Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø"

Transkript

1 Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker Biologisk Forskningsgruppe NMU Mørkvedbukta 82 BODØ

2 Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Forskningsstasjonen i Bodø / Lokalisering

3 Stress i lakseproduksjon Ved Biologisk Forskningsgruppe jobber en intensivt med å: o Produksjonsoptimalisering Kontroll av oppdrettsmiljø Stressreduserende tiltak i produksjon Smolt og smoltkvalitet Forbyggende fiskehelse og dyrevelferd I forbindelse med forbyggende fiskehelse og dyrevelferd jobber vi med: o kartlegge effektene av stress ved ulike håndteringsprosedyrer, vannkvaliteter og driftsrutiner ved kommersielle sette- og matfiskanlegg for laks og ørret. o Kartlegge og utvikle (samarbeid med industrien) effektive håndteringsrutiner og metoder for å minimaliere stress i forbindelse med: Vaksinering og sortering Bil- og brønnbåttransport fra yngel-, settefisk- og matfiskanlegg slakting

4 Begrepet stress En anser stress hos fisk å være en tilstand forårsaket av en stressor, som avviker fra fiskens normale hvilenivå eller likevekt (homeostasis). På grunn av dette kan en ikke måle selve stresset, men bare selve responsen til stressoren (eks. økning i kortisol, laktat, glukose, endring i ionebalansen osv.).

5 Begrepet og konseptet stress Nøkkelen til å forstå stressresponsen hos fisk ligger i forståelsen av hvordan ytre endringer (eks. miljømessige og håndtering) og indre endringer (eks. sykdom og underernæring) blir oppdaget v.h.a. ytre og indre sensorsystemer hos fisken. Dette resulterer i en primær stressrespons som deles inn i to kategorier: a) økt produksjon av katekolaminer, adrenalin og noradrenalin. b) økt produksjon av kortikosteroider, først og fremst kortisol Disse to primære neurohormonelle og hormonelle responsene fører så til sekundære og tilsutt muligens til tertiære effekter

6 Kjemiske stressorer Primære Responser corticosteroids catecholamine hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske endringer Hematologiske endringer Endringer i immunefunksjon. Psykiske stressorer Tertiære Responser Vekst Sykdomsmotstand Dødelighet Endret adferdsmønster

7 Begrepet og konseptet stress Til oppsummering kan en si at en organismes stressrepons er en integrert respons som omfatter alle nivåer Mange primære og sekundære responser til stress er adaptive fysiologiske responser som opprettholder den indre fysiologiske/biokjemiske likevekten, og øker individets overlevelsesevne. For en frittlevende fisk vil det være mulig til å svømme bort fra en eventuell stressor. Påstand : Oppdrettsfisk i intensivt oppdrett må fisken leve under konstant kronisk stress. Stemmer dette? Langvarig kronisk stress kan være maladaptivt, og redusere fiskens evne til vekst, reproduksjon og overlevelse

8 Kortisolprofil mål l påp stressbelastning og dyrevelferd? Cortisol (nm) control Pre stress h,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h)

9 Kortisolprofil mål l påp stressbelastning og dyrevelferd? Cortisol (nm) control 2 min. stress Pre stress h,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h)

10 Kortisolprofil mål l påp stressbelastning og dyrevelferd? Cortisol (nm) control 2 min. stress 2 min. stress Pre stress h,5h 1h 2h 4h 6h 12h 24h 48h 72h 96h Time after stressor (h)

11 Bakgrunnsnivået av kortisol mål l påp trivsel 5 Kortisol (nm) Kar 67 Kar 79 7/2 8/2 15/2 22/2 1/3 4/3 22/3 Kortisol (nm) Kar 3 Kar 5 Kar 6, CPK+ Kar 7, CPK+ 24/1 25/1 26/1 1/2 15/2 24/2 2/3 9/3 17/3 3/3 7/4 13/4 25/4 3/5 Tid(dato)

12 Bakgrunnsnivå 26 3 Kortisol (nm) Dato Kar 12 Kar 14 Kar 15 Kar 143 Kar 16 Kar 13 Kar 11

13 Anlegg A Anlegg B Anlegg C Anlegg D Multiple Comparisons Dependent Variable: Kortisol (nm) Bonferroni (I) Anlegg Marin Anlegg Harvest C (J) Anlegg Bunes Anlegg Fisk A Mainstream Anlegg B Salten Anlegg Havbruk D. The mean difference is significant at the.5 level. Mean Difference 95% Confidence Interval (I-J) Std. Error Sig. Lower Bound Upper Bound 51, ,74835, 23,5 79, , ,3584,14 4,9548 7,384 58, ,49896, 28, ,2147

