SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/ Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år. Alta kommune er positiv til regjeringens mål og ønske om videre vekst i havbruksnæringen basert på miljømessig bærekraftig- og forutsigbar vekstpolitikk. Kommunen ønsker at lokalt kompetansemiljø innen villaksforvaltning og havbruk skal inngå som nasjonal ressurs i utvikling og overvåking av framtidige miljøparameter. Alta kommune er enig i departementets vurdering om at lakselus og rømming er de største utfordringene havbruksnæringen står overfor. Denne utfordringen må løses, før videre vekst utover de konsesjoner som nå allerede er gitt, blir tillatt. Alta kommune er uenig i departementets vurdering om at rømming og medikamentbruk ikke skal inngå som miljøindikatorer. For Alta er rømt oppdrettslaks sammen med lakselusa den største miljøtrusselen for villaks, for Alta som nasjonal laksefjord og Altaelva som nasjonalt laksevassdrag. Medikamentbruk og lakselus henger nært sammen. Økt medikamentbruk som følge av økte volum har svært sannsynlig konsekvenser for nærmiljøet og medikamentbruk må derfor inngå som miljøindikator. I utgangspunktet vurderer Alta kommune vekst basert på handlingsregler som den beste løsning for oppdrettere og forvaltning på lang sikt. En slik løsning forutsetter at: Produksjonsområder er etablert Kommunene har laget arealplaner som dekker produksjonsområdene Systemene for miljøovervåkning er etablert og driften av disse er finansiert Regelverket for reduksjon av produksjonen er etablert Konsesjonsavgifter og arealavgifter i sin helhet tilfaller kommunene

2 Dersom videre vekst tillates før nytt vekstregime er på plass, vil nåværende tildelingsregime vært den mest hensiktsmessige forvaltningsløsning. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&&... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning: Vedlegg: Høringsnotat melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Akvakulturnæringen kan bli en av Norges aller viktigste eksportnæringer når oljeepoken er over. Regjeringen vil derfor legge til rette for en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekstpolitikk for oppdrettsnæringen. Vekstpolitikken skal ligge fast over tid og Regjeringen har derfor startet arbeidet med en melding til Stortinget om vekst i havbruksnæringen. Stortingsbehandling av meldingen ventes å skje våren STATUS FOR HAVBRUKSNÆRINGEN Status for produksjonen i norsk havbruk er: Næring er nær ved å utnytte sin produksjonskapasitet fullt ut innenfor dagens gitte rammebetingelser. Ytterligere vekst forutsetter i stor grad nye tillatelser eller økt kapasitet innenfor eksisterende tillatelser. Næringens vekstpotensial er stort og produksjonen kan femdobles innen Nødvendig å løse miljøutfordringene og legge til rette for en mest mulig effektiv og bærekraftig produksjon i et langsiktig perspektiv. Forutsigbar vekstpolitikk skal ta hensyn til miljøutfordringene, vil styrke næringens konkurransekraft, legge til rette for effektiv ressursbruk, og skape trygge arbeidsplasser langs kysten. OM HØRINGSDOKUMENTET Hovedmålet med meldingen er å drøfte hvordan Norge kan øke verdiskapingen ved å fremme forutsigbar politikk for kapasitetsvekst. Kapasitetsveksten må skje innenfor miljømessig bærekraftig ramme.

3 Med dette som bakteppe har Nærings- og handelsdepartementet sendt på høring et notat som drøfter sentrale elementer som det tas sikte på at blir omtalt i meldingen På hvilket miljømessig grunnlag kan det foretas endringer i produksjonskapasiteten? Hvordan oppnå forutsigbarhet i regulering av havbruksnæringens produksjonskapasitet? Hvilke objektive kriterier skal legges til grunn ved endring i produksjonskapasiteten. Fordeling mellom økt kapasitet på eksisterende tillatelser og nye tillatelser ved endring i produksjonskapasiteten. RIKSREVISJONEN I forhold til miljøaspektet ved tidligere tildelingsrunder, har Riksrevisjonen i rapport fra 2011 konkludert med at tildelingsrunden i 2002 og 2003 ble styrt av statlige økonomiske hensyn, og at miljøhensynet i liten grad ble vurdert. Siden 2009 har miljøhensyn vært viktige, og det er nå politisk enighet om at vekst i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig. Volumøkningene etter 2009 baserer seg på faglige råd fra fagetater, dog med unntak av grønne konsesjoner hvor aksept av tilbudet vil redusere miljøpåvirkningene. VEKSTSTRATEGIER Notatet drøfter hvordan hensynet til miljøet kan sette rammen for hvilken produksjon vi kan ha i Norge med utgangspunkt i følgende 3 vekststrategier: Fortsatt tildelingsrunder med objektive kriterier fastsatt fra gang til gang. Fast årlig vekstrate Vekst basert på handlingsregler Fram til i dag har veksten i oppdrettsnæringen skjedd gjennom ordinære konsesjonsrunder som har kommet med ujevne mellomrom og til ulike betingelser. I Finnmark har det etter år 2000 blitt gjennomført 4 ordinære tildelingsrunder. I tillegg fikk oppdretterne i Finnmark i 2011 og 2014 tilbud om 5% volumøkning, samt at Finnmark i 2014 er tildelt 10 grønne konsesjoner. KORT OM ALTERNATIVE VEKSTSTRATEGIER 1. Fortsatt tildelingsrunder med objektive kriterier fastsatt fra gang til gang. a. Ordningen gir stort politisk handlerom ettersom myndighetene står fritt til å velge kriteriene som skal legges til grunn for tildeling. b. God mulighet for å ivareta miljømessig bærekraft gjennom dette systemet. c. Fra skjønnsmessige tildelingskriterier til objektive tildelingskriterier. d. For oppdretterne er ordningen lite forutsigbar ettersom man ikke på forhånd vet når tildelingene kommer og hvilke parameter som skal vektlegges.

4 2. En fast årlig vekstrate a. Fast vekst gjennom en gitt årlig prosent b. Høy forutsigbarhet for næringen c. Miljøproblematikken må ivaretas gjennom reguleringer. For oppdretteren skaper dette redusert forutsigbarhet med hensyn til driftsforutsetninger. Fast årlig vekst vil ikke påvirkes av miljøproblematikken. 3. Et system basert på handlingsregler. a. På forhånd fastsatte miljøindikatorer avgjør om vekst skal tilbys eller ikke. b. Bærekraften sikres ved at miljøindikatorene avgjør om vekst skal tillates. c. Ordningen forutsetter soneinndeling av hele landet hvor veksten skjer på sonenivå. d. Ordningen bygger på arealutvalgets rapport «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - areal til begjær» Høringsdokumentet har hovedfokus på alternativ 3 hvor veksten bestemmes ut fra en handlingsregel bestående av et sett miljøindikatorer som avgjør om vekst skal tillates eller ikke. Alternativet er en ny måte å tenke vekst på og alternativet forutsetter at kysten inndeles i produksjonsområder. Et produksjonsområde (sone) er et geografisk avgrenset område der miljøpåvirkningene kan måles. Ideelt sett skal et produksjonsområde være mest mulig selvforsynt med settefisk og slaktekapasitet for å begrense omfanget av potensielt smittefarlige transporter. Etablering av produksjonsområder krever endring og utvikling av arealstrukturen og er et langsiktig arbeid som krever både økt kunnskapsinnhenting og regional planlegging. Første fase i utredningen av produksjonsområder er iverksatt gjennom prosjektet» Nasjonal strømkatalog» som ventes å være ferdig utredet i I prosjektet opereres det foreløpig med 11 produksjonsområder. Det var Gullestadutvalget som i rapporten»effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen areal til begjær» som lanserte ordningen med produksjonsområder. Vekst basert på handlingsregler bygger i stor grad på prinsippene fra Gullestadutvalget. Utvalgets konklusjoner var som følger: Det største potensiale for vekst ligger i nord. I sør der intensiteten er størst, finnes de største miljøutfordringene. Kysten deles inn i adskilte produksjonsområder med tilhørende utsettsoner med samtidig brakklegging i minimum en måned før utsett. Avbøtende tiltak i et produksjonsområde styres gjennom indikatorer og handlingsregler Næringen i det enkelte produksjonsområde gis et sterkere direkte samfunnsansvar for å løse fellesutfordringer.

