Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)"

Transkript

1 Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS

2 Veterinærinstituttets visjon Forskning og forvaltningsstøtte av høy kvalitet for å fremme; god helse og velferd hos dyr og fisk, til beste for dyrene og forbrukerne trygg mat, som bidrag til beskyttelse av folkehelsen

3 Dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling av oppdrettsteknologi Teknologi Miljø Velferd

4 Velferd = helse + «trivsel» Teknologi Miljø Velferd Helse: Dødelighet Sykdommer og skader Vekst- individer og gruppe

5 Velferd = helse + «trivsel» Teknologi Miljø Velferd Helse: Dødelighet Sykdommer og skader Vekst- individer og gruppe Trivsel Fôr og fôring Vannkvalitet Mulighet til normal adferd Stress; passe stress av rett type

6 Kartlegging av fiskevelferd i lukket merd, dette ønsket vi å se nærmere på: 1. Vil lukket merd med inntak av vann fra 25 meters dyp forhindre påslag av lus? 2. Vil lukket merd føre til økt dødelighet på grunn av skader eller sykdom? 3. Vil lukket merd kunne gi tilvekst etter samme modell som åpen merd, korrigert for ulik temperaturprofil? 4. Vil lukket merd føre til økt stressnivå, målt med regelmessige prøver av plasmakortisol? 5. Vil lukket merd føre til økt forekomst av ytre skader på fisken?

7 Pilot mai til 15.oktober S1, 122 g PILOT 2012 Lukket merd 3.Mai 2012: stk, 122 g O= 62 m, d= 10 m, V= 1550 m 3 Tett presenningsduk Biomasse: kg Tetthet: 6,3-30,1 kg / m 3 Vanninntak: 25 m og 60 m dybde Åpen parallell 3.Mai 2012: stk, 122 g O= 70 m, d= 12 (18)m, V= 5590 m 3 Smoltnot Biomasse: kg Tetthet: 0,4 2,5 kg / m 3 Referanse for: Lus

8 Dette registrerte vi: Registrert Vekt Lengde Lus Plasmakortisol Gjellekvalitet Alle finner utenom fettfinne og gattfinne Ytre Vannkvalitet daglig Vannkvalitet punktmålinger Levende vekt i gram Gaffel-lengde Fast, bevegelig, kjønnsmodne, skottelus Blodprøver (plasma), 176 fisk Histologi 72 stk, 6 x 6 pr merd, mai - sept % vevstap, ferskhet av skade (0 til 3), grad av finnesplitting (0 til 2) Misdannelser, korte gjellelokk, katarakt, risttap, hudblødninger eller sår (alle 0 til 1) Temperatur, oksygen, salinitet, visuell inspeksjon overflate og kamera ph, totalnitrogen, ammonium, nitritt, TOC, Alkalitet, turbiditet, UV-transmisjon, suspendert stoff, kimtall, Vibrio sp.

9 Resultater

10 Lusetellinger i lukket merd, Pilot mai 11.oktober

11 PILOT 2012, lusetellinger åpen kontrollmerd 6,0 14 5,0 12 4, ,0 6 2,0 4 1,0 2 0,0 21.mai 04.jun 18.jun 25.jun 09.jul 23.jul 06.aug 27.aug 18.sep 11.okt Lus caligus 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,9 Lus kjønnsmoden 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,1 Lus bevegelig 0,0 0,1 0,5 0,5 0,0 2,0 4,0 1,8 0,3 2,3 Lus fastsittende 0,0 0,4 0,7 0,2 0,5 0,4 0,9 0,5 0,0 0,7 temperatur 7,2 8,4 9,2 9,5 9,4 10, , ,5 0

12 Virkelig dødelighet åpen merd var hele 21,7 % pga uhell med avlusing, kurven stipulerer dødelighet som skyldes andre registrerte årsaker

13 Virkelig dødelighet åpen merd var hele 21,7 % pga uhell med avlusing, kurven stipulerer dødelighet som skyldes andre registrerte årsaker

14 Tilvekstmodell: Skretting Rmax-database Start av sulting før overflytting av fisk

15 Tilvekstmodell: Skretting Rmax-database Utsortering av taperfisk

16 Thermal Growth Factor (TGC) Pilot TGC = (w 2 1/3 -w 1 1/3 )x1000/(txt) Mål: TGC 2,7 3,0 (Thorarensen og Farrell 2010) Merd W1 W2 T t Antall Start Tetthet start Tetthet slutt kg/m 3 Lukket ,3 30,1 3,0 TGC

