Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt?"

Transkript

1 Mina V. Grindland og Arne Mastekaasa Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? Kvalitetsreformen i høyere utdanning som ble gjennomført i , innebar endringer i studieopplegg og undervisning så vel som i lån- og stipend ordninger. Det var rimelig å anta at begge typer endringer ville bidra til at studentene arbeidet mindre utenom studiene. Tidligere forskning har imidlertid konkludert med at dette ikke skjedde, og dette er også konklusjonen i St.meld. nr. 7 ( ), Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning. Med bruk av mer egnede data om studentenes arbeidsinntekter viser vi at denne konklusjonen var forhastet. Vi undersøker også om utviklingen i arbeidsinntekter tyder på at reformen har virket forskjellig, avhengig av studentenes sosiale bakgrunn. Forskjellene er små, men for høyskolestudenter er det en tendens til større endringer blant studenter som har foreldre med høy utdanning og inntekt. Lav gjennomstrømning har lenge vært betraktet som et problem i norsk høyere utdanning. Mange studenter bruker langt over normert tid, og et betydelig antall gir også opp studiene. Et viktig formål for den såkalte Kvalitetsreformen i høyere utdanning fra 2002/2003, var å motvirke disse problemene (St.meld. nr. 27, , St.meld. nr. 7, ). Et virkemiddel var bedre studieopplegg og undervisning, blant annet med bruk av arbeidsformer som innebar mer aktiv studentdeltakelse. Et annet virkemiddel var en omlegging av stipend- og låneordningene. Også her var tanken å bidra til større innsats i studiene og å «gjenreise heltidsstudenten». Konklusjonene fra evalueringen av Kvalitetsreformen er at målet om høyere gjennomstrømning og større innsats i studiene i stor grad ikke er nådd (Aamodt og Michelsen 2007). Studieåret er litt forlenget, men studentene bruker ikke mer tid på studiene per uke. Forskerne finner heller ingen effekt på omfanget av studentenes arbeid utenom studiene. Det siste er særlig overraskende siden man her kunne forvente nokså direkte effekter av de endrede stipend- og låneordningene (Opheim 2008). I denne artikkelen ser vi nærmere på utviklingen i omfanget av studentenes inntektsgivende arbeid i perioden 1996 til Vi dekker altså en lengre periode før innføringen av Kvalitetsreformen samt to år etter at den ble innført. Evalueringen av Kvalitetsreformen var i stor grad basert på data fra 2005 og sammenlikninger med tilsvarende data for 1998, i tillegg til at studentene i 2005 selv rapporterte om hva de mente hadde betydning for deres arbeid utenom studiene. Vi argumenterer for at begge disse tilnærmingene er problematiske. En mulig svakhet ved vårt eget opplegg er at vi ikke benytter direkte mål på omfanget av inntektsgivende arbeid, Søkelys på arbeidslivet 2/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 254 Søkelys på arbeidslivet som antall arbeidstimer per uke, men det mer indirekte målet arbeidsinntekt per år. Vi kan imidlertid ikke se at det er gode grunner til å tro at dette medfører noen betydelig fare for feilaktige konklusjoner med hensyn til endringer over tid og dermed endringer som følge av Kvalitetsreformen. Det er et uttrykt mål for norsk utdanningspolitikk, og for finansieringsordningene spesielt, å virke utjevnende i forhold til sosiale og økonomiske skillelinjer (St. meld. nr. 7, :45). Det er kjent fra tidligere forskning at barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status er mer forsiktige med å ta opp lån, og at de arbeider mer utenom studiene. Vi undersøker derfor også om det i forbindelse med Kvalitetsreformen er tendenser til endret sammenheng mellom foreldres utdanning og inntekt på den ene siden og barnas arbeid utenom studiene på den andre. Endringer i undervisning og studieopplegg Et viktig element i Kvalitetsreformen var overgang til mer aktiviserende undervisningsformer som seminarer med obligatoriske skriftlige innleveringer og/eller muntlige presentasjoner (Aamodt et al. 2006). Det er rimelig å anta at slike endringer kan bidra til reduserte muligheter til inntektsgivende arbeid, i alle fall i jobber der arbeidstakeren ikke selv kan bestemme når arbeidet skal utføres. Et annet element i Kvalitetsreformen var forlengelse av studieåret, noe som også kunne antas å føre til mindre deltakelse i inntektsgivende arbeid. Evalueringen av Kvalitetsreformen tyder på at utviklingen når det gjelder undervisningstilbud og undervisningsformer har vært noe forskjellig på universitetene på den ene siden og høyskolene på den andre (Michelsen og Aamodt 2007). Det totale omfanget av undervisning har økt på universitetene, men gått ned på høyskolene. Effekter i retning av mindre omfang av inntektsgivende arbeid kan derfor ventes å være sterkest på universitetene. Endringer i lån- og stipendordninger Det ble gjort to hovedendringer i lån- og stipendordningene i forbindelse med Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 7, :45 46, Opheim 2006): høyere støttebeløp og en ordning med omgjøring av lån til stipend. Fram til 2002 bestod studielånet av en låneandel og en stipendandel. Etter 2002 ble hele beløpet lån, men en andel på i underkant av 40 prosent av fullt studielån kunne omgjøres til stipend, avhengig av studentens studieprogresjon (beståtte eksamener). Omgjøring til stipend ble med den nye ordningen også avhengig av studentenes inntekt. Det totale beløpet studentene mottok i studielån, samt lån som kunne omgjøres til stipend, økte fra totalt kroner i 2001 til kroner i Tidligere kunne studentene tjene inntil 5200 kroner i måneden eller kroner per studieår uten at det gikk utover studiestøtten (to måneders sommerferie var ikke inkludert i avregningen). Etter 2002 ble grensen hevet til kroner , men skulle da gjelde for hele året, inkludert sommerferien. Høy inntekt ved siden av studiene bidro fram

3 Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 255 til 2002 til en reduksjon både i studielån og stipend. Etter endringene var det kun stipendet skulle reduseres ved inntekt over et visst nivå. Hovedeffekten av disse endringene burde være at studentene arbeidet mindre utenom studiene. For det første var det en økning i det totale omfanget av mulig økonomisk støtte (lån og stipend), og behovet for inntektsgivende arbeid burde da bli redusert. For det andre blir forsinkelser i studiene mer kostbare når de kan medføre at lån ikke blir omgjort til stipend. I den grad studentene antar at inntektsgivende arbeid reduserer sannsynligheten for tilfredsstillende studieprogresjon, vil motivasjonen til å delta i slikt arbeid kunne forventes å avta. Et par av endringene kunne imidlertid virke i motsatt retning, nemlig det forhold at inntektsgrensen før avkorting av stipend ble høyere og mer fleksibel, samt at rammen for låneopptak ikke lenger var inntektsavhengig. Tidligere forskning om effektene av Kvalitetsreformen Opheim (2006) har sammenliknet studentenes oppgitte gjennomsnittlige arbeids tid per uke i 1998 og 2005 og finner en svak økning. Løwe og Sæther (2007) har analysert de samme dataene, men uten å fokusere på Kvalitetsreformen. Konsistent med Opheim finner de imidlertid (se Løwe og Sæther 2007, figur 9) at andel studenter som rapporterer å ha hatt inntektsgivende arbeid i løpet av semesteret, har økt fra cirka 56 prosent i 1998 til cirka 62 prosent i De finner også at arbeidsinntekten har økt med cirka en tredjedel fra 1997 til 2004, men det skyldes selvsagt i større grad lønnsøkning enn endret arbeidsinnsats. I evalueringen av Kvalitetsreformen (Aamodt et al. 2006) benyttes også data basert på direkte spørsmål til studentene i 2005 om hvordan endringene i studiefinansieringen har påvirket dem. Et stort flertall (81 prosent) svarer at de ikke er blitt påvirket, mens noen flere av de øvrige sier at de er blitt påvirket til å jobbe mer, enn det er som sier at de er blitt påvirket til å jobbe mindre. De to metodene (sammenlikning av 1998 og 2005 og direkte spørsmål om påvirkning) gir altså sammenfallende resultater en viss tendens til økning i inntektsgivende arbeid. Vi vurderer imidlertid begge metoder som problematiske. Sammenlikning av situasjonen på to tidspunkter blir generelt vurdert som et meget svakt design for analyse av effekter av tiltak (se f.eks. Cook og Campbell 1979:99 ff.). Spesielt gjelder at det med bare to observasjonstidspunkter er umulig å skille reelle effekter fra mer langsiktige trender, i foreliggende tilfelle altså fra en mer generell tendens til at inntektsgivende arbeid over tid er blitt mer utbredt blant studentene. Direkte spørsmål om kausalrelasjoner stiller på sin side store og trolig ofte urealistiske krav til individers evne til introspeksjon (se f.eks. Nisbett og Ross 1980). Et videre problem er at indirekte effekter uansett ikke blir fanget opp, for eksempel det at noen studenter arbeider mindre som en direkte effekt av reformen, og at andre studenter så blir påvirket av disse medstudentenes atferd. Evalueringen av Kvalitetsreformen har også undersøkt om reformen har slått

4 256 Søkelys på arbeidslivet forskjellig ut, avhengig av studentenes sosiale bakgrunn. Det viser seg at studenter med foreldre uten høyere utdanning er noe mer tilbøyelige til å si at omleggingen av studiefinansieringen har medført at de jobber mer enn før (Aamodt et al. 2006). Oppgitt antall arbeidstimer har også økt litt fra 1998 til 2005 for denne studentkategorien, men forskjellen mellom studenter med og uten høyt utdannede foreldre var ikke signifikant (Opheim 2008). Data og metode Datamaterialet for våre analyser er hentet fra SSBs databaser NUDB og FD-trygd og er stilt til rådighet av SSB for prosjektet Educational Careers ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. 1 Vårt utvalg i denne artikkelen består av alle studenter i høyere utdanning på bachelor- eller masternivå i hvert enkelt år fra 1996 til Alle studenter opp til 30 år er inkludert i analysene. Eldre studenter er utelatt. Ettersom Kvalitetsreformen kan ha hatt ulike effekter for universitets- og høyskolestudenter, gjør vi separate analyser for disse to gruppene. For universitetsstudentenes vedkommende skiller vi også mellom lavere og høyere grad. Den avhengige variabelen er den enkelte students yrkesinntekt (lønnsinntekt pluss næringsinntekt) det enkelte år. Inntektene er konsumprisjustert med 1998 som basisår. Selv med konsumprisjustering vil inntektene generelt øke over tid som følge av økende reallønn. For å få en klarere indikasjon på omfanget av inntektsgivende arbeid, har vi derfor også delt gjennomsnittsinntektene på gjennomsnittlig lønn per månedsverk for ansatte i alderskategorien 25 til 29 år. 2 Vi uttrykker slik inntektene i antall gjennomsnittlige månedslønner. Siden vi er opptatt av mengden inntektsgivende arbeid og ikke av inntekten i seg selv, hadde det vært ønskelig med et mer direkte mål. I de tilgjengelige registerdataene er det et grovt mål på avtalt arbeidstid og også start- og stoppdatoer for arbeidsforhold, slik arbeidsgivere melder dette til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på disse opplysningene er imidlertid tvilsom, trolig spesielt for grupper med ofte mer kortvarige og «tilfeldige» arbeidsforhold som studenter. Kvaliteten på opplysninger om arbeidsinntekt må derimot antas å være meget god, og vi har derfor valgt å basere vår analyse på disse. Vi presenterer først gjennomsnittsinntekter for de enkelte årene separat for høyskole- og universitetsstudenter. Deretter foretar vi regresjonsanalyser (OLS) for hvert år. Formålet med disse analysene er først og fremst å undersøke om det er endringer i betydningen av sosial bakgrunn, men de gir også inntektsestimater som er justert for eventuelle endringer i sammensetningen av studentmassen. Som mål på sosial bakgrunn benytter vi foreldres utdanning og pensjonsgivende inntekt. Foreldres utdanning er delt inn i fem kategorier: universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå, universitets- og høyskoleutdanning på lavere nivå, fullført videregående, videregående grunnutdanning og grunnskole eller lavere. Utdanningskategoriene vil utgjøre fire dummyvariabler, der grunnskole er

