SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen TVETERÅSUTVALGET - HØRING. Planlagt behandling: Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/ Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: TVETERÅSUTVALGET - HØRING Planlagt behandling: Kommunestyret Administrasjonens innstilling: 1.Sjømatnæringa er svært viktig for fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Finnmark. Alta kommune er opptatt av at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, men ikke til enhver pris. Kommunen mener at prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet må stå fast, og at det i forvaltningen av fiskeriressursene fortsatt skal legges avgjørende vekt på å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, samt sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Utvalget har ikke utredet de foreslåtte tiltak sett opp mot konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv (ref. grunnlovens 108). Kommunen har store betenkeligheter rundt dette og krever derfor at regjeringen foretar en utredning på konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv. 2. Alta kommune er positiv til flere av forslagene, men oppfatter rapporten som mangelfull med tanke på at hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringa ikke er balansert opp mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringa har. Det vises her til at rapporten verken tar for seg betydningen av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur. 3. Med bakgrunn i at nåværende fiskesalgslagslov relativt nylig er vedtatt av et enstemmig Storting mener Alta kommune at loven bør få virke en stund før man vurderer eventuelle endringer. 4. Alta kommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger hva angår fartøyutforming og fangstteknologier. Kommunen mener at samfunn og næringsliv er best tjent med at fiskeressursene høstes av en differensiert flåte, bestående av både havfiskefartøy og små og mellomstore kystfartøyer slik at man fortsatt opprettholder grunnlaget for en desentralisert fiskeindustri på land. I denne sammenhengen ansees det imidlertid viktig å være åpne for at nye innovasjoner og teknologier kan bidra til endringer både på land og i kyst- og havflåten. 5. Alta kommune støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne dagens begrensning i kvotetak pr fartøy. Kommunen viser til tidligere innspill jf. fylkesutvalgets vedtak i sak 34/14. Her følger det blant annet at «Finnmark fylkeskommune påpeker at kvotetaket under alle omstendigheter bør settes lavest mulig. Gjentatte hevinger av kvotetaket i strukturkvoteordningen kan føre til en uheldig

2 flåtestruktur.( )». Videre følger det at «Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om innføring av en strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter. Kommunen ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut.» 6. Alta kommune støtter utvalgets foreslåtte tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon, innovasjon og FoU-aktiviteter. Med tanke på forslaget om et eget dedikert Universitets-/høyskolemiljø, mener kommunen at Norges Arktiske Universitet (UIT) må være den naturlige prioriterte institusjonen. 7. Alta kommune er videre positiv til Tveterås-utvalgets forslag om: Fortsatt generisk markedsføring med hyppig evalueringer av omfang og effekt Markedsadgang; prioritere størst mulig frihandel og færre handelshinder Tiltak relatert til arbeidsmarked; unngå konkurranse om svakeste lønns- og arbeidsvilkår Kapitalmarked; offentlig kapital skal bidra til innovasjon, ikke konkurransevridning Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger Økt koordinering av tilsynsmyndigheter og styrket ressurskontroll Regelverkharmonisering internasjonalt Oppdrett av laksefisk; forutsigbar og bærekraftig vekst med fokus på miljø og sykdom 8. Alta kommune støtter ikke utvalgets forslag om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet 6 i deltakerloven. Kommunen presiserer at eiendomsretten til fiskekvotene ikke er privat, men ligger hos fellesskapet, og kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne ressursen. Det vises videre til fylkestingets vedtak i sak 47/14 hvor det følger at fylkeskommunen er i mot endring av deltakerloven og privatisering av de marine fiskeressursene. 9. Alta kommune støtter ikke avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Kommunen holder fast ved fylkestingets vedtak 3/13 hvor det følger at «Finnmark fylkeskommune betrakter torsketrålernes konsesjoner med leveringsplikt som eksklusive rettigheter, gitt etter unntaksbestemmelser i deltakerloven. Dersom forpliktelsene ikke innfris, eller fungerer etter de forutsetninger som ligger til grunn, mener Alta kommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for så å gi andre muligheten til å utnytte fiskeressursene som ivaretar verdiskapning og aktivitet i kystsamfunnene på en bedre måte. Alta kommune legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringsplikt representerer tilhører distriktene fisken skal landes i.» Alta kommune ønsker videre å komme med forslag som gjelder de ting som utvalget har vært innom: Trålernes andel av totalkvantumet reduseres med 10 % over 10 år. Disse tildeles kystflåten slik at landanleggene kan ha en kontinuerlig drift. Alta kommune ønsker også at det innføres fritt fiske med passivt redskap for kystflåten under 11 meter. 10. Alta kommune forutsetter at regjeringen aktivt tar i bruk det samlede kompetansemiljø i Alta innen villaksforvaltning og havbruk som nasjonal ressurs tilknyttet utvikling og