5 Ujevn fordeling av ringvirkningene mellom kommunene, bidrar til redusert interesse for tilrettelegging for oppdrettsnæringen. Behov for samarbeid over kommunegrensene mht arealplanlegging. MILJØMESSIG BÆREKRAFT De for tiden viktigste miljøutfordringer til havbruksnæringen er lakselus og genetisk påvirkning av ville laksebestander fra rømt oppdrettsfisk. Departementet har vurdert ulike miljøpåvirkninger og vurderingen av disse gjengis her helt kort: Lakselus: Det er en sterk sammenheng mellom mengden oppdrettsfisk i sjøen, lusenivå på oppdrettsfisken og lusens påvirkning på ville laksebestander, særlig sjøørret. Departementet vurder derfor lakselus som egnet miljøindikator. Rømming: Rømt oppdrettslaks er en trussel for genetisk påvirkning av villaksen. Rømt oppdrettslaks kan være vektorer for infeksjoner, bidra til økt infeksjonstrykk for lakselus, samt økologiske effekter gjennom konkurranse på gyteplasser. Havforskningsinstituttets risikorapport 2014 konkluderer med at det er svært sannsynlig at rømmingsforekomstene har vært langt høyere enn det som har blitt rapportert, og at smoltrømmingen utgjør en større andel av rømt oppdrettslaks enn det som framkommer av rømmingsstatistikken. Vitenskapelig råd vurderer rømming som en av to ikke-stabiliserte bestandstrusler for villaksen. Det er nå en egen forskrift om gjenfangst av rømt oppdrettsfisk. Ordningen baseres på prinsippet om at forurenser betaler. Det etableres overvåkning av lakseførende vassdrag. Overvåkningen skal sikre utfisking dersom andelen rømt oppdrettsfisk blir for høy. Utfiskingsordningen finansieres av Miljøfondet til Fiskeri- og havbruksnæringen. Ordningen skal stimulere til utvikling og bruk av gode sporingsmetoder og til å fortsette arbeidet med å utvikle steril fisk. Når det gjelder rømming, mener departementet at det ikke er en så nær sammenheng mellom produksjonsvolum og antall rømt fisk. Den geografiske spredning av rømt oppdrettsfisk er i tillegg stor, med til dels tilfeldig vandringsmønster. Departementet mener derfor at rømt oppdrettslaks ikke kan brukes som miljøindikator.

6 Næringssalter: Næringssalter regnes ikke som vesentlig miljøproblem i dag, men kan bli det dersom produksjonen flerdobles med gjeldende driftsteknologiske løsninger. Utslippene overvåkes i dag gjennom MOM-undersøkelser på hver enkelt lokalitet. Hvis næringssalter skal brukes som miljøindikator, bør det startes et arbeid med å utvikle indikator på områdenivå for utslipp. Sykdom: Sykdom med unntak av lakselus, er i første omgang et produksjonsproblem og ikke et problem for det ytre miljø. Det er ikke tilstrekkelig sammenheng mellom produksjonsvolum og utbredelse av sykdomsproblemer til at sykdom kan være egen faktor. Medikamentell behandling av oppdrettsfisk kan påvirke miljøet i nærheten av anleggene, og bruk av legemidler mot lakselus er klart knyttet til produksjonstetthet. Aktiv bruk av legemidler fører til resistens, som kan føre til at det tas i bruk medikamenter som er mindre gunstig for miljøet. Resistens er i hovedsak knyttet til lokalitet, selv om resistens kan spres på samme måte som lakselus til lokaliteter i nær tilknytning til hverandre. Svinn: Svinn foreslått av arealutvalget som indikator er i første rekke et produksjonsproblem. Svinn er gruppert innenfor følgende årsakskategorier: Settefiskkvalitet Infeksjoner Mekanisk skade Miljørelaterte årsaker Andre årsaker Departementet vurderer ikke dette som egnet indikator. Skulle det i framtiden bli en utfordring kan dette tas inn i et modulbasert system. Av høringsdokumentet framgår det at vekst basert på handlingsregler må forutsette at miljøindikatorer som i framtiden skulle bli en utfordring, må kunne tas inn i et modulbasert system.

7 VEKSTFREKVENS I et system med handlingsregler vil det måtte vurderes hvor ofte kapasiteten i et produksjonsområde skal justeres. Frekvensen vil være med på å bestemme risikoprofilen for et slikt system, både hva gjelder miljøhensyn og næringshensyn. I områder med liten til moderat miljøpåvirkning kan havbruksnæringens produksjonskapasitet økes, mens den i områder med uakseptabel påvirkning vil måtte fryses eller bygges ned. Usikkerheten ligger i om et produksjonsområde klarer å oppfylle miljøkriteriene som legges til grunn. FELLES FOR ALLE 3 VEKSTTRATEGIER: Økt kapasitet på eksisterende konsesjoner må tilbys mot fastpris, men departementet mener nye tillatelser fortrinnsvis bør tildeles gjennom auksjon. Volumvekst kan for alle 3 alternativer skje både som enkelttildelinger av nye konsesjoner eller som økt biomasse på eksisterende konsesjoner. For samtlige alternativer er det et mål å maksimere verdiskapingen innenfor de rammer som miljøet setter. Høring/merknader: Mljøavdelingens innspill. Vurdering: Utvikling av havbruksnæringen har vært et næringspolitisk innsatsområde i Alta kommune gjennom 30 år. Næringen har skapt store ringvirkninger i Altasamfunnet, og muligheten for vi dere vekst er absolutt tilstede. Foreløpige beregninger viser at det i 2015 vil bli slaktet tonn laks i Vest-Finnmark. Lokalt tjenestekjøp vil utgjøre ca 720 mill kr. I tillegg kommer kjøp av smolt og fiskefor. Bare i Alta kommune er ca 300 personer sysselsatt direkte i næringen. I tillegg kommer de indirekte ringvirkninger. Altasamfunnet har over lang tid utviklet nasjonal spisskompetanse gjennom Alta Laksefiskeri Interessentskap sin forvaltning av Altaelva. Denne kompetansen blir nå supplert gjennom kompetansebyggingen som skjer i oppdrettsselskapene, som i dag er samlokaliser i Alta. I tillegg er kompetanseområdet styrket gjennom etablering av forskningsinstitusjoner, veterinær- og laboratorietjenester.

8 Alta har utviklet seg til å bli et kompetansesenter både innenfor villaksforvaltning og forskning og utvikling tilknyttet havbruksnæringen. Alta kommune ønsker bruk og utvikling av lokale kompetansemiljøer som verktøy for å sikre vekst i havbruksnæringen på en miljømessig forsvarlig måte og i samsvar med nasjonale målsettinger for området. Alta kommune er enig i departementets vurdering om at lakselus og rømming er de største utfordringene havbruksnæringen står overfor. Denne utfordringen må løses, før videre vekst utover de konsesjoner som aller er gitt, blir tillatt. Alta kommune er uenig i departementets vurdering om at rømming og medikamentbruk ikke skal inngå som miljøindikatorer. For Alta er rømt oppdrettslaks sammen med lakselusa den største miljøtrusselen for villaksen, Altaelva og Alta som nasjonal laksefjord. Medikamentbruk og lakselus henger nært sammen. Økt medikamentbruk som følge av økte volum har svært sannsynlig konsekvenser for nærmiljøet og medikamentbruk må derfor inngå som miljøindikator. I utgangspunktet vurderer Alta kommune vekst basert på handlingsregler som den beste løsning for oppdrettere og forvaltning på lang sikt. En slik løsning forutsetter at: Produksjonsområder er etablert Kommunene har laget arealplaner som dekker produksjonsområdene Systemene for miljøovervåkning er etablert og driften av disse er finansiert Regelverket for reduksjon av produksjonen er etablert Konsesjonsavgifter og arealavgifter i sin helhet tilfaller kommunene Dersom videre vekst blir tillat før nytt vekstregime er på plass, vil nåværende tildelingsregime vært den mest hensiktsmessige løsning for vekstregulering.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta Bjørn-Atle Hansen Rådmann Oddvar Konst Kommunalleder ASU Jørgen Kristoffersen Saksbehandler