Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift. Anders Løland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift. Anders Løland"

Transkript

1 Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift Notatnr Forfatter SAMBA/01/12 Anders Løland Dato 11. januar 2012

2 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig stiftelse som utfører oppdragsforskning for bedrifter og det offentlige i det norske og internasjonale markedet. NR ble etablert i 1952 og har kontorer i Informatikkbygningen ved Universitetet i Oslo. NR er et av Europas største miljøer innen anvendt statistikk. Det jobbes med svært mange forskjellige problemstillinger slik som finansiell risiko, jordobservasjon, estimering av torskebestanden og beskrivelse av geologien i petroleumsreservoarer. NR er også ledende i Norge innen utvalgte deler av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Innen IKTområdet har NR innsatsområdene e-inkludering, informasjonssikkerhet og smarte informasjonssystemer. NRs visjon er forskningsresultater som brukes og synes.

3 Tittel Forfatter Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift Anders Løland Dato 11. januar 2012 Publikasjonsnummer SAMBA/01/12 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer sannsynligheten for falske positive og negative ved rapportering av antall lakselus i en del hypotetiske tilfeller basert på Mattilsynets Utkast til forskrift om ytterligere krav til behandling mot lakselus første halvår Svakhetene ved anslagene diskuteres kort. Arbeidet med rapporten er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Forsidefotoet viser fra toppen: Voksen hunn med eggstrenger, voksen hunn uten eggstrenger, ung lus. Bildet er tatt på Norsk Havbrukssenter, Brønnøy, av Thomas Bjørkan. Emneord Målgruppe Tilgjengelighet Lakseoppdrett, forskrift, falske positive, falske negative Til den det måtte gjelde Konfidensiell Prosjekt Prosjektnummer Satsningsområde Klima, miljø, marin og helse Antall sider 11 Copyright Norsk Regnesentral 3

4 Innhold 1 Innledning Hypotetiske tilfeller Resultater Sannsynlighet for falske positive når det faktiske lusetallet er under 0, Sannsynlighet for falske negative når det faktiske lusetallet er over 0, Sannsynlighet for falske positive når det faktiske lusetallet er redusert med 90% Telling gir lusetall på 0,1 eller høyere Telling gir ikke reduksjon på 90% eller mer Diskusjon Referanser Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift 4

5 1 Innledning Dagens luseforskrift av ( Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften) ) beskriver hvordan lakselus hos oppdrettslaks skal telles og rapporteres. Hovedpunktene (for vårt formål) i forskriften er grovt sagt som følger for hver lokalitet per uke: Minst tre merder skal undersøkes med ti tilfeldig utvalgte fisk fra hver merd. Dersom anlegget har fire eller flere merder skal det telles slik at man gjennom to ordinære tellinger får undersøkt alle merdene i anlegget. Gjennomsnittlig antall lus rapporteres fra hver telling (gjennomsnitt over merdene som telles). Her har vi sett bort fra forskjellen på hunnlus (kjønnsmoden lus) og bevegelige lus, og i regnestykkene vil vi kalle alt for lus. Vi har også sett bort fra tilfeller hvor det ikke skal telles. Mattilsynet har lagt fram Utkast til forskrift om ytterligere krav til behandling mot lakselus første halvår Den viktigste endringen for vårt formål er at det skal iverksettes behandlingstiltak dersom en enkelttelling gir 0,1 eller flere lus per fisk. Behandlingen regnes som vellykket dersom neste telling gir en lusetallsreduksjon på (minst) 90%. I denne rapporten oppsummerer vi sannsynligheten for falske positive og negative ved rapportering av antall lakselus i en del hypotetiske tilfeller. De hypotetiske tilfellene beskrives i kapittel 2, resultatene presenteres i kapittel 3 og mulige svakheter ved metodikken diskuteres kort i kapittel 4. 2 Hypotetiske tilfeller Hadde vi hatt en perfekt modell for luseintensiteten kunne vi ha simulert fra denne. Antall lakselus kan imidlertid variere på mange måter mellom merder og mellom fisk innen samme merd. Antall lus per fisk kan for eksempel være avhengig av antall fisk i en merd, men vi kjenner ikke denne sammenhengen. For å belyse mulige utslag av telleprosedyren vil vi derfor benytte følgende kombinasjoner av antagelser for en hypotetisk telling: 1. Forventet (gjennomsnittlig) antall lus per fisk over alle merder er a. 0,1 lus per fisk, b. 0,2 lus per fisk, c. 0,3 lus per fisk, d. 0,4 lus per fisk eller e. 0,5 lus per fisk. Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift 5

6 I tillegg vil vi se spesielt på hva som skjer dersom lusetallet er under 0,1, og da vil vi undersøke lusetall på henholdsvis 0,05 og 0, Antall merder er tre Fordelingen til antall lus per fisk innad i en merd er a. lik: uavhengig fra fisk til fisk og Poissonfordelt 2 eller b. ulik: i gjennomsnitt har halvparten av fisken i en merd ikke lus, og resten har lus som er uavhengig fra fisk til fisk og Poissonfordelt. 4. Fordelingen mellom merder er a. lik: fra merd til merd eller b. ulik: hver tredje merd har fisk med lus, de andre har det ikke. Eventuelle endringer fra telling til telling skyldes utvalgstilfeldigheter. I noen tilfeller vil vi dessuten anta at det forventede lusetallet er redusert med 90%. Anta for eksempel at hver tredje merd har fisk med lus, at de andre merdene ikke har lus og at antall lus per fisk i merdene med lus er tilfeldig Poissonfordelt. Da vil forventet antall lus per fisk i hver tredje merd være tre ganger antallet per fisk i punkt 1, for å sikre at gjennomsnittet per fisk over alle merder er beholdt. Merk at selv om bare halvparten av fiskene i en merd har lus, vil ikke nødvendigvis halvparten av de ti utvalgte fiskene i en telling i en merd ha lus. 3 Resultater Tallene i dette kapittelet er framkommet ved å kombinere de hypotetiske tilfellene i kapittel 2. Forventet antall rapporterte lus per fisk og spredningen til antall rapporterte lus er så funnet ved stokastisk simulering (også kalt Monte Carlo-simulering). Det vil si at vi har brukt datamaskinen til å trekke antall lus for hver fisk i hver merd, og trukket ut ti tilfeldige fisker fra hver av de tre merdene. Denne måleprosessen har vi gjentatt ganger. 3.1 Sannsynlighet for falske positive når det faktiske lusetallet er under 0,1 Tabell 1 viser resultatene når det faktiske lusetallet er under 0,1. Med falske positive mener vi at én telling gir et rapportert lusetall over (eller lik) grensen på 0,1, gitt at anlegget faktisk har et lusetall under grensen. Resultatene ser ut til å være nokså uavhengige av hvordan lusene fordeler seg innad 1. Å øke antall merder fra tre til seks gir ikke store utslag og er derfor ikke tatt med her. Det var anderledes med den gamle forskriften (Løland, 2010). 2. Poissonfordelingen beskriver sannsynlighetene for ikke-negative heltall (antall lus). Fordelingen har kun én parameter, som er lik både forventet antall og variansen til fordelingen. Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift 6

7 Faktisk Fordeling Fordeling Sannsynlighet for falske positive lusetall innad i merd mellom merder (telling gir 0,1 eller høyere) 0,05 Lik Lik 19,1% 0,05 Lik Ulik 19,0% 0,05 Ulik Lik 19,6% 0,05 Ulik Ulik 20,3% 0,099 Lik Lik 43,1% 0,099 Lik Ulik 43,3% 0,099 Ulik Lik 44,1% 0,099 Ulik Ulik 45,6% Tabell 1. En lokalitet består av 3 merder. Luseantallet per fisk er 0,05 eller 0,099 i gjennomsnitt. i og mellom merder. Merk at selv med en sannsynlighet for falske positive på 20%, er sannsynligheten svært stor for at en vil oppleve et falsk positiv-resultat i det lange løp. For eksempel er sannsynligheten hele 99,999% for at en i løpet av 52 tellinger skal få minst én falsk positiv. 3.2 Sannsynlighet for falske negative når det faktiske lusetallet er over 0,1 Tabell 2 viser resultatene når det faktiske lusetallet er over (eller likt) 0,1. Sannsynligheten for falske negative synker naturlig nok med økende (faktisk) forekomst av lus. Tilfellet med ulik fordeling både mellom og innad i merder skiller seg ut med ekstra høy sannsynlighet for falske negative. Med en sannsynlighet for falske negative på 1%, er sannsynligheten fortsatt stor for at en vil oppleve et falsk negativ-resultat i det lange løp. For eksempel er sannsynligheten 40,7% for at en i løpet av 52 tellinger skal få minst én falsk negativ. 3.3 Sannsynlighet for falske positive når det faktiske lusetallet er redusert med 90% Til slutt ser vi på det tilfellet hvor lusetallet opprinnelig var over (eller lik) grensen på 0,1, men etter behandling er redusert med 90% (tabell 3). Sannsynligheten for falske positive er over 10% for opprinnelige lusetall på 0,4 og 0,5. Ulik fordeling innad i og/eller mellom merder gir små utslag på resultatene Telling gir lusetall på 0,1 eller høyere Ved opprinnelig lusetall på 0,1 til 0,5 og en reduksjon på 90%, vil det reduserte tallet alltid ligge under 0,1. Siden det tas et begrenset og tilfeldig utvalg ved lusetellingen, vil det være en viss sannsynlighet for å oppleve falske positive. Med et opprinnelig lusetall på 0,3 er sannsynligheten for falske positive på rundt 7%. Da Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift 7

8 er sannsynligheten hele 97,7% for at en i løpet av 52 tellinger skal få minst én falsk positiv. Det er med andre ord nesten garantert at en vil oppleve falske positive etter en vellykket behandling, selv om dette eksempelet kanskje er noe søkt. Det forutsetter nemlig at en i hver av de 52 ukene har redusert det faktiske lusetallet fra 0,3 til 0, Telling gir ikke reduksjon på 90% eller mer Forslaget til ny forskrift kan tolkes som at det ikke holder å komme under grensen på 0,1, men at reduksjonen på (minst) 90% skal være i forhold til forrige telling. I kolonnen ytterst til høyre i tabell 3 har vi derfor antatt at første telling ga det opprinnelige lusetallet (for eksempel 0,5) og at det opprinnelige lusetallet er redusert med 90% (for eksempel til 0,05) etter behandling. Vi har deretter beregnet sannsynligheten for at den nye tellingen gir et lusetall som er høyere (for eksempel høyere enn 0,05). Denne sannsynligheten vil nesten per definisjon ligge i en (stor) omegn rundt 50%. At sannsynligheten er rundt 26% og 59% for opprinnelige lusetall på henholdsvis 0,1 og 0,5 kommer til dels av at en fisk har et heltall antall lus (0,1,2,... ). Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift 8

9 Faktisk Fordeling Fordeling Sannsynlighet for falske negative lusetall innad i merd mellom merder (telling gir lavere enn 0,1) 0,1 Lik Lik 42,4% 0,1 Lik Ulik 42,4% 0,1 Ulik Lik 43,6% 0,1 Ulik Ulik 45,1% 0,2 Lik Lik 6,3% 0,2 Lik Ulik 6,2% 0,2 Ulik Lik 8,2% 0,2 Ulik Ulik 12,4% 0,3 Lik Lik 0,6% 0,3 Lik Ulik 0,6% 0,3 Ulik Lik 1,5% 0,3 Ulik Ulik 4,1% 0,4 Lik Lik 0,0% 0,4 Lik Ulik 0,1% 0,4 Ulik Lik 0,2% 0,4 Ulik Ulik 1,7% 0,5 Lik Lik 0,0% 0,5 Lik Ulik 0,0% 0,5 Ulik Lik 0,1% 0,5 Ulik Ulik 0,9% Tabell 2. En lokalitet består av 3 merder. Luseantallet per fisk er 0,1, 0,2, 0,3, 0,4 eller 0,5 i gjennomsnitt. Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift 9

10 Sannsynlighet for Sannsynlighet for falske positive falske positive Opprinnelig Fordeling Fordeling (telling gir 0,1 (ikke reduksjon på lusetall innad i merd mellom merder eller høyere) 90% eller mer) 0,1 Lik Lik 0,4% 25,9% 0,1 Lik Ulik 0,4% 25,9% 0,1 Ulik Lik 0,4% 25,2% 0,1 Ulik Ulik 0,5% 25,6% 0,2 Lik Lik 2,3% 45,3% 0,2 Lik Ulik 2,4% 45,3% 0,2 Ulik Lik 2,6% 44,3% 0,2 Ulik Ulik 2,8% 43,9% 0,3 Lik Lik 6,3% 59,8% 0,3 Lik Ulik 6,3% 59,6% 0,3 Ulik Lik 6,7% 58,3% 0,3 Ulik Ulik 7,2% 57,4% 0,4 Lik Lik 12,4% 33,6% 0,4 Lik Ulik 12,2% 33,2% 0,4 Ulik Lik 12,5% 33,5% 0,4 Ulik Ulik 13,3% 33,3% 0,5 Lik Lik 19,2% 44,3% 0,5 Lik Ulik 19,2% 44,2% 0,5 Ulik Lik 19,4% 43,8% 0,5 Ulik Ulik 20,3% 42,7% Tabell 3. En lokalitet består av 3 merder. Luseantallet per fisk er opprinnelig 0,1, 0,2, 0,3, 0,4 eller 0,5 i gjennomsnitt, men det har etter behandling blitt redusert med 90% (til henholdsvis 0,01, 0,02, 0,03, 0,04 og 0,05). Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift 10

11 4 Diskusjon Vår analyse har belyst sannsynligheten for falske positive og negative i en del hypotetiske tilfeller. Noen av de hypotetiske tilfellene er temmelig ekstreme, og selv om en kan tenke seg enda mer ekstreme tilfeller i virkeligheten, er forhåpentligvis våre resultater dekkende for mange faktiske situasjoner. Vi har imidlertid sett bort fra forskjellen på hunnlus (kjønnsmoden lus) og bevegelige lus. Dessuten har vi sagt at antall lus hos fisk med lus er Poissonfordelt, som kan være for enkelt. Det kan også være at parametrene i Poissonfordelingen endres over tid og mellom merder. Fisk-til-fisk- og merd-til-merd-variasjonen vi har brukt er med andre ord veldig skjematisk. På grunn av disse forenklingene, kan sannsynlighetene for falske positive og negative derfor avvike fra det mønsteret vi har skissert her. Om det er , eller fisk i en merd kan i praksis påvirke resultatene, for eksempel ved at det gjennomsnittlige luseantallet er høyere eller at fordelingen innad i merden endres med økende fisketetthet eller fiskeantall. Så lenge fordelingen innad i merden er den samme for , eller fisk vil det imidlertid ikke påvirke resultatene i våre hypotetiske tilfeller. Referanser Løland, A. (2010). Måling av antall lakselus med ny og gammel forskrift: usikkerhet og skjevhet. Norsk Regnesentral. SAMBA/14/10. Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift 11

Kvalitetssikring av rapport om GTT-gjennomgang i norske sykehus. Hanne Rognebakke

Kvalitetssikring av rapport om GTT-gjennomgang i norske sykehus. Hanne Rognebakke Kvalitetssikring av rapport om GTT-gjennomgang i norske sykehus Notatnr Forfatter SAMBA/58/11 Hanne Rognebakke Dato Desember 2011 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig stiftelse

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

Forprosjekt: Kriterier for godkjenning av bruk av SAKS-tiltak i det norske kraftmarkedet. Anders Løland

Forprosjekt: Kriterier for godkjenning av bruk av SAKS-tiltak i det norske kraftmarkedet. Anders Løland Forprosjekt: Kriterier for godkjenning av bruk av SAKS-tiltak i det norske kraftmarkedet Notatnr Forfatter SAMBA/35/07 Anders Løland Dato 25. oktober 2007 Forfatteren Denne rapporten er skrevet av Anders

Detaljer

Justering til gyldig korrelasjonsmatrise

Justering til gyldig korrelasjonsmatrise Absolute difference between original and adjusted matrix (major, with weights)...2.3.4.5.85.45.6 -.2. -. -.4.6.4.4.3.7 -.7 -.7. -.4.5.72.45 -.4 -.79.85.34.3 -.8.8.4 -. -.4..4.9.5 -.9 -.7 -.4 -.9.64.8.53.2

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Prediksjon av biomasse for norsk oppdrettslaks fase 1

Prediksjon av biomasse for norsk oppdrettslaks fase 1 Prediksjon av biomasse for norsk oppdrettslaks fase 1 Vektklasse 0 beholdning biomasse Vektklasse 1 beholdning biomasse Vektklasse 2 beholdning biomasse Vektklasse 3 beholdning biomasse Vektklasse 4 beholdning

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Nye utfordringer og løsninger for avlusing Nye utfordringer og løsninger for avlusing 06.02.09 Trude Bakke Jøssund Nord-Trøndelag og lusekontroll Startet med samordnet vinter-våravlusing allerede i 1992 Har 100 % rapportering av lusetellinger Har

Detaljer

Beregning av trafikkvolum for sykler basert på basiskurvemetoden

Beregning av trafikkvolum for sykler basert på basiskurvemetoden Beregning av trafikkvolum for sykler basert på basiskurvemetoden Notatnr Forfattere SAMBA/08/05 Ola Haug Magne Aldrin Dato 12. april 2005 Forfatterne Magne Aldrin står bak ideen om bruk av såkalte basiskurver

Detaljer

Analyse av data relatert til friksjonsmålinger og ulykkesfrekvens ved to veistrekninger i Oslo i perioden 2001-2009

Analyse av data relatert til friksjonsmålinger og ulykkesfrekvens ved to veistrekninger i Oslo i perioden 2001-2009 Analyse av data relatert til friksjonsmålinger og ulykkesfrekvens ved to veistrekninger i Oslo i perioden 2001-2009 Notatnr Forfattere SAMBA/15/10 Magne Aldrin Ragnar Bang Huseby Dato 26. mars 2010 Norsk

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio,

Detaljer

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Bjørn Bjøru, Arfinn Aunsmo, Vidar Moen Turhan Markussen Finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Tilsetting av bademiddel

Detaljer

Forskningsresultater som brukes og synes ved Norsk Regnesentral

Forskningsresultater som brukes og synes ved Norsk Regnesentral www.nr.no www.nr.no Forskningsresultater som brukes og synes ved Norsk Regnesentral André Teigland Forskningssjef SAMBA Mathilde Wilhelmsen NR er et forskningsinstitutt Privat stiftelse Anvendt oppdragsforskning

Detaljer

Modul nr. 1622 Matfiskoppdrett

Modul nr. 1622 Matfiskoppdrett Modul nr. 1622 Matfiskoppdrett Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1622 Newton håndbok - Matfiskoppdrett Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen omhandler produksjon av matfisk av laks

Detaljer

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag 1 Innholdsfortegnelse Begrepsavklaring... 3 1.0 Sammendrag... 4 2.0 Innledning... 5 3.0 Metodisk tilnærming og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: ST101 Innføring i statistikk og sannsynlighetsregning. Eksamensdag: Mandag 29. november 1993. Tid for eksamen: 09.00 15.00. Oppgavesettet

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

ScenarioC - sluttrapport

ScenarioC - sluttrapport ScenarioC - sluttrapport Harp seal in January Latitude 60 65 70 75 80 1 4 2 6 3 7 5 90-100% 80-90% 70-80% 60-70% 50-60% 40-50% 30-40% 20-30% 10-20% 0-10% 10 20 30 40 50 60 Longitude Notatnr Forfatter SAMBA/13/05

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse. Veterinærinstituttet Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat Helse hos vill laksefisk Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse Våren 2011 Helse hos vill laksefisk Om Veterinærinstituttet Sjukdommer hos villfisk

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige univsitet Institutt for matematiske fag ST0103 Brukkurs i statistikk Høst 2014 Løsningsforslag Øving 6 5.2 Antall sprukne pøls X binomialfordelt med n 8 og p 0.2, og

Detaljer

PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD

PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD Bærekraftig vekst uten at det går på bekostning av miljø, fiskehelse og fiskevelferd Sett fra merdkanten Carl-Erik Arnesen Adm.direktør Firda Seafood AS Frisk Fisk konferansen

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Uke 41, 2011 Ukerapport laks Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Mattilsynet Pb 383 2381 Brumunddal Deres ref: HI ref: 2009/1473 VI ref: 09/02710 Dato: 15.12.2009 Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg

Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

EKSAMEN I FAG 75510/75515 STATISTIKK 1 Tirsdag 20. mai 1997 Tid: 09:00 14:00

EKSAMEN I FAG 75510/75515 STATISTIKK 1 Tirsdag 20. mai 1997 Tid: 09:00 14:00 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Håvard Rue 73 59 35 20 Håkon Tjelmeland 73 59 35 20 Bjørn Kåre Hegstad 73 59 35 20

Detaljer

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kap. 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to populasjoner med populasjonsgjennomsnitt henholdsvis μ 1 og μ. Vi trekker da ett utvalg fra hver populasjon. ST00 Statistikk for

Detaljer

Permaskjørt kan redusere påslag av lakselus - analyse av feltdata. Delrapport Permaskjørt-prosjektet A5

Permaskjørt kan redusere påslag av lakselus - analyse av feltdata. Delrapport Permaskjørt-prosjektet A5 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 2 2015 Permaskjørt kan redusere påslag av lakselus - analyse av feltdata Delrapport Permaskjørt-prosjektet A5 Randi

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret.

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 11/701 16.09.2013 Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. 1. INNLEDNING Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

b) Hva er sannsynligheten for at re tilfeldig utvalgte bilmotorer alle har en levetid på minst 17 år?

b) Hva er sannsynligheten for at re tilfeldig utvalgte bilmotorer alle har en levetid på minst 17 år? Oppgave 1 Levetiden T til en bestemt type bilmotor er normalfordelt med forventning µ = 15 år og standardavvik σ = 3 år. a) Vis at sannsynligheten for at en tilfeldig utvalgt bilmotor har en levetid på

Detaljer

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU Programkonferansen HAVBRUK 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak Hvorfor er lakselus (Lepeophteirus salmonis) en

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Resultatrapport for prosjekt 165763 - Reducing Software Entropy

Resultatrapport for prosjekt 165763 - Reducing Software Entropy Resultatrapport for prosjekt 165763 - Reducing Software Entropy Notatnr DART/09/08 Forfatter Bjarte M. Østvold Dato 30. januar, 2009 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig stiftelse

Detaljer

Historisk avkastning for garanterte spareprodukter

Historisk avkastning for garanterte spareprodukter Historisk avkastning for garanterte spareprodukter Indeks 80 100 120 140 160 180 200 220 240 aksje valuta annet 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Notatnr Forfattere SAMBA/17/09

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn

Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn Prioriteringslisten er basert på rapporterte lakselustall fra selskapene, og tallene er kvalitetssikret med selskapene. Utfra rapporterte tall har Mattilsynet

Detaljer

Nyhetsbrev 11.11.11: Hva er skjedd i Topilouse?

Nyhetsbrev 11.11.11: Hva er skjedd i Topilouse? Nyhetsbrev 11.11.11: Hva er skjedd i Topilouse? Hele prosjektet består av 4 arbeidspakker (work packages WP) WP1: Avlusning i merder WP2: Avlusning i brønnbåt/tankstudier WP3: Telling av lus/evaluering

Detaljer

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort

Detaljer

Finansiering av private barnehager. Høring finansiering av private barnehager

Finansiering av private barnehager. Høring finansiering av private barnehager Finansiering av private barnehager Høring finansiering av private barnehager Utdanningsforbundets politikk Alle barn skal ha likeverdig tilbud uavhengig av bosted og eier av barnehagen Pengene må komme

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Journalpost:14/39669 Saksnummer Utvalg/komite Dato 124/2014 Fylkestinget 13.10.2014 215/2014 Fylkesrådet 19.09.2014 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Sammendrag

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Simulering - Sannsynlighet

Simulering - Sannsynlighet Simulering - Sannsynlighet Når regnearket skal brukes til simulering, er det et par grunninnstillinger som må endres i Excel. Hvis du får feilmelding om 'sirkulær programmering', betyr det vanligvis at

Detaljer

Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk

Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk Rapport Å0717 Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk Ann Helen Hellevik Oktober 2007 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND Telefon: 70 11 16 00 Telefaks:

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ FHL Eksempel Utfordringer på PP-forside ny forskrift Test Til å leve med? Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ FHL - des11 2 Utfordringer Tidsperspektiv

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet Arnfinn Aunsmo, Norges veterinærhøgskole, SalMar Paul Midtlyng, Norges veterinærhøgskole Eystein Skjerve, Norges veterinærhøgskole

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 9: Inferens om én populasjon Statistisk inferens har som mål å tolke/analysere

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Sluttrapport: Utvikling av teknologi for digital eksamen

Sluttrapport: Utvikling av teknologi for digital eksamen Sluttrapport: Utvikling av teknologi for digital eksamen Notatnr Forfattere DART/02/08 Truls Fretland, Wolfgang Leister Dato 23 Desember 2008 Norsk Regnesentral Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer