Deres ref: 04/ Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Transkript

1 Tekna, faglig gruppe i Tekna Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal Deres ref: 04/36114 Bergen, 1. desember 2004 HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG (FHF) viser til høringsbrev fra Mattilsynet av 20. oktober 2004 med svarfrist 1. desember. Foreningen har en del bemerkninger til høringens kommentarer og forskriftens enkelte paragrafer. FHF har sett spesielt på de områder som omhandler sykdom og sykdomsforebygging. merker seg at det nå innføres helsetilsyn med produksjonsenheter for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. Foreningen viser til høringsuttalelse av 28. februar 2003 om havbeitevirksomhet, og påpeker at det fremdeles ikke er etablert tilstrekkelig kunnskap om helsestatus og sykdomsforekomst hos disse organismene. Likeledes finnes det ikke gode diagnostiske metoder som med sikkerhet kan påvise patogener hos disse dyrene. FHF ber derfor tilsynet om en presisering på hva et slikt helsetilsyn skal inneholde. Et pålegg om helsetilsyn uten et reelt innhold gir i beste fall en falsk trygghet. Mattilsynet angir at det er Rådsdirektiv 91/67 som er foranledningen for forslaget til forskrift om drift av akvakulturanlegg. viser til høringsuttalelse av 1. august 2003 om forskrift om dyrehelsemessige betingelser for omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter. Foreningen påpekte her at det må stilles strenge krav til drift for å hindre sykdomsspreding som følge av økt handel og transport av akvakulturdyr. har følgende merknader til enkeltparagrafer: Kommentar til 6 Kompetanse m.v., andre ledd. er positiv til at det skal kreves kompetanse på fiskevelferd for alle som røkter fisk i fangenskap. FHF vil likevel påpeke at akvakulturnæringen tradisjonelt sett har brukt mange ferievikarer (ofte skoleelever), noe som er viktig for rekruttering til næringen. Regelverket og kravet om kompetanse må tilrettelegges slik at en ikke blokkerer muligheten for bruk av sommervikarer. Mattilsynet vil godkjenne et kurs for kompetanse på fiskevelferd, og antyder at en skal samles fysisk for å oppnå tilsiktet effekt. mener at Mattilsynet skal stille krav til det faglige innholdet i et slikt kompetansegivende kurs, men bør ikke legge føringer for den pedagogiske og praktiske gjennomføringen, som ligger utenfor tilsynets kompetanseområde.

2 Kommentar til 7 Beredskapsplan. er positiv til at det kreves beredskapsplan. En slik plan vil bidra til både økt fokus og bedre forståelse for potensielle risikofaktorer i driften av anlegget. FHF vil foreslå at Mattilsynet utarbeider en veiledning og et forslag til mal for en slik plan. Dette vil være til stor hjelp for anleggene, samt bidra til en mer enhetlig form på beredskapen. stiller gjerne sin kompetanse til rådighet om Mattilsynet ønsker innspill på en slik veileder og forslag til mal. Kommentar til 11 Helsekontroll, andre ledd. er svært fornøyd med at det nå kommer krav om varsling av dyrehelsepersonell ved forhøyet dødelighet. Dette er en klar presisering fra tidligere krav, der det kun var krav med mistanke om smittsom sykdom. Dette gjelder spesielt for oppdrettere av organismer med relativt forutsigbar dødelighet. FHF ser likevel en del problemer pr i dag med oppdrett av marine arter, spesielt, kamskjell, øster, hummer, kveite og torsk, der dødeligheten i yngelfasen er svært variabel fra gang til gang. Det må derfor utøves skjønn ved implementering av forskriften. Fjerde ledd. Forskriften legger opp til at når det er tatt inn akvakultur dyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst en helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegg. ber Mattilsynet presisere hva som legges i tatt inn, slik at det kommer klart frem om det gjelder akvakulturdyr som fysisk er forflyttet til akvakulturanlegget ved eiers (eller tredje person) hjelp, eller om det også gjelder for akvakulturanlegg med f eks naturlig påslag (skjell). Dette er av betyning for mange skjelldyrkere. Kommentar til 12 Helsekontrollens innhold, andre ledd. Forskriften legger opp til ved hver helsekontroll skal driftsjournal gjennomgås. I henhold til 37, 46 og 54 pålegges det en omfattende journalføring på de ulike oppdrettsformene. Dersom Mattilsynet legger opp til en gjennomgang av hele journalen, bør det utformes en standard mal for denne, samt en sjekkliste for dem som utfører helsetilsynet. Dette er et praktisk spørsmål for å gjøre helsetilsynet mer effektivt, men også å presisere hva som bør vektlegges ved tilsynet. I utgangspunktet skal dyrehelsepersonellet føre tilsyn for å forebygge og behandle, og ikke være et kontrollorgan. ønsker en presisering fra Mattilsynet om det ligger et erstatningsansvar ved et eventuelt sykdomsutbrudd dersom det er uklarheter rundt gjennomgang av driftsjournalen. Kommentar til 15 Opprydding, andre ledd. Forskriftens tekst sier sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner. mener at dette bør for sjøbaserte anlegg gjelde for installasjoner over og under vann. Rester av anlegg som ligger igjen på bunnen bør også kreves fjernet, slik at FHF foreslår en presisering av forskriftstekstens andre ledd, første setning: sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Kommentar til 17 Metoder og tekniske innretninger. I kommentarene til forskriften skriver Mattilsynet at produksjon av 0-år smolt er, etter Mattilsynets syn, problematisk fordi fisken settes under et sterkt press for å få frem fysiologiske prosesser svært raskt sammenlignet med en naturlig utvikling. Dersom Mattilsynet mener denne produksjonsmetoden kan være uforenelig med god dyrevelferd, ber FHF tilsynet om dokumentasjon på hvorfor denne produksjonsmetoden er problematisk. Produksjon av 0+ smolt er svært utbredt og viktig for mange

3 oppdrettere, og dersom Mattilsynet vil legge føringer eller begrense denne produksjonen må vitenskapelig dokumentasjon fremlegges. Foreningen kan ikke se at det finnes slik dokumentasjon, og ber tilsynet ikke legge føringer for tolkningen av paragrafen, og ber tilsynet fjerne setningen fra kommentarene. Mattilsynet bruker også begrepene naturlig og unaturlig i henvisning til 0+ produksjon, vintersmolt og ved årstidsuavhengig produksjon. ber tilsynet presisere hva som legges i disse begrepene, og hvor sammenhengen til god eller dårlig dyrevelferd ligger. Enhver intensiv oppdrettsmetode vil være unaturlig og dermed være gjenstand for tolkning i henhold til dyrevelferd. mener prinsipielt at Mattilsynet skal gi klare signaler på hvordan forskriften blir tolket, og ber derfor at tilsynet dokumentere og rimeliggjør hvorfor det er problematisk å produsere vintersmolt. Videre ber FHF om en presisering fra tilsynet på hva det etiske aspektet ved produksjon basert på en unaturlig årssyklus inneholder. er opptatt av dyrevelferd, men mener tilsynet ikke skal legge føringer på hvordan forskriften skal tolkes uten å fremlegge vitenskapelig dokumentasjon. Kommentar til 21 Vannkvalitet i landbaserte akvakulturanlegg. Foreningen er positiv til at opprettes veiledende måleparametere for landbaserte oppdrettsanlegg for laks. er også positiv til at det kreves oksygenmåling på hvert kar. Tilsynet skriver i andre ledd at vannmengden i den enkelte produksjonsenhet skal måles kontinuerlig, eller det skal finnes ajourførte oversikter over hvilke vannmengder som står på, for hver produksjonsenhet. Foreningen ser her et praktisk problem om dette skal gjelde for hvert enkelt kar. Ut fra krav om målinger ut fra første ledd, og da spesielt oksygen, ber FHF tilsynet om å presisere og dokumentere hvilke målinger som kreves for overvåkning av fiskens miljø mht velferd. Foreningen anser ikke et krav om måling av vann på karnivå som viktig, spesielt ved et krav om oksygenmålinger på hvert kar, men heller en vannmåling for å dokumentere forbruk i avdelinger. Tilsynets veiledende tabell for grenseverdier vil uansett regulere vanntilførsel/forbruk i produksjonsenheten. Kommentar til 22 Tester og utsett i sjøvann, første ledd. Mattilsynet foreslår forbud mot tester som eksponerer fisk for unaturlig høy salinitet. ber tilsynet presisere hva som legges i unaturlig høy salinitet. FHF er enig i at en eksponering for salinitet høyere enn høyeste målte verdi i sjøvann (f eks 40 ) er en unødvendig stressbelastning. Forskriftens tekst er uklar og gir rom for tolkning hvorvidt tilsynet mener alle tester som medfører vesentlige påkjenninger skal forbys. Videre sier tilsynet under 28 at salt er en kjemisk substans som ikke skal gis dersom dette kan ha negativ virkning på fiskevelferden. ber tilsynet presisere hva som er vesentlige påkjenninger og hvilke tester som er akseptable mht dyrevelferd. I utgangspunkter er eksponering av en smolt, kjørt gjennom en smoltifiseringsprosess, for full salinitet i sjøvann (naturlig sjøvann) ikke etisk uforsvarlig eller unaturlig. mener det er viktig at smoltgruppen testes og dokumenteres for sjøvannstoleranse med sikre metoder, der en mangelfull eller ufullstendig dokumentasjon kan føre til at smolt settes i sjø uten å være sjøvannstilpasset. Det sentrale er derfor at metoder for å påvise sjøvannstoleranse må være dokumenterte for å sikre at smoltgruppen som helhet ikke utsettes for unødvendige lidelser.

4 Mattilsynet skriver i kommentarene at enzymmålinger og kloridmålinger er egnede tester etter andre ledd. vil påpeke at kloridmålinger er en metode som krever eksponering av fisken, som gjøres ulovlig i forskriftens første ledd. Dette gjør kun enzymmålinger (ATPase test) tilgjengelig for dokumentasjon på sjøvannstoleranse. Det er imidlertid ikke bare ubetinget enighet i vitenskaplige miljøer om at denne testen alene er tilstrekkelig for å avgjøre sjøvannstoleransen for en smoltgruppe. mener at det viktigste er at velferden for smoltgruppen som helhet ivaretas, og at der finnes flere metoder som kan etablere status for sjøvannstoleranse. Et forbud mot stresstester gjør at antall dokumentasjonsmetoder reduseres dramatisk, og foreningen ber tilsynet gå igjennom tilgjengelig dokumentasjon før et sikt forbud eventuelt innføres. FHF mener at slik testingen av sjøvannstoleranse hos smolt praktiseres i dag, bør hensynet til velferden for hele smoltgruppen veie tyngst, og at en derfor ikke skal forby stresstest på en mindre gruppe på det nåværende tidspunkt. Foreningen foreslår derfor at en bør vurdere å gå gradvis over til andre metoder, og innfører et eventuelt forbud ut fra erfaringsdata og vitenskapelig dokumentasjon. Kommentar til 25 Håndtering. Forskriften legger opp til at det er ikke tillatt med større løftehøyde enn 5 meter ved bruk av vakumsug. I kommentarene skriver tilsynet at forbud mot høyere løftehøyde skyldes erfarte skadeproblemer i form av indre blødinger. Bruk av vakumpumper er utbredt, og ofte er det mobilt utstyr som brukes for å flytte fisk. Dersom slikt utstyr brukes utover de gitte spesifikasjoner får dette alvorlige konsekvenser for fisken. Det finnes imidlertid anlegg som bruker vakumsug (doble pumper) for å løfte fisk over 5 meter, og som har meget gode erfaringer med dette. mener det er prinsipielt galt å innføre forbud ut fra noen erfarte problemer, uten å dokumenter at dette er et gjennomgående problem. I stor grad er det hvordan utstyret brukes som er avgjørende om det påføres skade på fisken. Foreningen foreslår derfor at forskriften endres til Ved bruk av vakumsug med større løftehøyde enn 5 meter skal dokumentasjon fremlegges for at dette ikke har negativ virkning på dyrevelferden. Dersom forskriftens tekst beholdes, ber Fiskeheleforeningen om at tilsynet gir dispensasjon for anlegg som kan dokumenter at transporten av fisk ikke har negativ virkning på dyrevelferden. Kommentar til 28 Kjemiske substanser og hormoner. Forskriften legger opp til et forbud mot bruk av hormoner for å behandle fisk. mener det vitenskapelig ikke er grunnlag for et slikt forbud, ettersom det ikke er dokumentert negative sider mht fiskevelferd. Et forbud må i så fall grunnes som et føre var prinsipp. I utgangspunktet bør oppdrettere selv, så lenge det ikke er dokumenterte negative effekter for matvaresikkerhet eller dyrevelferd, selv regulere bruken. Det er pr i dag en lite aktuell problemstilling (for laks) om hormoner skal brukes, og FHF vil foreslå å endre forskriftens tekst til Fisk skal ikke behandles med hormoner dersom det har negativ virkning på matvaresikkerhet eller dyrevelferden. Dersom forskriftens tekst skal brukes ber tilsynet om dokumentasjon og begrunnelse for et totalforbud mot bruk av hormoner. I forskriftens kommentarer skriver tilsynet at triploid fisk ikke bør aksepteres av dyrevernmessige grunner. deler ikke ubetinget tilsynets syn på dette, og ber om dokumentasjon for tilsynets konklusjon. Så langt FHF kjenner til, er det ikke publisert tilstrekkelig vitenskaplig dokumentasjon som tilsier en slik konklusjon. Foreningen ber derfor tilsynet om ikke å legge føringer før vitenskaplig dokumentasjon gir grunnlag for det.

