YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

Transkript

1 Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø

2 Forord: Prosjektet har vært finansiert av Sjømatsenteret og deltakende bedrifter. Mye av arbeidet med prosjektarbeidet har bestått i møter og samtaler med andre torskeyngel produsenter for å samle inn informasjon som har vært nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Rapporten tar for seg de typer deformiteter som er blitt observert i de ulike anleggene i løpet av prosjektperioden. Dette betyr dermed at det er mulighet for at ikke alle deformiteter som kan oppstå er inkludert, men det er gjort en betydelig innsats for å få med flest mulige varianter. Uni Miljø takker Sjømatsenteret og resten av konsortiet for muligheten til å delta på prosjektet. 2

3 Innhold Bakgrunn for prosjektet... 4 Målsetting... 4 Oppnådde resultater... 4 Vurdering av resultater og målsetting... 4 Leveranser:... 8 Prosjektarbeidet... 8 Videreføring av prosjektet... 8 Vedlegg

4 Bakgrunn for prosjektet For å heve kvaliteten på torskeyngel ønsker man å lage en kvalitetsstandard som kan hjelpe oppdretterne i å sortere ut yngel som har deformiteter. Dette vil bidra til at bedriftene kan utnytte sine ressurser på en bedre måte og man hever kvaliteten på produktet sitt vesentlig. Målsetting Målet for delprosjekt I er å utarbeide en mal for hvordan man enkelt kan registrere kvalitetsavvik på yngel og hvordan man skal vurdere graden av deformitet. For å oppnå dette vil det samles inn informasjon og bilder om de ulike deformiteter sett i yngelproduksjon. Dette vil deretter bli bearbeidet og satt i system ved bruk av regneark for registrering. Regnearket kan deretter brukes til å vurdere andel deformiteter opp mot en rekke andre opplysninger om produksjons-batchen (temperatur ved klekking, for-type, etc). På denne måten kan man muligens se en sammenheng mellom vekst-villkår og deformiteter. Det vil i denne sammenheng også utarbeides en standardisert mal for hvordan deformitetene skal vurderes før registrering. Det overordede målet er at etablering av standardiserte maler for registrering og vurdering av yngelkvalitet og kvalitetsavvik skal benyttes i en systematisk forbedring internt i anleggene, men også mellom anleggene, og bidra til læring og kvalitetsheving. Oppnådde resultater Innsamling av data gikk veldig bra og de deltakende bedriftene var villige til å sende inn bilder og annen informasjon om deformitetene de hadde observert i sine anlegg. Noen av resultatene er også blitt formidlet ved flere anledninger (Aquanor 09, InCod møte i Selje 09). Vurdering av resultater og målsetting Målene med prosjektet ble oppnådd. Det ble samlet inn mange gode bilder og informasjon om deformiteter som ble bearbeidet og registrert. Det er blitt utviklet en mal både for registrering og for vurdering av kvalitetsavvik (se figur 1-4 og vedlegg). Ved hjelp fra oppdretterne utviklet vi et registreringsskjema hvor man nedtegner informasjon om leve- og vekst-villkårene for yngelen. Som figur 1 viser skal generell info om yngelens tilhørighet i anlegget noteres. 4

5 Generell info Registrering Benevnelse Anlegg: Navn: Dato: Gruppe ID: Fiske kar: Figur 1. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter Miljøbetingelser som temperatur, oksygeninnhold, tetthet, lysforhold, etc (figur 2) skal også registreres. Dette vil også være betingelser som kan variere over tid og mellom produksjonssesonger og kan dermed være veldig viktig når man skal vurdere årsaker til hvorfor andelen deformert yngel varierer. Miljø data Registrering Benevnelse Vann temperatur oc Vann forbruk l/min Oksygen % Antall fisk i karet n Sortering stor/liten/middels Snittstørrelse gr Kar volum m3 Rensearm ja/nei Tetthet #DIV/0! kg/m3 Lysforhold LDN/LL Sykdomsutbrudd ja/nei Overlevelse fra klekking % Figur 2. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. Det er også mulighet for å registrere historisk informasjon om yngelgruppen som gytebetingelser, foring, dødelighet (figur 3). 5

6 Historisk info for fiskegruppen Registrering Benevnelse Stamme Gytetidspunkt Dato Gytetemperatur oc Inkuberingstemperatur oc Utgang klekkeri % Hjuldyr pr liter ved startforing Antall Anrikning Type Weaningtidspunkt Dag Weaningfor Type Temperatur larvefase oc Vannforbruk larvefase l/min Luftbobling Lite/moderat/mye Dødelighet dag 0-14 % Dødelighet dag % Dødelighet dag % Antibiotika bruk Formalinbehandling Kjemoterapeutika Figur 3. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. Ja/nei Ja/nei Hoveddelen av skjemaet vil være registrering av ulike karakteristikker for 30 stk torskeyngel som utgjør et representativt utvalg av yngelkvalitet. Her vi det noteres vekt, alder, lengde, høyde på ryggfinne, og hvilke grad fisken har av ulike deformiteter (figur 4). 6

7 Individuell registrering av fisk Fiske nr Alder Lengde Vekt KF SGR Rygg finne Finne indeks Gjelle lokk Kjeve Rygg Nakke Hud Katarakt Finneslitasje snitt avvik totalt Ant. Dager cm gr % pr dag millimeter #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 2 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 3 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 4 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 5 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 6 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 8 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 9 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 10 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 11 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 12 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 13 #DIV/0! #NUM! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Figur 4. Utdrag fra registreringsskjema for deformiteter. 7

8 I registreringsskjemaet er det 12 identiske regneark hvor man kan registrere yngelkvalitet. Dette kan representere opp til 12 kar med fisk, 12 sesonger eller opp mot 12 ulike betingelser som for eksempel varierende tetthet av fisk eller for. Det trettende arket vil sammenstille data fra disse 12 gruppene og gi et oversiktsbilde av variasjonen av hver type deformitet, total andel deformitet, informasjon om generell variasjon i henhold til vekt, lengde og alder mellom gruppene, og hvor mye fisk som er blitt kassert i hver gruppe. Denne delen av skjemaet vil automatisk hente informasjonen som er blitt registrert for hver enkelt gruppe og fremstille variasjonene i oversiktlige linjediagrammer. Analyse av variasjonen mellom gruppene vil så gjøre det mulig å identifisere betingelser i miljø eller historie som kan forklare variasjonen eller avvikene. Forutsatt at man bruker hele registreringsskjemaet på korrekt måte. Leveranser: De standardiserte malene for å vurdere deformiteter er vedlagt denne rapporten, og ettersendes også som egne pdf filer. Registreringsskjemaet ettersendes som xls fil. Prosjektarbeidet Organiseringen fungerte bra. Det var god kommunikasjon mellom deltakende bedrifter, delprosjektansvarlig (Sigurd Handeland), utførende forsker (Kjersti Mézeth) og Sjømatsenteret. Tidsrammer og budsjett ble overholdt. Videreføring av prosjektet Når registreringsskjemaet for deformiteter er tatt i bruk vil man kunne sammenligne kvalitet mellom anleggene sammen med fortype, temperatur, etc. Dette vil gi viktig informasjon som kan brukes i mer forskningsrettede prosjekter for å finne sammenhenger mellom type og grad av deformitet og fysiske betingelser i miljøet til yngelen. 8

9 Vedlegg 9

10 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Haleknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Knekk i halen Vekstmønster ikke synlig påvirket Klasse 2: Ikke observert ppt. Knekk utover klasse 1 Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

11 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Katarakt Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Blakking av hornhinnen i øyet Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

12 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Kjeveavkortning Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Avkortet og delvis bøyd kjeve Redusert bevegelse i kjeveledd Vekstmønster synlig påvirket Anbefaling: Kasseres Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

13 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Kolmule Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Oppsvulmet buk Vekstmønster ikke synlig påvirket Anbefaling: Kasseres Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

14 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Korketrekker Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Buktninger i ryggvirvel Redusert bevegelse Vekstmønster synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Anbefaling: Kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

15 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Mopsehode Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Avkortet snute Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

16 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Nakkeknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn på klasse 1 - Antydning til bøyd/knekk i nakken - Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Kliniske tegn på klasse 2 - Godt synlig nakkeknekk - Vekstmønster ikke synlig påvirket Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.

17 Deformiteter hos torsk Kvalitetsmal for sortering Utviklet i samarbeid mellom Norsk sjømatsenter og Unifob miljøforskning Normal torsk Sideveis nakkeknekk Kliniske tegn klasse 0 - Fin nakke med fall fra rygg til snute - Normal form på hode og kjever - Ingen synlige skader på finner og hud. - Gjellelokket har naturlig form og dekker godt over gjellefilamentene - Øynene er klare og viser ingen tegn til katarakt - Rett og fin hale uten tegn til forkortninger eller knekk - Begynnende mage Vil du vite mer? Torskeyngel med nakkeknekk er et av hovedproblemene i intensiv oppdrett i dag (Totland et al 2004) Kliniske tegn Klasse 1: Knekk i nakken Vekstmønster ikke synlig påvirket Hvem arbeider med deformiteter hos torsk? Fine Fish, Nofima, Havforskningsinstituttet Klasse 2: Ikke observert ppt. Knekk utover klasse 1 Anbefaling: Klasse 2 kasseres Årsaker: Deformitetene kan ha sammenheng med ernæring, bakterieproblemer, miljø i karet (temperatur, gassmetning, strømhastighet), temperatur ved gyting og klekking etc.