3 overvåkning av framtidige miljøparameter for sikring av miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Saksutredning: Vedlegg: 1. NOU 2014:16 Sjømatindustrien 2. Saksframlegg og innstilling til fylkestinget 3. Fylkestingets vedtak Innspill fra Vest-Finnmark Regionråd Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: NOU 2014 : 16 Sjømatindustrien er høring med høringsfrist 30.april Dokumentet har tidligere blitt behandlet i Vest-Finnmark Regionråd som har gitt sitt innspill til høringsuttalelse. Finnmark fylkesting behandlet saken i møte 25.mars Vurdering: Fylkesrådmannens saksframlegg til fylkestinget gir en god beskrivelse av bakgrunn, formål og utfordringer i høringsdokumentet og rådmannen slutter seg i hovedsak til fylkesrådmannens saksutredning. Høringsinnspill fra Vest-Finnmark regionråd samsvarer i stor grad med fylkesrådmannens vurderinger og fylkestingets vedtak. Rådmannen sitter med et klart inntrykk av NOUens hovedfokus retter seg mot hvitfisknæringen og i liten grad fokuserer på havbruk/oppdrett som utgjør den del av sjømatnæringen med størst vekstpotensiale. Oppdrett er beskrevet i NOU kapittel 6 ( s 118 s121) og i dette kapitlet framkommer følgende utsagn:

4 Myndighetenes begrensning i oppdrettsproduksjonen begrenser aktørenes handlingsrom og verdiskaping. Videre vil en stor total råstoffbase fordelt på relativ få sjømatindustrianlegg gi internasjonalt unike muligheter for utvikling av biprodukter fra sløying og filetering. Lav lønnsomhet i primærbearbeiding (slakting og filetering) vil gi et sterkt incitament til å innovere ytterligere i den laksebaserte sjømatindustrien. Det er vanskelig å sette presise grenser for miljømessig bærekraft, og dermed må begrensningen gjøres innenfor et mulighetsrom hvor det tas hensyn til markedsforhold og betydning for verdiskaping Lite trolig at myndighetene har tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å fastsette optimalt nivå. En forutsigbar modell for produksjonsvekst vil bedre verdikjedens mulighet for investeringer, planlegging og markedstilpassing, og slik øke verdiskapingen. Næringen har stort vekstpotensiale, og bør få anledning til å vokse for å gi positive bidrag til økonomien. Det anbefales at myndighetene arbeidere videre med å etablere et sett av kunnskapsbaserte og veldokumenterte kriterier knyttet til miljø og sykdom som gir aktører bedre forutsigbarhet. Utvalgets anbefaling til kapitlet om oppdrett av laksefisk Utvalget anerkjenner behovet for regulering av produksjonen ut fra hensyn til miljø og sykdom, og at reguleringen bør utformes slik at den gir størst mulig verdiskaping. Rådmannens kommentar: Det er et spenningsrom i å koble miljømessig bærekraft opp mot hensynet til størst mulig verdiskaping. Stortinget har vedtatt at veksten i havbruksnæringen skal være miljømessig bærekraftig og da er det miljøhensynet som veier tyngst. Utvalget anbefaler at myndighetene viderefører det igangsatte arbeidet for å finne et reguleringssystem som tillater aktørene å velge sine egne produksjons- og markedsstrategier, samtidig som hensyn til miljø og sykdom ivaretas. En forutsetning er at endringer i produksjonsreguleringen ikke fører til vesentlige konkurransevridninger og verdiendringer mellom selskap som har lakseoppdrett i Norge. Utvalget poengterer at næringen bør gis jevn og forutsigbar vekst som beskrevet i foregående avsnitt. Rådmannens kommentar: Dette slutter Alta kommune seg til jfr formannskapets høringsuttalelse datert om vekst i havbruksnæringen. Alta kommune forutsetter at regjeringen aktivt tar i bruk det samlede kompetansemiljø i Alta innen villaksforvaltning og havbruk som nasjonal ressurs tilknyttet utvikling og overvåkning av framtidige miljøparameter for sikring av miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen.

5 Alta Bjørn-Atle Hansen Rådmann Oddvar Konst Kommunalleder ASU Jørgen Kristoffersen Saksbehandler