NRS Triploid-Prosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016"

Transkript

1 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord i Bergsfjorden på yttersiden av Senja i Troms fylke. Fisken ble satt i sjøen den 18. juli i 2014 og ble levert fra settefiskanlegget Neptunbruket tilhørende Polar Seafood lokalisert i Båtsfjord i Øst Finnmark. Det aktuelle utsettet utgjorde kun knappe fisk og hadde ved utsett en snittvekt på 108 gram. Den aktuelle fiskegruppen er av SalmoBreed avstamning og hadde relativt stor avgang i settefiskanlegget. Det ble benyttet et fosforanriket INICIO Plus (0,5-1.1 mm) i startforingen på triploid fisken levert fra Biomar. Dette fôrselskapet hadde ikke noe spesielt triploidfôr tilgjengelig i Videre ble det benyttet et ordinært diploid fôr, INICIO Plus 1.5 mm og CPK på all fisken frem til levering til sjø i juli Siden man ved oppstarten av utsettet på Lavollsfjorden ikke hadde noen klare planer om å sette ut triploid fisk, så var ikke valget av referansemerd enkelt å bestemme. Vi hadde ingen parallell gruppe med diploid fisk fra samme settefiskleverandør og i tillegg var det allerede bestemt at den triploide fisken skulle stå igjen på lokaliteten Ytre Lavollsfjorden etter at de øvrige 1-åringene ble flyttet til nabolokaliteten Ytre Jøvika rett før jul i Merd 5 ble bestemt valgt ut fra at den kom ut omtrent på samme tidsrom og hadde en fisk med samme snittvekt. Merd 5 ble senere splittet i to merder, merd 7 og 16 og merd 16 som vi valgte å følge ble senere flyttet og omdøpt til merd 14. Vi valgte å følge merd 14 på grunn av at denne ble plassert rett ved siden av gamle merd 18 (triploid) som etter flyttingen ble omdøpt til merd 15. Vi viser til første delrapport for ytterligere informasjon knyttet til ferskvannsfasen og til 2. og 3. delrapport for tidligere sjøperioder. Den aktuelle fisken ble altså sjøsatt i merd 18 i juli måned i 2014 og ble da satt på smolt Boost fôr fra Ewos frem til 19. august. Etter denne tilpasningsfasen ble fisken gitt et spesialfôr for triploid fisk kalt Adapt Marin Triploid 50, 3,5 mm. Dette ble tilført fisken frem til 16. oktober. Fra denne dato og frem til i dag har fisken fått vanlig vekstfôr fra Ewos av type Opal 110 og Robust 110.

2 mai 2014 september januar 2015 mai 2015 DØDELIGHET DØDELIGHET AKKUMULERT DØDELIGHET Produksjonshistorikk: Dødelighetsutvikling - lokalitetsnivå 18,00 % 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Akk. dødelighet Dødelighet i perioden Dødelighetsutvikling - merdnivå 63,22 % 0,2 0,15 0,1 0,05 0 M01 J(M07)(M16) - Skardalen Settefisk M03 - Akvafarm Skaland M04 (M09) - Skardalen Settefisk M05 (M17) - Skardalen Settefisk M07 - Skardalen Settefisk M02 J(M02)(M06) - Skardalen Settefisk M03 (M08) - Skardalen Settefisk M05 - Fjordsmolt M06 - Skardalen Settefisk M07 (M05) - Fjordsmolt

3 Som vi kan se av figurene over har dødeligheten på sjølokaliteten vært variabel fra merd til merd fra måned til måned. Når det gjelder den ene merden med triploid fisk, merd 18, så har det vært svært lav avgang fra dag 1. Merd 18 er den merden som har vokst best av samtlige merder på lokaliteten så langt inkludert de som ble flyttet til nabolokaliteten før jul Det skal nevnes at det i merd 18 kun står fisk og at det i de andre merdene inkludert merd 5 som var den opprinnelige referansemerden med diploid fisk stod over fisk som senere ble halvert etter en splitting til merd 7 og 16. Det er merd 16 som har blitt valgt ut til å være referansemerden fremover mot slakting og denne ble altså senere omdøpt til merd 14. Den generelle helseutviklingen til fisken på lokaliteten har helt siden første merd kom i sjøen i april måned i 2014 vært preget av at mye av smolten var svært liten. Dette medførte høy avgang grunnet ufullstendig smoltifisert fisk samt utvikling av sykdommen tenacibaculum etter utsett i mai måned. Deretter roet ting seg ned før et utsett av liten 0-åring i oktober og november igjen førte til forøket avgang i desember januar og februar grunnet fiskens svært lave snittvekt på det tidspunkt vanntemperaturene falt under 5 grader. Dette har ført til uttørking, sviming med påfølgende sårutvikling og oppformering av sårbakterien Moritella viscosa, som forårsaker sykdommen vintersår. Denne tilstanden finner man på samtlige merder i dag inkludert merd 14 og 15 som følges i prosjektet. Nå i mars ble det i tillegg påvist parvicapsulose på to merder på lokaliteten. I merd 15 har det også vært forøket avgang totalt sett, men i mye mindre grad enn i de øvrige merdene på lokaliteten. Her har det også vært påvisning av vintersår. Utover sommeren og høsten 2015 ble fisken flyttet internt og nye merdnummer er etablert hvor forsøksmerden fikk M15 som adresse mens referansemerden fikk M14. Fisken var imidlertid ikke splittet eller håndtert på annen måte. Kun gitt nye navn. Helseutviklingen i denne perioden har vært positiv på hele lokaliteten inkludert de to forsøksmerdene. Dødeligheten har vært avtagende og det har ikke kommet opp noen nye diagnoser. Det har vært en økende utfordring knyttet til skottelus siden midtsommer og fiskens aktivitet har økt noe grunnet dette nå ved inngangen til september måned. Første uttak i tråd med SWIM 1.0 ble gjennomført den 10 november i Andre uttak i tråd med SWIM 1.1 ble utført den 3. mars 2015 og det tredje uttaket ble gjennomført den 12. mai. Det ble ved besøket i mars benyttet SWIM 1.1 som hadde blitt justert i forhold SWIM 1.0 på bakgrunn av funn knyttet til de tidligere nevnte kjevedeformitetene i novemberuttaket. Det ble under besøket tatt ut 100 fisk fra merd 16, som er den nye diploide referansemerden etter splittingen av merd 5 til merd 7 og 16. I merd 18 som hadde den triploide fisken fikk vi i dag etter flere timers forsøk kun tatt ut 50 fisk. Det mest iøyenfallende funnet under dette besøk var de tidligere observerte kjevedeformitetene som ved denne runden hadde utviklet seg ytterligere. Et noe overraskende tilleggsfunn var at det i referansemerden ble konstatert et innslag av ryggradsdeformiteter hvor det så ut til at ryggraden var sammentrykt i bakre tredjedel av fisken. Tredje uttak i tråd med SWIM 1.1 ble gjennomført den 12. mai Ved dette uttaket var det svært vanskelig å få tak i fisk i merden med den triploide fisken og etter flere timers forsøk måtte vi gi oss på fattige 21 fisk. Av disse var rett under halvparten anmerket for kjevedeformiteter. 9 av 21 fisk hadde anmerkninger på underkjevedeformitet og 5 av disse fiskene hadde relativt store kjeveforandringer som i ettertid kan klassifiseres som grad 4. Fra referansemerden var vi mer heldig med uttaket og fikk tak i 90 fisk. Her ble det konstatert deformiteter i ryggsøylen som ble definert som korthaler og 7 av 90 fisk hadde denne deformiteten.

4 Fjerde uttak, denne gangen i tråd med SWIM 1.1 ble utført den 11. september Siden forrige uttak i mai hadde fisken vært igjennom en god vekstfase uten spesielle anmerkninger eller utfordringer rent driftsmessig eller helsemessig. Merd 16 var nå omdøpt til merd 14 og merd 18 til merd 15 uten at noen andre endringer var gjort knyttet til fisken. Dødeligheten var lav på begge merder. Det ble tidligere på høsten rapportert om at man hadde sett fisk med underkjevedeformiteter på kameraet som benyttes under fôring. Vi benyttet en stor avkastnot ved uttaket og klarte å få tak i 100 fisk fra hver av de to merdene. I merden med den triploide fisken, merd 15, var det tydelig ut fra registreringene at andelen fisk med underkjevdeformiteter hadde økt samtidig som alvorlighetsgraden også var større enn ved tidligere uttak. Dette indikerer altså at tilstanden ble forverret i denne perioden med hurtig vekst. Det ble registrert underkjevedeformiteter på 58 % av fiskene og hele 34 % av disse hadde grad 4, sterk eller ekstrem deformitet av underkjeven. Under ser vi en gradvis forverring av underkjevedeformiteten på den triploide fisken. Grad 2 Grad 2 Grad 3 Når underkjeven peker bakover har vi definert den som grad 4. Det var tydelig å se at den fisken med de verste underkjevedeformitetene slet litt med å våkne etter bedøvelsen (bildet under til venstre). Sannsynligvis på grunn av at den ikke klarer å lukke munnen og presse vann over gjellene særlig effektivt. Det var ikke noe tegn til at denne kjevedeformiteten hadde gått utover fôropptak og kondisjonen til fisken så langt. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at fisken skal kunne spise normalt når kjevedeformiteten blir såpass alvorlig som grad 4. Kanskje er det en tilstand som fisken gradvis venner seg til eller vil vi oppleve at slik fisk taper tilvekst og kondisjon den siste tiden av produksjonen.

5 Utover dette var det et klart funn av undersøkelsene at huden på den triploide fisken var mer forandret enn på den triploide i referansemerden og små røde sår som vi antar stammer fra beiteskader fra skottelusa samt mer kontakt med notlin grunnet hopping var også å se. Det var generelt sett mer finneskader og redusert hudkvalitet på den triploide fisken. Dette kan samsvare med at det var klart mer skottelus på den triploide enn den diploide. I tillegg fant vi et større innslag av taperfisk i triploidmerden enn det som var tilfellet i merd 14. Noen individer hadde katarakt på begge øyne og ble definert som blinde. Det er ingen gradering av katarakt på SWIM- skjemaet, slik at her får katarakt kun en innflytelse på velferdsscoren når det er komplett og tosidig. Når det gjelder merd 14, den diploide fisken i referansemerden, så var det også ved dette uttaket et klart innslag av korthaler som vi kan se på bildet over. Hele 31 % av fisken i referansemerden hadde denne deformiteten, en deformitet som vi ikke ser så ofte lengre. Det var altså en klar økning i innslaget av slik fisk sammenlignet med uttaket i mai. Fisken i denne merden hadde klart bedre skinn og finnekvalitet enn den triploide fisken. Det som for øvrig var noe overraskende var innslaget av en mye mindre fisk på rundt 1500 gram som var i helt normal kondisjon, men altså mye mindre enn den vanlige fisken. Akkurat som om det var to typer fisk i merden. Det er mulig at man «mistet» fisk som var mye mindre enn snittet da man gikk over til større fôr tidligere i produksjonen. Det var veldig få tapere i merd 14.

6 SWIM-vurderinger ved Per Gunnar Fjelldal, HI: Det ble undersøkt 100 diploide (2051 gram) og 100 triploide (2378 gram) fisk. Den diploide (score 0,8) gruppen hadde bedre SWIM score enn den triploide (score 0,7). Det som gav redusert score hos den triploide fisken var individer med lav kondisjonsfaktor, finneskader, skinnskader og underkjevedeformasjoner. 29% av den triploide fisken hadde kondisjonsfaktor under 0,9, mens 3% av den diploide fisken hadde dette. Disse fiskene står i fare for å dø ut pga underernæring eller forbli undermåls fisk. 31% av den triploide fisken hadde sår, mens 2% av den diploide fisken hadde dette. Sårene var i hovedsak mindre enn 1 cm 2. Ingen av de diploide fiskene hadde underkjevedeformasjoner, mens hele 48% av de triploide hadde dette. Hos den triploide fisken var det 14% fisk med tydelig deformert underkjeve og 34% med sterkt deformert underkjeve. Disse vil trolig få problemer med respirasjon og/eller fôrinntak. MarinHelse AS

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Sluttrapport triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er femte og oppsummerende rapport fra oppfølgingen av triploid laks satt ut på lokaliteten

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 2 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, utsett sjø Barbogen Innlegg 204 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide rogna

Detaljer

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2 Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2 Forutsetninger All fisk fikk Nutra ST og Nutra XP i startfôringsfasen. Vekstfôret var Nutra Olympic HP til triploid fisk

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 1 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, Utsett sjølokalitet Barbogen Innlegg 2014 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 1 Triploidprosjekt, innlegg 2015 G1, Fjordsmolt, utsett sjø Barbogen Innlegg 2015 G1, Fjordsmolt Grunndata Den aktuelle triploide rogna

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma Ida Espolin Johnson Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16 Svar på klage på søknad om dispensasjon 1. INNLEDNING Vi viser til klage 17. juni 2016 på Mattilsynets

Detaljer

Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1

Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1 Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1 Forutsetninger Etter at Mattilsynet ga dispensasjon fra 20 i akvakulturdriftsforskriften og tillot Polar Seafood

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD

Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD 14.01.2016 Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON AV TRIPLOID LAKS UNDER KOMMERSIELLE FORHOLD For AquaGen AS, Sissel Kjøglum, Maren Mommens, Nina Santi og Håvard Hultgren Milepælsrapport STORSKALA PRODUKSJON

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms. Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms Rubbestad havbruksområde Aktørene Brødrene Karlsen Holding, ved Flakstadvåg laks og Akvafarm 6 matfiskkonsesjoner, 2 smoltanlegg, slakteri og foredling Sør-Tromsgruppen,

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS 19ansatte FoU, Norges største private forskningsstasjon,

Detaljer

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Lokalitet 10821 Tuvan 12.5.2017 Innhold Innledning... 3 Vilkår... 3 Lokaliteter... 3 Erfaringer og etterlevelse av vilkår... 4 Lusestatus og medikamentbruk...

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune. Rapport Grønn konsesjon lokalitet 32537 Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet 30757 Skog i Lenvik kommune. NRS Feøy AS fikk tildelt konsesjon TLK 0032. Denne konsesjonen ble kjøpt i åpen budrunde under

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse

Detaljer

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Triploid steril laks

Triploid steril laks Triploid steril laks Hvorfor steril fisk? Unngå kjønnsmodning Unngå genetisk påvirkning Ploidi hva er det? Diploid dyr på firecellestadiet. Dyret har et sett kromosomer fra far og et fra mor. Polyploide

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Veileder for utfylling av driftsplansøknad i Altinn

Veileder for utfylling av driftsplansøknad i Altinn Veileder for utfylling av driftsplansøknad i Altinn Side 1 Innledning Årstall fylles ut automatisk Årstall fylles inn automatisk, og skifter den 1. september hvert år. Du kan endre årstallene selv dersom

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Medlemstall for Norges klatreforbund

Medlemstall for Norges klatreforbund Medlemstall for Norges klatreforbund Hvert år gjøres det en årlig registrering av medlemstall for klatreklubber og for Norges klatreforbund. Tallene er et verktøy for NIF for å beregne støtte til klubbene

Detaljer

FarmSalmTrack. Sporing av laks basert på elementanalyser av skjell Status pr 10.10.2015

FarmSalmTrack. Sporing av laks basert på elementanalyser av skjell Status pr 10.10.2015 FarmSalmTrack Sporing av laks basert på elementanalyser av skjell Status pr 10.10.2015 Finansiert av næringen, FHL (Miljøfondet), Sjømat Norge Trondheim 12-13.10.2015 Ketil Skår Grunnlaget Lokal geologi

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Klasse 1. 106. Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen.

