Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Transkript

1 Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad

2 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte oppdrettsanlegg for fjellrøye i Norge, der hele prosessen foregår under samme tak Fiskefjøs

3 Store mengder innsjøer og vassdrag i kommunen ideell lokalitet for røyeoppdrett I regionen ble det bygd 4 anlegg i løpet av 90- og 2000-tallet, i dag er det kun vi som fortsatt driver

4 Lokalitet og fiskeart Lokalisert på gårdstunet pga bekken som går gjennom gården Røya er en kaldtvannsfisk og svært motstandsdyktig mot sykdom ingen bruk av vaksine eller medisin God pris og lokalt den mest populære matfisken

5 1 km lang rørledning fra Langvatnet ned til gården. Røret går 200 m innover i innsjøen, ned på 10 meters dyp, dermed får vi ingen problemer med frost pga varmt vann vinterstid. Vannforbruket er 5000 liter i minuttet. Utgjør halvparten av tilsiget i det nesten 5 km² store nedslagsfeltet til Langvatnet.

6 Beskrivelse av anlegget 5 større kar og 7 mindre kar med volum på til sammen 200 m³ Vanninnløpet er i siden på karene og avløpet er i midten. Avløpet er todelt; renner ut både i topp og bunn Avløpsvannet fra bunnen går via en gjødselkjeller hvor feces og fôrspill lagres blir brukt som blautgjødsel på enga til våren Videre ut i tjønna ved gården, som har en naturlig ørretbestand Fører til økt planktonproduksjon og god tilvekst på fisken

7 Rekordørreten: 5.8 kg!

8 Oksygen Anlegget er basert på gjennomstrømningsprinsippet Oksygeninnholdet i vann avtar når temperaturen stiger, samtidig øker behovet for oksygen hos fisken I et oppdrettskar må oksygeninnholdet i vann være mellom 80 og 90 % for at fisken skal ha best tilvekst Spesielt om sommeren må oksygen tilsettes vannet for å få effektiv drift Nesten en halv kg oksygen trengs til å produsere ett kg fisk

9 Fra stamfisk til rakfisk Stamfisk Rognproduksjon Yngelproduksjon Matfiskproduksjon Gjødselhåndtering Slakting Foredling Markedsføring Salg Evt eksport Distrubisjon

10 Situasjonen i dag Produksjonskostnadene ved små anlegg er ca 50 kr per kg, markedsprisen på røya er på ca 50 kr per kg = dårlig økonomi Sæterstad Gård eneste anlegg i drift i vårt område i dag fordi vi har satset på videreforedling og servering i egen gårdsrestaurant, det fører til at verdien av produktet dobles Vi må bli flinkere til å utnytte det biologiske potensialet til røya

11 Realiteter Oppvarming og gjenbruk av vann vinterstid, spesielt på yngel og småfisk som krever små vannmengder. Dette vil føre til økt produksjon på samme tilgjengelige vannmengde. Krever investering i mer teknologi og mer avanserte og krevende anlegg, kompetanseheving. NIVA har kommet frem til at små oppdrettsanlegg for røye som tilleggsnæring for bønder ikke er lønnsomt nok. Volumet må bli større og det må satses på eksport, på lik linje som i Sverige. NIVAs konklusjon er at det er på tide med et paradigmeskifte i både skala og teknologi.

12 Mulige fremtidsutsikter Målsetting om heløkologisk drift. Per i dag vanskelig å skaffe økologisk røyefôr i små kvantum. Sæterstad Gård ønsker å drive bærekraftig røyeproduksjon i Røsvatnet, i lukkede mærer, og produksjonen skal være debiogodkjent. De landbaserte anleggene i regionen ville da kunne brukes til yngelpoduksjon. Vi søkte om konsesjon i Røsvatnet i 2010, men har fått avslag hos både Mattilsynet og Fylkesmann. Klage fortsatt ikke ferdigbehandlet. Det er regnet ut at det kan produseres 3000 tonn fisk i vanlige mærer i Røsvatnet, uten at vannkvaliteten forringes i vesentlig grad. Et annet alternativ er fullskala resirkuleringsanlegg ved gjenbruk av mesteparten av vannet, minst 95 %. Avlsprogram?

13 Neste generasjon Familiebedrift Arbeid til alle hvis vi vil

14 Tusen takk for meg!