Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Transkript

1 Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev datert 8. februar 2013 fra Fiskeri-og kystdepartementet(fkd) om ny forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden, med høringsfrist 22. mars. Fiskeriforum Vest sitt styre behandlet denne saken på styremøte 14 mars, og ønsker med dette brevet å belyse ovenfor våre politikere og regionale utviklingsaktører konsekvensene til næringsutøvende, lokalsamfunnet og verdiskapingen en nedbygging av havbruksnæringen i Hardangerfjorden vil få, ikke bare for de berørte kommunene i Hardanger og Sunnhordland, men også for nabokommunene og Vestlandsregionen. Fiskeriforum Vest er enige med Fiskeri og kystdepartementet om en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, men mener at faglige grunnlaget for innføring av en slik forskrift er for svakt og at konsekvensene er for store i forhold til de resultater man kan anta at forskriften som virkemiddel har. Marin sektor er blant våre fem viktigste næringer, men sjømatnæringen er den sektoren der Norge har det største fremtidige potensial for verdiskaping både nasjonalt og globalt. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi har nylig lansert en rapport (Verdiskaping basert på produktive hav i 2050) som viser at sjømatnæringen har et potensial til å seks doble verdiskapingen. For å kunne realisere dette scenario som indikerer en vekst i verdiskaping fra ca. 90 milliarder i 2011 til 550 milliarder i Hordaland bør ta mål av seg å ta en ledende posisjon for å nå de scenarioene som er satt for den marine næringen med å ta utgangspunkt i vår regionens marine komparative fortrinn og støtte opp under den videre utviklingen av den marine næringen i regionen. Hardangerfjorden er en av de største oppdrettsregionene i Norge. Hardangerfjorden er et svært produktivt område som egner seg godt til oppdrett, og det er av havbruksnæringens interesse å redusere presset på de ville laksebestandene og sjøørreten. I Hardangerfjorden produseres det laks til en eksportverdi på nærmere 2 mrd kroner. Fiskeridirektoratet sin statistikk fra 2011 viser 766 ansatte i matfiskproduksjon, men også settefiskproduksjonen bør medregnes som da til sammen sysselsetter 1169 ansatte. Havbruksnæringen i Hardangerfjordområdet har derfor en stor betydning for sysselsetning og næringsutvikling for nasjonal og lokal verdiskaping. I en konsekvensanalyse fra Asplan Viak, på bestilling fra FHL, er det gjort rede for konsekvensene for næringen dersom høringsforslaget fra 2011 ble innført.

2 I følge konsekvensutregningen vil innføring av en forskrift som svarer til utkastet fra 2011 få følgende konsekvenser: Produksjonen i havbruksnæringen i Hardangerfjorden reduseres med mellom og tonn fisk Tapet i omsetningen vil være på mer enn mrd NOK årlig Det vil gå tapt mellom arbeidsplasser Det offentlige, ved kommunene, fylket og staten har et ansvar å legge til rette for god regional næringsutvikling, og sikre gode rammevilkår for næringen og sysselsetning i distriktene. Departementet tar sikte på at forskriften skal gjelde fra 1. januar 2014, dette medfører for våre næringsutøvere at de må starte tilpasningen omgående. Videre vil ikke regjeringen utbetale noen erstatning i saken og næringen må selv ta risikoen for å endre rammevilkår. Staten vil heller ikke erstatte utgifter som følge av innføringen av det nye forvaltningsregimet. Næringen har investert betydelig summer i infrastruktur, kompetanse og produksjonsfasiliteter. En slik rask omstilling vil få betydelige økonomiske konsekvenser for de næringsutøvende. Matfisk delen av næringskjeden er den viktigste driveren for at hele næringskjeden skal være lønnsom. En nedbygging av biomassen vil gi våre næringsutøvere et betydelig dårligere konkurransevilkår som vil igjen påvirke deres muligheter for investeringer i produksjonsutvikling og kompetansebygging innenfor miljøtiltak og konsekvenser for omorganisering i andre deler av verdikjeden mht foredling, logistikk, salg etc. Hardangerfjordforskriften vil dermed få ringvirkninger også for de berørte kommunene og det øvrige næringslivet som har havbruksnæringen som en viktig kunde. Videre vil en slik nedbygging også virke negativ mht det langsiktige omdømmet og rekruttering til næringen. Havbruksnæringen har i dag store utfordringer med å rekruttere arbeidskraft. En kraftig nedbygging av næringen vil kunne forsterke næringens omdømmeutfordring til å lokke til seg ungdommer til å jobbe innenfor havbruk som framstår som uforutsigbar. Havbruksnæringen reguleres på mange måter og de siste årene har havbruksnæringen blitt pålagt et betydelig strengere og bredere regelverk. Etter at forslaget om begrensning av produksjonen i Hardangerfjorden første gang ble lansert av Fylkesmannen i Hordaland og Fiskeridirektoratet i 2006 som en bekymringsmelding med begrunnelse om at situasjonen var uregulert og uavklart, har en rekke nye reguleringer blitt gjennomført: - Frysinstruksen fastsatte FKD, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet et pålegg om restriktiv forvaltningspraksis mht etablering og utvidelse av lokaliteter samt en endring av laksedelingensforskningen slik at man ikke kan melde inn nye konsesjoner inn på lokaliteter i Hardanger. Dette betyr i praksis for næringen at videre vekst er stoppet og vanskeliggjør flytting, hindrer tilpasning i produksjonen og reduserer produktiviteten i næringen. -Luseforskriften. 18. august 2009, fastsatte FKD Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg. Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus.