14 Bakgrunnsnivå 27 - Færøyene 3 Kortisol (nm) Dato (27)

15 Bakgrunnsnivået av kortisol mål l påp trivsel Våre undersøkelser fra anlegg i Norge, Skottland, Canada og Færøyene understøtter ikke påstanden at fisk i oppdrett lever under konstant kronisk stress. Plasmakortisol brukt på riktig måte kan gi oss forvarsel og være et godt styringsverktøy hvordan fisk opplever produksjonsendringer Plasmakortisol kan også være med til å bidra til forebyggende fiskehelse, lave stressnivå bedre helse/dødelighet bedre økonomi

16 Stress i forbindelse med vaksinering Kortisol (nm) Gruppe I (høst) Gruppe II (høst) Gruppe III (høst) Gruppe IV (vinter) 1 Kontroll 24 t etter vaksinering

17 Stress i forbindelse med vaksinering 7 Kortisol (nm) Kar 11-4 Kar 11-2 Kar 8-8 Kar 8-7 Kar Kontroll Etter vaksinering 24 t etter vaks. 48 t etter vaks.

18 Stress i forbindelse med vaksinering Kotrisol (nm) Kar 67 Kar Kontroll Etter vaksine 24 t etter vaksine

19 Stress i forbindelse med vaksinering 6 Vaksinering over flere dager samme kar Kortisol (nm) Vaksinering dag 1 Vaksinering dag 2 Vaksinering dag 3 Vaksinering dag 4 Vaksinering dag 5 1 # # Kontroll Før vaksinering Første fisk Siste fisk 68 t 92 t etter siste vaksinering

20 Stress i forbindelse med vaksinering Dødlighet (antall) Vaksineringstidspunkt Dato

21 Stress i forbindelse med vaksinering Kortisol (nm) Kontroll Vaksine & stress Stress & Vaksine # Dødlighet 1 % 44 % 68 % # # # før stress Tid etter stress start (uker)

22 Stress i forbindelse med vaksinering Praksisen med vaksinering når man må bruke mer enn to dager på samme enhet bør revurderes Vaksinere på stresset fisk anbefales ikke. Må en sortere før vaksinering bør dette gjøres i god tid på for hånden. Høyt stressnivå under vaksinering kan redusere effekten av vaksinen samt medføre forhøyet dødelighet i en tid etter vaksinering

23 Kortisolprofil ogog etterfølgende dødelighet d delighet under kommeriselle laksetransporter 7 Kortisol (nm) Dødelighet etter 3 dager i sjø: 11.9% 1 Før stress Første fisk i båt Siste fisk i båt ankomst sjølokalitet Første fisk i mær siste fisk i mær

24 Betydningen av stress over tid Stresshormon - kortisol Etter lev 1 Etter lev 3 Etter lev 4 Etter lev 5 Kortisol (nm) , 43,12 595, ,68 Kar 12

25 Betydningen av stress over tid Dødelighet Akkumulert dødelighet (%) 3, 2, 1, 2,4 2,6 6,3 8,1 13,3 19,3 Lev nr 1 Lev nr 2 Lev nr 3 Lev nr 4 Lev nr 5 Lev nr 6,

26 Betydningen av stress over tid Stresshormon - kortisol Kortisol (nm) Kontroll før lasting første fisk bil siste fisk bil første fisk av bil siste fisk av bil første fisk i merd siste fisk i merd 2 Transport # 1 (V5) Transport # 4 (V5) Transport # 5 (V6) Transport # 8 (V6) # #

27 Betydningen av stress over tid Dødelighet Dødelighet (antall) Merd V5 Merd V Dato

28 To transporter med ulikt utfall til samme lokalitet Martensvik, Dødelighet 1,9 % Kortisol (nm) Ved flo 1 Kontroll Første fisk om bord Siste fisk om bord Ankomst sjølokalitet Første fisk losset Siste fisk losset Håndtering

29 To transporter med ulikt utfall til samme lokalitet Martnesvika, Dødelighet 2,4 % Kortisol (nm) Kontroll Første fisk om bord Siste fisk om bord Ankomst sjølokalitet Første fisk losset Siste fisk losset Håndtering

30 Stressprofil normaltransport Svartfjell, Dødelighet 4,8 % Håndtering Stressnivået halvert 1 Kontroll Første fisk om bord Siste fisk om bord Ankomst sjølokalitet Første fisk losset Siste fisk losset Kortisol (nm)

31 Stressprofil ved ugunstige transporter Transport til Finnmark, Dødelighet 17,4 % Kortisol (nm) kar 15 kar 142 Poly. (kar 15) 2 1 Før transport Første fisk om bord Siste fisk om bord Transport Transport, stengte ventiler Første fisk losset Siste fisk losset

32 Konklusjoner transport Hva bør en unngå Lasting ved høyvann eller andre momenter som forlenger håndteringstida over 4 til 5 timer Praksis med gjentatte håndteringer og transporter i samme kar over flere dager bør revurderes, da dette kan medføre økt risiko for økte tap etter utsett på grunn av stress med etterfølgende sykdomsutbrudd Ved korte transporter (under 3 timer) avvent lossing så lenge som mulig hvile ved ankomst sjølokalitet Unngå lange transporter over ett døgn, hvis ikke mulig la fisken hvile ved ankomst sjølokalitet så lenge det lar seg gjøre Unngå transporter i dårlig vær. Hvis ikke mulig, hvile før lossing

33 Betydning av valg av riktig teknologi Pumping (28.3.7) Kortisol (nm) Ny pumpe Gammel pumpe 1 Kontroll Første fisk etter pumpe Siste fisk etter pumpe Håndtering

34 Viktigheten av å hold stress under kontroll Uten Sedasjon Med Sedasjon

35 Viktigheten av å holde stress påp et minimum 12 Cortisol (nm) # # # # W / AQUI-S No AQUI-S 2 C AL h 1h 2h 6h 12h 24h 48h 72h 96h 168h Time after tramnsport (h)

36 Mulig årsak til stressrelatert dødelighetd delighet

37 Dødelighet som effekt av stress 12 Cumulative mortality (%) W /AQUI-S No AQUI-S Stress dreper Time after transport (days)

38 Viktigheten av å holde stress påp et minimum 1 Cortisol (nmol L -1 ) # # # # Control 4 mg/l 2 PS AL Time after transport (h)

39 Mulig årsak til stressrelatert dødelighetd delighet Magnesium (mmol L -1 ) # # # # # # # 2 PS AL Time after transport (h)

40 Dødelighet som effekt av stress 14 Cumulative mortality (%) Stress dreper Control 4 ppm Days

41 Oppsummering. Hva vet vi om stress i lakseproduksjonen I den daglige lakseproduksjonen er stressnivåene lave og de fleste undersøkte anlegg drives innenfor god dyrevelferdsmessig praksis. All håndtering av fisk vil medføre stressreaksjon, hvor alvorlig denne blir avhenger av fisken sin toleranse, varighet og styrke på stressoren Høyt stress er en viktig årsak til dødlighet etter stressfulle episoder i produksjonen og dermed betydelig innvirking på dyrevelferden Dødelighet direkte forårsaket av høyt stress gjenkjennes av tiltakende dødelighet 1 til 4 dager etter den stressfulle hendelsen(e) med en varighet på 2 til 3 uker Stress over tid kan påvirke egenskapene til vaksine og immunforsvaret Vaksinere kronisk stresset fisk kan gi alvorlige konsekvenser med mulig immunsvikt, og redusert effekt av vaksinen

42 Oppsummering. Vi har verktøyet til å identifisere stress Plasma kortisol er et godt og sensitivt parameter til å dokumentere dyrevelferd, og identifisere de ulike stressorene (flaskehalsene i produksjonen) Mulig verktøy y for å reduseres eller delvis kontrollere stress nivået i kar/mærene rene Forsøk i små-/semiskala og i felt med bruk av sedasjon, tekniske eller driftmessige endringer viser at en kan redusere stressnivået til et akseptabelt nivå slik at en optimaliserer overlevelsen, sykdomsmotstanden og veksten etter vaksinering, håndtering, transport og utsett i sjø Merk at hvert anlegg har sine utfordringer og mulig løsninger som må gjennomgås systematisk men løsninger for å holde stress under et akseptabelt nivå er mulig med innsats og litt veiledning

43 Takk for meg!

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria

Detaljer

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland

Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland Tegning: SFD Skjørt av strømførende ledninger trekkes rundt hele merden/anlegget Elektronisk styringsskap sørger for at elektriske pulser sendes

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Fiskevelferd og slakteprosessen

Fiskevelferd og slakteprosessen Fiskevelferd og slakteprosessen Matfestivalen 22.08.2012 v/ Grunde Heggland Agenda Fiskevelferd - slakteprosessen Nedbrytning av fiskemuskulaturen Stressfaktorer ved slakting Kvalitetsforringelse Målsetting

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Klassisk ANOVA/ lineær modell

Klassisk ANOVA/ lineær modell Anvendt medisinsk statistikk, vår 008: - Varianskomponenter - Sammensatt lineær modell med faste og tilfeldige effekter - Evt. faktoriell design Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin

Detaljer

Deres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Deres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG Tekna, faglig gruppe i Tekna Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: 04/36114 Bergen, 1. desember 2004 HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG (FHF) viser

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke

Detaljer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Anvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II

Anvendt medisinsk statistikk, vår Repeterte målinger, del II Anvendt medisinsk statistikk, vår 009 Repeterte målinger, del II Eirik Skogvoll Overlege, Klinikk for anestesi og akuttmedisin 1. amanuensis, Enhet for anvendt klinisk forskning (med bidrag fra Harald

Detaljer

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 10. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Sammenlikninger av gjennomsnitt Sammenlikner gjennomsnittet på avhengig variabel for ulike grupper av enheter Kan

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 15. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Havbruksforskning

Havbruksforskning Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/08588-21 Bjørn Grenne 10.07.2015 Emilsen Fisk AS, org. nr. 828829092 - Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Norsk Vannforening 19.11.2012 Sondre Meland Sjefingeniør Statens vegvesen

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN . Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima

Detaljer

Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk

Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk Tekniske løsninger for praktisk håndtering av fisk Ole Gabriel Kverneland. Salgssjef Landbasert M.Sc Havbruksbiologi Nye løsninger for fiskehåndtering Grunnforutsetninger ved utvikling av nye løsninger

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt BOKMÅL/NYNORSK EKSAMEN I: PED3001 - STATISTIKK FAGLIG KONTAKT UNDER EKSAMEN: Per Frostad

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Mann versus fish Zebrafish is an important model for human development and disease. Most human organ system can be study on a cellular

Detaljer

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Rensvel FHF-prosjekt nr. 901136 Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Velferd hos rensefisk operative velferdsindikatorer (2015 2018) Nofima UiB UiN Åsa Maria

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks Prosjekt: Quantification and

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Beste praksis, hva er det?

Beste praksis, hva er det? Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo

Detaljer

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting

Detaljer

EGGETS BIDRAG TIL GRØNN VEKST I HAVBRUK. Cato Lyngøy 360-symposiet,

EGGETS BIDRAG TIL GRØNN VEKST I HAVBRUK. Cato Lyngøy 360-symposiet, EGGETS BIDRAG TIL GRØNN VEKST I HAVBRUK Cato Lyngøy 360-symposiet, 23.03.17 Video http://www.haugeaqua.com/technology/ 2017-03-23 2 Egget skal være et reelt og kostnadseffektivt alternativ som gir trygg

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Trondheim 8. desember 2005 Jostein Storøy, SINTEF Fiskeri & Havbruk Roar Pedersen, SINTEF Fiskeri og Havbruk 1 Utviklingstrekk

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Akvakulturaksjonen 2011

Akvakulturaksjonen 2011 Akvakulturaksjonen 2011 Resultater og forbedringspunkter etter tilsyn Inger Marie Haaland Disposisjon Krav til oppdrettsnæringen Resultater av tilsynsaksjonen Klifs forventninger til bransjen Veien videre

Detaljer

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets

Detaljer

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet. PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning Aud Skrudland. Mattilsynet. Det store bildet er urovekkende i Midt Norge Resistens Sykdommer Velferd Svinn De store selskap sine rapporter 4.kvartal. 2016. Kyst.no

Detaljer

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal TEKMAR 2012 Automatisert lakseoppdrett løsninger for økt

Detaljer

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009

Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009 Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk Onsdag 9. desember 2009 Bakkgrunn Stephen Harris Manager Onsite Harvest MHRS Australsk - Kanskje du høyre

Detaljer

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Cermaqs Bærekraftseminar Litteraturhuset 3. juni 2015 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Bakteppe - Tilsyn med fiskevelferd

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Generert: 02.10.2015 12:01 Salmon Group Systems EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Opprettet: 07.05.201212:32 Oppdatert: 18.09.201515:15 Oppdatert av: Versjon:2 8.1 Fiskehelse og Fiskevelferd FISKEHELSEOGDYREVELFERDSPLAN

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Fiskevelferd og etikk

Fiskevelferd og etikk HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske

Detaljer

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013 Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 213 Agenda Bakgrunn Dokumentasjon fra lab forsøk Dokumentasjon fra felt Konklusjoner 2 Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG

Detaljer

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller fredag 28. mai kl. 14.00,

Detaljer