Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Transkript

1 Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen Kjønnsmodning hos torsk status lysstyring, videre kunnskapsbehov Foredrag torskenettverksmøtet, Bergen,

2 Tidlig kjønnsmodning hos torsk Tidlig modning er fremdeles et hovedproblem i matfiskoppdrett Vanligvis 100% modning ved 2 års alder i oppdrett - både med kysttorsk og skrei! Også en del modning ved ett år hos hannfisk (økende problem) Villfisk typisk 4-6 år ved 1. modning Modning gir tapt vekst og redusert kvalitet seint i sesongen kan også gi dødelighet Også dårligere fôrutnyttelse og mindre fleksibilitet mhp slaktetid og størrelse Gyting i merd kan gi potensielt gi uheldig genetisk virkning på villfisk 2 2

3 Lysstyring kan stoppe modning Lysstyring stopper modning i innendørs kar men: Mer variable resultat i merder trenger data på oppskalering!! Hvor mye lys trenger en i merder? Hvilken lysfarge/kilde er mest effektiv? Hvor skal lysene plasseres? Hvordan er torskens atferd i forhold til lysene? Hva med sesonguavhengige utsett? Kan vi stoppe modning hos ettåringer? Hva med gjentatt modning? Alternative strategier for lysstyring? Foto: Geir Lasse Taranger 3 3

4 Lysstyring av torsk i innendørskar Lysperiode LDN LL-LDN LDN-LL LL 6 des mar jun sep jan apr jul nov feb Måned Hansen m.fl

5 Modning hofisk i innendørskar GSI (%) females LDN LDN/LL LL/LDN LL Dec Jan Mar May Jun Jul Sampling date Hansen m. fl

6 Natt Lysstyring i merder Lyskaster Dag

7 Lysstyring av torsk i merd LL Lysperiode NL 15 mnd alder 6 des mar jun sep jan apr jul nov feb Måned 7 7

8 Vekst med og uten tilleggslys i merd på Tveit Oppdrett AS Kontinuerlig tilleggslys Naturlig lys *** *** *** *** *** 2.4 *** Rundvekt (kg) n.s. n.s. n.s. Tap ved kjønnsmodning 0.4 J J A S O N D J F M A M J J A Måned Taranger, Kjesbu, Aardal & Hansen 8 8

9 Kondisjonsfaktor 1,8 * 1,7 Condition factor (K) 1,6 1,5 1,4 LL NL *** *** *** *** *** *** *** ** 1,3 1,2 J J A S O N D J F M A M J J A Måned Taranger, Kjesbu, Aardal & Hansen 9 9

10 Forsinket gonademodning hos lyssatt torsk i merd GSI (%) LL-hann NL-hann LL-ho NL-ho Gyting NL Måned Taranger, Kjesbu, Aardal & Hansen 10 10

11 Hvordan leser fisk lyset? Fotoreseptorer finnes både i pinealorganet og retina (øye) Pinealorganet produserer (mesteparten av) hormonet melatonin Melatonin er sannsynligvis viktig for å oversette lysperiodesignal til fysiologiske responser i fisken (e.g. Porter et al. 2000) Mest følsom for blått/grønt lys? Drawing S. Mortensen

12 Hvor mye lys trenger torsken? Forsøksoppsett Matre torsk i replikate 1,5m kar med kunstig lys Testet ulik lysintensitet om natten: 400 lux dag: 0 lux natt (LD12:12) 400 lux dag: 0,4 lux natt 400 lux dag: 4 lux natt 400 lux dag: 40 lux natt 400 lux dag: 400 lux natt (LL) Målte plama melatoninprofil ca. en uke etter at lysbehandling startet 12 12

13 Ulik intensitet om natten i 1.5m kar i Matre i prosent av lysintensitet om dagen (LD12:12) Melatonin (pg/ml) Time (h) (LD) 0.1% 1% 10% 100% (LL) Taranger, Migaud & Hansen 13 13

14 Forsøk på Austevoll Fire grupper i replikate kar fra juni 2002: Naturlig lys (NL) (med skyggenett) Kontinuerlig lys (LL) ca. 300 lux (i lystette kar) NL + tilleggslys ca. 300 lux (med skyggenett) NL + tilleggslys ca. 900 lux (med skyggenett) 8 uttak Havforskningsinstituttet fordelt 2005 på 1 ½ år 14 14