3 - Soneforskriften. 14. juli 2010 fastsatte mattilsynet en soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden. Soneforskriften er et eksempel på at oppdrettsnæringen sammen med myndighetene har klart å komme til en felles enighet om viktige tiltak for å forbedre lusesituasjonen og sykdomsbekjempelse. Innføringen av soneforskriften innebærer en redusert produksjon for mange aktører, men hvor næringen har utvist stor vilje til samarbeid, nettopp fordi de har stor tro på effekten av tiltaket. - Hardangerfjordinstruksen. 8.april 2008 fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet forvaltningstiltak i Hardangerfjorden med formål om å fryse produksjonen i Hardangerfjorden på et 2008-nivå. Næringen innstilt på å finne løsninger som innebærer at produksjonen ikke overstiger dette nivået. Hardangerfjordforskriften innebærer en utvidelse av området (Langenuen), uten at taket på tiltatt biomasse økes. - Handlingsplan for bekjempelse og kontroll med lakselus. 7. februar 2011 lanserte næringen sin egen handlingsplan for å redusere mengden lus i oppdrettsanleggene og får å unngå resistensutvikling. Havbruksnæringen har igangsatt et treårig prosjekt med målsetning å redusere lusemengde og utvikle nye og forbedrede tiltak, både mekaniske, kjemiske og biologiske virkemidler. Bruk av leppefisk som spiser lusa av laksen har økt betydelig i Hardangerfjordområdet. Å kombinere ulike metoder for avlusning er avgjørende for å redusere lusemengden i anleggene og for å redusere faren for å utvikle resistens. Her jobber næringen med praktisk opplæring i bruk av leppefisk til de ansatte på oppdrettsanleggene. Hva angår regelutvikling har det i 2012 blitt innført nye forskrifter; NYTEK forskriften som stiller økte krav til teknisk standard av oppdrettsanlegg for å forebygge rømming. Innføring av luseforskrift med virkning 1. januar 2013 med maksimalgrenser for lus. Det systematiske arbeidet fra næringen side har gitt resultater. I 2012 har det vært 0 tilfeller av rømminger i Hordaland, og det samme gjelder så langt i Effekten av iverksatte tiltakene er reduksjon i antall lus i oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden. Gjennom en god og åpen dialog med myndigheter er antall sykdomsutbrudd nå på vei ned, og PD sykdom er ikke kritisk i forhold til villaks. Hardangerfjorden har vært omtalt som et område med store utslipp av næringssalter fra havbruksvirksomhet. Havforskningsinstituttet har i sin rapport Risikovurdering av Norsk Fiskeoppdrett 2011 har bekreftet at utslippene fra havbruk i Hardangerfjorden kun stimulerer algeveksten med 2-5 prosent. Både oppdrettsnæringen, villaksnæringen og fiskerinæringen er avhengig av et godt miljø og har alle et felles ønske om å unngå tap av vårt biologiske mangfold. Havbruksnæringen er bygget opp med kunnskap fra laksefiskere og bønder, med en unik realkompetanse om å kultivere og høste fra naturen. Næringen har siden oppstarten vært en pådriver for kunnskapsutviklingen i oppdrett, med en genuin interesse til å forvalte og høste bærekraftig av naturen. Oppdrett av fisk er den mest effektive formen for animalsk matproduksjon som vi kjenner til. Forbruket av energi, areal, vann og fôr per enhet gjør laks til et overlegent husdyr. Næringen, både fiskeri og havbruksnæringen sammen med villaksnæringen har sammenfallene interesser til å skape et miljø som sikrer en bærekraftig kultivering av ressursene.

4 Havbruksnæringen i Hardanger og Sunnhordland har et tett samarbeid med det øvrige nærings og forskningsmiljøet i Bergensregionen hvor næringen investerer en betydelig forskningsinnsats for å gi ny og økt kunnskap om resistensutvikling, optimalisering av drift og produksjonsmodeller og utvikling av ny vaksiner. Universitetet i Bergen fikk i desember 2010 et Senter for forskningsdrevet innovasjon: Salmon Louce Senter, hvor Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet, flere av regionens ledende havbruksselskaper og ledende fiskehelseselskaper som EWOS Innovation og Norvatis, skal samarbeid for å finne nye og mer effektive biologiske og kjemiske tiltak for å bekjempe lakselus og hindre resistensutvikling. Næringen er allerede i dag underlagt strenge reguleringer og kontrollsystemer. Næringen, forvaltningen og forskningsmiljøene jobber allerede tett sammen for å minimalisere effekten oppdrett har på villaks. Som vist over er det allerede iverksatt en rekke tiltak for å oppnå nettopp det som også Hardangerfjordforskriften er ment å skulle ivareta, nemlig villaksen ve og vel. Som nevnt innledningsvis er bakgrunnen for Hardangerfjordregimet at Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland mente man måtte innføre "midlertidige" frysordninger til det var etablert forebyggende driftsrutiner som koordinert utsett og brakklegging. Dette formålet er ikke lenger til stede. Mattilsynet arbeider således kontinuerlig med regelutvikling (i samarbeid med næringen) og det er innført en egen soneforskrift for koordinerte utsett og brakklegging med formål å redusere lusepåvirkningen på villfisken. Det er Mattilsynet som har det faglige ansvaret for å regulere næringen mht. til fiskehelse, smittehensyn og påvirkning på villfisk (herunder lakselus). Det er derfor prinsipielt betenkelig at FKD foreslår å innføre ytterligere reguleringer med samme hovedformål (redusere påvirkning på villfisk) som de bestemmelser som Mattilsynet innfører. FFV mener at FKD og Mattilsynet bør samordne sine anbefalinger om hvordan lusenivåene best kan reduseres for å redusere den potensielle påvirkningen på villfisk, særlig siden FKD er Mattilsynets overordnede organ. Urimeligheten av to forvaltningsregimer gjør seg særlig gjeldende når reguleringene virker innbyrdes motstridende og ødelegger for hverandre. Mattilsynets reguleringsregime anser det som viktigst å sørge for at riktige geografiske avgrensede områder blir brakklagt samtidig, som det igjen forutsetter koordinerte utsett. Det sier seg selv at denne reguleringsmetoden fører til høyere biomassetopper og lavere biomassebunner i de definerte geografiske sonene. Forskriftsutkastet vil virke motsatt og vil medføre en konstant stående biomasse under et visst nivå. Kombinasjonen av de to regelverkene blir dramatiske for oppdrettsselskapene, mens det fremstår som ukoordinert fra forvaltningens side at det innføres ulike regelsett som ikke harmonerer med hverandre.

5

6 Forslaget om ny forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil svekke konkurranseevnen til vår havbruksnæringen som på langsikt vil redusere deres finansielle evne til å iverksette nødvendige tiltak i fremtiden. Fiskeriforum Vest støtter næringens, forvaltningens og forskningsinnsatsen som allerede er iverksatt for å skape de nødvendige varige og langsiktige tiltakene for et mer bærekraftig havbruk i Hardangerfjorden og mener at det faglige grunnlaget for innføring av en slik forskrift er for svakt og at konsekvensene er for store i forhold til de resultater man kan anta at forskriften som virkemiddel har. Videre må FKD og Mattilsynet sikre en bedre koordinering og styrket innsats til Mattilsynet. Næringen i Hardangerfjorden har i over 7 år levd med ustabile rammebetingelser og myndighetene må legge til rette for bedre forutsigbare rammevilkår for næringen. Bergen, 18. mars På vegne av styret i Fiskeriforum Vest Sign sign Ruth Grung Styreleder Tanja Hoel Daglig leder