5 Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 257 referansekategori. Der foreldrene har ulik utdanning, er det den høyeste registrerte utdanningen som er den gjeldende. Foreldrenes inntekt: Vi har først beregnet gjennomsnittlig inntekt over de 5 årene da studenten var år. Mors og fars gjennomsnittsinntekt er så summert slik at det er den totale inntekten til foreldrene som måles. Foreldres inntekt er videre delt inn i ti kategorier. De ti prosentene med høyest inntekt utgjør desil 10, de neste ti prosentene med nest høyest inntekt utgjør desil 9 og så videre. Desil 1 utgjøres av de 10 prosentene med lavest inntekt og er referansekategori. Desilene er laget atskilt hvert enkelt år for å ta høyde for endringer i inntektsnivået i løpet av perioden. Vi kontrollerer for en del andre variabler: minoritetsbakgrunn, kjønn, alder og studienivå. Vi har også en egen dummyvariabel for førsteårsstudenter, siden førsteårsstudenter kan ha høyere inntekt enn andre studenter på grunn av arbeid før de begynte i studier. Minoritetsbakgrunn: Det skilles mellom vestlig og ikke-vestlig og mellom innvandrere og barn av innvandrere (etterkommere), altså fire dummykategorier, med majoriteten som referansekategori. Kjønn har verdi 1 for kvinner og 0 for menn. Aldersvariabelen er kontinuerlig med 19 år som nullpunkt. Det er i tillegg inkludert et andre- og et tredjegradsledd, for å ta høyde for ikke-lineær sammenheng mellom alder og arbeidsinntekt. Nivå: studenter på bachelornivå er kodet 0, mens studenter på masternivå er kodet 1. Førsteårsstudenter er kodet 1, andre studenter er kodet 0. Figur 1. Gjennomsnittlig arbeidsinntekt i antall månedslønner for høgskole- og universitetsstudenter. 6 Gjennomsittlig antall månedslønner Høgskole Universitet, lavere nivå Universitet, høyere nivå

6 258 Søkelys på arbeidslivet Resultater Figur 1 viser gjennomsnittsinntekter per år for høyskole- og universitetsstudenter målt i antall månedslønner. For universitetsstudentene skiller vi også mellom lavere (bachelor-) og høyere (master-) nivå. For høyskolestudentene er dette skillet lite interessant siden svært få er på masternivå. Høyskolestudenter har høyere årlig arbeidsinntekt enn universitetsstudenter, og lavere grads studenter ligger høyere enn høyere grads studenter. Det mest interessante for våre formål er at det er en klar trend i retning økende inntekter i perioden 1996 til I 2002 og 2003 kommer det et brudd, og trenden skifter i retning av lavere inntekter. Fra toppunktet i 2001 til 2005 faller antall månedslønner med 11 prosent for høyskolestudenter, mens det er en reduksjon på 9 prosent for høyere grads studenter på universitetene og 18 prosent for lavere grads universitetsstudenter. Det er altså en relativt klar forskjell mellom lavere grads universitetsstudenter på den ene siden og de to øvrige studentkategoriene på den andre. Tabell A1 og A2 i Appendiks viser resultatene fra de årlige regresjonene av arbeidsinntekt på foreldres utdanning og inntekt, samt kontrollvariabler. Vi illustrerer hovedresultatene i figur 2 til 5. Figur 2 og 3 viser forventet arbeidsinntekt målt i antall månedslønner etter foreldres utdanningsnivå for henholdsvis universitets- og høyskolestudenter med relativt typiske verdier på de andre variablene. Merk at vi for å bedre lesbarheten nå lar den vertikale aksen starte på tre månedslønner. Resultatene er svært like for de to studentgruppene. De høyeste inntektene finner vi blant studenter der foreldrene har utdanning på videregående nivå, og de laveste når foreldrene har lang høyere utdanning. Forskjellen mellom disse to gruppene er vel et halvt månedsverk. Kategorien studenter med foreldre med utdanning på grunnskolenivå faller omtrent midt mellom disse. Det er altså en ikke-lineær sammenheng mellom foreldres utdanning og studentenes arbeidsinntekt. For universitetsstudentene er utviklingen over tid generelt svært lik for alle kategorier definert ved foreldres utdanning. For høyskolestudentene er også utviklingen lik for alle kategorier. Nedgangen etter 2001 øker imidlertid med foreldrenes utdanningsnivå, fra 0,3 månedslønner når foreldrene har utdanning på grunnskolenivå, til 0,6 når de har lang høyere utdanning. Figur 4 og 5 viser forventet arbeidsinntekt i årsverk etter foreldres inntekt. For så vel universitets- som høyskolestudenter øker arbeidsinntekten med foreldreinntekten. Sammenhengen går altså i motsatt retning av det vi fant for foreldres utdanningsnivå. Sammenhengen er litt sterkere for høyskolestudentene enn for universitetsstudentene. Målt i årsverk er differansen mellom første og tiende desil mellom 0,6 og 0,8 for høyskolestudentene og mellom 0,3 og 0,4 for universitetsstudentene. Det synes ikke å være noen klare tendenser til at forskjellene mellom inntektsdesilene endres over tid; for høyskolestudentene er det imidlertid en svak tendens til at nedgangen i inntekt fra 2002 og utover er litt sterkere for dem som har foreldre i de høyeste desilene.

7 Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 259 Figur 2. Forventet inntekt i antall månedslønner etter foreldres utdanningsnivå. Universitetsstudenter. 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Grunnskole Noe videregående Full videregående Høyere utd., lavere nivå Høyere utd., høyere nivå 3, Note: Basert på analyser i Tabell A1 med følgende verdier på komtrollvariablene: mann, majoritet, inntektsdesil 5-6, alder 23 år, lavere nivå, ikke førsteårsstudent. Figur 3. Forventet inntekt i antall månedslønner etter foreldres utdanningsnivå. Høgskolestudenter. 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Grunnskole Noe videregående Full videregående Høyere utd., lavere nivå Høyere utd., høyere nivå 3, Note: Basert på analyser i Tabell A2. Se ellers notat til Figur 2.

8 260 Søkelys på arbeidslivet Figur 4. Forventet inntekt i antall månedslønner etter foreldres inntektsnivå (desiler). Universitetsstudenter. 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3, Desil 1 Desil 2 Desil 5 Desil 6 Desil 9 Desil 10 Note: Basert på analyser i Tabell A1 med følgende verdier på komtrollvariablene: mann, majoritet, foreldre noe videregående utdanning, alder 23 år, lavere nivå, ikke førsteårsstudent. Figur 5. Forventet inntekt i antall månedslønner etter foreldres inntektsnivå (desiler). Høgskolestudenter. 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Desil 1 Desil 2 Desil 5 Desil 6 Desil 9 Desil 10 3, Note: Basert på analyser i Tabell A2. Se ellers notat til Figur 4.

9 Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 261 Diskusjon og konklusjon I motsetning til tidligere forskning finner vi tydelige indikasjoner på at Kvalitetsreformen har ført til mindre inntektsgivende arbeid blant studentene. Arbeidsinntektene standardisert i forhold til gjennomsnittlig månedslønn øker betydelig fram til 2001, men flater så ut og begynner å synke. Etter som Kvalitetsreformen offisielt ble innført fra og med 2003, kan det synes påfallende at utviklingen i studentenes inntektsgivende arbeid begynte å endre seg alt i Endringene i studiefinansieringsordningen ble imidlertid gjennomført gradvis over hele perioden (St.meld. nr. 7, :45). Det er mer usikkert hvor raskt andre deler av reformen ble gjennomført, men i og med at vedtakene ble gjort i Stortinget sommeren 2001 og innebar krav om gjennomføring «seinast frå og med haustsemesteret 2003» 3, er det rimelig å anta at de fleste utdanningsinstitusjoner startet arbeidet med reformen alt i I tillegg kommer en eventuell mer uformell påvirkning gjennom den oppmerksomheten som ble viet problemene i høyere utdanning både i den offentlige debatten og internt på lærestedene. Vi har konsentrert oss om å bidra til et bilde av de totale effektene av Kvalitetsreformen på omfanget av inntektsgivende arbeid blant studentene. Det betyr at vi ikke skiller mellom individuelle atferdsendringer på den ene siden og endringer i sammensetningen av studentpopulasjonen på den andre. Endring av studentpopulasjonen kan for eksempel skje dersom større krav til aktiv deltakelse i undervisningen får personer som ønsker mye inntektsgivende arbeid, til å forlate høyere utdanning eller til ikke å begynne i høyere utdanning i det hele tatt. Mer detaljerte studier som forsøker å skille mellom disse to typene av effekter, kan være et interessant tema for videre forskning. 4 På tross av sammenfall i tid kan vi ikke slutte med absolutt sikkerhet at Kvalitetsreformen er årsaken til nedgangen i studentenes arbeidsinntekter. Så vidt vi kan se, har det imidlertid ikke vært andre institusjonelle endringer i samme tidsrom som skulle antas å gi en betydelig effekt på studenters arbeidstilbud. Innføringen av kontantstøtten kunne kanskje tenkes å ha en viss betydning, men den kom alt i 1998/1999. En mer plausibel konkurrerende forklaring er at inntektssvingningene skyldes variasjoner i etterspørselen etter arbeidskraft. Fra sommeren 2001 til sommeren 2003 økte brutto arbeidsledighet (registrerte arbeidsledige pluss personer på arbeidsmarkedstiltak) fra cirka til cirka , og det er rimelig å anta at dette har hatt betydning for studentenes inntektsmuligheter. 5 Variasjoner i arbeidsledighet og etterspørsel etter arbeidskraft er imidlertid ingen tilstrekkelig forklaring på endringene i studentenes inntekter. Arbeidsledigheten sank i 1997 og 1998, men begynte å stige alt i 1999, mens studentenes inntekter fortsatte å øke til Videre stoppet økningen i arbeidsløsheten opp alt i 2003, og nivået gikk klart ned i 2005, mens studentinntektene fortsatte å synke i 2004 og 2005 (med delvis unntak for høyere grads universitetsstudenter). Vi finner det derfor rimelig å konkludere med at Kvalitetsreformen har hatt en selvstendig betydning. Vi finner en ikke-lineær sammenheng mellom foreldres utdanning og studentenes arbeidsinntekter. Så vidt vi vet, har tilsvarende ikke vært rapportert i tidligere

10 262 Søkelys på arbeidslivet undersøkelser. Dette kan delvis skyldes at det ofte bare har vært gjort et grovt skille mellom foreldre med og uten høyere utdanning (eventuelt om én eller begge foreldre har høyere utdanning; f.eks. Opheim 2008, Løwe og Sæther 2007), mens vi finner en betydelig forskjell mellom foreldre med grunnskole og foreldre med videregående utdanning og også mellom foreldre med kort og lang høyere utdanning. Men våre resultater er også forskjellige fra en undersøkelse av Sodeland (2006), som benytter en like detaljert inndeling som oss. En forskjell fra Sodelands undersøkelse er imidlertid at han bare tar for seg studenter på hovedfagsstudier i humanistiske, matematisk-/naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag, mens vi ser på studenter på både lavere og høyere nivå uansett fag. I våre data finner vi imidlertid en ikke-lineær sammenheng selv om vi begrenser analysen til høyere grads studenter. Betydningen av foreldrenes inntekt er lite studert i tidligere norsk forskning. Sodeland (2006) finner imidlertid en negativ sammenheng mellom foreldres og studenters arbeidsinntekter, som reduseres til omtrent null med kontroll for studentens alder og fag. Vi finner som nevnt en positiv sammenheng. Hoved årsaken til denne forskjellen kan igjen være at vi i motsetning til Sodeland inkluderer både høyere og lavere grads studenter: Dersom vi begrenser analysene til høyere grads studenter, er sammenhengen mellom foreldres og egen inntekt svært svak, om enn fortsatt positiv. Selv om vi finner det rimelig å anta at trendskiftet i studentenes gjennomsnittsinntekter i 2002 og 2003 og den etterfølgende nedgangen i alle fall delvis skyldes Kvalitetsreformen, gir våre analyser ingen sikre holdepunkter for å avklare hvilke aspekter ved reformen som har hatt betydning. Det er imidlertid interessant at nedgangen i studentenes inntekter varierer en god del mellom universitet og høyskole og mellom lavere og høyere grads studenter. Endringene i studiefinansieringsordningen burde jo slå relativt likt ut for alle. Forskjellene kan derfor tyde på at (også) endringer i undervisning og studieopplegg har vært av betydning. Ifølge evalueringen av Kvalitetsreformen har utviklingen på disse områdene vært nokså forskjellig på universitetene og høyskolene (Michelsen og Aamodt 2007:23). Det gis ikke tilsvarende informasjon om forskjeller mellom lavere og høyere grad. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at tiltak for aktivisering av studenter, mer obligatorisk undervisning, et cetera, kan ha vært mer omfattende for lavere grads enn for høyere grads studenter, og at dette kan være noe av årsaken til at det har vært en sterkere nedgang i inntektsgivende arbeid der. Det kan reises innvendinger mot vår bruk av arbeidsinntekt som mål på hvor mye studenter jobber. For arbeidslivet generelt gjelder at personer med foreldre med høye inntekter også selv har høy inntekt selv når det kontrolleres for egen utdanning (Mastekaasa 2009). Den positive sammenhengen vi finner mellom foreldrenes inntekt og studentens egen inntekt, kan delvis skyldes dette og ikke bare at studenter med høyinntektsforeldre arbeider mer. Vi finner det mindre rimelig å anta at bruk av inntekt som mål på omfang av inntektsgivende arbeid kan

11 Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? 263 føre til misvisende konklusjoner om endringer over tid og dermed om effekter av Kvalitetsreformen. Selv om vi finner grunnlag for å trekke andre konklusjoner om effekter av Kvalitetsreformen enn det som er gjort tidligere, må det understrekes at det er rimelig godt samsvar mellom de empiriske resultatene i den tidligere forskningen og våre analyser. Dersom man bare sammenlikner de to årene 1998 og 2005, finner vi at studentenes inntekter målt i antall månedslønner er så godt som uendret. Opheim (2008) og Løwe og Sæther (2007) finner økning i henholdsvis antall timer i inntektsgivende arbeid per uke og i andel med betalt arbeid i løpet av semesteret, men endringene er små, spesielt hos Opheim. Når det gjelder arbeidsinntekt, rapporterer Løwe og Sæther en økning på nærmere en tredjedel, men det er for alle studenter uansett alder. De viser at endringen er godt under halvparten av dette for studenter i alderen 20 til 24 år. Vi har med studenter inntil 30 år, og i forhold til Løwe og Sæthers beregninger er våre tall 26 prosents økning for høyskolestudenter og 23 for universitetsstudenter rimelige (vises ikke i figur 1). Når vi kan trekke en annen konklusjon enn tidligere forskning, skyldes det at vi har data for flere år, så vel før som etter at Kvalitetsreformen ble innført. Dette gjør oss i stand til å identifisere et klart trendbrudd omkring 2002 og 2003, og en tendens til mindre inntektsgivende arbeid blant studenter etter dette. Vi finner det svært rimelig å anta at disse endringene i alle fall delvis skyldes Kvalitetsreformen. Noter 1. Forfatterne er alene ansvarlig for analyse og tolkninger. 2. Opplysningene om lønn per månedsverk er hentet fra SSBs Statistikkbank, tabell I kroner er tallene som følger: (1997), (1998), (1999), (2000), (2001), (2002), (2003), (2004), (2005). Det mangler opplysninger for Vi har beregnet et beløp for dette året (18285) ved å anta at endringen fra 1996 til 1997 er den samme for aldersgruppen 25 til 29 som for alle ansatte (tall for sistnevnte gruppe finnes f.eks. i NOU 2004:10). 3. Se referat på Stortingets nettsted: Vedtak/Sak/?p = Mer detaljerte studier av individuell endring er mulig med de data vi bruker siden samme person kan følges over flere år. 5. Se

12 264 Søkelys på arbeidslivet Referanser Cook, T.D. og D.T. Campbell (1979), Quasi-Experimentation. Design & Analysis Issues for Field Settings. Chicago: Rand McNally. Løwe, T. og J.P. Sæther (2007), Studenters inntekt, økonomi og boforhold. Studenters levekår Rapporter 2007/2. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Mastekaasa, A. (2009), «Social origins and labour market success stability and change over Norwegian birth cohorts ». Blir publisert (med mindre endringer) i European Sociological Review. Michelsen, S. og P.O. Aamodt (2007), Evaluering av Kvalitetsreformen. Sluttrapport. Oslo: Norges forskningsråd. Nisbett, R.E. og L. Ross (1980), Human inference: Strategies and shortcomings of social judgment. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. NOU, Norges offentlige utredninger (2004:10), Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Oslo: Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Opheim, V. (2006), «Changing the system of student support in Norway: Were policy goals met?» Journal of Higher Education Policy and Management, 28: Opheim, V. (2008), «Changing the system of student support in Norway: Intended and unintended effects on students». I: V. Opheim, Student Finance in a Welfare State. Effects of Reducing Economic Barriers to Higher Education in Norway. PhD-avhandling, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Sodeland, J.E. (2006), Sosial bakgrunn og finansiering av studiene. En undersøkelse av betydningen av sosial bakgrunn og studiefinansieringsvalg for å lykkes på hovedfaget. Masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. St.meld. nr. 27 ( ), Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. St.meld. nr. 7 ( ), Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Aamodt, P.O., E. Hovdhaugen og V. Opheim (2006), Den nye studiehverdagen. Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 6. Oslo: Norges forskningsråd.

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

2. Inntekt, arbeid og studiestøtte

2. Inntekt, arbeid og studiestøtte Studenters inntekt, økonomi og boutgifter Rapporter 38/2012 2. Inntekt, arbeid og studiestøtte Lotte Rustad Thorsen 94 prosent av studentene hadde registrerte yrkesinntekter i 2010 og disse inntektene

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning

Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning Arne Mastekaasa Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Elisabeth Hovdhaugen Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Foredrag for FS Brukerforum Hva er frafall? Studenter som slutter i utdanningen før de har oppnådd en grad. Er

Detaljer

Studiefrafall og studiestabilitet

Studiefrafall og studiestabilitet Evaluering av Kvalitetsreformen DELRAPPORT 3 Studiefrafall og studiestabilitet Elisabeth Hovdhaugen og Per Olaf Aamodt Evaluering av Kvalitetsreformen Delrapport 3 Studiefrafall og studiestabilitet Elisabeth

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Hvem blir lærere i Norge?

Hvem blir lærere i Norge? Hvem blir lærere i Norge? Mari Lande With, phd-stipendiat, Senter for profesjonsstudier Innlegg på SPS-konferansen 2013 Hvem blir lærere i Norge 5.12.2013 Rekruttering til læreryrket Studie av rekruttering

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn?

Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn? Frafall i utdanning Utdanning 25 Frafall i utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn? Arne Mastekaasa og Marianne Nordli Hansen, ISS, UiO Innledning I etterkrigstiden har det vært en sterk økning

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid?

Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Økonomiske analyser2/10 Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Klarer selvstendig næringsdrivende å opprettholde sin virksomhet over tid? Lasse Sigbjørn Stambøl Mange

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner?

Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Elisabeth Hovdhaugen Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Presentasjon, Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger Om Generation Me Hvem er

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Studenters studieprogresjon studiepoeng på universiteter og høgskoler

Studenters studieprogresjon studiepoeng på universiteter og høgskoler Utdanning 2007 Studiepoeng på universiteter og høgskoler Studenters studieprogresjon studiepoeng på universiteter og høgskoler Alice Steinkellner, SSB Innledning Formålet med denne artikkelen er å gi en

Detaljer

Barn av høyt utdannede får mest støtte

Barn av høyt utdannede får mest støtte Levekårsundersøkelsen for studenter 25 Barn av høyt utdannede får mest støtte Foreldrene er økonomiske støttespillere for om lag halvparten av studentene, viser Levekårsundersøkelsen for studenter 25.

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Rapporter 48/2013, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/forskning/makroookonomi

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

SNF-prosjekt nr. 2175 Endringer i regler for uføre- og alderspensjonister hvordan påvirkes arbeidstilbudet for disse gruppene?

SNF-prosjekt nr. 2175 Endringer i regler for uføre- og alderspensjonister hvordan påvirkes arbeidstilbudet for disse gruppene? 61)5$3325715 (QGULQJHULUHJOHUIRUXI UHRJDOGHUVSHQVMRQLVWHU± KYRUGDQSnYLUNHVDUEHLGVWLOEXGHWIRUGLVVHJUXSSHQH" $ULOG$DNYLN $IVDQH%MRUYDWQ 7RU+HOJH+ROPnV (OLVDEHWK6WHFNPHVW SNF-prosjekt nr. 2175 Endringer i

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå?

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Per Olaf Aamodt Innlegg på KD fagseminar 21. januar 2009 Vi går 15 20 år tilbake i tid I 1987-88: Bekymring for rekruttering

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

1. Innledning. 2. Hovedresultater

1. Innledning. 2. Hovedresultater 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2024. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Inntekt, formue og studieprogresjon

Inntekt, formue og studieprogresjon ARBEIDSNOTAT 4/2006 Vibeke Opheim Inntekt, formue og studieprogresjon Studiestøtte og studieprogresjon blant de som har fått redusert stipend etter ligningskontrollen i 2003 NIFU STEP Studier av innovasjon,

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Frafall etter kvalitetsreformen ved Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU

Frafall etter kvalitetsreformen ved Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU ARBEIDSNOTAT 46/2006 Elisabeth Hovdhaugen Frafall etter kvalitetsreformen ved Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer