Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Transkript

1 Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen Marine Harvest Labrus

2 BiP WP 5 (lys) Under large scale conditions compare different light sources with respect to growth and survival through larvae and early juvenile stages Etterhvert ble det fokusert mer mot å forsøke å redusere klumpeadferd

3 Forsøk 1 kvalitet på lys Syklus (feb) Sammenlignet lyssetting vi benyttet for startfôring torsk med nytt spesiallys (tropical light spectrum), mhp fôropptak: - L2K1: Phillips 58W/840 (torsk) - L2K3 og L2K5: Sylvania aquastar T8, F58W/174 (spesiallys)

4 Forsøk 1 kvalitet på lys Dårlig larvekvalitet og crash i rortaoriekulturen få kar til sammenligning og forkortet periode for sampling. Fôropptak sjekket daglig fom dag 10 etter klekking. Mageinnholdet ble klemt ut under mikroskop og antall spiste rotatorier ble talt. Prøvene ble tatt ut kl (1,5 timer etter morgenfôring)

5 Forsøk 1 kvalitet på lys Tabell 1: Gjennomsnittlig antall rotatorier spist i de tre ulike karene. Dph = dager etter klekking. Kar/Dph L2K L2K x L2K3 x x x x x x

6 Forsøk 1 kvalitet på lys Sparsomt med resultater (rakk ikke en gang å begynne sampling i L2K3 før crash) Likevel gode indikasjoner på at fôropptaket faktisk ble bedret med den nye typen belysning (observert svært god spising i L2K3 og L2K5 i dagene før tellingen skulle begynne). Konklusjon: Dagslysrør bedre enn vanlige lysrør Byttet til Sylvania lysrør på alle karene i neste startfôringsrunde

7 Forsøk 2 - fotoperiode Syklus (sep) Undersøkte finneråte/finnesliatsje kunne reduseres ved å gi larvene mørke om natten (16:8) All produksjon på anlegget (både torsk og berggylt) har så langt vært gjort uten natt (24:0) Ca. 2 mnd gamle (det yngste karet var 61 dph og det eldste var 79 dph)

8 Forsøk 2 - fotoperiode Larvene hadde på dette tidspunktet begynt å klumpe seg sammen og vi håpet at de ville roe seg ned og spre seg når de fikk mørke. Det viste seg imidlertid at klumpingen ble enda mer intens i mørket og at mesteparten av fisken gikk til bunnen av karet. Etter tre dager fikk vi en kraftig økning i dødelighet i ett av karene (fra 120 til døde), og det ble besluttet å avbryte forsøket.

9 Forsøk 2 - fotoperiode Det har også blitt testet natt på flere ulike fiskegrupper i påvekstavdeling (5 20 gram). Fisken gikk til bunns når lyset ble slått av og virket å falle i søvn. Det tok opp til en time etter at lyset kom på igjen før de var tilbake i full aktivitet. Også her ble det store ansamlinger av fisk rundt bunnsilen, noe som til slutt også førte til økt dødelighet i ett av karene (fra 6 til 2000 døde). Konklusjon: Flere tester må gjøres, men mørke om natten ser ikke ut til å løse problemet med klumping

10 Forsøk 3 - lysintensitet Syklus (mars) Testet ulike måter å lyssette larvekarene på for å se om det var mulig å unngå/redusere klumpeaferd og finneslitasje Begynte med å snu lampene over kar L2K1 L2K4 slik at de pekte mot taket i stedet for mot vannet. På denne måten reduserte vi lysstyrken i karene fra lux til lux, målt ved overflaten. Alder var dph (før klumping begynner) Klumping oppstod på samme tidspunkt som i andre sykluser (fra ca. 40 dph)

11 Forsøk 3 - lysintensitet Reduserte så lyset i resten av karene - til 20 lux i L2K6 og L2K7 - til 5 lux i L2K5 og L2K8 I L2K5 var bunnen malt svart (hvit bunn standard) Alder dph 20 lux gav ikke nevneverdig reduksjon i klumpeadferd 5 lux gav mindre intens klumping enn vi har sett tidligere (roligere fisk). Fisken stod tydelig annerledes i karet enn i de andre karene, dvs mer på veggen og i «flak» på overflaten enn i klumper.

12 Forsøk 3 - lysintensitet Alle kar ble rammet av finneslitasje på samme måte som i de forgående syklusene (100 % av fisken ble skadet i større eller mindre grad) I kar L2K5 og L2K8 kom slitasjen litt senere enn i de andre karene, men det var sannsynligvis et resultat av at veksten i disse karene var lavere I kar L2K5 var overlevelsen dårlig, størrelsesspredningen voldsom og vi fikk utviklet kannibaler

13 Forsøk 3 - lysintensitet Tabell 2: Oversikt over registrerte finneskader, samt totallengde i mm (TL) i de ulike karene. DPH = dager etter klekking Kar L2K1 L2K2 L2K3 L2K4 L2K5 L2K6 L2K7 L2K8 Første skade 56 dph 49 dph 56 dph 51 dph 65 dph 60 dph 55 dph 64 dph 100 % skade 70 dph 61 dph 75 dph 70 dph 80 dph 78 dph 71 dph 71 dph TL 60 dph 16,1 x 15,7 x 14,0 x 17,4 x TL 70 dph 20,9 x x x x x x 17,5 Ved om lag 100 dph ble fisken sortert: L2K5 og L2K8 og fortsatte på lav belysning (60 lux), resten av fisken fikk lux

14 Forsøk 3 - lysintensitet Ved gjennomgang av fisken før overføring til påvekstavdeling (4 5 gram) hadde fisken på lavt lys langt bedre brystfinnener enn de resterende fiskene: - lavt lys 93 % uskadde - normal lys 0 % uskadde - status på andre finner var lik mellom gruppene Konklusjon: - lys under 20 lux i artemia- og weaningfasen påvirker vekst og overlevelse negativt - lys under 60 lux etter weaning kan ha gitt bedre kan ha gitt forbedret brystfinnestatus