Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010"

Transkript

1 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010 (1-åring) Strykedato Antall liter 498 Dato klekking, døgngrader, temp. Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Besøkstype Rutine Yngelkjøp fra Akvafarm Sørfjord Mottatt dato Antall rognkorn pr. liter Dato startfôring, døgngrader, temp. Besøksansvarlig Per Anton Sæther Leverandør SalmoBreed, Sjøtroll Havbruk Jakta Lok. HOR 0017, Foreldre ILA-screenet Førsteinntrykk Svært bra Antall dager til 1 gram , 370 D, 4,0 grader , 480 D, 8,3 grader , 920 D, 12,1 grader Dødelighet frem til klekking Dødelighet plommesekkstadiet Dødelighet startfôring (fire uker) Totaldødelighet startfase stk, 0,05 % stk, 3,25 % Antall yngel mottatt Astafjord fisk Antall fisk pr Snittvekt ved levering 4,24 g Snittvekt pr gram Mottatt dato 21. juli 2010 Total biomasse pr kg Anmerkninger Ujevn størrelse Bekreftet Liste 1,2,3 sykdom Nei Startfôringsavdeling Innslag av svimere Tom avdeling 2. Etasje Innslag av svimere Tom avdeling Uteavdeling Innslag av svimere Ser ingen i hele anlegget Dødelighet siste mnd G1 Dødelighet siste mnd G2 Aug.: 943 fisk, 0,20 % Sept. 138 fisk, 0,03 % Okt. 100 fisk, 0,02 % Nov.: 57 fisk, 0,01 % Dødelighetstrend Stabilt lav Innslag av sårfisk Appetitt Temperatur Innslag av sårfisk Appetitt Temperatur Innslag av sårfisk Ingen å se, noe finneforandringer Appetitt God Temperatur 5,2 grader Sammendrag Det er en god helsetilstand på fisken i anlegget. Dødeligheten er forsvinnende liten og vi ser ingen tegn til smittsomme sykdommer. Vi har, som påpekt ved utallige anledninger, svært ugunstige strømbilder i de fleste dammene og ser at vi bør endre på silene midlertidig inntil vi får de endelige på plass til våren. Det holder å skifte over til flate bunnsiler, så vil de fleste karbildene bli atskillig bedre umiddelbart. Utover dette ønsker vi at det tas regelmessige kontroller av det vannet som benyttes i hvert enkelt kar. Dette bør skje minst en gang i måneden. Med fire kar i drift totalt burde dette være en overkommelig oppgave.

2 DIAGNOSER (bekreftede diagnoser på 2010 G siden innsett) Dato Diagnose Kommentar Ingen sykdommer påvist på dette innsettet PRØVEUTTAK 2010 G (Sendt til eksternt laboratorium) Dato Vevstype Gjelleprøver kar 1 og 9 ute Dato Vevstype Funn Funn Normale gjeller, ikke funnet agens. Dato Vevstype Funn Dato Vevstype Funn 2. OPPDATERING Vi hadde et ønske om å få fisken sortert før julen inntraff, men dette ser ikke ut til å gå i oppfyllelse. Derfor er det fremdeles slik at fisken ikke er sortert på lenge og det rapporteres om svært ujevn fisk i samtlige kar kanskje sett bort fra kar 2 som er noe bedre. Tilveksten er kanskje ikke noe å rope hurra for siden vi akkurat ligger under 7 grader som er en grenseverdi for god vekst. Ved siste snittveiing den 30. november stod fisken i kar 8 og 9 15 gram i snitt, mens fisken i kar 2 stod 34 gram mens fisken i kar 5 stod 22 gram. Vi skal jobbe rimelig godt med veksten til fisken for å nå en god snittvekt til vaksineringen som bør skje i starten av april måned. Vi kan ikke regne med mer enn 5 gram i måneden i tilvekst ved gode forhold. Dette innebærer at den minste fisken knapt er 30 gram og mindre kan den ikke være ved vaksinering. Hvis vi får varmen tilbake i februar, så kan vi snu på dette i positiv retning, men vi tror ikke at vi skal regne med at vi får varmen som bestilt. Vi er på etterskudd allerede og vi blir nok å slite for å ha alt klart til å ta imot yngelen den 15. april. Vanntemperaturen er mellom 5-6 grader i karene for øyeblikket mens den er 6 grader i sjøen. Vi får relativt mye ut av vekslingen siden vi kjører mye mer sjøvann enn ferskvann. Det dør svært lite fisk i anlegget fremdeles og det er den minste fisken som dominerer blant dødfisken. Det har vært enkelte dropp i temperaturen og oksygen grunnet endringer i elva, med drittvann for en svært kort periode av ukjent årsak. Drikkevannet ble endret i løpet av denne episoden også og fisken stresset noe. Det har vært korte episoder med temperaturfall grunnet tett sjøvannsveksler. Man plages fremdeles med strømbildet i kar 9 spesielt. Man kjører med maks vann men allikevel er det ikke mulig å få det godt i midten. Det er ikke målt hvor mye vann som går inn i dette karet i minuttet. Utover dette så jobbes det med de nye endringene i anlegget og reisverket rundt vekslerne og grunnrisset for håndteringsstasjonen i 2. etasjen. Vi kan skimte bygget på bildet under.

3 Bygget reiser seg sakte men sikkert. Vi får håpe dette og energianlegget er ferdig til 1. mars. Det er mistanke om at det er en begrensning på vannmengden ut av den ene oppholdstanken vi har nå og det skal være en svært ujevn fordeling på hvor mye vann som går igjennom hver av de fire luftekolonnene. Det ser ut til å være de to første kolonnene som får minst vann på grunn av den innsnevringen som er like før inngang til tanken og at denne fører til at vannet skyter fart over de første to kolonnene. 3. DØDELIGHETSUTVIKLING 0,2 Astafjord 2010 G 0,2 0,18 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0,01 0,03 0,02 0,01 0 Juli August September Oktober November Fisken stod ikke mange dagene i anlegget i juli måned, slik at da falt det ikke mange individer ifra. Vi hadde en noe høyere dødelighet i august måned enn det vi har hatt i september og dette skyldes i stor grad sorteringen. Tallene for september måned er hyggelig lesning og

4 understreker den gode helsesituasjonen til fisken i anlegget. Med bare 138 dødfisk totalt eller 0,03 % er dødeligheten forsvinnende liten. I oktober og november har dødeligheten gått enda mer ned og er nå helt ned på 57 døde per måned eller 0,01 % av beholdningen. Det er hittil i desember fremdeles en svært lav dødelighet i hele anlegget og vi får en like lav dødelighet i desember hvis denne trenden fortsetter ut siste halvdel også. 4. OBSERVASJONER I ANLEGG Startfôringsavdelingen og 2. etasjen Tomme avdelinger Uteavdelingen I kar 8 og 9 er det dårlig fart på vannet inn mot midten. Dette er spesielt tydelig i kar 9 hvor de siste to metrene inn mot midten er helt stillestående. I kar 2 og 5 er strømbildene bedre og fisken står mer retningsrettet i karet som vi kan se av bildet under. Vi ser ingen svimere eller dødfisk i noen av karene.

5 Det er dessverre slik at fisken surrer i alle retninger så lenge det ikke er noe godt strømbilde. Dette fører bare til økt aggresjon og ujevn tilvekst som igjen fører til en rekke taperfisk og en generell redusert finnekvalitet. Dette ser vi også på bildet til venstre fra kar 9 i dag. 5. UNDERSØKELSE FISK Obduksjon 2010 G1: 43 Hittil 2010 G1: 268 fisk Kar Kar 9 ute Kar 2 ute Kar 8 ute Parr Parr, lett sølvfarge Parr Ytre undersøkelser Antall 13 tilfeldige 16 tilfeldige 14 tilfeldige Størrelse 7-39 gram gram 6-28 gram Hold Varierende hold, ujevn fisk, de minste er tynne De minste er slanke Svært ujevn fisk i størrelse, hold og kvalitet Finneslitasje 6 ryggfinner Tre ryggfinner 9/14 moderat forandrede ryggfinner Risttap Nei Nei Nei Blødninger Nei Nei Nei Sår Nei Nei Nei Øyne Ok Ok Ok Gjeller Normale strukturer, flere tydelige sekundærlameller. ser ikke noen parasitter Normal gjellekvalitet, litt mindre tydelige enn de i kar 9 Pseudobranchen Ok Ok Ok Annet En med forkortet gjellelokk grad 1 Normale gjeller. Ingen parasitter.

6 Indre undersøkelse Muskulatur Ok Ok Ok Bukhule Ok Ok Ok Sammenvoksninger Nei Nei Nei Blødninger Nei Nei Nei Væskeansamling Nei Nei Nei Pigmentering Nei Nei Nei Vaksinerester Uvaksinert Uvaksinert Uvaksinert Hjerte Ok Ok Ok Milt Ok Ok Ok Nyre Ok Ok Ok Pankreas Ok Ok Ok Tarm Ok Ok Ok Tarminnhold Fôr i samtlige også de minste men noe mindre i dem Fulle av fôr Fôr i samtlige sett bort fra de minste som hadde lite Pigmentering Nei Nei Nei Mage Ok Ok Ok Lever Ok Ok Noe lyse levre Fettvev Ok Ok Ok Annet Nei Nei Bakteriedyrking Nei Nei Nei Det er rimelig stor forskjell både i størrelse og utseende på den fisken som står i karene i dag. Noen er små og slanke mens andre er store og feite. De aller største har sogar nesten antatt smoltdrakt som vi kan se på bildet over fra fisk i kar 2 ute. Gjellene var ikke helt optimale i dette karet, men de er tross alt av normal kvalitet.

7 I kar 9 var fisken også svært ujevn, men selv de aller minste hadde noe fôr i tarmen i alle fall. I kar 2 står den største fisken i anlegget per i dag og der er det individer opp mot 60 gram i størrelse. En feit og mørk fisk med en del sølvinnlagring i huden. 6. OPPSUMMERING Fiskehelsetjenesten er ikke fornøyd med fremdriften i produksjonen i Astafjord. Vi har kun fire kar i drift og det kan med fordel tas tak i alle de tingene som er blitt påpekt gjennom de siste tre årene. Vi har dårlige strømbilder på flere av karene og det er viktig at vi tar tak i dette nå. Vi må ha optimal tilvekst utover skal det bli smolt av denne fisken og hvis vi skal ha muligheter til å vaksinere den i starten av april måned. Det er fremdeles slik at det ikke er fart på vannet inn mot midten av karene og dette fører til redusert tilvekst, ujevn tilvekst, dårligere karmiljø og dårligere ryggfinner. Vi trenger kun å skifte ut tårnsilene med flate siler inntil vi får etablert et munksystem til våren. Dette bør ikke utsettes og kan startes opp umiddelbart på de karene som i dag er tomme og hvor vi skal flytte fisken i forbindelse med sorteringen. Vi er bare nødt til å få sortert fisken i løpet av kort tid hvis ikke vi skal miste store deler av den aller minste fisken. Det er fullt mulig å gjøre dette i dagens driftssituasjon. Det er kun viljen det står på. Vi er i tillegg nødt til å få en klarhet i hvor mye vann som går inn i de fire karene vi har fisk i. Det er knyttet stor usikkerhet rundt dette og å måle hvor mye vann som går inn på hvert kar er en grei operasjon som er blitt beskrevet flere ganger tidligere. Vi har nevnt dette før og ønsker at det nå umiddelbart etableres rutiner for å sjekke vannbruken regelmessig. Det bør lages et

8 skjema med beregninger for volum og areal samt oppholdstid og hvor mange liter vann som kjøres for antall kg fisk per minutt. Denne skal henge oppe i spiserommet. Vi må bli enige om hvordan vi skal kjøre fisken i anlegget lysmessig. Til nå har fisken stått på fullt lys hele tiden. Hvis vi setter den på naturlig lys fra 1. februar, så vil den ha 4-5 uker med korte dager som den vil oppfatte som en vinter og da kan den vaksineres rundt 1. april hvis fisken er stor nok. Det er viktig at vi får noe vanntemperaturer på den utover våren, slik at det hadde vært fint om vi hadde et oppegående energianlegg som kan hjelpe litt på våren fra 1. april av i alle fall. Prioriteringer Nye rutiner for kontroll av vannforbruk Full fokus på god tilvekst Husk fullt lys i samtlige kar inntil vi gir den en vinter Per Anton

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 2 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, utsett sjø Barbogen Innlegg 204 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide rogna

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2 Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2 Forutsetninger All fisk fikk Nutra ST og Nutra XP i startfôringsfasen. Vekstfôret var Nutra Olympic HP til triploid fisk

Detaljer

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt

Detaljer

Drive rive og bygge på samme tid

Drive rive og bygge på samme tid Drive rive og bygge på samme tid Prosjekt fra 2010 til 2013 Bygget 4000 m2 og 3800 m3 Varmepumper på 30-40 000 l/m De fleste settefisk utbygginger bygges med en biomasse oppbygging «i nakken». Den biomassen

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no August 23. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 1 % Eksportert

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no August 23. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 621 000 tonn

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 602 000 tonn 4 % Eksportert

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 AKTIVITETER Et forsiktig overslag viser at Lågens Framtid (LF) har bidratt med mer enn 800 timer med dugnadsarbeid i 2009 for å fremme laksens levevilkår i Numedalslågen.

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve 2011, Preline Fishfarming System AS Tidslinja vår 2000 Preline etablert 2007 Bygging av pilot startet 2008 Pilot i vannet Hardanger lite utvalg 2009 Pilot med

Detaljer

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Juli 19. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 599 000 tonn 3 % Eksportert

Detaljer

4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Juli.

4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon Status per utgangen av. Juli. 4 Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Juli 24. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 605 000 tonn 1 % Eksportert

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 24. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 679 000 tonn 5 % Eksportert

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk

Detaljer

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mai 30. juni Status per utgangen av Mai Nøkkelparametere Mai Endring fra Laks Biomasse 564 000 tonn -4 % Eksportert kvantum

Detaljer

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD?

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD? Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD? JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Agenda» En oppdatering av det jeg så på her i fjor med hensyn til

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Rapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet InCod - delprosjekt I YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av Sigurd Handeland og Kjersti Bringsvor Mézeth ved Uni Miljø Forord: Prosjektet har vært

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 649 000 tonn -7 % Eksportert

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

ved mottak og bruk hvit kremaktig væske.

ved mottak og bruk hvit kremaktig væske. Vaksinasjonsmanual Denne manualen har til hensikt å gi generelle anbefalinger før, under og etter vaksinering. Manualen er basert på mange års evalueringer av vaksiner og vaksinering, og kan gjerne oppbevares

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no November 23. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametere November Endring fra Laks Biomasse 689 000 tonn

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Bekjempelsessonen for lokalitetene Gamskjæran og Æsøya avgrenses som følger:

Bekjempelsessonen for lokalitetene Gamskjæran og Æsøya avgrenses som følger: Forskrift om endring av forskrift 25. mars 2015 nr. 261 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet

Detaljer

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet. Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6

Detaljer

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 20. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 694 000 tonn 2

Detaljer

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mars 27. april Status per utgangen av Mars Nøkkelparametere Mars Endring fra Laks Biomasse 629 000 tonn 3 % Eksportert

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag. Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2016 nr. 557 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Frøya kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingbladet Nr. 9 2010 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. september 2010 1 Klekking av kyllinger av verperase i august Antall klekte kyllinger av verperase

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingbladet Nr. 10 2010 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. oktober 2010 1 Klekking av kyllinger av verperase i september Antall klekte kyllinger av verperase

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Mai. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Mai. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Mai 29. juni Status per utgangen av Mai Nøkkelparametre Mai Endring fra Laks Biomasse 556 000 tonn 15

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

Statistikk for akvakultur Definisjoner

Statistikk for akvakultur Definisjoner Statistikk for akvakultur Definisjoner Kilde: Fiskeridirektoratet Oppdatert pr. 18. november 2016 Laks, regnbueørret og ørret - matfiskproduksjon hatt produksjon av fisk (beholdning av fisk). Arbeidsinnsats

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET - en betydelig utfordring for næringen Turid Mørkøre, Nofima & Erling Olav Koppang, NVH 1 PROSJEKTET Forskningspartnere Finansiering/ veiledning 2012-2015 Industri/ prosjektbidrag

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Meløy og Rødøy kommuner, Nordland.

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Meløy og Rødøy kommuner, Nordland. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Meløy og Rødøy kommuner, Nordland. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 7. oktober

Detaljer

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms. Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms Rubbestad havbruksområde Aktørene Brødrene Karlsen Holding, ved Flakstadvåg laks og Akvafarm 6 matfiskkonsesjoner, 2 smoltanlegg, slakteri og foredling Sør-Tromsgruppen,

Detaljer

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i

Detaljer

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan

Detaljer

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer