Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008"

Transkript

1 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig snøvær 20. og 21. mars 2008 oppstod det en del skader, først og fremst som et resultat av at greiner knakk og trær falt over ende på grunn av tung snø. Dette førte til skader på ledningsnettet. Agder Energi har bedt om å få en utførlig rapport knyttet til denne værsituasjonen. No 4/2008 1

2 Oppdrag fra Agder Energi: Agder Energi Nett AS har behov for en utførlig rapport knyttet til det snøværet vi opplevde på Agder i påsken fra til Særlig med vekt på den Vi ønsker en vurdering av følgende spørsmål, hvis mulig: 1. En beskrivelse av været og de værfenomen som oppstod de aktuelle døgn. Snøens beskaffenhet( for eks vanninnhold i snøen), snømengder, vind og temperatur forhold, mv. Videre også en beskrivelse av om forholdene medførte økt risiko for ising eller andre forhold som kunne tenkes å få innflytelse på strømnettet. 2. Hvor ofte er det sannsynlig med slike værforhold på Sørlandet? Hvor mange slike snøfall er det påregnelig å regne med i løpet av en vinter? 3. Kan man registrere enn økning i antall snø episoder som gir problemer( store mengder tung våt snø på kort tid ) sett i forhold til tidligere år? 4. Hvilke områder på Agder er mest utsatte for denne typen vær? 5. Er Sørlandet mer utsatt enn andre landsdeler for denne typen vær? 6. Skyldes den økene hyppigheten av det vi opplever som ekstremvær klimaendringer? Eller er det måten vi definerer og kategoriserer værfenomener som er endret? Må vi forvente økende antall episoder hvor det faller slike store og til dels også ekstreme nedbørsmengder på kort tid? 2

3 1. En beskrivelse av været og de værfenomen som oppstod de aktuelle døgn Værvarselet fra klokken for kysten av Aust-Agder var: Økende sørøstlig bris, i ettermiddag opp i stiv kuling 15. Sludd og regn. Lokalt mye nedbør. Fredag etter hvert nordøstlig stiv kuling 15, om ettermiddagen til dels sterk kuling 20. Sludd og snø, fortsatt lokalt mye nedbør. Lettere vær om kvelden.. Figur 1 og 2 er meteogram for Arendal og Hovde bru ved Nelaug bassert på modellkjøring fra onsdag klokken Datasettene under viser at dette varselet i stor grad fanget opp utviklingen. En finner at det i løpet av døgnet kom hele 54,9 mm nedbør på Nelaug. Torungen fyr fikk i samme periode 16,8 mm nedbør. På Torungen ble det observert en vindhastighet på opptil 19,0 m/s, noe som tilsvarer sterk kuling, den Temperaturen på Torrungen fyr falt fra maksimalt 3,9 ºC den til et minimum på -5,7 ºC den Ser en på kartene (figurene 3-6) finner en at det kom betydelige mengder med snø i et belte litt inn fra kysten fra Kragerø til Kristiansand fra den og noe mindre i en sone fra Vennesla til Vegår for tidsrommet Meteorgram fra modellkjøring klokken 1800 Figur 1: Meteogram for Arendal basert på modellkjøring onsdag klokken Svart linje er trykk, heltrukken blå og rød er temperatur, stiplet blå og rød er duggpunktstemperatur, grønne søyler er nedbørmengde. For nedbør står tallene over for mengde nedbør i mm for 3 timers perioder. Figur 2: Meteogram for Hovde bru ved Nelaug basert på modellkjøring onsdag klokken Svart linje er trykk, heltrukken blå og rød er temperatur, stiplet blå og rød er duggpunktstemperatur, grønne søyler er nedbørmengde. For nedbør står tallene over for mengde nedbør i mm. Utskrift fra klimadatabasen for aktuelle værstasjoner 3

4 Døgnverdier Stasjoner Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region TORUNGEN FYR jul ARENDAL AUST-AGDER SØRLANDET NELAUG jul ÅMLI AUST-AGDER SØRLANDET LANDVIK jan GRIMSTAD AUST-AGDER SØRLANDET KJEVIK KRISTIANSAND VEST-AGDER SØRLANDET Elementer Kode Navn Enhet DD12 Vindretning kl. 12 UTC grader FFM Middel av vindhastigheter (hovedobservasjoner) m/s FFX Høyeste vindhastighet (hovedobservasjoner) m/s RR Nedbør mm SA Snødybde cm SLAG Nedbørslag kode TAM Middeltemperatur C TAN Minimumstemperatur C TAX Maksimumstemperatur ºC Stnr Dato RR SLAG SA TAM TAN TAX FFM FFX DD ,1 2,7-0,1 5,7 5,8 9, ,3 1,0-1,6 3,9 9,1 17, ,8 0,3-0,8 2,6 15,5 19, ,1-3,6-5,7-0,1 6,8 13, ,2-3,3-6,3-0,7 6,0 8, ,2-4,8 5,9 2,7 4, ,7-5,7 2,2 1,7 2, ,9 Snø 50-1,1-2,4 0,7 2,4 4, ,6 Snø 67-5,9-8,8-0,6 0,7 1, ,8-13,9-2,3 1,2 2, ,0 2,5-2,3 7,5 2,1 3,

5 Stnr Dato RR SLAG SA TAM TAN TAX FFM FFX DD ,0-0,1-4,6 3,4 2,4 5, ,7-0,6-1,8 2,4 4,5 5, ,4-5,4-7,3-0,2 2,6 5, ,4-4,6-11,7-1,3 2,2 3, ,1. 2,4-2,6 7,2 3,2 6, ,0. -0,5-5,3 3,5 3,9 8, ,7. -0,7-2,0 1,8 6,9 8, ,7. -5,8-7,1-1,9 4,0 7, ,1. -5,5-11,3-1,5 4,2 6,2 42 Data er gyldig per met.no 5

6 Kart fra senorge.no Figur 3: Kart over vannmengde i nysnø om morgenen

7 Figur 4: Kart over vannmengde i nysnø om morgenen

8 Figur 5: Kart over vannmengde i nysnø om morgenen

9 Figur 6: Kart over vannmengde i nysnø om morgenen

10 Detaljert studie av temperatur og nedbørutvikling på Torungen fyr Timesvise data fra TORUNGEN FYR (12 m o.h.), som ligger rett utenfor Arendal, er representativ for å beskrive situasjonen ved området som ble kraftigst berørt. Stasjonen illustrerer godt kombinasjonen av kraftig nedbør og fallende temperatur (figur 7). På ettermiddagen den 20. startet nedbøren og kom da som regn ute ved kysten og som regn og sludd litt lenger inn i landet. Temperaturen på Torungen var da 1-2 grader C. Litt inn fra kysten lå temperaturen på dette tidspunktet omkring 0 grader C. Nedbøren økte så betydelig utover natten til den 21., i kombinasjonen med at temperaturen gradvis sank. Inne på land kom mer og mer av nedbøren som snø utover natten. På Torungen fyr sank temperaturen under 0 grader C rett etter kl 16 den 21. På samme tidspunkt var temperaturen omkring 2 grader C litt inn fra kysten. Figur 7: Timevis utvikling av temperatur og nedbør på Torungen fyr for perioden Blå søyler viser oppsamlet nedbør for perioden; rød strek viser temperaturutviklingen. 10

11 2. Hvor ofte er det sannsynlig med slike værforhold på Sørlandet? Det er valgt å bruke Nelaug i Åmli som en referansestasjon på denne delen. Det er en stasjon som vi kan grovt karakterisere som en kystnær innlandsstasjon, og ligger nær kjernen for den aktuelle hendelsen. Fra tabellen med værdata tidligere i dokumentet finner en at det ble observert 54,9 mm nedbør om morgenen den og 24,6 mm om morgenen den , til sammen 79,5 mm. Målingene ble foretatt klokken og gjelder for foregående 24 timer. Av beregningsmessige hensyn er det valgt å runde av til 55 mm i et nedbørdøgn og 80 mm for 2 nedbørdøgn. For 55 mm nedbør i løpet av et døgn ser en at dette er noe som skjer i området ca hver andre år, når all nedbør tas med i beregningen, men det er ikke det interessante her. Ser en på vintermånedene (desember, januar, og februar) finner en at dette er noe som skjer ca hvert 11 år, mens slike verdier i vårmånedene har en returperiode på 23 år. Den maksimale nedbøren på et døgn i marsmåned er 67 mm, og kom Nedbørmengden den gang kom som snø. Største vinternedbør kom og var 81,9 mm i form av snø. For 80 mm nedbør i løpet av to døgn ser en at dette er noe som skjer ca hvert 13. år på vinteren og ca hvert 38 år i vårmånedene. Den største registrerte nedbøren på Nelaug i 2 døgn for mars er 99,3 mm fra 5. og som snø. For vintermånedene er største registrerte nedbørmengde for 2 døgn 111,3 mm 17 og som snø. Gjennomgående for alle disse tidligere ekstremhendelsen er at temperaturen ligger rundt 0 ºC, mens årets temperatur falt fra nær 0 ºC til ca - 6 ºC. Det har vist seg vanskelig å gi noen gode anslag på returperioder for kombinasjonen store snømengder og fallende temperatur; det er trolig denne kombinasjonen som har forårsaket en del skade i denne situasjonen. 11

12 Returperiode for sesonger- ekstremnedbør Stasjoner Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region NELAUG jul ÅMLI AUST-AGDER SØRLANDET Påregnelige returperiode for nedbørhøyde 55.0 mm i løpet av nedbørdøgnet Årsverdi jan, feb, des mar, apr, mai jun, jul, aug sep, okt, nov Returperiode (år) maks obs. nedbørhøyder(mm) (uavhengige episoder), i løpet av 1 nedbørdøgn. Årsverdi jan, feb, des mar, apr, mai jun, jul, aug sep, okt, nov 1. max value 87,7 81,9 67,0 77,9 87,7 Mediandato max value 82,0 63,1 66,8 77,6 82,0 Mediandato max value 81,9 61,7 62,3 73,1 81,4 Mediandato max value 81,4 59,5 55,7 60,9 77,3 Mediandato max value 77,9 55,0 51,2 59,1 76,9 Mediandato Data er gyldig per met.no 12

13 Returperiode for sesonger- ekstremnedbør Stasjoner Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region NELAUG jul ÅMLI AUST-AGDER SØRLANDET Påregnelige returperiode for nedbørhøyde 80.0 mm i løpet av 2 nedbørdøgn. Årsverdi jan, feb, des mar, apr, mai jun, jul, aug sep, okt, nov Returperiode (år) maks obs. nedbørhøyder(mm) (uavhengige episoder), i løpet av 2 nedbørdøgn. Årsverdi jan, feb, des mar, apr, mai jun, jul, aug sep, okt, nov 1. max value 139,5 111,3 99,3 96,4 139,5 Mediandato max value 128,0 99,6 79,0 91,0 128,0 Mediandato max value 127,9 93,3 78,4 89,9 127,9 Mediandato max value 117,0 85,1 70,7 89,3 117,0 Mediandato max value 115,9 80,0 68,9 88,5 115,9 Mediandato Data er gyldig per met.no 13

14 3. Kan man registrere enn økning i antall snø-episoder som gir problemer( store mengder tung våt snø på kort tid ) sett i forhold til tidligere år? For å vurdere om det er noen trender i mengden nedbør er det valgt å bruke data fra stasjonen Nelaug som referanse. Denne stasjonen er valgt da den representerer store deler av det aktuelle området som fikk skader. I figur 8-10 er maksimal mengde vinternedbør og antall dager med vinternedbør, for definerte mengder, plottet opp for hvert år siden er valgt som startår da det var året den aktuelle stasjonen startet. Vinternedbør er definert som den nedbøren observatøren definerer som snø eller blandet nedbør (dvs. snø, sludd og regn). Ser en på maksimal mengde vinternedbør er det ikke noen trender å spore i datasettet. En ser også at 2008 kommer ut som et ekstremår med hele 94 mm på et døgn. Disse 94 mm kom i januar, situasjonen fra påsken 2008, med 55 mm på en dag, er mer på linje med de vanlige ekstremverdiene fra tidligere. Maksimal mengde vinternedbør på Nelaug Nedbør i mm Figur 8: Årlig maksimal mengde vinternedbør (snø, eller blandet snø, sludd og regn) på Nelaug målestasjon. I de figur 9 og 10 er antall dager med vinternedbør over 0, 10, 20, 30, 40 og 50 mm vist. Her kan en se at det er en klar nedgang i antall dager med vinternedbør, fra rundt dager i starten av perioden til dager i slutten av perioden. Denne endringen i antall dager med vinternedbør vil være høydeavhengig, og de mer høyereliggende områdene rundt vil trolig ikke ha samme nedgang i antall dager med vinternedbør. Når det gjelder de mer ekstreme nedbørhendelsene, her definert til over 30, 40, og 50 mm, ser en at det er typisk 2 tilfeller per år. For disse hendelsene er det ikke noen sporbare trender i materialet. En kan imidlertid se at 2008 skiller seg ut med hele 4 hendelser som har mer en 50 mm vinternedbør. 14

15 Antall dager med vinternedbør på Nelaug Dager 50 Vinternebør Vinternedbør over 10 mm Vinternedbør over 20 mm Figur 9: Antall dager per år med vinternedbør (blå linje), mer enn 10 mm vinternedbør (rosa linje), og mer enn 20 mm vinternedbør (gul linje). Anntall dager med mye vinternedbør på Nelaug 6 5 Dager Vinternedbør over 20 mm Vinternedbør over 40 mm Vinternedbør over 50 mm Figur 10: Antall dager per år med mer enn 30 mm vinternedbør (blå linje), mer enn 40 mm vinternedbør (rosa linje), og mer enn 50 mm vinternedbør (gul linje). 15

16 4 og 5) Er Sørlandet mer utsatt enn andre landsdeler for denne typen vær? Og Hvilke områder på Agder er mest utsatte for denne typen vær? Situasjonen i påsken 2008 kjennetegnes lokalt med nedbør ved fallende temperatur. Bakgrunnen for denne situasjonen er at kald luft fra kontinentet ble transportert inn mot Sørlandet. De lavere delene av luftmassen ble mettet med fuktighet når de passerte havet mellom Danmark/Tyskland og Norge. Når luftemassene så traff Sørlandskysten fra øst, ble de presset opp og en fikk utløst betydelige mengder med nedbør. Værvarselet fra klokken for kysten av Aust-Agder var: Økende sørøstlig bris, i ettermiddag opp i stiv kuling 15. Sludd og regn. Lokalt mye nedbør. Fredag etter hvert nordøstlig stiv kuling 15, om ettermiddagen til dels sterk kuling 20. Sludd og snø, fortsatt lokalt mye nedbør. Lettere vær om kvelden.. Temperaturen falt etter hvert som den relativt varme luften fra de kystnære områdene og ble blandet og byttet ut med kaldere luft fra kontinentet. Dette er unikt for Sørlandet. Ser en på andre regioner av Norge, som for eksempel Vestlandet, vil betydelige nedbørmengder komme fra vestlige luftstrømmer. Disse luftstrømmene vil være relativt varme, og mer homogene. I tillegg vil nedbøren frigjøre varme og en vil ofte få en hvis økning i temperaturen under betydelige snøfall. Ut fra topografien i området, og den storstilte geografien, er det all grunn til å anta at det er den samme sonen som ble rammet i årets hendelse som er mest utsatt for denne typen vær. Ser vi på ekstreme nedbørhendelser for hele året, ser vi antydninger til at det er de sørvestlig delene av landet som er blant de områdene der vi registrerer en signifikant økning av ekstremnedbør for de siste 100 årene (figur 11). Figur 11: Trend i høyeste 1-døgns nedbør pr år , SKREÅDALEN 474 m o.h., Sirdal kommune, Vest-Agder (Kilde: Alfnes & Førland met.no Climate report) Hvilke områder i Agder er mest utsatte for denne typen vær? Det er områdene som ligger typisk km inn og opp fra Sørlandskysten som er mest utsatt for kraftige snøfall. Her vil fuktig luft raskt kunne avkjøles og resultere i kraftig nedbør vinterstid. 16

17 6) Skyldes den økende hyppigheten av det vi opplever som ekstremvær klimaendringer? Det er vanskelig å fastslå at en direkte sammenheng mellom økt hyppighet av ekstremhendelser og klimaendringer. For det første er det vanskelig å analysere ekstremhendelser, da datagrunnlaget ofte er begrenset, og for det andre er det store naturlige variasjoner i Norges klima. Det som imidlertid er viktig å få fram her er at scenariene (fra Førland 2007) for dette århundret bl.a. indikerer: Betydelig større oppvarming enn gjennom det 20. århundre (3-5 ganger så stor) Nedbøren øker med 5-15 % over mesteparten av Norge Ekstreme nedbørverdier vil opptre oftere over hele landet Betydelig kortere snøsesong i hele landet Maksimale vindstyrker vil øke over nesten hele landet Det kan bli mer snø i høyfjellet i ekstreme år Disse generelle punktene vil i store trekk også gjelde for Agder. Når det gjelder denne spesielle typen vær med kald luft advektert inn fra kontinentet, og mettet med fuktighet i passering av havområder, kan en ikke si at dette skyldes klimaendringer. Når en ser på scenarier for fremtiden viser dette at dette kan gjenta seg. 17

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Ekstremsituasjoner -erfaringer og beredskapsmessige utfordringer

Ekstremsituasjoner -erfaringer og beredskapsmessige utfordringer Ekstremsituasjoner -erfaringer og beredskapsmessige utfordringer Nettkonferansen 2008 Vidar Jakobsen Agder Energi Nett Agder Energi Produsent 7,8 TWh nr. 4 i Norge Marked (LOS) bedrift/privat nr. 2 og

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010

Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Vinterindeks i Drammen

Vinterindeks i Drammen Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet

Detaljer

Vinterindeks i Nittedal

Vinterindeks i Nittedal Vinterindeks i Nittedal Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Nittedal frembrakt og analysert

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima

Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Potensiale for vindkraft i Norge. Vindklima Av Knut Harstveit Vindklima med fokus på vindkraftanvendelse 2. VINDATA 3. REPRESENTATIVITET/TERRENGMESSIG INNFLYTELSE 4. Vindprofiler Topografiske effekter

Detaljer

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79

Detaljer

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03.

VÆRFORHOLDENE PÅ YTTERSIDEN AV SENJA 17. FEBRUAR 1978 Det vises til Deres rapport oversendt undersøkelseskommisjonen ved brev av 20.06.03. UNDERSØKELSESKOMMISJONEN ETTER UTVIK SENIORS FORLIS Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Tlf.: 22 24 54 50 Telefaks 22 24 27 22 Formann Brit Ankill tlf.: 75 52 40 66 Sekretær Matias Nissen-Meyer tlf.: 22 24 54

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Verdt å vite om. Hellas. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Verdt å vite om. Hellas. Reis med hjerte, hjerne og holdning Verdt å vite om Hellas Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Hellas Hovedstad Innbyggere Språk Athen 10,7 mill. Gresk Religion Valuta Areal Gresk-ortodoks Euro Her kan du lese en rekke praktiske opplysninger

Detaljer

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Hønedalen Sirdal - skredvurdering Hønedalen Sirdal - skredvurdering 20081551-1 3. november 2008 Prosjekt Prosjekt: Hønedalen Sirdal - skredvurdering Rapportnummer: 20081551-1 Rapporttittel: Dato: 3. november 2008 Oppdragsgiver Oppdragsgiver:

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost No. 15/2005 ISSN 1503-8017 Observasjon Oslo, 02.09.2005 Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost (Foto: Steve M. Røyset) I september 2005 feirer Svinøy fyr sitt 100-årsjubileum. Samtidig er det 50 år

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene

Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene AREALKLIM!prosjektet Internt notat BS2 Meteorologiske tidslinjer for casestudiene Martin Miles Uni Research Climate Bjerknessenteret 10 mars 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Del 1 Datagrunnlag

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo,

Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo, Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt Mars 1 Nr. /1 ISSN 1-17 KLIMA slo,..1 FRELØPIG VERSJN Borestranden. mars 1 Foto: Einar Egeland. Månedstemperaturen for mars var under normalen i Nord-Norge og

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen METreport No. 25/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen Helga Therese Tilley Tajet Harold Mc Innes Svein Fikke (Meteorologisk konsulent) METreport Title

Detaljer

Arktiske vær og Helikoptertransport

Arktiske vær og Helikoptertransport Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge

Detaljer

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?

Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Korleis var vermeldingane i forkant av Dagmar? 24-25 desember Tekstvarsel vermeldinga til kl

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

LOKALITETSKLASSIFISERING

LOKALITETSKLASSIFISERING Rapport nr. 377-2009 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 8 desember 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

met.info EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Ivar, 12.12.2013 Publisert dato: Bergen 22.01.2014 Rapportert av: Geir Ottar Fagerlid m.fl.

met.info EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Ivar, 12.12.2013 Publisert dato: Bergen 22.01.2014 Rapportert av: Geir Ottar Fagerlid m.fl. met.info EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Ivar, 12.12.2013 Publisert dato: Bergen 22.01.2014 Rapportert av: Geir Ottar Fagerlid m.fl. v/vv 3 1 Ekstern del: Under ekstremveret Ivar blei det gjort vindmålingar

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Bedre byluft 2014/15

Bedre byluft 2014/15 METreport No. 23/2015 ISSN 2387-4201 Luftforurensning Bedre byluft 2014/15 Prognoser for meteorologi og luftkvalitet i norske byer vinteren 2014-2015 Bruce Rolstad Denby, Jakob Süld, Ingrid Sundvor*, Britt

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3) Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Oljekutt og konjunkturutsikter. 6. April Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Oljekutt og konjunkturutsikter. 6. April Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Oljekutt og konjunkturutsikter 6. April Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden noe under normalt i 2015, noe bedre i 2016 «USA har kommet godt tilbake og det går noe bedre i Europa dette motvirker

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Rapport etter førjulstorm Svalbard METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga

Detaljer