17 Thermal Growth Factor (TGC) Pilot TGC = (w 2 1/3 -w 1 1/3 )x1000/(txt) Mål: TGC 2,7 3,0 (Thorarensen og Farrell 2010) Merd W1 W2 T t Antall Start Tetthet start Tetthet slutt kg/m 3 Lukket ,3 30,1 3,0 Åpen , ,4 2,5 4,0 TGC

18 Plasmakortisol (nm) Pilot 2012, registrering av plasmakortisol, settefisk og transport settefisk før last slutt last start loss slutt loss

19 Plasmakortisol (nm) Pilot 2012, registrering av plasmakortisol, drift av lukket og åpen merd Lukket merd Åpen merd mai 4-jun 18-jun 25-jun 9-jul 23-jul 6-aug 20-aug 27-aug 17-sep

20 Kartlegging av ytre skader Skiftende bilde gjennom sommeren Problemer med matlyst og fôring i starten påvirket trolig fiskens adferd Enklere å registrere på liten fisk enn stor Må gjøres uten at man utsetter fisken for unødig skade! Data må tolkes med forsiktighet pga få parallelle grupper (1) og forskjeller i oppsett

21 Noen betraktninger om registrert vannkvalitet i Pilot 2012: Oksygen: stabilt, få avvik / alarmer, ingen mistanke om skade på fisk Visuelt: mer partikler i lukket merd, flotasjon av skum og partikler, perioder med dårlig sjølrensing Vannanalyser: etter hvert raskere reduksjon av ph (og dermed økende CO2) enn modell, moderat stigende Nitrogen-verdier i lukket merd mot slutten Skyldes trolig?: for lang oppholdstid av organisk materiale (jfr observasjon av visuell kvalitet) Nødvendig med tekniske forbedringer før neste prosjektfase (start ) Mer erfaring og grundigere oppfølging er nødvendig

22 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

23 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

24 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

25 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

26 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

27 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

28 Veien videre FASE 1 S L Å Å stk Okt 12 slakting stk Okt 12 - slakting stk Okt 12 - slakting Lukkede merder Fase 1: Større volum (2850m 3 /70m) Forbedret utforming

29 Veien videre FASE 1 S L Å stk Okt 12 slakting stk Okt 12 - slakting Å stk Okt 12 - slakting S L stk nov 12 juni 13 Lukkede merder Fase 1: Større volum (2850m 3 /70m) Forbedret utforming Å stk nov 12 juni 13

30 Kartlegging av velferd erfaringer fra pilotprosjekt med lukket merd (1) Alle data må analyseres med forsiktighet hvis man skal si noe om forskjeller i slike storskala testoppsett, bygge datasett basert på individregistreringer, koble lus, vekst og velferd Resultater og vurderinger må formidles underveis for å bidra til justering av oppsettet Bør være et mål å få ei standardisering av metoder for registrering - for å kunne sammenligne biologi og velferd i ulike teknologiløsninger. Må ta hensyn til fiskevelferd ved håndtering Primært stress: plasmakortisol-metodikk fungerer godt, kan være med på å avdekke kritiske faser Sekundært stress (metabolsk): Kan måles gjennom oksygenforbruk / pustefrekvens mulig også å bruke andre tester kunne gitt verdifull ekstrainformasjon? Dødelighet og dødsårsaker viktig informasjon men kan også være ressurskrevende hvis data skal bli gode

31 Kartlegging av velferd erfaringer fra pilotprosjekt med lukket merd (2) Vekst: kan være vanskelig å beskrive dette godt nok underveis Lusetall: alle anlegg har regelmessige tellinger, men telling i lukket merd gjorde det nødvendig med strengere smittehygiene Vannkvalitet: i utgangspunktet enkelt, men ressurskrevende å få gode og sammenlignbare måleserier (sensorer, plassering, kalibrering, vedlikehold osv.) av alle faktorer som har betydning for fisken Fôr og kvalitet av fôringsrutiner svært viktig, men erfaring viser at det kan oppstå praktiske problemer underveis som kan forstyrre eller til og med ødelegge mulighet for sammenligning mellom enheter Adferd: MÅ inkluderes! Gir sammenfattende og helt nødvendig informasjon om hvordan fisken har det!!!

32

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve 2011, Preline Fishfarming System AS Tidslinja vår 2000 Preline etablert 2007 Bygging av pilot startet 2008 Pilot i vannet Hardanger lite utvalg 2009 Pilot med

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet(

Detaljer

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv

Detaljer

Velferdsvurdering av ny teknologi

Velferdsvurdering av ny teknologi Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning

Detaljer

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første

Detaljer

Fremtidens postsmoltoppdrett

Fremtidens postsmoltoppdrett Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Cermaqs Bærekraftseminar Litteraturhuset 3. juni 2015 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Bakteppe - Tilsyn med fiskevelferd

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?

Detaljer

Tellepraksis for behandling til rett tid

Tellepraksis for behandling til rett tid Tellepraksis for behandling til rett tid Magne Aldrin, Norsk Regnesentral FHFs lakseluskonferanse januar 2018 Behandling til rett tid a) Mål: Minst mulig lus Med færrest mulig behandlinger og andre tiltak

Detaljer

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke? Hva vet vi og hva vet vi ikke? Vi vet noe og det må vi jobbe svært nøyaktig og systematisk med, så er det mye vi ikke vet Behandlingsdødelighet betyr i de fleste tilfeller håndteringsdødelighet (sjeldent

Detaljer

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Nye utfordringer og løsninger for avlusing Nye utfordringer og løsninger for avlusing 06.02.09 Trude Bakke Jøssund Nord-Trøndelag og lusekontroll Startet med samordnet vinter-våravlusing allerede i 1992 Har 100 % rapportering av lusetellinger Har

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital Kjetil Magerøy, Prosjektleder 12/4/2014 1 Fish at Your Fingertips.. SalMar Frøya Lerøy Marine Harvest Hitra Trondheim Pure Averøy

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte

Detaljer

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med Lusetuben - status Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal i samarbeid med Daniel William Wright, Samantha Bui, Francisca Samsing, Alexios Glaropoulos, Egil Karlsbakk, Tone Vågseth, Jan Erik Fosseidengen,

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Oksygentilsetting i fiskemerder

Oksygentilsetting i fiskemerder Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg

Detaljer

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Svein Martinsen, MoreFish AS www.morefish.no Teknologioversikt semi-lukkede anlegg Klassifisering Kriterier for valg av teknologi Konsepter Nye designkriterier

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med ikke-medikamentelle metoder mot lus

Fiskehelsetjenestens erfaringer med ikke-medikamentelle metoder mot lus Fiskehelsetjenestens erfaringer med ikke-medikamentelle metoder mot lus Kjennetegn: Subregion Senja Liten, tilsynelatende oversiktlig subregion som omfatter kun Øya. Høy tetthet av lokaliteter Naturlige

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Bjørn Bjøru, Arfinn Aunsmo, Vidar Moen Turhan Markussen Finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Tilsetting av bademiddel

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 19.06.2015 Versjon: 0.1.2 prosjekt - Side: Side 1 av 5 Formål: Veilederen skal bidra til å gi leppfisk best mulig fiskevelferd

Detaljer

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker» Preline Fishfarming System AS Hva kan vi tilby til næringen? Presentasjon på Felles stortingsseminar om Havbruksnæringen «Den blå åker» 20.11.2014 kl 09.00 til 12.00 2013, Preline Fishfarming System AS

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg

Detaljer

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Avlusing i stormerd Arve Nilsen Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim Evaluering av metoder for badebehandling mot lus 2004-2008 VESO, Veterinærinstituttet, SINTEF, Havforskningsinstituttet

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Rapport 4/215 Utgitt oktober 215 Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land Astrid Buran Holan og Jelena Kolarevic Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling

Detaljer

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima

Detaljer

Nyhetsbrev 11.11.11: Hva er skjedd i Topilouse?

Nyhetsbrev 11.11.11: Hva er skjedd i Topilouse? Nyhetsbrev 11.11.11: Hva er skjedd i Topilouse? Hele prosjektet består av 4 arbeidspakker (work packages WP) WP1: Avlusning i merder WP2: Avlusning i brønnbåt/tankstudier WP3: Telling av lus/evaluering

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort

Detaljer

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS Sulefisk AS fekk 04.07.14 tildelt løyve SF-SU 38. Konsesjonen vart tildelt i gruppe C ved tildeling av grøne konsesjonar. Sulefisk

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)

Detaljer

FLS Avlusersystem. Ved daglig leder Kristian Lillerud

FLS Avlusersystem. Ved daglig leder Kristian Lillerud FLS Avlusersystem Ved daglig leder Kristian Lillerud Innhold Systembeskrivelse Effekt Brukervennlighet Økonomi Referanser Opplæring Film FLS Avlusersystem Fiskevelferd prioritet nr. 1 Lukket system Ingen

Detaljer

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes Kjetil Arne Vaskinn 1 Norges vassdrags- og energidirektorat FOU prosjektet: Miljøbasert vannføring Temperatureffekter av vassdragsregulering: Kunnskapsoppsummering

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble Fishwell - FHF prosjekt nr 901157 Nofima HI VI NU UoS

Detaljer

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering

Detaljer

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer