For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe"

Transkript

1 Roger Bjørnstad og Marit L. Gjelsvik For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe Fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå viser at behovet for høyt utdannet arbeidskraft vil øke de neste tiårene. Etterspørselen etter dem med lavest utdanning vil gå ned. På grunn av den sterke veksten i norsk økonomi fram til i fjor, har dette blitt kamuflert for ungdommen. Et svært godt arbeidsmarked har bidratt til at stadig flere ungdommer har valgt å gå raskt ut i arbeidslivet fremfor å ta videre utdannelse. Frafallet fra videregående opplæring har økt de siste årene. Uten eksamen fra videregående reduseres mulighetene til å få jobb senere i livet. Dette har bekymret myndighetene. Store forskjeller i det fremtidige arbeidsmarkedet kan få betydelige negative sosiale konsekvenser. I denne artikkelen viser vi at ungdommens tilbøyelighet til å ta utdanning og deres tilknytning til arbeidsmarkedet avhenger av konjunktursituasjonen. Den reduserte viljen til å gå inn i og fullføre en utdanning de siste årene, vil trolig snu nå som det er betydelige negative utsikter for norsk og internasjonal økonomi som følge av den globale finanskrisen. I løpet av de siste tiårene har det vært en betydelig økning i etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft i de fleste OECD-land. 1 Utviklingen i retning av mer bruk av teknologi og spesialisering gjennom økende internasjonal handel forutsetter et høyt kunnskaps- og kompetansenivå, og bedriftene etterspør derfor stadig mer arbeidskraft med høyere utdannelse. Den økte teknologibruken har samtidig i stor grad erstattet den ufaglærte arbeidskraften, og etterspørselen etter arbeidskraft med lav eller ingen utdannelse har dermed gått tilbake. En stor del av det økte behovet for spesialisert arbeidskraft har blitt motsvart av økt tilgang på utdannet arbeidskraft gjennom en økning i utdanningskapasiteten. Likevel indikerer økte lønnsulikheter i mange land at endringen i arbeidskraftens sammensetning på tilgangssiden ikke har vært sterk nok til å møte behovene på etterspørselssiden. Det er imidlertid unntak fra disse generelle utviklingstrekkene. Til forskjell fra USA og Storbritannia, for eksempel, er det ikke klare tegn til økt lønnsulikhet i en del kontinentaleuropeiske land, selv om etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft har økt vel så mye i disse landene. Til gjengjeld har ledighetsforskjellene mellom høyt og lavt utdannet arbeidskraft økt. Det ser altså ut til at utviklingen de siste tiårene har økt lønnsforskjellene i land med fleksibel lønnsdannelse, som i USA og Storbritannia, og økt ledighetsforskjellene i land med rigid lønnsstruktur, som i Tyskland og Frankrike. Også Norge har opplevd endringer i etterspørselen etter arbeidskraft etter utdanning, men både lønnsforskjellene og ledighetsforskjellene har vært mer stabile. 2 Samtidig har lønnsdannelsen ikke vært gjenstand for vesentlige endringer, og Søkelys på arbeidslivet 1/2009, årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 94 Søkelys på arbeidslivet en sentralisert struktur har blitt opprettholdt. En viktig årsak til stabiliteten i Norge synes å være at tilbudet av utdannet arbeidskraft i det alt vesentligste har fulgt utviklingen i etterspørselen. I grunnskolen så vel som i den videregående skolen har tilbudet og omfanget av undervisningen økt betydelig siden starten av tallet. Utviklingen har blitt drevet fram av ulike reformer som innføring av obligatorisk 9-årig grunnskole i 1971, lovfestet rett til 3-årig videregående skole i 1994 og lovfestet rett til 10-årig grunnskole i Studieandelen i befolkningen har likeledes økt markert. Mens det på midten av 1950-tallet var omkring 5500 studenter på universitetene, hadde studentantallet steget til på midten av tallet. I samme tidsrom var det en betydelig økning også innenfor høyskolesektoren. 3 Fra slutten av 1980-tallet og fram til midten av 1990-tallet var det en markert videre økning i antallet studenter tilknyttet universiteter og høyskoler. Denne utviklingen må naturlig nok ses i sammenheng med den økte arbeidsledigheten i samme periode, men reflekterer også en betydelig økning i studietilbøyeligheten blant ungdom, uavhengig av den konjunkturelle situasjonen. Siden midten av 1990-tallet har utdanningsveksten stoppet noe opp, men på et høyt nivå Norge har vært blant de OECD-land som har satset mest på høyere utdanning. De siste årenes utvikling har bekymret utdanningsmyndighetene. Studentenes utdanningstilbøyelighet har blitt redusert, og frafallet i den videregående skolen har økt. Dette må trolig ses i lys av den konjunkturelle situasjonen og det svært stramme arbeidsmarkedet. Vi skal i denne artikkelen gjengi noen hovedresultater fra Bjørnstad et al. (2008) som viser at behovet for høyt utdannet arbeidskraft trolig vil fortsette å øke i tiårene fremover. Beregningene går fram til Dersom tilgangen ikke lenger følger det økte behovet, kan det oppstå mangel på høyt utdannet arbeidskraft. For å unngå økte lønns- og ledighetsforskjeller i fremtiden er det derfor viktig at trenden de siste årene snus, slik at flere velger og fullfører høyere utdannelse. Finanskrisen, som har utviklet seg til en kraftig nedgangskonjunktur både globalt og i Norge, vil trolig forårsake en slik trendbrytning. Til slutt i denne artikkelen skal vi se at utviklingen i arbeidsmarkedet er svært viktig for ungdommens vilje til å ta utdanning. Fremskrivningsmodeller Det har i løpet av de siste årene funnet sted en utvikling av fremskrivningsmodeller for å få kunnskap om behovet for ulike typer arbeidskraft i fremtiden. I en oversikt av Wilson et al. (2004) konkluderes det med at beste praksis har vært å benytte en makroøkonomisk modell med flere næringer for å fremskrive behovet for arbeidskraft. Modellene som benyttes, inneholder derfor ofte en kryssløpskjerne som ivaretar samspillet mellom de ulike næringene. Foruten at sysselsettingen innen hver næring fremskrives på en konsistent måte, er det også en styrke ved opplegget at det åpner for å legge inn alternative forutsetninger, for eksempel om den økonomiske politikken. Oppleggene for fremskrivning inneholder en modul som oversetter etterspørselen etter arbeidskraft i hver næring, til behove-

3 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 95 ne for ulike typer arbeidskraft etter kvalifikasjoner i næringene. Modulen er ofte enkelt utformet med utgangspunkt i sammensetningen av arbeidskraften innen hver næring. I Norge har vi hatt et modellsystem for fremskrivning av behovet for ulike typer arbeidskraft i de ulike næringene, som er i tråd med dette, siden Opplegget har vært basert på Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MO- DAG. Ved hjelp av enkle fordelingsnøkler basert på observerte verdier blir sysselsettingen fordelt på ulike typer arbeidskraft etter utdanning. De beregnede tallene for etterspørsel etter arbeidskraft kan dermed sammenholdes med resultatene fra mikromodellen MOSART, som beregner tilgangen på arbeidskraft etter utdanning. Innenfor visse grenser er det for de fleste næringene lagt til grunn at sysselsettingens sammensetning etter utdanning utvikler seg i tråd med trender observert i de foreliggende årene. Modellsystemet ble benyttet med jevne mellomrom på 1990-tallet, og resultater ble siste gang publisert i Bjørnstad et al. (2008). I den siste fremskrivningen er det lagt til grunn en hovedinndeling i fire nivåer etter utdanningens lengde, slik som vist i tabell 1. Dette er i tråd med inndelingen i Utdanningsstandarden (Statistisk sentralbyrå 2000). Nivåtallene for sysselsettingen i tabell 1 benytter en utdanningsinndeling basert på registeret for befolkningens høyeste utdanning (BHU). På grunn av at utdanningsinndelingen tidligere ikke var i samsvar med de internasjonale retningslinjene, er det nå tatt i bruk et nytt registersystem for befolkningens utdannelse (BU). Mangel på ressurser har ført til at modellen ikke har blitt oppdatert med det nye registersystemet, men det planlegges en større oppdatering av MOSART i nær fremtid. Forskjellen mellom den gamle og den nye utdanningsdefinisjonen gir seg først og fremst utslag på grunnskolenivå og videregående nivå ved at det etter innføringen av Reform 94 kun er personer med fullført tre- og fireårige videregående utdanninger som blir registrert på videregående nivå. Tidligere var det nok å ha fullført et grunnkurs for å registreres med denne utdanningen. Ettersom den gamle definisjonen for utdanningsnivå er lagt til grunn både for fremskrivningene på etterspørselssiden og for MOSART, vil andelen med bare grunnskoleutdanning være undervurdert sammenliknet med den nye definisjonen. For personer med utdannelse fra universitet eller høyskole er endringen av marginal betydning. I tillegg til at tallene er basert på en gammel utdanningsdefinisjon, er de også påvirket av at det bare er sysselsettingen for lønnsmottakere som er utdanningsfordelt i datagrunnlaget. Dette gir seg utslag i at utdanningsgrupper med stort innslag av selvstendige blir underrepresentert. Her presenteres det fremskrivninger for arbeidskraft etter de fire utdanningslengdene, og innenfor det aggregeringsnivået har ikke dette så stor betydning. BHU mangler også tall for utenlandsstudenter og innvandrere, som ikke har blitt registrert siden Med de siste årenes betydelige innsalg av arbeidsinnvandring er dette en svakhet i fremskrivningene på tilbudssiden. Kategorien med uoppgitt utdanning fanger opp dette i tabell 1.

4 96 Søkelys på arbeidslivet Tabell 1. Utdanningsinndeling med tilhørende sysselsetting personer Utdanningsgruppe Sysselsatte i 1000, 2004 I alt, inkludert uoppgitt 2326 Obligatorisk utdanning ( klassetrinn) 223 Mellomutdanning ( klassetrinn) 1364 Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå ( klassetrinn) 517 Universitets og høgskoleutdanning, høyere nivå (18. klassetrinn eller høyere) 156 Uoppgitt 65 Norsk økonomi til 2025 For å vurdere behovet for arbeidskraft etter utdanning fram til 2025 tas det i Bjørnstad et al. (2008) utgangspunkt i den makroøkonomiske modellen for norsk økonomi utviklet i Statistisk sentralbyrå, MODAG. Modellen benyttes til fremskrivninger og politikkanalyser for sentrale størrelser i økonomien. Finansdepartementet er hovedbruker av modellen, men modellen brukes også av Statistisk sentralbyrå til egne analyser og til analyser på oppdrag for andre. Spesielt benytter MO- DAG kryssløpssammenhenger, som også står sentralt i det norske nasjonalregnskapet. Disse sammenhengene knytter på det mest detaljerte nivået i modellen tilgang og anvendelse av produktene til ulike aktiviteter i økonomien, slik som produksjon og bruk av produkter til produktinnsats og forbruk. MODAG er fyldig beskrevet i Boug og Dyvi (2008). Modellen skiller mellom om lag 45 produkter og 21 næringer, og spesifiserer et stort antall sluttanvendelser av produktene. Videre har produktene forskjellige priser, avhengig av tilgang (norsk eller utenlandsk produsert) og anvendelse (eksport- eller hjemmemarkedet). Modellen har til sammen rundt 4000 likninger. Figur 1 viser pris- og kvantumssiden i arbeidsmarkedet, produktmarkedet og i de finansielle markedene, som utgjør modellens kjernemarkeder. Som de tynne pilene viser, er det stor grad av interaksjon mellom de ulike markedene, både på pris- og kvantumssiden, men enkelte sammenhenger er viktigere enn andre. Disse bestemmer en hovedstruktur markert med brede, grå piler i figuren. Hovedstrukturen innebærer at priser, sammen med renter, valutakurser og lønninger, bestemmer etterspørselen fra privat konsum og investeringer samt fra utlandet. Den offentlige ressursbruken er eksogen i MODAG. Produksjon og sysselsetting er i stor grad etterspørselsbestemt. For nivået på arbeidsledigheten spiller imidlertid arbeidstilbudet også en viktig rolle. Endringene i ledigheten virker i neste omgang inn på lønnsdannelsen, som deretter påvirker prissettingen, og dermed fører til ytterligere endringer i etterspørsel og produksjon. På den måten har for eksempel offentlig ressursbruk effekt utover det den initiale økningen skulle tilsi.

5 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 97 Figur 1. MODAG sammenhenger mellom pris- og kvantumssiden i de ulike markedene Finans- markedene Finansielle balanser Renter og valutakurser Produkt - markedet Produksjon (etterspørsel, kapasitets - utnytting, produktivitet) Priser Arbeids - markedet Arbeidsledighet (sysselsetting, arbeidstilbud) Lønn MODAG er svært aggregert når det gjelder beskrivelsen av arbeidskraften, siden det kun er én type arbeidskraft i modellen. Til gjengjeld er næringsstrukturen i MODAG relativt disaggregert. MODAG kan derfor gi en fyldig beskrivelse av hvordan endringene i næringsstrukturen påvirker den samlede arbeidskraftsetterspørselen, men MODAG kan ikke i seg selv beskrive hvordan næringsutviklingen påvirker etterspørselen etter ulike utdanningsgrupper. Etterspørselsvridningene vekk fra lavt utdannet arbeidskraft og over mot høyt utdannet arbeidskraft de siste tiårene har særlig vært knyttet til utviklingen av ny teknologi, som har vist seg å være komplementær til høyt utdannede og substitutt til lavt utdannete. Det har imidlertid vært fremholdt at også økt internasjonal handel med lavkostnadsland kan ha bidratt til endret sammensetning. På den måten har lavt lønnet arbeidskraft i fattige land utkonkurrert lavt utdannet, men relativt høyt lønnet arbeidskraft i den vestlige verden. Dersom økt konkurranse fra lavkostnadsland var årsaken til de observerte utviklingstrekkene på arbeidsmarkedet, ville vi ha observert vridninger vekk fra næringer som i stor grad benytter seg av lavt utdannet arbeidskraft. Det vi har observert er imidlertid at vridningene har funnet sted innad i nær sagt alle næringer. Næringsforskyvninger i MODAG kan dermed kun i begrenset grad forklare endringene i sysselsetting etter utdanning i Norge. For å ta høyde for de viktige næringsinterne vridningene i etterspørselen etter arbeidskraft er det benyttet data for næringsvis sysselsetting etter utdanning i perioden , og den trendmessige utviklingen i andelen med de ulike utdanningene innen hver enkelt næring er beregnet. Deretter er andelene fremskrevet til 2025 med den samme trendmessige utviklingen som før. Sammen med endringer i næringsstrukturen gis da et anslag på sysselsettingen etter utdanning i hver enkelt næring.

6 98 Søkelys på arbeidslivet Tabell 2. Makoøkonomisk utvikling i fremskrivningsbanen, årlig vekst i prosent der ikke annet fremgår Realøkonomi Konsum i husholdninger 6,0 4,7 3,4 2,9 2,8 2,8 2,8 Konsum i offentlig forvaltning 3,1 2,2 2,3 2,3 1,3 1,0 0,9 Bruttoinvestering i fast realkapital 10,0 1,2 0,0 3,2 2,7 1,1 1,8 Bedrifter 8,9 1,9 0,0-0,6 2,4 3,2 2,7 Boliger 6,0-1,8-1,1-1,1 3,0 3,3 2,2 Offentlig forvaltning 9,2 1,0 2,2 1,3 0,0 0,0 0,0 Eksport tradisjonelle varer 8,1 4,3 2,7 1,9 3,1 3,0 1,9 Import 8,4 4,7 2,9 2,7 2,3 2,7 2,4 BNP 3,5 3,5 2,2 2,1 2,0 1,5 1,3 BNP Fastlands-Norge 4,9 3,3 2,4 2,4 2,5 2,1 1,9 Industri 4,2 3,7 1,5 2,0 2,8 2,1 1,3 Arbeidsmarkedet Utførte timeverk 3,3 1,7 0,2 0,4 0,2 0,8 0,3 Sysselsetting 3,5 1,2 0,4 0,1 0,2 0,8 0,4 Industri 1,5-0,4-1,1-1,5 0,0 0,0-0,6 Privat tjenesteyting 5,0 2,0 0,1-1,1-0,1 1,1 0,7 Bygg og anlegg 8,7-0,5 0,0 5,4-2,4 0,4 0,5 Offentlig 1,9 1,8 2,0 1,7 1,3 0,8 0,4 Arbeidstilbud 2,6 1,0 0,7 0,4 0,1 0,8 0,3 Ledighetsrate, prosent 2,5 2,3 2,5 2,8 3,5 3,6 3,5 Priser og lønninger Lønn per time 5,0 4,9 4,8 4,7 4,4 4,5 4,7 Konsumprisindeksen (KPI) 0,6 2,6 2,3 2,4 2,7 2,6 2,6 KPI-JAE 1,4 2,2 2,4 2,5 2,7 2,6 2,6 Eksportpris tradisjonelle varer 4,2-2,0-1,5 0,3 1,8 2,1 2,2 Importpris tradisjonelle varer 2,3-1,3-0,5 0,7 2,1 2,3 2,3 Inntekter, renter og valuta Husholdningenes realdisp.innt. 3,8 4,9 3,4 4,8 2,4 2,8 2,6 Pengemarkedsrente, nivå 4,8 5,9 5,8 5,7 4,8 4,8 4,8 Importveid kronekurs (44 land) -0,9 0,0 1,3 1,1 0,3 0,5 0,5 Selv om de trendmessige forlengelsene av utdanningsandelene i hver enkelt næring er de viktigste drivkreftene bak sysselsettingsvridningene, historisk så vel som fremover, blir også utviklingen i norsk økonomi av en viss betydning. For å se på hvordan etterspørselen etter utdanning påvirkes av utviklingen i norsk økonomi fremover, ble det laget en utviklingsbane med utgangspunkt i MODAG, som går til Banen representerer ikke den beste prognosen på faktisk utvikling, men er ment å reflektere en trendmessig utvikling uten særlige konjunkturbevegelser. Dermed skyldes etterspørselen etter arbeidskraft etter utdanning som fremkommer fra beregningene, snarere strukturelle enn konjunkturelle forhold ved utviklingen. Tabell 2 oppsummerer den økonomiske utviklingen i fremskrivningsbanen. Fremskrivningsbanen ble laget i Det er derfor ikke sikkert at tallene for 2007 og 2008 stemmer overens med regnskapstallene vi kjenner i dag.