5 Kommentar til 29 Avlivning av fisk. Mattilsynet skriver i forskriftens tekst at fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fisken vesentlig stress eller smerte. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament, eller annen egnet metode. ber tilsynet presisere om slag i hode er avlivningsmetode eller å regne som bedøvelse. Tilsynet skriver i paragrafens tredje ledd fisken skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. FHF ber tilsynet presisere hva som menes med annen egnet metode. ber Mattilsynet om en presisering på hvordan avlivning av slaktefisk skal gjøres ut fra paragrafens første ledd. Bruk av CO 2 og kulde er ikke bedøvelse av fisk i paragrafens forstand, og slaktefisk utsettes for stor stressbelastning ved avlivning. Dersom denne praksis skal fortsette må en dispensasjon inn i forskriftens tekst, eller at tilsynet presiserer hvilke metoder som er akseptable mht dyrevelferd. Kommentar til 30 Miljøovervåkning. mener denne paragrafen også kan hjemles i dyrevernloven, ettersom det er uforsvarlig, ut fra dyrevelferd, å ha en drift som gir for stor organisk belastning under anlegget. Dette gir dårlig vannmiljø for fisken grunnet gassutvikling fra sedimenter. Videre står det ikke i forskriftens tekst når prøver skal tas i produksjonssyklusen, noe som heller ikke er angitt i NS Foreningen forslår at første ledd erstattes med: Det skal foretas miljøovervåkning på bunnen under lokaliteten i sjøvann med produksjon av fisk. Miljøovervåkningen skal foretas i henhold til NS 9410 Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg eller tilsvarende internasjonale standarder eller normer. Undersøkelser skal gjennomføres i produksjonssyklusen når der er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Andre ledd i forskriften erstattes med: B undersøkelsen skal utføres av kompetent organ. Kommentar til 36 Driftsplan og brakklegging. er positiv til at det blir samme krav til brakklegging for hele landet. Foreningen vil likevel peke på foren for at oppdrettsfirma legger opp driftsplan med 2 måneders brakklegging, men ved problemer i produksjonen (som pris eller slaktekapasitet) søker kortere brakklegging. FHF mener at en bakklegging på 2 måneder bør være et minimumskrav som det ikke skal gis dispensasjon fra. En klar tidsmessig avstand mellom to generasjoner på en lokalitet er svært viktig for å hindre eventuell smitteoverføring. Kommentar til 39 Tetthet. Tilsynet legger opp til en maksimal tetthet for stamfisk og matfisk av laks på 25 kg/m 3 reelt volum. ønsker å presisere at forsøk utført blant annet på Havforskningsinstituttet viser at dette kan være for høy under gitte miljøforhold og på gitte lokaliteter. Foreningen mener kravet bør reduseres, noe som er i tråd med ny dokumentasjon. FHF ber derfor tilsynet om å gå igjennom dokumentasjonen for tetthetsanbefalinger. Kommentar til 44 Vektbegrensing. Forskriften legger opp til at settefisk av laks, regnbueørret og ørret skal ikke ha en individvekt som overstiger 250 gram. mener at settefiskprodusenter selv bør bestemme størrelsen på settefisken ut fra produksjonsmetode. Begrensningene i produksjonen bør ligge i tilgjengelig vannmengde. Biomasse er en bedre parameter for kontroll av produksjonen enn antall, og bør korreleres opp mot vannmengden til et settefiskanlegg. Dette gjør at anlegget står friere til å disponere sin

6 produksjonskapasitet med hensyn på både størrelse og type smolt (0-åring, 1-åring, 1,5-åring). Foreningen mener at et behov for å skille mellom settefiskproduksjon og matfiskproduksjon i forhold til antallsbegrensinger av konsesjoner er en kunstig problemstilling og etterlyser en faglig begrunnelse for dette. Så lenge det ikke er fôrkvoter på matfiskproduksjon, vil settefiskprodusenter tilpasse seg ulike behov. Det er uansett mindre lønnsomt å produsere matfisk på land. FHF ber derfor tilsynet ikke legge føringer som unødig begrenser handlingsrommet for produksjon av settefisk. Mattilsynet skriver i kommentarene til paragrafen at det bør imidlertid i forbindelse med høringen tas stilling til om det ikke bør innføres en vektgrense for hva som er settefisk og matfisk av andre arter. Foreningen mener at også her bør settefiskprodusenten selv få bestemme størrelsen på settefisken ut fra produksjonsmetode. Kommentar til 52 Helsekontroll med settefisk og kultiveringsfisk. ber tilsynet vurdere behovet for kontroll for parasitten G. salaris på laks/regnbueørret som skal settes i sjø. Dette er en alvorlig parasitt, men for anlegg som overfører settefisk til sjøvann i settefiskanlegget eller under transport er smitterisiko lav. Kontroll bør fokuseres til anlegg der det er fare for smittespredning til ferskvann. Kommentar til 56 Helsekontroll med bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. ber tilsynet igjen presisere hva en helsekontroll for disse organismene skal bestå av. Med hilsen, Sign Kjetil Korsnes Leder