15 Melatoninprofiler hos lysstyrt torsk i utendørs kar (3m), januar 2003: LL LL-high LL-low NL Plasma Melatonin (pg/ml) :00 18:00 00:00 05:45 07:30 10:00 Time Migaud, Kristoffersen, Karlsen & Taranger 15 15

16 Resultater lysintensitet Austevoll Vekt (jan 2003): 750 g, K = 0.97, HSI: 5,4 8,2%!) Modningstatus jan 2003: NL: 43% hanner, 23% hunner LL: 0% NL + TL 300 lux: 10% hanner NL + TL 900 lux: 0% Histologiske studier av gonader viser noe utvikling utover vår/sommer/høst 2003 Avsluttet i januar 2004 (3 år gamle) NL tilnærmet 100% modning TL lav en god del modning TL høy og LL høy lav modningsandel (ca 10%) 16 16

17 Andel modne (to og tre år gamle) 100 Hannfisk 100 Hofisk Våren 03 (2 år) Våren 03 (2 år) 80 Våren 04 (3 år) 80 Våren 04 (3 år) NL NL NL Inne NL NL NL Inne lx lx lx lx Ø. Karlsen m. fl

18 Gonadeutvikling hanner NL lux NL lux GSI (%) /06/02 20/01/03 30/06/03 20/11/03 Rent LL 27/06/02 20/01/03 30/06/03 20/11/03 Naturlig /06/02 20/01/03 30/06/03 20/11/03 27/06/02 20/01/03 30/06/03 20/11/03 Ø. Karlsen et al

19 Gonadeutvikling ikke helt stoppet! LL-høy LL-lav Noen få cyster har utviklet seg i gonaden på høy lysintensitet, men har ellers umodne celler mens det er mer utviklede celler i gonaden fra lav lysintensitet (Foto: GL Taranger). Ø. Karlsen og G.L. Taranger; HI-nytt

20 Hva med sesonguavhengige utsett? Observerer modning på hanntorsk 1. vinter i sjø; gjerne rundt 0,5kg; Økt problem med sesonguavhengig intensiv produksjon? Skal en lysstyre første vinter i sjø? Forsøk med Codfarmers i Bodø 20 20

21 Lysfarge hvilken lyskilde/farge Seacages, different bulbs at 0.1m depth Metal Halogen, 150W Spectral irradiance (Wcm -2 ) 9.5E E E E E E E E-05 Na, 150W Halogen, 1000W sun 1.5E E Wavelength (nanometer) F. Oppedal & H. Browman

22 Test av ulike lysfarger Matre 2004 Små torsk tilvennet til LD12:12 i 5m kar Overført til 8stk 1,5m kar (n = 35 pr kar) i juli 2004 Hvitt lys på dagtid (ca 400 lux) Svakt nattlys: Blått* Grønt Gult Rødt* Mørke (kontroll) Blodplasma samlet inn på 5 tidspunkt i døgnet etter en uke 22 22

23 Konklusjon lysfarge torsk Det var kun små forskjeller mellom de ulike lysfargene på nivåene av melatonin om natten Blått og grønt lys hadde noe større effekt enn gult og rødt lys tidlig på natten Kraftig indre rytme i melatonin i torsk? Vi vet ennå ikke om blått/grønt lys har større effekt på monding! Trenger forsøk i merder 23 23

24 Hvor mye lys trenger en i merd og plassering av lyskilder vs. torskens atferd og biologisk effekt få store eller mange små horisontal eller vertikal plassering hvilket dyp??? 3-4m 6-8m?

25 Lysintensitet med ulike lystyper/plassering er lyset 0 der torsken er? Depth (m) Photon Flux Rate(MicroE m-2 s-1) Juell et al 2002: Vertical light intensity gradients with lamps submerged to 3 and 6 m ( ) or lamps mounted above surface ( ).

26 Konklusjon Lysstyringen kan utsette kjønnsmodning og øke veksten Må ha mye lys for å konkurrere ut det naturlige lyset utendørs/ i merder Varierende resulater rapporteres med lystyring i kommersielle merder i denne sesongen trenger dokumentasjon på modning Det er mulig at en må opp i rundt 14W/m2 merdoverflate men dette er kostbart Blått/grønt lys ser ut til å ha litt større effekt på melatoninprofil i torsk men effekt på kjønnsmodning er ikke dokumentert enda! Alternative lysstrategier lys på rett før jul kort gyting? Andre alternativer steril fisk/all female 26 26