7 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 99 Selv om det er lagt til grunn en tilnærmet konjunkturnøytral utvikling, er det i de nærmeste årene antatt en klar konjunkturell svekkelse av norsk økonomi for å komme til et slikt konjunkturnøytralt nivå. Norsk økonomi var i en svært sterk høykonjunktur i Arbeidsledigheten forutsettes å øke fra 2,5 prosent i 2007 til rundt 3½ prosent etter Prognosene for norsk økonomi de nærmeste årene peker imidlertid mot en betydelig dypere konjunkturnedgang, se for eksempel prognosene til Statistisk sentralbyrå i Økonomiske analyser nr. 1/2009. Det kan være at slike store konjunkturelle svingninger har betydning for arbeidskraftsbehovet og -tilgangen også på lengre sikt. Det vil i så fall beregningene ikke klare å fange opp. Betydningen av at økonomien nå ser ut til å svekkes mer enn det som er lagt til grunn for ungdommens utdanningsvalg, kommer vi tilbake til senere i denne artikkelen. Den samlede verdiskapningen er gitt ved bruttonasjonalproduktet (BNP). Fram mot 2025 svinger den årlige BNP-veksten i beregningsperioden stort sett mellom 2 og 2½ prosent. Lønnsveksten ligger mellom 4 og 4,7 prosent, mens inflasjonen, målt som veksten i konsumprisindeksen (KPI), ligger rundt inflasjonsmålet på 2½ prosent. Dette innebærer en reallønnsvekst på mellom 1½ og 2 prosent. Veksten i husholdningenes realdisponible inntekt er noe sterkere og skyldes hovedsakelig en større utbetaling av alderspensjoner fremover. Konsumet forutsettes å vokse med 2 3 prosent i året. Svingningene i fremskrivningene er beskjedne og reflekterer at den økonomiske utviklingen i beregningsperioden er relativt balansert. Yrkesandelen angir hvor stor andel av befolkningen i alderen år som tilbyr sin arbeidskraft. I perioder med stor etterspørsel etter arbeidskraft og høy lønnsvekst, har denne andelen en tendens til å øke. Fremover antas det at yrkesandelen vil falle noe, fra et nivå på om lag 75 prosent i 2008 og ned mot 70 prosent fra og med Dette skyldes først og fremst effekter av at presset i arbeidsmarkedet avtar, men også som følge av en aldrende befolkning og mindre arbeidsinnvandring. Mulighet for langt større innvandring enn det som er lagt til grunn, og stor usikker om dette, kan moderere bildet. Resultatene for utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft i årene fremover påvirkes av våre antakelser om utviklingen i sysselsettingen i de enkelte næringene. Figur 3 viser sysselsettingsutviklingen i primærnæringene 5, industrien 6, private tjenesteytende næringer 7, offentlig sektor 8, bygg og anleggsnæringen og i øvrige næringer 9 målt som andel av total sysselsetting. Beregningene baserer seg på fortsatt vekst i offentlig sektor.

8 100 Søkelys på arbeidslivet Figur 2. Gjennomsnittlig yrkesandel (arbeidstilbud som andel av befolkningen i alderen år) og ledighetsrate, prosent 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2, Ledighetsrate Gjennomsnittlig yrkesandel, høyre akse Figur 3. Sysselsetting etter sektor, andel av total sysselsetting 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Primærnæringer Industri Privat tjenesteyting Bygg og anlegg Offentlig sektor Øvrige næringer Målt i prosent er den offentlige sysselsettingsveksten sterkere enn den samlede veksten i sysselsettingen, slik at sysselsettingen i offentlig sektor som andel av den totale sysselsettingen øker fra knapt 30 prosent i 2007 til vel 33 prosent i Fremskrivningsbanen innebærer en årlig økning på om lag ½ prosent i standardene og uendrede dekningsgrader innenfor offentlig tjenesteproduksjon. 2024

9 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 101 Med en antakelse om uendrede skatte- og avgiftssatser lar denne veksten i offentlig sektor seg finansiere ved hjelp av realavkastningen fra Statens pensjonsfond Utland, som bygges kraftig opp i løpet av fremskrivningsperioden. Sysselsettingsveksten i offentlig sektor avtar mot slutten av beregningsperioden. Etter 2020 øker utgiftene til pensjoner relativt kraftig, og mulighetene innenfor handlingsregelen til å finansiere fortsatt sterk vekst i det offentlige konsumet avtar betydelig når det forutsettes uendrede skatte- og avgiftssatser. Selv om veksten i økonomien avtar utover i referansebanen, vil veksten i husholdningenes realdisponible inntekt holde seg godt oppe. Dette bidrar til at etterspørselen rettet mot den private tjenesteproduksjonen, holder seg sterk fremover. Sysselsettingen i denne næringen vil være om lag uendret målt som andel av total sysselsetting. Varehandelen, som er en stor næring innen den private tjenesteproduksjonen, vil isolert sett redusere aktiviteten fremover, mens annen privat tjenesteproduksjon vil øke i omfang, og som andel av total sysselsetting. I primærnæringene antas det at sysselsettingen fortsetter sin nedadgående trend, og også industrisysselsettingen avtar fremover, ifølge våre fremskrivninger. Også innenfor de øvrige næringene ventes et fall i sysselsettingsandelene, særlig innenfor utvinning av råolje og naturgass. Bygg- og anleggsaktiviteten vil derimot vokse og øke andelen sin av den totale sysselsettingen. Basert på antakelsene om næringsutvikling og det utdanningsmønsteret som er observert innad i næringene, er behovet for arbeidskraft etter utdanning fremskrevet til Figur 4 viser sysselsetting etter utdanningslengde fra 1986 til 2025 i 1000 personer, mens figur 5 viser sysselsettingen som andel av total sysselsetting etter utdanning. I figur 5 viser de stiplede linjene resultatet dersom vi holder andelen med ulik utdanning i hver enkelt næring konstant på 2004-nivå i fremskrivningsperioden, slik at den eneste kilden til endringer i sammensetningen av sysselsettingen etter utdanning fremkommer som følge av næringsforskyvninger. Avstanden mellom de to kurvene viser således bidraget fra den utdanningsmessige oppgraderingen som foregår i hver enkelt næring.

10 102 Søkelys på arbeidslivet Figur 4. Sysselsetting etter utdanningslengde, , 1000 personer Obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå Fram til og med 2004 baserer tallene seg på faktiske observasjoner, og i denne perioden har andelen sysselsatte med obligatorisk utdannelse falt markert og blitt erstattet av sysselsatte med utdannelse utover dette. Det er særlig sysselsatte med mellomutdanning og lavere grad fra høyskole og universitet som har økte andeler i observasjonsperioden. Mens de sysselsatte med utdannelse fra høyskole og universitet viser relativt jevn utvikling i observasjonsperioden, har andelen med mellomutdanning svingt mer og gått noe tilbake etter toppen i 2000, da 57 prosent av de sysselsatte hadde dette utdannelsesnivået. Fremover viser beregningene en fortsatt økt etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft på bekostning av dem med lavere utdanning. I stadig mindre grad vil sysselsettingen bestå av ufaglært arbeidskraft, og andelen sysselsatte med høyere utdannelse fra høyskole og universitet vil utgjøre en større del av den samlede arbeidsstokken. Beregningene viser at den negative utviklingen for sysselsatte med obligatorisk utdannelse flater noe ut. Med den gamle utdanningsinndelingen vil antallet sysselsatte med kun obligatorisk utdannelse i 2025 utgjøre om lag 3 ½ prosent av den samlede sysselsettingen. Antallet med en grad fra universitet eller høyskole vil på samme tid utgjøre godt over 40 prosent av den samlede sysselsettingen. Samtidig antas det at andelen med mellomutdanning fortsetter sin negative trend, men med den gamle utdanningsdefinisjonen vil fortsatt godt over halvparten av de sysselsatte ha et slikt utdanningsnivå i 2025.

11 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 103 Figur 5. Sysselsetting etter utdanningslengde, , andel av total sysselsetting 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Obligatorisk utdanning Obligatorisk utdanning, konstante andeler framover, 2004-nivå M ellomutdanning M ellomutdanning, konstante andeler framover, 2004-nivå Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå, konstante andeler framover, 2004-nivå Universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå, konstante andeler framover, 2004-nivå De stiplede linjene i figur 5 viser at relativt lite av sysselsettingsutviklingen i årene fremover skyldes våre antakelser om næringsutviklingen. Antakelsene om trendutviklingen til de ulike utdanningsgruppene innen hver enkelt næring er langt viktigere. Siden de stiplede kurvene er relativt flate og de heltrukne endres mer, viser dette at sysselsettingsendringene i hovedsak kommer som følge av endringer i hver enkelt næring og i liten grad skyldes næringsforskyvninger. Det er imidlertid en viss tendens til at de stiplede kurvene for sysselsettingen blant dem med høyere utdannelse øker, og at de stiplede kurvene for dem med grunnskoleutdanning og mellomutdanning faller. Det indikerer at norsk økonomi endrer seg slik at næringer med relativt mange lavt utdannede arbeidstakere blir mindre sammenliknet næringene med relativt mange høyt utdannede arbeidstakere.

12 104 Søkelys på arbeidslivet For få tar utdanning Beregningene som er gjengitt i avsnittet over, viser redusert behov for lavt utdannet arbeidskraft og økt behov for høyt utdannet arbeidskraft. For å fremskrive befolkningens utdanningsnivå, slik at en kan se etter eventuelle ubalanser i arbeidsmarkedet, benyttes MOSART. MOSART er en dynamisk simuleringsmodell for fremskrivninger av befolkningen i Norge. Modellen starter med et utvalg av befolkningen (utgangspopulasjonen) med deres historiske kjennetegn, herunder utdanningnivå og utdanningsaktiviteter. Det videre livsløpet for hvert enkelt individ blir deretter simulert ved tilfeldige trekninger av begivenheter som de enkelte individene kan bli utsatt for hvert år videre i livsløpet. Sannsynlighetene for ulike utfall avhenger av kjennetegn ved individet selv (overgangssannsynligheter), for eksempel sannsynligheten for å ta fatt på en høyere utdannelse når individet er kvinne og nettopp har fullført videregående skole. Denne overgangssannsynligheten er estimert på grunnlag av observerte overganger mellom ulike kjennetegn i et år eller over en periode. Begivenhetene som oppstår i MOSART, omfatter innog utvandring, død, fødsler, pardannelse og -oppløsning, husholdningstilknytning ellers, skolegang og innvirkning på utdanningsnivå, pensjonering, arbeidstilbud og arbeidsinntekter, samt et enkelt inntektsregnskap på individnivå. En mer omfattende og generell beskrivelse av MOSART finnes i Fredriksen (1998), mens utdanningsdelen og bakgrunnen for denne er bedre dekket i Andreassen et al. (1993). Når simuleringen gjennomføres for et stort antall individer, er det mulig å si noe om befolkningen i Norge i noen tiår fremover, gitt de forutsetningene som er lagt til grunn for overgangssannsynlighetene. Utgangspopulasjonen i MOSART er fra 1993, og utdanningsovergangene er sist estimert på grunnlag av data fra 1999, men likevel kalibrert slik at det treffer studenttallet i Det er lagt til grunn at overgangssannsynlighetene for utdanning er konstante i hele perioden. Dermed bygger beregningene på at utdanningstilbøyelighetene fra 2006 er konstante ut beregningsperioden. Det er urealistisk at overgangssannsynlighetene er konstante fordi disse representerer en blanding av atferd og kapasitet i utdanningssystemet, og dette vil trolig endres. Økonomiske forhold som fremtidig avlønning og arbeidsledighet kan også spille en rolle uten at det er inkludert i modellen. Den etter norske forhold høye arbeidsledigheten rundt 1990 bidro til en kraftig økning i andelen ungdom under utdanning på begynnelsen av 1990-tallet. Det er imidlertid ikke lett å finne alternative forutsetninger som er mer sannsynlige. Et formål med disse beregningene er at de kan danne et utgangspunkt for utdanningsmyndighetene til å endre utdanningskapasiteten, eller studentene til å endre sin utdanningsatferd, dersom beregningene viser overskudd eller underskudd av enkelte utdanningsgrupper. Dermed kan man si at det ikke gjøres forsøk på å gjette på hva myndighetene og studentene kommer til å gjøre i fremtiden, men snarere at man betinger analysen på at myndighetene og studentene ikke endrer atferd. Et eventuelt underskudd eller overskudd av ulike utdanningsgrupper i beregningene må derfor ikke tolkes som en prediksjon, men som et utgangspunkt for å kanskje gjøre noe med det.

13 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 105 For fremskrivningene på tilbudssiden og de makroøkonomiske beregningene på etterspørselssiden er Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger fra høsten lagt til grunn. Blant annet som følge av sterk vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft har det i 2006 og 2007 vært en markert økning i nettoinnvandringen. I beregningene antas det at veksten avtar fremover. Nivået på nettoinnvandringen holder seg høyt, men går etter hvert noe tilbake. Sammen med reduserte yrkesfrekvenser blant nordmenn, bidrar dette til ytterligere avdemping i veksten i arbeidsstyrken i årene fremover. I MODAG-fremskrivningene øker likevel arbeidstilbudet klart gjennom hele fremskrivningsperioden, først og fremst som følge av fortsatt høy arbeidsinnvandring og utsatt pensjonering blant arbeidstakerne. Ettersom uviklingen i den samlede arbeidsstyrken blir bestemt i MODAG, har forutsetningene som er lagt til grunn for fremskrivningene med MOSART, bare noe å si for arbeidsstyrkens sammensetning og dermed de avledede ubalansene. For å legge MOSART-fremskrivningen så nær de makroøkonomiske fremskrivningene med MODAG som mulig, er det valgt å benytte alternativet med høy nettoinnvandring, det vil si per år, fra befolkningsfremskrivningene i På grunn av problemene med å tilordne utdanningsnivå til innvandrerne, vil dette etter hvert øke antall personer i arbeidsstyrken med uoppgitt utdanning, slik det går fram av figur 6. De demografiske fremskrivningene er basert på fortsatt økning i levealderen. Den vedtatte pensjonsreformen skal etter planen implementeres i 2010, og dette vil etter hvert bidra til utsatt pensjonering. Det er rimelig å tro at det er særlig grupper med høy utdanning som vil utsette pensjoneringen. For utdanning, yrkesdeltaking og uførepensjonering er en videreføring av de observerte tilbøyelighetene fra 2006 lagt til grunn for beregningene med MOSART. Selv om fremskrivningene på tilbudssiden er laget slik at det samlede arbeidstilbudet ifølge MOSART stemmer overens med arbeidstilbudet i MODAGfremskrivningene, så er det ingen ting ved beregningene som tilsier at arbeidstilbudet innen hvert enkelt utdanningsnivå følger etterspørselen. 11 Verken arbeidstilbudet, etterspørselen eller lønnsnivået påvirkes av eventuelle ubalanser på dette detaljnivået. Av figur 6 ser vi imidlertid at resultatene viser en relativt balansert utvikling i arbeidsmarkedet for alle utdanningsnivåer, med unntak av dem med lavest utdanning. For universitets- og høgskoleutdanning viser fremskrivningene godt samsvar mellom utviklingen i tilbud og etterspørsel på det høyeste nivået, mens etterspørselen ser ut til å utvikle seg litt sterkere enn tilbudet på det laveste nivået. Til tross for at utdanningskapasiteten og studietilbøyeligheten har vært økende, vil altså ikke tilbudet på arbeidskraft på dette nivået være like sterkt som behovet, med mindre utdanningskapasiteten og utdanningstilbøyelighetene øker ytterligere.

14 106 Søkelys på arbeidslivet Figur 6. Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanningslengde personer Uoppgitt, tilbud Grunnskole, tilbud Grunnskole, etterspørsel Mellomutdanning, tilbud Mellomutdanning, etterspørsel Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå, tilbud Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå, etterspørsel Universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå, tilbud Universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå, etterspørsel Sysselsettingen av grunnskoleutdannede vil, ifølge fremskrivningene, fortsette trenden fra de siste tiårene og reduseres betydelig fram mot Også tilbudet av grunnskoleutdannede vil reduseres, men ikke like hurtig. Dermed oppstår det et økende gap mellom tilbudet og etterspørselen etter grunnskoleutdannede i beregningene. Det er tre forhold som kan trekke i retning av at ubalansen i arbeidsmarkedet for grunnskoleutdannede kan vise seg å bli sterkere enn beregningene tilsier. For det første bygger fremskrivningene på en gammel utdanningsdefinisjon. Med ny udanningsdefinisjon må man ha fullført tre- eller fireårig videregående skole for å kategoriseres på dette nivået. Siden man vet at det er mange som avbryter den videregående utdannelsen før den er fullført, vil beregninger utført med ny utdanningsdefinisjon gi et riktigere bilde av omfanget av arbeidssøkere med utdannelse på det laveste utdanningsnivået. For det andre mangler både uten-

15 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 107 landsstudenter og arbeidsinnvandrere utdanningsinndeling i BHU. Riktignok er derfor registreringen for lav på alle utdanningsnivåer, men det er rimelig å anta at en betydelig andel av arbeidsinnvandrerne har utdannelse på grunnskolenivå og videregående nivå. Disse utgjør en betydelig større gruppe enn utenlandsstudentene med utdannelse på høyskole- og universitetsnivå. Dersom dette er tilfellet, er antallet arbeidssøkere på grunnskolenivå ytterligere undervurdert. Til sist er det grunn til å påpeke usikkerheten omkring fremtidig nettoinnvandring. En betydelig del av arbeidssøkerne fra utlandet konkurrerer i det samme arbeidsmarkedet som personer med grunnskoleutdannelse. Etter utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har arbeidsinnvandringen til Norge økt kraftig. De nye befolkningsprognosene til Statistisk sentralbyrå som kom i 2008, antyder som mellomalternativ en langt høyere innvandring enn det som er lagt til grunn i beregningene. 12 Med et langt større omfang av innvandring enn før er prognosene på området særlig usikre. Når utsiktene på arbeidsmarkedet forverres, slik det er forutsatt, er det rimelig å vente en svakere arbeidsinnvandring i de kommende årene. I et historisk perspektiv er det likevel lagt til grunn et høyt nivå på nettoinnvandringen, og derfor viser beregningene et økende arbeidstilbud blant personer med uoppgitt utdanning. Dersom omfanget av arbeidsinnvandringen likevel er for lavt anslått, vil dette gi seg utslag i enda større ubalanse i arbeidsmarkedet for grunnskoleutdannede. Finanskrisen kan løse problemet Som vi så i forrige avsnitt, er det flere forhold som peker i retning av at vi står overfor en forverring av jobbutsiktene for lavt utdannet arbeidskraft. Utfordringen i utdanningspolitikken blir således å heve kompetansenivået blant de grunnskoleutdannede, slik at arbeidsledigheten blant disse reduseres. Utfordringen for de unge blir å motivere seg til å ta lengre utdannelse. Den motivasjonen kan det hende dagens finanskrise vil bidra til. Figur 7 viser nivået på ledighet fordelt på ulike utdanningsgrupper. Vi ser at det er klare nivåforskjeller på ledigheten, med høyere ledighet blant grupper med lav utdannelse. I tillegg ser vi at ledigheten blant dem med lavest utdannelse har økt betydelig mer enn blant dem med høyere utdannelse i konjunkturnedgangen på begynnelsen av 2000-tallet. I 2005 nådde ledigheten blant dem med kun grunnskoleutdannelse 10 prosent. På samme tid var ledigheten blant de øvrige gruppene mellom 2 og litt over 4 prosent. Dersom vi sammenholder denne ledighetsutviklingen med antall ungdommer som er i videregående opplæring (se figur 8), ser vi en klar tendens til at ungdommen søker seg til videregående skoler når det er et vanskelig arbeidsmarked. Figur 8 viser andelen av 16- og 17-åringene som er i videregående opplæring i perioden Andelene er regnet ut ved å dele antallet i videregående opplæring per 1. oktober med antallet i befolkningen med samme alder per 1. januar. Dermed er det en tidsforsinkelse mellom telletidspunktet for teller og nevner i denne brøken.

16 108 Søkelys på arbeidslivet Figur 7. Arbeidsledighet etter utdanningslengde, andel av arbeidsstyrken 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Grunnskole Videregående skole Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå Universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå Kilde: AKU, SSB Figur 8. Andelen av 16- og 17-åringer som er i videregående opplæring. Kilde: SSB 100,0 % 99,0 % 98,0 % 97,0 % 96,0 % 95,0 % 94,0 % 93,0 % 92,0 % 91,0 % 90,0 % åringer 17-åringer Feilen som blir begått i utregningen av andelene, endrer seg trolig svært lite over denne tidsperioden, slik at utviklingen i kurvene over tid ikke påvirkes nevneverdig av dette. Slik vi har regnet ut andelene, var over 99 prosent av 16-åringene i videregående opplæring i 2004, mot vel 94 prosent i I 2008 var andelen sunket til under 94 prosent. Utviklingen gjenspeiler arbeidsmarkedssituasjonen.

17 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 109 Figur 9. Yrkesdeltakelse blant ungdom, andel (venstre akse), og total ledighet, prosent (høyre akse) 0,8 7 0,75 6,5 0,7 6 0,65 5,5 0,6 5 0,55 4,5 0,5 4 0,45 3,5 0,4 3 0,35 2,5 0, år år Ledighetsprosent, høyre akse Kurven som viser andelen 17-åringer som er i videregående opplæring, ligger under kurven for 16-åringer, og mønsteret ser ut til å ha en tidsforsinkelse på ett år. Dette er forståelig, for når andelen 16-åringer i videregående er høy, må en forvente at andelen 17-åringer i videregående er høy året etter. At andelen 17- åringer i videregående opplæring har vært 2 3 prosentpoeng lavere enn andelen 16-åringer, gjenspeiler at det er flere 16-åringer som forlater den videregående opplæringen i løpet av et år, enn antallet som begynner som 17-åringer. Også under perioden med høy ledighet på første halvdel av 1990-tallet, var det mange ungdommer som forlot arbeidsmarkedet og gikk inn i utdannelse. Figur 9 viser utviklingen i yrkesdeltakelsen blant ungdom tilbake til Yrkesdeltakelsen er andelen av befolkningen som enten er sysselsatt eller ledig. Mens 53 prosent av de unge mellom 16 og 19 år deltok i arbeidsstyrken i de gode tidene i 1987 og 1988, ble denne andelen brått redusert til 39 prosent i Den totale ledigheten hadde i samme periode økt markert fra 2,6 til 6 prosent. Den laveste yrkesdeltakelsen blant åringene ble registrert i 1993 med under 37 prosent. Også åringene ser ut til å pendle mellom yrkesaktivitet og utdanning i løpet av konjunktursyklene. Mens 79 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen var yrkesaktive i 1988, var det kun 67 prosent av dem som deltok i arbeidsstyrken i 1994.

18 110 Søkelys på arbeidslivet Når ledigheten falt gjennom 1990-tallet, økte ungdommenes yrkesdeltakelse igjen. I tråd med en langt mer stabil konjunktursituasjon, har yrkesdeltakelsen til ungdommen vært mer stabil siden slutten av 1990-tallet, men også i denne perioden er det klare tegn til konjunkturelle svingninger. Særlig ser det ut til at mange unge fant det attraktivt å gå ut i arbeidslivet i 2007, noe den svært lave ledigheten trolig bidro til. I 2007 deltok hele 57 prosent av ungdommene mellom 16 og 19 år i arbeidslivet, slik deltakelsen defineres i AKU. Konklusjoner Beregningene om fremtidens kompetansebehov som er gjengitt i denne artikkelen, viser at det trolig vil bli økende behov for høyt utdannet arbeidskraft og redusert behov for lavt utdannet arbeidskraft i tiårene fremover. Dersom en antar at ungdommens utdanningsatferd ikke endres fra 2006-nivået, som er det året utdanningsatferden er beregnet, vil Norge oppleve økt ledighet blant dem med kun grunnskoleutdannelse de neste tiårene. Trolig vil en slik utvikling føre til økende lønnsforskjeller også. Dersom tilbøyeligheten til å ta utdanning øker, og også utdanningsmyndighetene følger opp med å investere i mer utdanningskapasitet, kan misforholdet bli mindre. Etter 2006 har imidlertid utdanningstilbøyelighetene falt. Dette har bekymret utdanningsmyndighetene, for dermed kan forskjellene i fremtidens arbeidsmarked bli langt større enn beregningene viser. Arbeidsmarkedet utviklet seg imidlertid meget sterkt gjennom perioden Ledigheten ble redusert fra 4,6 prosent i 2005 til 2,6 prosent i Når behovet for arbeidskraft av konjunkturelle årsaker øker så sterkt, er det rimelig at ungdommen forlater skolegangen til fordel for arbeidsmarkedet. Nedgangen i utdanningstilbøyelighetene de siste årene er derfor trolig midlertidig. Ettersom den internasjonale finanskrisen har ført til en betydelig konjunkturnedgang både i Norge og hos våre handelspartnere, er det grunn til å tro at arbeidsledigheten vil øke markert fremover. Mens ledigheten i 2008 var 2,6 prosent, tilsier prognosene fra Statistisk sentralbyrå i februar i år en ledighet på 4,7 prosent i Vi har erfart at det særlig er ungdom og de med lav utdannelse som blir hardest rammet av en slik økning i ledigheten. Dermed vil vi trolig se at ungdommen i langt større grad enn i perioden etter 2006 velger videre utdannelse fremfor å delta i arbeidsmarkedet. Dette gjelder antakelig også for dem som vurderer å gå inn i høyere utdannelse. Kanskje motiverer dagens finanskrise ungdom til å ta utdannelse i lang tid fremover. I så fall kan tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft øke mye i årene fremover. Noter 1. Se bl.a. Freeman og Katz (1995), Machin (2001) og Briscoe og Wilson (2003). 2. Se Bjørnstad og Skjerpen (2003). 3. Fra indikatorrapporten til Norges forskningsråd 1997 og og ion%2fpdf&blobkey=id&blobtable=mungoblobs&blobwhere= &cache

19 For få tar utdannelse, men finanskrisen vil hjelpe 111 control=5%3a0%3a0+*%2f*%2f*&ssbinary=true 4. Se Drzwi et al. (1994) 5. Primærnæringene omfatter jordbruk og skogbruk, fiske og fangst og fiskeoppdrett. 6. Industrien omfatter produksjon av henholdsvis konsumprodukter, produktinnsats- og investeringsprodukter, industrielle råvarer, verkstedprodukter, skip og oljeplattformer og produksjon og raffinering av petroleumsprodukter m.v. 7. Den private tjenesteproduksjonen består av bank og forsikringstjenester, varehandel, innenriks samferdsel inkludert lufttransport samt annen privat tjenesteproduksjon. 8. Stats- og kommuneforvaltningen. 9. Blant de øvrige næringene er utvinning av råolje og naturgass, utenriks sjøfart, produksjon av elektrisk kraft og boligtjenester. 10. Jf. Brunborg og Texmon (2005a og 2005b). 11. Ved å summere arbeidstilbudene i figur 6, og trekke fra summen av sysselsettingen, får man samlet ledighet konsistent med ledigheten i MODAG-fremskrivningen. 12. Jf. Brunborg et al. (2008). Referanser Andreassen, L., T. Andreassen, D. Fredriksen, G. Spurkland og Y. Vogt (1993), Fremskriving av arbeidsstyrke og utdanning. Mikrosimuleringsmodellen MOSART. Rapporter 1993/6. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Bjørnstad, R., D. Fredriksen, M.L. Gjelsvik og N.M. Stølen (2008), Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, Rapporter 2008/29. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Boug, P. og Y. Dyvi (red.) (2008), MODAG: En makroøkonomisk modell for norsk økonomi. Sosiale og økonomiske studier 111/2008. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Brunborg, H. og I. Texmon (2005a), Forutsetninger for befolkningsframskrivingen , Økonomiske analyser, 6/2005: Brunborg, H. og I. Texmon (2005b), Hovedresultater fra befolkningsframskrivingen Økonomiske analyser, 6/2005: Brunborg, H., I. Texmon og S.V. Pettersen (2008), Nye befolkningsframskrivinger. Økonomiske analyser, 3/2008: Drzwi, W., L. Lerskau, Ø. Olsen og N.M. Stølen (1994), Tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft. Rapporter 1994/2. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Fredriksen, D. (1998), Projections of Population, Education, Labour Supply and Public Pension Benefits Analyses with the Dynamic Microsimulation Model MOSART. Sosiale og økonomiske studier 101. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (2000), Norsk standard for utdannngsgruppering. Revidert Norges offisielle statistikk C617. Statistisk sentralbyrå (2009), Konjunkturtendensene i Norge. Økonomiske analyser, 1/2009. Stølen, N.M. (2001), Tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft. Økonomiske analyser, 6/2001: Wilson, R.A., A. Dickerson og K. Homenidou (2004), Working Futures. Sector Skills Development Agency: Wath on Dearne.

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Rapporter 48/2013, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/forskning/makroookonomi

Detaljer

Tilbud og etterspørsel for ulike typer

Tilbud og etterspørsel for ulike typer og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft* Nils Martin Stølen Arbeidsstyrken er sammensatt av personer med ulik utdanning og ulike kvalifikasjoner. Dersom

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Roger Bjørnstad, Dennis Fredriksen, Marit L. Gjelsvik og Nils Martin Stølen Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025

Roger Bjørnstad, Dennis Fredriksen, Marit L. Gjelsvik og Nils Martin Stølen Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025 Rapporter 2008/29 Roger Bjørnstad, Dennis Fredriksen, Marit L. Gjelsvik og Nils Martin Stølen Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986-2025 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? *

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? * Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Økonomiske analyser 3/212 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? * Hege Marie Gjefsen, Marit Linnea Gjelsvik, Kristian Roksvaag og Nils Martin Stølen

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter

Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter Økonomiske analyser 5/2004 Befolkningsutvikling, arbeid og pensjonsutgifter Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen

Detaljer

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB Framtidens arbeidsmarked Victoria Sparrman SSB Buskerud fylkeskommune, Rådgiversamling 4. desember 2014 1 To rapporter: Tilbud Tidsperiode 2010-2030 2 To rapporter: Etterspørsel Tidsperiode 2010-2030 3

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken 1 Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske analyser 4. desember 2014 og mer detaljert

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Arbeidsledighet som konjunkturindikator og forklaringsfaktor i makromodeller

Arbeidsledighet som konjunkturindikator og forklaringsfaktor i makromodeller Økonomiske analyser 5/ Arbeidsledighet som konjunkturindikator og forklaringsfaktor i makromodeller Victoria Sparrman* Arbeidsledigheten er en av de viktigste indikatorene på økonomiens tilstand. Nivået

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid

Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid Roger Bjørnstad og Roger Hammersland Inntekten, eller verdiskapningen, i Norge er nært knyttet til hvor mye vi jobber. En reduksjon i arbeidstiden vil

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Denne forelesningen Fredriksen & Stølen: Pensjonsreformen: stort omfang av tidlig uttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt. Bongaarts,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Utviklingstrekk i fremtidens arbeidsmarked

Utviklingstrekk i fremtidens arbeidsmarked 1 Utviklingstrekk i fremtidens arbeidsmarked Utfordringer for høyere økonomisk administrativ utdanning Ådne Cappelen, Forskningsavdelingen, SSB, FIBE/NHH, 8.1.2015 1 To nylig utgitte rapporter jeg bygger

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer