicke Røren rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Side 5