Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Transkript

1 Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS

2 Veterinærinstituttets visjon Forskning og forvaltningsstøtte av høy kvalitet for å fremme; god helse og velferd hos dyr og fisk, til beste for dyrene og forbrukerne trygg mat, som bidrag til beskyttelse av folkehelsen

3 Dokumentasjon av fiskevelferd ved utvikling av oppdrettsteknologi Teknologi Miljø Velferd

4 Velferd = helse + «trivsel» Teknologi Miljø Velferd Helse: Dødelighet Sykdommer og skader Vekst- individer og gruppe

5 Velferd = helse + «trivsel» Teknologi Miljø Velferd Helse: Dødelighet Sykdommer og skader Vekst- individer og gruppe Trivsel Fôr og fôring Vannkvalitet Mulighet til normal adferd Stress; passe stress av rett type

6 Kartlegging av fiskevelferd i lukket merd, dette ønsket vi å se nærmere på: 1. Vil lukket merd med inntak av vann fra 25 meters dyp forhindre påslag av lus? 2. Vil lukket merd føre til økt dødelighet på grunn av skader eller sykdom? 3. Vil lukket merd kunne gi tilvekst etter samme modell som åpen merd, korrigert for ulik temperaturprofil? 4. Vil lukket merd føre til økt stressnivå, målt med regelmessige prøver av plasmakortisol? 5. Vil lukket merd føre til økt forekomst av ytre skader på fisken?

7 Pilot mai til 15.oktober S1, 122 g PILOT 2012 Lukket merd 3.Mai 2012: stk, 122 g O= 62 m, d= 10 m, V= 1550 m 3 Tett presenningsduk Biomasse: kg Tetthet: 6,3-30,1 kg / m 3 Vanninntak: 25 m og 60 m dybde Åpen parallell 3.Mai 2012: stk, 122 g O= 70 m, d= 12 (18)m, V= 5590 m 3 Smoltnot Biomasse: kg Tetthet: 0,4 2,5 kg / m 3 Referanse for: Lus

8 Dette registrerte vi: Registrert Vekt Lengde Lus Plasmakortisol Gjellekvalitet Alle finner utenom fettfinne og gattfinne Ytre Vannkvalitet daglig Vannkvalitet punktmålinger Levende vekt i gram Gaffel-lengde Fast, bevegelig, kjønnsmodne, skottelus Blodprøver (plasma), 176 fisk Histologi 72 stk, 6 x 6 pr merd, mai - sept % vevstap, ferskhet av skade (0 til 3), grad av finnesplitting (0 til 2) Misdannelser, korte gjellelokk, katarakt, risttap, hudblødninger eller sår (alle 0 til 1) Temperatur, oksygen, salinitet, visuell inspeksjon overflate og kamera ph, totalnitrogen, ammonium, nitritt, TOC, Alkalitet, turbiditet, UV-transmisjon, suspendert stoff, kimtall, Vibrio sp.

9 Resultater

10 Lusetellinger i lukket merd, Pilot mai 11.oktober

11 PILOT 2012, lusetellinger åpen kontrollmerd 6,0 14 5,0 12 4, ,0 6 2,0 4 1,0 2 0,0 21.mai 04.jun 18.jun 25.jun 09.jul 23.jul 06.aug 27.aug 18.sep 11.okt Lus caligus 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,9 Lus kjønnsmoden 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,1 Lus bevegelig 0,0 0,1 0,5 0,5 0,0 2,0 4,0 1,8 0,3 2,3 Lus fastsittende 0,0 0,4 0,7 0,2 0,5 0,4 0,9 0,5 0,0 0,7 temperatur 7,2 8,4 9,2 9,5 9,4 10, , ,5 0

12 Virkelig dødelighet åpen merd var hele 21,7 % pga uhell med avlusing, kurven stipulerer dødelighet som skyldes andre registrerte årsaker

13 Virkelig dødelighet åpen merd var hele 21,7 % pga uhell med avlusing, kurven stipulerer dødelighet som skyldes andre registrerte årsaker

14 Tilvekstmodell: Skretting Rmax-database Start av sulting før overflytting av fisk

15 Tilvekstmodell: Skretting Rmax-database Utsortering av taperfisk

16 Thermal Growth Factor (TGC) Pilot TGC = (w 2 1/3 -w 1 1/3 )x1000/(txt) Mål: TGC 2,7 3,0 (Thorarensen og Farrell 2010) Merd W1 W2 T t Antall Start Tetthet start Tetthet slutt kg/m 3 Lukket ,3 30,1 3,0 TGC

17 Thermal Growth Factor (TGC) Pilot TGC = (w 2 1/3 -w 1 1/3 )x1000/(txt) Mål: TGC 2,7 3,0 (Thorarensen og Farrell 2010) Merd W1 W2 T t Antall Start Tetthet start Tetthet slutt kg/m 3 Lukket ,3 30,1 3,0 Åpen , ,4 2,5 4,0 TGC

18 Plasmakortisol (nm) Pilot 2012, registrering av plasmakortisol, settefisk og transport settefisk før last slutt last start loss slutt loss

19 Plasmakortisol (nm) Pilot 2012, registrering av plasmakortisol, drift av lukket og åpen merd Lukket merd Åpen merd mai 4-jun 18-jun 25-jun 9-jul 23-jul 6-aug 20-aug 27-aug 17-sep

20 Kartlegging av ytre skader Skiftende bilde gjennom sommeren Problemer med matlyst og fôring i starten påvirket trolig fiskens adferd Enklere å registrere på liten fisk enn stor Må gjøres uten at man utsetter fisken for unødig skade! Data må tolkes med forsiktighet pga få parallelle grupper (1) og forskjeller i oppsett

21 Noen betraktninger om registrert vannkvalitet i Pilot 2012: Oksygen: stabilt, få avvik / alarmer, ingen mistanke om skade på fisk Visuelt: mer partikler i lukket merd, flotasjon av skum og partikler, perioder med dårlig sjølrensing Vannanalyser: etter hvert raskere reduksjon av ph (og dermed økende CO2) enn modell, moderat stigende Nitrogen-verdier i lukket merd mot slutten Skyldes trolig?: for lang oppholdstid av organisk materiale (jfr observasjon av visuell kvalitet) Nødvendig med tekniske forbedringer før neste prosjektfase (start ) Mer erfaring og grundigere oppfølging er nødvendig

22 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

23 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

24 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

25 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

26 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

27 Noen viktige forbedringer som er gjort i løpet av / etterkant av pilotprosjektet: Redusere stress ved utsett av fisk Ny utforming av fuglenett Endre utforming av posens bunn, innløp og avløp for å få bedre sjølrensing Endre utforming av oksygensystem for å unngå flotasjon av partikler Nytt og bedre utfôringssystem Utvikle bedre utstyr og rutiner for regelmessig reinhold av notvegg, innløpsrør og bunnsil

28 Veien videre FASE 1 S L Å Å stk Okt 12 slakting stk Okt 12 - slakting stk Okt 12 - slakting Lukkede merder Fase 1: Større volum (2850m 3 /70m) Forbedret utforming

29 Veien videre FASE 1 S L Å stk Okt 12 slakting stk Okt 12 - slakting Å stk Okt 12 - slakting S L stk nov 12 juni 13 Lukkede merder Fase 1: Større volum (2850m 3 /70m) Forbedret utforming Å stk nov 12 juni 13

30 Kartlegging av velferd erfaringer fra pilotprosjekt med lukket merd (1) Alle data må analyseres med forsiktighet hvis man skal si noe om forskjeller i slike storskala testoppsett, bygge datasett basert på individregistreringer, koble lus, vekst og velferd Resultater og vurderinger må formidles underveis for å bidra til justering av oppsettet Bør være et mål å få ei standardisering av metoder for registrering - for å kunne sammenligne biologi og velferd i ulike teknologiløsninger. Må ta hensyn til fiskevelferd ved håndtering Primært stress: plasmakortisol-metodikk fungerer godt, kan være med på å avdekke kritiske faser Sekundært stress (metabolsk): Kan måles gjennom oksygenforbruk / pustefrekvens mulig også å bruke andre tester kunne gitt verdifull ekstrainformasjon? Dødelighet og dødsårsaker viktig informasjon men kan også være ressurskrevende hvis data skal bli gode

31 Kartlegging av velferd erfaringer fra pilotprosjekt med lukket merd (2) Vekst: kan være vanskelig å beskrive dette godt nok underveis Lusetall: alle anlegg har regelmessige tellinger, men telling i lukket merd gjorde det nødvendig med strengere smittehygiene Vannkvalitet: i utgangspunktet enkelt, men ressurskrevende å få gode og sammenlignbare måleserier (sensorer, plassering, kalibrering, vedlikehold osv.) av alle faktorer som har betydning for fisken Fôr og kvalitet av fôringsrutiner svært viktig, men erfaring viser at det kan oppstå praktiske problemer underveis som kan forstyrre eller til og med ødelegge mulighet for sammenligning mellom enheter Adferd: MÅ inkluderes! Gir sammenfattende og helt nødvendig informasjon om hvordan fisken har det!!!

32