Klasse 1. 106. Høyre sving Dette er en 90-graders høyresving under marsj. Fører har lov til å kommandere hunden når de begynner på øvelsen. Klasse 1 Skilt Rallylydighet Beskrivelse 101. Sitt Fører går inntil øvelsesskiltet. Fører gjør holdt og hunden setter seg i utgangsstilling. Når dette er utført kommanderer fører hunden til å følge med

Detaljer

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Juli 30. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 5 % Eksportert

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Trondheim 8. desember 2005 Jostein Storøy, SINTEF Fiskeri & Havbruk Roar Pedersen, SINTEF Fiskeri og Havbruk 1 Utviklingstrekk

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Utbredelse av katarakt på rognkjeks Utbredelse av katarakt på rognkjeks Thor Jonassen, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9 februar 2016 Samarbeid mellom oppdrettere, Aqua Kompetanse, GIFAS og Akvaplan-niva FHF-prosjekt

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Snøproduksjonsmøte 10 nov 2014. -Utstyret vi bruker Traktor Container Snøkanon Hydranter

Snøproduksjonsmøte 10 nov 2014. -Utstyret vi bruker Traktor Container Snøkanon Hydranter SNØPRODUKSJON Snøproduksjonsmøte 10 nov 2014 -Utstyret vi bruker Traktor Container Snøkanon Hydranter -Bytte av hydrant -Innstilling av kanon -Produksjonsplan -Gjennomgang av vaktlista -Praktisk befaring

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets 2 Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets Eksamensoppgaver 0 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON GEOGEBRA...

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Grieg Seafood fikk i 2014 tildelt 4 grønne konsesjoner, F/A 0005, i kategori A fra Fylkesmannen i Finnmark. I 2016 ble en lokalitet driftet grønn

Detaljer

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD?

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD? Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD? JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Agenda» En oppdatering av det jeg så på her i fjor med hensyn til

Detaljer

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Nord Norsk Fiskehelsesamling Nord Norsk Fiskehelsesamling Agenda Helseutfordringer i Troms og Finnmark Erfaringer fra HSMB i felt MarinHelse AS 14 ansatte 7 fiskehelsebiologer 4 veterinærer 1 marinbiolog 1,5 administrativ Besøk vår

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Rømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013

Rømming 1-2014 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013 Rømming 1-214 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 213 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A*. * = kontaktperson Havforskningsinstituttet, Postboks

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Jens Chr Holm, 08.05.2013 Ståle Hansen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag Seminar KLV Namsos 7. mai 2014 Rømmingsmeldinger Årsaker til rømming Forebygge

Detaljer

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet. Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6

Detaljer

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen Laksens virvelsøyle og deformasjoner Tom Hansen Innhold Virvel/virvelsøylens anatomi og sammensetning Deformasjoner Høstsmolt vs. vårsmolt Mineralisering Diett og deformasjoner hos høstsmolt Virvelsøylen

Detaljer

Sterilisering av oppdrettslaks

Sterilisering av oppdrettslaks Sterilisering av oppdrettslaks KLV seminar Namsos 07.05.2014 Arne Storset, AquaGen AS AquaGen AS Verdens første moderne avlsprogram for Atlantisk laks Etablert 1971-1974 av Skjærvold og Gjedrem ved Landbrukshøyskolen

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Vann i rør Ford Fulkerson method

Vann i rør Ford Fulkerson method Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer