NRS Triploid-Prosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016"

Transkript

1 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben på Sørøya i Finnmark tilhørende NRS Finnmark. Fisken ble satt i sjøen den 5. november i 2014 og ble levert fra settefiskanlegget Nordland Akva. Et uttak ble gjennomført i settefiskanlegget før levering til sjø. Mens den stod på Klubben ble det gjennomført to uttak men kun ett av de ble komplett grunnet vanskeligheter med å fange inn fisk. 8. juli 2015 ble fisken flyttet til lokalitet Pollen i Rognsundet, og fjerde triploidkontroll ble utført der. I forbindelse med triploidprosjektet ble det den 22. oktober 2014 avlagt et besøk hos Nordland Akva for å kartlegge kvaliteten til forsøkssmolten som skulle settes ut på Klubben. Det ble da tatt ut et representativt utvalg av fisk fra to kar i anlegget, totalt 100 fisk fra hvert av karene hvorav et kar inneholdende triploid fisk (U3) og et kar med diploid fisk (U2). Den diploide fisken ble sjøsatt og plassert i merd 2 på Klubben den 31. oktober og den triploide i merd 3 den 5. november. Det står kun tre merder totalt på Klubben, M1, M2 og M3, og den første merden, M1, kommer også fra Nordland Akva og ble sjøsatt den 30. september. Ved flyttingen til Pollen i 2015 ble den diploide fisken plassert i merd 1 på Pollen, mens den triploide referansefisken ble plassert i merd 6. Produksjonshistorikk: Selve produksjonen av fisken i de to merdene har vært problemfylt. Utgangspunktet var ikke optimalt, da denne 0-åringen ble satt ut svært sent og på lave sjøtemperaturer i en værhard del av Finnmark. I tillegg var det slik at merd 1 som ble satt ut tidligere på Klubben fikk et utbrudd av tenacibaculose som førte til svært høy dødelighet. Dette ga et forøket smittepress på de to merdene som er med i prosjektet. Merd 2 og 3 hadde noe lavere utgang de første dagene etter utsett, men i uke 2 og 3 ble det allerede rapportert om økende avgang på disse også og tenacibaculose var hovedårsaken. Disse snutesårene gikk etter hvert over i rene vintersårtilstander hvor bakterien Moritella viscosa var det dominerende funnet. Dette klinget sakte men sikkert av utover vinteren men akkompagnert av en relativt høy utgang av fisk grunnet fiskens størrelse og hudskader. Når våren kom med høyere vanntemperaturer gikk sårtilstanden gradvis over og dødeligheten nærmet seg normalen før den ble flyttet til lokaliteten Pollen. Den forøkede avgangen i merd 1 på Klubben den siste tiden før flyttingen skyldtes parasitten Parvicapsula pseudobranchicola som for øvrig ikke smittet over på fisken i forsøksmerdene merd 2 og merd 3.

2 september oktober november desember januar februar mars april mai juni juli DØDELIGHET I PERIODEN DØDELIGHET I PERIODEN AKKUMULERT DØDELIGHET Dødelighetshistorikk Klubben Dødelighetsutvikling - lokalitetsnivå 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% september oktober november desember januar februar mars april mai juni juli ,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Akkumulert dødelighet Dødelighet i perioden Dødelighetsutvikling - merdnivå 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% M01-01NrsfKlNaH14 - Nordland Akva AS M03-03NrsfKlNaH14 - Nordland Akva AS M02-02NrsfKlNaH14 - Nordland Akva AS Som vi kan se av figurene over har dødeligheten på lokaliteten vært svært høy og forøket mens fisken stod på Klubben. Vi ser imidlertid ingen sammenheng mellom økende dødelighet og triploidisering.

3 Merd 3, med den triploide fisken, er den merden som har hatt lavest dødelighet av de tre merdene på lokaliteten mens den stod på Klubben og er den merden ved slutten av perioden på Klubben som hadde det beste merdbildet. Totalt sett har avgangen vært formidabel siden utsett, men vi ser dette som en følge av at fisken ble satt ut svært sent på en kald og ugjestmild lokalitet. Merd 3 har siden utsett mistet nesten 30 % av hele utsettet, mens tallene er 20 for merd 2 og over 50 % for merd 1. Ser man nærmere på årsaken til dødeligheten i de tre merdene, så er denne skissert nedenfor i tråd med den kronologiske utviklingen. Merd 1 sin utvikling er tatt med siden den påvirker utviklingen i de to forsøksmerdene, merd 2 og 3. November: I november har vi mistet over fisk eller drøye 13 % av beholdningen i merd 1 og den er rett over 3 % i merd 2. Mye av dødeligheten i merd 1 skyldes tenacibaculose, mens i merd 2 er det ennå slik at mye ufullstendig smoltifisert fisk har falt i fra. Det er først i de siste dagene at totalbildet i denne merden også har endret seg mot tenacibacuilose som tapsfaktor nr. 1. Vi forventer ytterligere forøket avgang på samtlige tre merder de kommende ukene sett i lys av dagens merdbilder. Desember: Det var forøket avgang på merd 1 frem til den 15. desember hvorpå dødeligheten sank ned til nivåer under 50 for dagen. Slik har det vært siden og nå er dødeligheten enda lavere. Når det gjelder merd 2, så var denne stabil på rundt 200 for dagen inntil den 28. desember hvor dårlig vær gjorde det umulig å dra dødfiskhåven og når man da tok dødfisken igjen den 30. desember var det relativt mye dødfisk med 800 i merd 2 og 500 i merd 3. I dagene deretter har dødeligheten holdt seg oppe på et høyere nivå på begge disse merdene. Merd 3 var egentlig på vei ned dødelighetsmessig da et uvær den 10. desember førte til at det i alle tre merder ble en økning i etterkant. Dødeligheten kom hurtig ned til normalt nivå i merd 1 og 2, men ikke i merd 3 som i stedet for en avgang på 75 fisk i snitt gikk opp til 150. Dødeligheten i merd 2 var stort sett knyttet til ufullstendig smoltifisert fisk og tenacibaculose i november, men gikk i løpet av desember måned gradvis over til mer vintersår som hovedårsak til dødeligheten. Dette gjaldt også for merd 1. I merd 3 stod bakteriesykdommen yersiniose som fisken hadde med seg fra Nordland Akva for rundt 50 % av avgangen i november og ufullstendig smltifisert fisk resten, mens disse to dødsårsakene gradvis avtok utover desember som dødsårsak og tenacibaculose og vintersår tok over før man over nyåret gikk mer over til hovedsakelig vintersår som dødsårsak. Januar og februar: Det var svært lav dødelighet i merd 1 i hele januar, men på bakgrunn av flere uværsperioder tok dødeligheten seg opp igjen i starten av februar måned og har egentlig holdt seg forøket frem til i dag. Merd 2 og 3 hadde som kjent en tung oppstart på nyåret etter at uvær førte til en økning i dødeligheten. Det har vært verst i merd 2 mens det gikk noe bedre etter hvert i merd 3. I februar har dødeligheten på disse to merdene gått i bølgedaler alt etter uværsperiodene men har ligget for høyt selv i de beste periodene. I starten av mars ser vi en bedring i alle tre merdene på Klubben.

4 I både januar og februar er det vintersår som har dominert i dødfiskhåvene i samtlige tre merder. Yersiniosen i merd 3 ser vi ikke noe til når vi ankommer februar måned, noe som er i tråd med det vi har sett på andre lokaliteter med yersinioseplaget smolt. Klassiske funn på begge forsøksmerdene utover ettervinteren Det meste skyldes bakterien Moritella viscosa som gir sykdommen vintersår. På bildet over til høyre ser vi enkeltindivider i merd 3 som har sår med bakgrunn i ufullstendig smoltstatus. Her er det skader på brystfinnene som forårsaker skader i huden som i sjøvann utvikler seg til sår som til slutt perforerer bukveggen. Mars og april: Disse to månedene er det merd 1 og 3 som har hatt den høyeste avgangen, mens merd 2 har hatt en klar positiv trend siden februar. Ved utgangen av april var det fortsatt over 5 % avgang på merd 1 og 3, noe som er altfor høyt. Noe av avgangen fra merd 1 skyldes et lite utbrudd med Parvikapsula på lokaliteten. Mai og juni: Merd 1 hadde fortsatt forøkt avgang grunnet Parvicapsula. I merd 3 så det langt bedre ut, men det er fortsatt noe rester av Parvicapsula-skadet fisk i denne merden som altså er den triploide fisken.

5 Dødelighetsutvikling på lokalitet Pollen: Utgående beholdning: 37/2015 Utgående antall Utgående Utgående Utgående Dødelighet antall % Dødelighet i Smoltleverandør Merd fisk snittvekt (g) biomasse (kg) tetthet fisk i perioden perioden AkkDødelighet % Akk. dødelighet Diagnose Nordland Akva AS M01(M02) , ,2 92 0,06% ,25 % Tenacibaculum M02 M01) , , ,13% ,70 % Tena, Parvicapsula M06 (M03) , ,9 40 0,06% ,37 % Tenacibaculum Nordland Akva AS Totalt , , ,08% ,58 % Totalsum , , ,08% ,58 %

6 Juli-september: Stadig synkende dødelighet i samtlige tre merder, som nå er flyttet over til lokalitet Pollen (merd 1-3 ble flyttet 8. juli merd 2 fra klubben ble plassert i merd 1 på Pollen, mens merd 3 fra Klubben ble plassert i merd 6 på Pollen). Det er merd 2 (merd 1 fra Klubben) som har høyest dødelighet disse månedene, og det er hovedsakelig taperfisk som faller fra i denne merden. Dødfisken fra merd 1 (diploid fisk) og merd 6 (triploid fisk) består av fisk av varierende størrelse (noen tapere), hovedsakelig utvendig lytefrie. Uttak Det ble undersøkt 100 tilfeldige fisk fra merd 1 (diploid fisk) og 100 tilfeldige fisk fra merd 6 (triploid fisk) på Pollen. Hovedinntrykket er at det er mer deformiteter på underkjevene blant triploidfisken, enn blant diploidfisken. 17 % av de undersøkte fra merd 6 hadde mer eller mindre deformitet på underkjeven. Til sammenligning var det kun 4 % med deformitet på underkjeven i merd 1. Det var imidlertid lite av den typiske «papegøye»-underkjeven som vi forbinder med triploidfisk. I stedet var underkjevene noe butte, kompakte og skjeve. En god andel av disse stammer nok fra tidligere tenacibaculum-utbrudd blant fisken. Det var kun om lag 5 % som hadde den typiske «papegøye-underkjeven» i merd 6. I merd 1 var det omlag 2 % som hadde «papegøye-underkjeve». Det ser altså ikke ut til å være noe høyt innslag av reelle deformiteter på underkjevene blant triploidfisken, men det er litt over dobbelt så mye som blant diploidfisken. Utover dette fikk både fisken i merd 1 og 6 relativt dårlig score på finner. Årsaken var hovedsakelig dårlige ryggfinner. En stor andel fisk i begge merder manglet nesten ryggfinnen totalt. Det var ikke åpne sår dette var helet, så dette skyldes muligens aggresjonsskader på settefiskanlegget. Andelen dårlige ryggfinner var ganske lik mellom de to merdene, men det ble sett dårligere kvalitet på bryst- og halefinner i merd 6 enn i merd 1. Det ble ikke observert noe forskjell i hudkvalitet eller på øyne mellom de to merdene, og kondisjonsmessig ser det nesten ut som at fisken i merd 6 har vokst litt bedre enn den i merd 1. Det ble ikke sett ryggdeformiteter blant de undersøkte fiskene fra noen av merdene, men ifølge røkterne kommer det opp enkelte fisk med ryggdeformiteter blant dødfisken fra merd 6. Bilder fra merd 6: T.v.: Underkjevedeformitet grad 2-3. T.h.: Fin fisk, med unntak av ryggfinnen som så å si er helt borte.

7 Over: Bildene viser fisk som i SWIM-skjemaet ble registret med ulike grad av underkjevedeformitet. Litt over halvparten av disse var imidlertid trolig heller fisk med permanente underkjeveskader etter infeksjon med tenacibaculum. Bildet til høyre viser en fisk med skader etter tenacibaclum-infeksjon. T.v.: Trolig skade på underkjeven, heller enn faktisk deformitet. T.h.: Dårlig kvalitet på halefinne. Bilde fra merd 1: Over: Også her var det én og annen med noe deformert underkjeve (grad 2-3 på bildet). Dette bildet viser også en ryggfinne som så å si er totalt borte. SWIM-vurderinger ved Per Gunnar Fjelldal, HI: Uttak Snittvekten for den undersøkte fisken var 1128 gram for den triploide fisken og 1129 gram for den diploide. Ved dette uttaket hadde den triploide fisken (score 0,9) bedre SWIM score enn den diploide (score 0,8). Grunnen til dette låg i noe flere fisk med sår i kjeven, lav kondisjonsfaktor og dårlig finnestatus hos diploidene. 9% av den diploide fisken hadde kondisjonsfaktor laver enn 0,9, mens 5% av triploidene hadde dette. Disse fiskene er eller står i fare for å bli tapere, som enten dør før slakt eller forblir undermålsfisk. Angående sår i huden som ble sett hos triploidene ved forrige SWIM registrering, da kun triploid fisk undersøkt, så er nivået likt hos den diploide og triploide fisken ved denne gjennomgangen. Begge gruppene hadde 6% fisk med sår i huden. Disse var i hovedsak mindre enn 1 cm 2. Selv om den triploide fisken hadde lavest total score, så hadde den høyest score for lakselus og fisk med underkjevedeformasjoner. 7% av den diploide fisken hadde et svakt lusepåslag, mens 18% av den triploide fisken hadde dette. 17% av den triploide fisken hadde en synlig deformasjon i underkjeven,

8 mens 4% av den diploide fisken hadde dette. Av de triploide fiskene med underkjevedeformasjon så hadde 24% (4% av alle triploidene) sterkt deformert underkjeve. Disse individene kan få velferdsmessige problemer knyttet til respirasjon og fôrinntak. MarinHelse AS

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Sluttrapport triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er femte og oppsummerende rapport fra oppfølgingen av triploid laks satt ut på lokaliteten

Detaljer

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2 Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2 Forutsetninger All fisk fikk Nutra ST og Nutra XP i startfôringsfasen. Vekstfôret var Nutra Olympic HP til triploid fisk

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 2 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, utsett sjø Barbogen Innlegg 204 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide rogna

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 1 Triploidprosjekt, innlegg 2015 G1, Fjordsmolt, utsett sjø Barbogen Innlegg 2015 G1, Fjordsmolt Grunndata Den aktuelle triploide rogna

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma Ida Espolin Johnson Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 16/3248 21.06.16 Svar på klage på søknad om dispensasjon 1. INNLEDNING Vi viser til klage 17. juni 2016 på Mattilsynets

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 1 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, Utsett sjølokalitet Barbogen Innlegg 2014 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Triploid steril laks

Triploid steril laks Triploid steril laks Hvorfor steril fisk? Unngå kjønnsmodning Unngå genetisk påvirkning Ploidi hva er det? Diploid dyr på firecellestadiet. Dyret har et sett kromosomer fra far og et fra mor. Polyploide

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Trondheim 8. desember 2005 Jostein Storøy, SINTEF Fiskeri & Havbruk Roar Pedersen, SINTEF Fiskeri og Havbruk 1 Utviklingstrekk

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1

Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1 Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Polar Seafood, innlegg 2015 G1 Forutsetninger Etter at Mattilsynet ga dispensasjon fra 20 i akvakulturdriftsforskriften og tillot Polar Seafood

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet. PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning Aud Skrudland. Mattilsynet. Det store bildet er urovekkende i Midt Norge Resistens Sykdommer Velferd Svinn De store selskap sine rapporter 4.kvartal. 2016. Kyst.no

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet: SULEFISK AS Utskriftsdato: 09.11.2016 SJUKDOMS- OG LUSESMITTE Tilstede: Dirk Klein,Thilo Damerau,Henning Nielsen,Sissel Kråkås,Kjetil Sundal,Øyvind Mjønerud,Stein Anders Krakhellen,Rafal Lamert,Øystein

Detaljer

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD?

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD? Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD? JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Agenda» En oppdatering av det jeg så på her i fjor med hensyn til

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013 Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 213 Agenda Bakgrunn Dokumentasjon fra lab forsøk Dokumentasjon fra felt Konklusjoner 2 Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Falske positive i lusetellinger?

Falske positive i lusetellinger? Falske positive i lusetellinger? 50 % grense = 0,2 grense = 0,5 Sannsynlighet for en falsk positiv 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Faktisk lusetall Notatnr Forfatter SAMBA/17/16 Anders

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring RAPPORT-TITTEL MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS. Forsøk med utfôring RAPPORTNUMMER 316/71 PROSJEKTNUMMER 316 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen

Laksens virvelsøyle og deformasjoner. Tom Hansen Laksens virvelsøyle og deformasjoner Tom Hansen Innhold Virvel/virvelsøylens anatomi og sammensetning Deformasjoner Høstsmolt vs. vårsmolt Mineralisering Diett og deformasjoner hos høstsmolt Virvelsøylen

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune. Rapport Grønn konsesjon lokalitet 32537 Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet 30757 Skog i Lenvik kommune. NRS Feøy AS fikk tildelt konsesjon TLK 0032. Denne konsesjonen ble kjøpt i åpen budrunde under

Detaljer

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4. Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Forebygging av sykdommer

Forebygging av sykdommer Forebygging av sykdommer Lill-Heidi Johansen, Nofima Fiskehelse 19.08.2013 1 En av fem fisker ble aldri solgt Produktivitetskonferansen: Svinnet på 2009 G, som siste rest slaktes ut av i disse dager, endte

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no Vaksinering av Rognkjeks Cyclopterus lumpus Vaksinering i yngelfasen (settefisk) Vaksinering i yngelfasen utføres i hovedsak for å beskytte fisken frem til den har nådd stikkbar størrelse. Oftest ønsker

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Juli 30. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 5 % Eksportert

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett Geir Lasse Taranger og Tom Hansen Faggruppe Reproduksjon og

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Nord Norsk Fiskehelsesamling Nord Norsk Fiskehelsesamling Agenda Helseutfordringer i Troms og Finnmark Erfaringer fra HSMB i felt MarinHelse AS 14 ansatte 7 fiskehelsebiologer 4 veterinærer 1 marinbiolog 1,5 administrativ Besøk vår

Detaljer

Erfaringsseminar med tema NS9415:2009 Pålitelighet og kvalitet

Erfaringsseminar med tema NS9415:2009 Pålitelighet og kvalitet Erfaringsseminar med tema NS9415:2009 Pålitelighet og kvalitet Jørgen Walaunet SinkabergHansen AS Hele verdikjeden, fra smolt til foredlet produkt. Totalt ca. 175 ansatte 2 Bindalssmolt AS Levering fra

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016 Helsemøte Salmar Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS MarinHelse AS Norges nest største fiskehelsetjeneste 14 ansatte 8 fiskehelsebiologer 4 veterinærer 1 marinbiolog 1 administrativ 3 kontorsteder Tromsø Finnsnes

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB Hordalandfylkeskommune 22 JAN2014 SJØTROLL HAVBRUK AS AVD HARDANGERFJORDEN Bekkjarvik 5397 BEKKJARVIK Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2014/010952 21.01.2014 985399077 Godkjenning av Sjøtroll Havbruk

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS

Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS Kyllingstad Kleveland Advokatfirma Ida Espolin Johnson Deres ref Vår ref Dato IEJ/3213-NRS 24.5.16 Svar på klage på søknad om dispensasjon 1. INNLEDNING Vi viser til klage 23. mai 2016 på Mattilsynets

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer