Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland

Transkript

1 Anna Ingvarsdóttir Fiona Provan Harald Bredahl Rune Eritzland

2 Tegning: SFD Skjørt av strømførende ledninger trekkes rundt hele merden/anlegget Elektronisk styringsskap sørger for at elektriske pulser sendes ut Systemet skal inaktivere lakselus så de ikke infiserer laks i merdene

3 Prosjektet har til hensikt å validere bruk av SPG teknologien som bekjempelsesmiddel mot lakselusinfisering av laks i oppdrettsanlegg. Systemet skal inaktivere mobile, infiserende stadier av lakselus. Det antas at en kombinasjon av ulike tiltak er den mest sannsynlige løsningen på lakselusproblemet, men dersom SPG viser seg å virke som antatt kan dette systemet benyttes alene. SPG kan være miljømessig bærekraftig utvikling i bekjempelsen av lakselus og bidra til reduserte kostnader relatert til avlusing og sykdom.

4 Overlevelse av lakselus i ulike behandlinger og infiseringstester (VR I-Virkemidle r for R egional Innov asjon) Småskala tester på laboratoriet. Lakselus kopepoditter 1) svimeslått høy(med strøm) 2) svimeslått lav (med strøm) 3) ikke behandlet Laksesmolt infisert med lus fra de tre ulike behandlingene Påslag av lakselus på fisk fra de tre behandlingene

5 35 control Luspåfisk control I Pulsetype I II Pulsetype II control control I Pulsetype I II Pulsetype II Behandling Control - Control nd - I sd sd - I sd sd nd - II sd sd nd nd - II sd sd sd nd nd - Lus på fisk 14 dager etter infisering. Lusvar på chalimusstadium. Det var statistisk forskjell mellom kontroll og I og II. Control Control I I II II

6 Overføre og verifisere SPG systemet fra småskala tester på laboratoriet til in situ i sjø WP 1: Tre ulike strømoppsett testes i 3 uker i felt. Sluttparametre: Stress og påslag av lus på fisk. Strømoppsettet som viser best resultat brukes i WP3. WP 2 : Systemets fysiske toleranse overfor naturlige påvirkninger (havstrøm/bølger/sjøvann). WP 3: Langtidstest (6 måneder) i sjø.

7 To mikromerder uten strømgjerde (kontroll ). Merder uten strøm Sjø Land To mikromerder med strømgjerde. Merder med strøm Daglig fôring/ behandling like i begge oppsett. Potensiell infisering av fisk med lakselus vil skje naturlig.

8 Infiseringsnivå/velvære. Sjekkes hver andre uke Kondisjonsindeks Proteomikk Glukose Kortisol Histologi 5 ganger gjennom testperioden 3 ganger gjennom testperioden

9 Det ble strømbrudd og tekn iske problemer og merdene var uten strøm i perioder fra dag 2-7 av eksperimentet. In gen statistisk forskjell mellom kon troll og de 3 pulsgruppene i lengde (SL og TL) og vekt etter test perioden. In gen statistisk forskjell mellom kon troll og pu lsgrupper i cortisol og glukose n ivåer verken på dag 1 eller til slutt av testperioden. Rundt 50% mindre nye in fiseringer (ch alimus, copepoditt) i pulsgruppene enn i kontroll og 40% total lusepåslag i pu lsgruppe men 60% i kon troll.

10 % lusepåslag Total lusebelastning Ly n Av lusing Endring i puls begroing Av lusing Control Puls Tidspunkt Total lus på fisken er mellom 60-85% i kontroll og 10-40% i pulsgruppen, unntatt den perioden systemet ikke hadde riktig oppsett for puls og vi fikk mye begroing (hydroider og tunikater) på kontroll nettet.

11 % lusepåslag Total nye infiseringer Ly n Av lusing Endring i puls T idspunkt Av lusing Control Puls Nye infiseringer i kontrollgruppene er mellom 70-90% men i pulsgruppene kun 10-30%, unntatt den perioden hvor systemet ikke hadde riktig puls oppsett og vi fikk mye begroing (hydroider og tunikater) på kontroll nettet.

12 Lengde (cm) Standard lengde (SL) Control I and II Pulse I and II Lengde (cm) Total lengde Control I and II Pulse I and II Vekt 4 Vekt lever Vekt (g) Control I and II Vekt (g) 3 2 Control I and II 66 Pulse I and II 1 Pulse I and II Det er ingen forskjell i lengde, vekt eller vekt av lever mellom kontroll- og pulsbehandlinger. Fisken i pulsmerdene har alltid hatt bedre utseende enn i kontrollene Finnene mindre skadet Skall og hud i betydelig bedre tilstand i puls enn i kontroll

13 Systemet gir signifikant lavere lusepåslag på fisken ned til 10% av infiseringer for både nye luseinfeksjoner og totalt. Det er i dag ingen bevis for at systemet påfører fisken akutte eller kroniske negative biologiske effekter. Det er dokumentert at utseende på fisken i pulsmerder har vært bedre gjennom hele forsøket. De elektriske pulsene reduserer begroing på merdene. Kontroll Puls

14 Systemet har muligheter for å bidra til en helhetlig bekjempelse av lakselus med mindre negative miljøeffekter enn metodene som benyttes i dag. Systemet kan spare industrien for kostnader relatert til skader fra lakselus (dødelighet, ytterligere infeksjoner, mindre fôrbruk, redusert begroing). Takk for oppmerksomheten