FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?"

Transkript

1 FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden gyter, øker dynamikken i beregningene betydelig. Det antas at dette er en av veiene å gå for å få en bedre forståelse av årsakene til variasjon i årsklassestyrke, et viktig problem i forvaltning av våre fiskebestander. Dette prosjektet på norsk-arktisk torsk har også gjort flere eksperimentelle studier for å avklare hvordan fiskens kondisjon (vekt ved gitt lengde) påvirker eggproduksjonen. Kondisjonseffekten viser seg å være betydelig. Det jobbes nå videre med å få disse nye dataene inn i modeller. Bakgrunn og mål Ved endret mattilbud, endres ikke bare fiskens kondisjon (oftest målt som vekt ved gitt lengde), men også fiskens reproduksjonspotensial. Det siste er vanligvis tatt lite hensyn til i forvaltning av fiskebestander. Utviklingen er imidlertid på gli med presentasjon av flere viktige arbeider i den internasjonale litteraturen. Mattilbudet endrer ikke bare veksten hos den enkelte fisk, men også hvor mange fisk som modnes ved en gitt lengde (modningskurven) og eggproduksjonen. For torsk i Barentshavet, norsk-arktisk torsk, er det kjent at mengde lever pr. fisk varierer nært med mengde lodde (Fig. 1). Levermengde antas å være et godt uttrykk for fiskens kondisjon. Lodde er det klart viktigste byttet for torsk, især når den begynner å bli litt større. Som en ser av figuren, er det betydelige variasjoner mellom år. Hos kjønnsmoden fisk går en del av energien til vekst, mens en annen del går til rogn/lever. Ved dårlige ernæringsforhold, blir forholdene annerledes, især hos fisk som lever lenge som torsk. De ønsker ikke å reprodusere seg til døde, og henter tilbake en del av energien i rogn/lever, eller hopper fullstendig over en gytesesong. For hunn-fisk er en prosess kalt atresi meget viktig i denne sammenheng. Begrepet oversettes vanligvis med tilbakedanning av egg-anlegg. Plommemassen i egget blir enten overført til andre egg, eller forbrent av hunnen. Atresi-prosessen kan ofte være vanskelig å få øye på, men kan ha en betydelig effekt på antall egg som faktisk blir gytt pr hunn, dvs. den såkalte realiserte fekunditeten (i motsetning til antall egg som blir talt i et gitt øyeblikk i rogna før gyting: potensiell fekunditet). Prosjektet Condition effects on maturation and realized fecundity of cod with application to stock level production dynamics hadde som mål: *fastslå gjennom forsøk hvor stor andel av norsk-arktisk torsk som modner ved en gitt lengde ved ulik kondisjon, og etablere modningskurver *beregne potensiell og realisert fekunditet hos norsk-arktisk torsk holdt på ulike fórrasjoner, og modeller sammenhengen mellom potensiell og realisert fekunditet når fiskens kondisjon endres *beregne realisert total eggproduksjon for en tidsserie (fra 1985 og fram til i dag) av norsk-arktisk torsk ved å korrigere potensiell fekunditet ved hjelp av årsvariasjoner i kondisjon. Resultater Et hovedproblem med de tidligere beregninger av eggproduksjon hos norsk-arktisk torsk har vært at disse viser til antall egg i bestanden før gyting, ikke det antallet som faktisk blir gytt i sesongen. I dette prosjektet har vi beveget oss vekk fra denne potensielle eggproduksjonen til den realiserte eggproduksjonen. Det blir bl.a vist at fisk i dårlig kondisjon reduserer eggantallet betydelig (Fig. 2). Figuren

2 viser hvor stor andel av egganleggene i rogna som er atretisk gjennom gytesesongen når kondisjonen hos fisken faller (x-aksen leses fra høyre mot venstre). I dette eksemplet hoppet en hunn over; alle eggene ble atretiske. Slike resultater er mulige å få fram ved å ta biopsi av hunnen under gytesesongen (Fig. 3) samtidig som hver hunn observeres for seg i separate gytekammer. For å få naturlig gyting må hver hunn ha selskap av en hann. Porsjonsgytingen hos torsk er veldig finstemt: hver hunn gyter få egg i begynnelsen av sesongen, deretter flere og flere til en topp nås fulgt av et fall fram til fisken er utgytt (Fig.4). Som en del av prosjektet er det lagt innsats i å beregne rogn- og leverstørrelse i levende fisk. Til det har vi benyttet ultralyd. Organstørrelsene kan nå bestemmes med en nøyaktighet på henholdsvis 82 og 87%. Prosjektet har kombinert de detaljerte lab. studiene med feltstudier. Det har også blitt lagt stor innsats i studier av langtidsendringer (fra 1946 fram til i dag) i vekst og modning, samt i etablering av alder/lengde-nøkler. Man har funnet endringer i både lengde ved modning og vekt ved gitt lengde. Kondisjonen påvirker positivt andelen som modnes innen en lengdegruppe. Ulike mønster for ulike aldersgrupper antyder at disse endringer ikke har en genetiske forklaring. Nytteverdi og anvendelse Resultatene i dette prosjektet er først og fremst tenkt brukt innenfor Det internasjonale råd for havforskning (ICES) som en del av forvaltningen av norsk-arktisk torsk. Primært er det snakk om raffinering av de såkalte referansepunkt for gytebestanden ( innfor sikre grenser, utenfor sikre grenser etc.). Ved å ersatte uttrykkene av disse fra antall tonn til antall egg vil bildet av situasjonen bli klarere. Dette arbeidet videreføres nå i et samarbeid med Marine Lab., Aberdeen og University of Aberdeeen. Prosjektet kaster også nytt lys over reproduksjonen hos torsk som er relevant både for hold av stamfisk (jfr. torskeoppdrett) og innenfor fiskefysiologi. Bilder/illustrasjoner Figur 1: Tidsserie analyse av sammenheng mellom mengde lodde i Barentshavet og leverindeks (100 x levervekt/vekt kroppsvekt) hos norsk-arktisk torsk. Plottet viser lengdegruppen cm. PINRO bidro med data på leverindeks. Yaragina & Marshall (2000)

3 Figur 2: Prosentandel atresi i rogna hos norsk-arktisk torsk under gytesesongen i forhold til fiskens kondisjon målt som K = 100 x vekt/lengde 3. Et antall av 10 hunner er benyttet i dette eksemplet, hver hunn ble holdt i et separat kammer i Rundtanken (RT) i Bergen sammen med en hann og gytte naturlig Figur 3: Ved biopsi føres en spesiell plastslange gjennom eggleder og opp i sentrum av rogna hvor en vevsprøve tas ut. Fisken ble bedøvet. Foto: Olav Sigurd Kjesbu, HI.

4 Figur 4: Porsjonsgyting hos norsk-arktisk torsk. Dataene viser antall egg pr porsjon for en hunn holdt i Rundtanken, Bergen sesongen Hunnen gytte totalt 13 ganger i løpet av våren. Tiden mellom hver porsjon er typisk 2-3 dager. Prosjekttittel: Condition effects on maturation and realized fecundity of cod with application to stock level production dynamics Prosjektnummer: /120 Periode: Samlet finansiering fra Forskningsrådet (NOK): kr Institusjon: Havforskningsinstituttet Internett: Relevante pekere: Prosjektleder: Olav Sigurd Kjesbu Kontaktdata: Olav Sigurd Kjesbu Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen E-post:

Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift. Anders Løland

Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift. Anders Løland Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift Notatnr Forfatter SAMBA/01/12 Anders Løland Dato 11. januar 2012 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig stiftelse som utfører

Detaljer

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Utdanning 2011 Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Liv Anne Støren, NIFU 6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Hvordan er situasjonen

Detaljer

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag

// Arbeid og velferd // 1 // 2013 Pensjonsreformen flere eldre i arbeid. Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien. Sammendrag Pensjonsreformen flere eldre i arbeid Av Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien Sammendrag Fleksibel uttaksalder for alderspensjon ble innført i 2011. Så langt har nesten 45 prosent av de som har hatt

Detaljer

Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser

Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser ØF - notat nr.08/2005 Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser En sammenlignende spørreundersøkelse om vold og overgrep mot kvinner med og uten fysiske funksjonsnedsettelser

Detaljer

Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger

Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger Viggo Nordvik Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger 361 Prosjektrapport 2004 Prosjektrapport 361 Viggo Nordvik Boligtilskudd, bostøtte og ikke-kommersielle utleieboliger Emneord: boligtilskudd,

Detaljer

Tiltrekker lav lønn bedre ledere?

Tiltrekker lav lønn bedre ledere? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2014 Tiltrekker lav lønn bedre ledere? Betydningen av lønnsnivå for selvseleksjon av ledere med ulik prososial adferd av Ole Fredrik Sørensen Veileder: Alexander W. Cappelen

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst?

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst? Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? // Arbeid og velferd Nr 1 // 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Av Torunn BrAgsTAd, JosTein ellingsen og MAriAnne n. lindbøl Sammendrag Den sterke veksten i antall uførepensjonister de siste

Detaljer

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt?

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? Mina V. Grindland og Arne Mastekaasa Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? Kvalitetsreformen i høyere utdanning som ble gjennomført i 2002 2003, innebar endringer i studieopplegg

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet?

Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet? Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet? Av Inger Cathrine Kann, Søren Brage, Arne Kolstad, Jon Petter Nossen og Ola Thune 1 Sammendrag I artikkelen beskriver vi resultater fra en analyse av gradert

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

Den maritime næringen på Vestlandet

Den maritime næringen på Vestlandet Den maritime næringen på Vestlandet Nøkkeltall, 2010 Asle Høgestøl Jostein Ryssevik ideas2evidence rapport nr. 6:2012 ideas2evidence Lyngveien 15 N-5101 Eidsvågneset Norway Phone: +47 91817197 Fax: +47

Detaljer

Statistikk Vi på vindusrekka

Statistikk Vi på vindusrekka Statistikk Vi på vindusrekka Statistikk... 2 Samle data... 5 Tabeller... 9 Søylediagram... 12 Histogram... 13 Gjennomsnitt... 15 Misbruk... 17 Frekvens... 20 Sektordiagram... 22 Kurvediagram... 23 Median...

Detaljer

Om rentens effekt på konsum og sparing

Om rentens effekt på konsum og sparing Erlend Eide Bø Pengepolitikk har i lengre tid vært et viktig virkemiddel i konjunkturstyringen. Renten kuttes for å øke konsum og investeringer hvis økonomien går dårlig, og heves for å hindre overoppheting

Detaljer

Et testlaboratorium for forskning og forvaltning

Et testlaboratorium for forskning og forvaltning Tema Bevaringsområder for hummer: Et testlaboratorium for forskning og forvaltning Siden 2004 har Havforskningsinstituttet arbeidet tverrfaglig med småskala bevaringsområder for hummer i Skagerrak. I dette

Detaljer

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver

Detaljer

HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND?

HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND? MAGMA 0315 FAGARTIKLER 41 HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND? O STEIN SVALESTAD er master i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og senior investeringskonsulent i Gabler

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging

Detaljer

For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe

For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe Roger Bjørnstad og Marit L. Gjelsvik For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe Fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå viser at behovet for høyt utdannet arbeidskraft vil øke de neste tiårene.

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning

Detaljer

Trenden er brutt færre skifter parti

Trenden er brutt færre skifter parti Trenden er brutt færre skifter parti Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009. De største

Detaljer