Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer."

Transkript

1 Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0

2 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging av oppgaven og problemstillinger. Begrepsavklaring. Bakgrunn for foredraget. Side 7-30: Avslutninger. Presentasjon av foredrag. Side 31: Side 32: Læringsteori. Kognitiv og sosial læringsteori. Side 33: Læring i et sosialt-kognitivt perspektiv og selvregulerende læring. Side 36: Side 41: Side 43: Side 44: Drøfting. Konklusjon. Sammendrag. Litteraturliste. 1

3 Innledning. Jeg har i denne oppgaven tenkt å skrive om avslutninger i fotball. Avslutninger i fotball er et stort tema, så her er det viktig med klare avgrensninger. Som spiss på rimelig høyt nivå gjennom tjue år, fra 1991 til 2011, har jeg samlet mye erfaring om temaet og reflektert (og trent) mye på det jeg mener er viktig for å bli en god avslutter. I tillegg ønsker jeg som hoveddel i oppgaven, å drøfte om det å bli en god og stabil målscorer er trenbart eller ikke, evt i hvor stor grad det er trenbart. Alternativet er at det å være eller bli en god målscorer er noe man har eller ikke har, altså en egenskap som i liten grad er trenbart. Det fins sterke synspunkter for begge alternativene. Oppgaven blir todelt der jeg i første del presenterer mine egne erfaringsbaserte syn på det å bli en god avslutter. Her vil jeg bruke et foredrag om avslutninger som jeg har arbeidet med gjennom mange år som grunnlag. Andre del blir en drøftingsdel der hovedproblemstillingen er om det å bli en god målscorer kan læres, evt i hvor stor grad det er trenbart. Her vil jeg bruke anerkjente læringsteorier som grunnlag for drøftingen. Det blir dermed også to problemstillinger i oppgaven: Hva som er viktig for å bli en god avslutter, og om dette kan læres? Den første problemstillingen er som sagt i stor grad erfaringsbasert kombinert med mye fakta og statistikk, mens den andre problemstillingen har en mer teoretisk tilnærming. Metode. Første del av oppgaven er en blanding av egne erfaringer og meninger og baserer seg i stor grad på egne opplevelser fra fotballbanen. Jeg har i tillegg studert alle mine mål på video slik at dette ikke bare er synsing fra min side. Det er en kombinasjon av fakta/statistikk og meninger knyttet til fakta, altså både kvalitativ og kvantitativ metodebruk. En annen del av datainnsamlingen gjelder for fire toppklubber i Europa, (Manchester United, Manchester City, Barcelona og Real Madrid) pluss fra de beste målscorerne fra Premier League. Dette er basert på videobilder og statistikk hentet fra diverse pålitelige kilder. Her er det snakk om kvantitativ datainnsamling der man selvfølgelig da mangler tankene bak situasjonene og målene som har blitt scoret. I og med at tallmaterialet er såpass stort vil det likevel gi et godt grunnlag å jobbe videre med. Selve drøftingsdelen av oppgaven av oppgaven baserer seg på anerkjente læringsteorier. Slike læringsteorier er ofte knyttet til skole og undervisning, men er like aktuelt på andre områder i samfunnet. Jeg vil forsøke å knytte egne erfaringer og tallmateriale opp mot disse teoriene i drøftingsdelen av oppgaven. 2

4 Det var ellers svært vanskelig å få tilgang til noen av videoene fra gammelt av, men med noen få unntak har jeg fått tak i alle egne scoringer slik at alle tall som presenteres i den delen av oppgaven baserer seg på fakta. Scoringene fra de andre fire klubbene fikk jeg ordnet på dvd, der gikk jeg gjennom hver enkelt scoring og registrerte det jeg var ute etter. Noen av scoringene kunne det være tvil om, feks om det var selvmål noen ganger. Oppbygging av oppgaven og problemstillinger: Jeg har alltid vært veldig bevisst på hva jeg mener fungerte for meg selv som spiss og målscorer, og har alltid prøvd å jobbe systematisk med å utvikle meg for å bli en bedre avslutter. I den forbindelse har jeg lagd et foredrag der jeg går inn på hvilke sider jeg mener er viktige i så måte. Jeg velger å bruke og presentere hele foredraget her, der jeg, etter min mening, går gjennom de viktigste punktene for å bli en god målscorer. For å beholde helheten i mine tanker om det å score mål, og fordi flere av punktene henger sammen, velger jeg å presentere hele foredraget i denne oppgaven. De fleste av punktene kommenterer jeg ganske kort i etterkant, mens tre av hovedpunktene blir tillagt spesielt stor vekt. Dette fordi det er tre særdeles viktige punkt for meg, og fordi disse tre punktene vil bli grundigere diskutert i drøftingsdelen av oppgaven. En stor del av dette foredraget er som sagt erfaringsbasert, men jeg har også prøvd å underbygge mine synspunkter med statistikk og videobilder. Foredraget vil også danne grunnlaget for diskusjonsdelen i denne oppgaven. Jeg blir ikke å benytte meg av videobilder i denne sammenhengen, selv om jeg i det opprinnelige foredraget har videobilder knyttet til hvert punkt for å illustrere poengene. Første problemstilling er dermed hva som er spesielt viktig for å bli en god avslutter og målscorer. Her vil det nevnte foredraget forhåpentligvis gi svar på det. Den andre problemstillingen i oppgaven er spørsmålet om det å bli en god avslutter er trenbart. Her vil jeg bruke noen læringsteorier for å belyse temaet ytterligere. En ting er å vite fakta og se hva som fungerer i praksis, noe helt annet er hvordan man kan trene på det for eventuelt å bli bedre. Mange hevder at det å være en god avslutter i stor grad er medfødt og dermed lite trenbart. Det mener ikke jeg. I denne delen vil jeg presentere noen 3

5 læringsteorier som kan belyse problemstillingen godt og som dermed danner grunnlaget for resten av oppgaven. Diskusjonsdelen av oppgaven blir å knytte «funnene» og mine personlige meninger sammen med de læringsteoretiske teoriene, der jeg spesielt går i dybden på en teori. Jeg hevder at det å bli en god avslutter, eller en bedre avslutter i stor grad er trenbart, og dermed noe alle lag og offensive spillere burde trene mye på. Hvilke konsekvenser kan det gi for det daglige treningsarbeidet for en spiss, for et angrepsledd eller for et lag? Er det verdt å investere mye tid i dette. Begrepsavklaring: Jeg snakker mye om det å bli eller være en god målscorer. Nå vil vel strengt tatt alle som har lagd ett mål kunne kalle seg målscorer, men det jeg legger i målscorer-begrepet er en person som over tid scorer mye mål. I boken «Ferdighetsutvikling i fotball» blir begrepet scoringsferdighet innført, definert som «evnen til å få ballen over mållinja»(side 236). Jeg vil også tilføye evnen til å komme seg til sjanser som like viktig og noe som må være med når det er snakk om gode målscorere. Det å være en god målscorer handler dermed om to ting: evnen til å komme til målsjanser og effektiviteten. Det nytter ikke og bare være flink til å få ballen over streken hvis det skjer for sjelden! Begrepet læringsteori eller læring blir ofte definert på forskjellige måter ut fra hvilket syn man har på læring. Et mellomstandpunkt som Ivar Bråten innfører i boken «Læring, i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv» er å definere læring som «at mennesker utvikler eller konstruerer forståelse på ulike områder og øker sin kompetanse til å gjøre ting som de ønsker eller trenger å gjøre». (side 12) I denne sammenhengen er det viktig at begrepet læring settes i sammenheng med praktisk fotball. Det jeg legger i begrepet læring i denne sammenhengen er at man kan se en prestasjonsforbedring over tid hos den enkelte spiller, det vil si en varig utvikling av ferdigheten å score mål. Da er det også viktig å være klar over at ferdigheter innen fotball er så mangt, og omfavner både fysiske, tekniske, taktiske, psykologiske og sosiale ferdigheter. Noe er utvilsomt viktigere enn annet når det gjelder å score mål. Dette kommer jeg tilbake til i diskusjonsdelen av oppgaven. 4

6 Bakgrunn for foredraget: I det nevnte foredraget tar jeg for meg 14 punkter som jeg anser som spesielt viktig for en god målscorer. Viktig å nevne er at disse punktene ikke bare er synsing fra min side, selv om det er mine egne erfaringer og meninger som ligger til grunn. Jeg har samlet svært mye statistikk fra egen karriere og gått gjennom samtlige av mine egne scoringer på toppnivå for å kunne kategorisere og systematisere scoringene og hva som kjennetegner dem. Til grunn ligger rundt 300 mål fra den norske, spanske og østeriske eliteserien samt cupen i de nevnte landene. Også europacupmål og landslagsmål er med i statistikken. Jeg har ikke tatt med de første rundene i cupen, fordi jeg regner en del av disse målene som «utypiske» for toppnivå.(feks. kamper der vi vant med 7-8 mål eller mer). Jeg har også gått gjennom mange misbrukte sjanser på video og sett på hva som kjennetegner typiske mislykkede avslutninger. Her har jeg ikke oversikt nok til å gi nøyaktige tall på misbrukte sjanser og grunnen til det er rett og slett at jeg ikke har tilgang til alle bomskuddene. For det er mange. Imidlertid er det visse fellestrekk som går igjen også der. I tillegg til egne erfaringer og statistikker har jeg også samlet en del andre statistikker fra andre ligaer for å kunne sammenligne egne funn og meninger med internasjonale fakta. Jeg har samlet data fra sesongen for Manchester United, Manchester City, Barcelona og Real-Madrid, der jeg har gått gjennom alle scoringene deres i ligaen gjennom hele sesongen. Tilsammen er det ca 400 scoringer, noe som gir et godt sammenligningsgrunnlag med tanke på egen statistikk og meninger. Hensikten med å sammenligne data fra disse toppklubbene var for å «teste» egne teorier og meninger opp mot de aller beste i verden. Scores mål på samme måte i Spania og England som i Norge, er det forskjell på toppspisser og topplag i verden kontra en pensjonert spiss fra Vadsø osv? Jeg har også sett spesielt på de to som etter min mening er de beste avslutterne i verden idag, Messi og Ronaldo. Det er viktig å lære fra de beste. Tallmaterialet viser overraskende få forskjeller for hvordan mål scores og bekreftet i stor grad det jeg i utgangspunktet mente. Nå er det slik at det ikke hadde vært så veldig viktig hva jeg hadde ment hvis alle andre data og fakta hadde vist en annen virkelighet. Hvis alle tall fra de nevnte toppklubbene hadde gått mot mine meninger og tall, så ville det vært svært vanskelig å kunne forsvare foredraget. Nevnte foredrag er bygd opp slik at jeg tar for meg konkrete avslutningstips. Hvert «tips» er illustrert med videoklipp av typiske situasjoner. I tillegg er mange av punktene godt underbygd med statistikk. I denne oppgaven kan jeg ikke gå like grundig inn på alle punktene, så derfor velger jeg å fokusere mest på noen få. Jeg ønsker å utdype spesielt tre punkter som jeg synes er spesielt viktig å fokusere på, og som dermed blir grunnlag for 5

7 drøftingsdelen i oppgaven. Disse tre punktene er: det å avslutte fort, «16 meteren» og det å ha en plan. Dette kommer jeg tilbake til senere. Viktige spørsmål for meg er: fra hvor scores målene og hvordan scores målene, spesielt med tanke på antall touch eller hurtig avslutning. Dette ønsker jeg å belyse fordi dette vil få stor betydning for hvordan man legger opp avslutningstreningen, og om dette i det hele tatt er trenbart. Det vil ikke minst være av stor betydning for hvordan en spiss eller potensiell målscorer skal opptre på banen. Hvor på banen scores de fleste målene og hvor mange touch brukes blir sentralt i problemstillingen. Nå er det ikke nødvendigvis slik at alle mål som scores på ett touch er en hurtig avslutning, men som vi senere skal se er det helt klare tendenser til at de fleste målene scores hurtig på en touch nær målet. Gjennomgangen av foredraget ser jeg på som svaret på min første problemstilling om hva som er viktig for å bli en god avslutter. 6

8 7

9 8

10 9

11 Som vi ser scores de aller fleste målene på ett touch, og hele 83% av målene til topplagene scores på ett eller to touch. Det betyr ikke nødvendigvis at alle avslutningene kommer superraskt, men en avslutning på første touch er som regel en rask avslutning. Enkelte toppspisser som Rooney og Ronaldo scoret henholdsvis 85 prosent og 74 prosent av målene på første touch (inkl. straffespark). Selv en spiller som Messi scorer godt over femti prosent av målene på første touch, mens totalen for de fire toppklubbene ligger på cirka 65 prosent. Egne tall av nesten 300 scoringer viser samme den tendensen. Sytti prosent av mine egne scoringer kommer på første touch, mens hele 85 prosent kommer på første eller andre touch. Like interessant er å se på diverse misbrukte sjanser i kampene. For egen del er det stor overvekt av misbrukte sjanser på grunn av at jeg brukte for lang tid i avslutningsøyeblikket. Man sier gjerne at man har bedre tid enn man tror i avslutningene, men for egen del er erfaringen helt motsatt. Noe av det sikreste vi også kan si om fremtidens fotball er at tempoet blir høyere og høyere og at dermed spissene får dårligere og dårligere tid foran mål. Det vil derfor være svært viktig for en god avslutter å ha et godt og raskt avslutningsreportoar der spilleren behersker typiske situasjoner som oppstår foran mål. Det er selvsagt situasjonsavhengig hvordan man prioriterer å avslutte, men jeg bruker å si at dersom du er usikker på om du har god eller dårlig tid foran mål så har du sannsynligvis dårlig tid. For egen del er det overvekten av misbrukte målsjanser på grunn av nøling eller et ekstra touch svært stor i forhold til de misbrukte sjanser der jeg faktisk hadde bedre tid. 10

12 11

13 Det å ha en plan, dvs å ha faste avslutningsalternativer, er det andre punktet jeg vil ta med i drøftingsdelen av oppgaven. Det har for meg vært et særdeles viktig prinsipp i min karriere og sannsynligvis det jeg konkret har lagt mest vekt på under egentreningene. Jeg mener det er en stor fordel at man har en plan eller ide om hva man skal gjøre i de forskjellige avslutningssituasjonene man oftest havner i løpet av en kamp eller sesong. Selv om ingen situasjoner nødvendigvis er helt lik, vil de fleste situasjoner være gjenkjennbare for en spiss. Det vil da være en stor fordel å vite hva man bør gjøre og hva som fungerer i den aktuelle situasjonen i avslutningsøyeblikket. Hvis man har en plan og nok kunnskap og erfaring over hva som virkelig fungerer vil man da også være mer bestemt og kunne avslutte fortere. Man snakker ofte om å være kald og rolig i selve avslutningen, og det er utvilsomt viktig. Min påstand er at man ikke kan være kald og sikker i avslutningen hvis man ikke vet hva man skal gjøre og ikke har vært i lignende situasjoner tidligere. I psykologien er det et kjent prinsipp at usikkerhet oppstår når man blir stilt ovenfor nye og ukjente situasjoner. Dette vil også gjelde i fotballsammenheng og det er ikke tilfeldig at de beste spissene har en mye høyere utnyttelsesgrad på målsjanser enn andre på laget. De beste spissene har vært flere ganger i lignende avslutningssituasjoner og vet dermed hva som fungerer og hvordan man bør avslutte. Mens en forsvarsspiller sjelden er alene med keeper og dermed sjelden får trent på slike situasjoner, vil det for en spiss ofte være en kjent situasjon fra trening og kamp. Derfor vil det også være svært viktig å bygge seg opp et godt reportoar og gode alternativer for de mest typiske avslutningssituasjoner som ofte oppstår i kamp. Det er dette avslutningstrening etter min mening i størst grad handler om. Jeg har i foredraget tatt med noen typiske eksempler fra egen karriere, men her er det selvfølgelig viktig for den enkelte spiller å finne sine egne spesialiteter og teknikker som passer best for vedkommende. Alle har forskjellige styrker og svakheter og planen bør utformes ut fra det. Det fins mange effektive og forskjellige måter å score mål på! 12

14 Et annet viktig punkt for en avslutter er å være bestemt nok før og under en målsjanse. Svært mange misbrukte sjanser kommer på grunn av at spilleren enten ombestemmer seg i avslutningsøyeblikket eller at spilleren er usikker på hva han skal gjøre. Dette henger også sammen med punktet om å avslutte fort nok. Er du bestemt nok og vet hva du skal gjøre kommer avslutningen gjerne raskere. Jeg er svært opptatt av tidsaspektet i avslutningssituasjoner. Egen erfaring viser at som spiss og målscorer er tempoet, dvs den tiden man har til disposisjon i forskjellige situasjoner, den største utfordringen for å ta nye utviklingssteg som avslutter. Tiden man har til rådighet på høyere nivå er liten, noe som stiller store krav til raske og gode avslutninger. Evnen til å utvikle tempoet i spillet er etter min mening noe av det viktigste for å kunne ta nye steg i fotballkarrieren. Dette gjelder også for spisser eller målscorere. 13

15 Et annet sentralt punkt for en god avslutter er hvor flink man er til å bevege seg foran mål. Det viktigste for den potensielle målscorer er å komme seg fri fra forsvarer og komme seg i farlige scoringsposisjoner. Jeg har selv som spiss hatt noen prinsipper når det gjelder bevegelse foran mål. Noe av det viktigste og mest effektive er å forsøke å komme på blindsiden til forsvarer. Hvis man er i front på forsvarer ved innlegg gjør man oppgaven mye lettere for forsvarer i og med at han kan ha kontroll både på ball og motspiller. Ved å holde seg på blindsiden lengst mulig er sjansen stor for at forsvarer mister oversikten over innløp. Forsvarer har en tendens til å bli ballfokusert og dermed miste kontrollen på motspiller. Samme prinsippet gjelder også ved og aldri bli stående med markering. Det er lett for de forsvarende å ta ut spisser som blir stående i ro i feltet. Svært viktig er det derfor å holde seg i bevegelse og gjerne ute av synet til de som skal markere. Med u-løp fella mener jeg at for mange trenere og spillere er for opptatt av å ta for eksempel bueløp eller v-løp av prinsipp og ikke nødvendigvis av behov. Jeg mener det er feil å ta et u-løp bare for løpet sin egen del når det ikke er nødvendig. Det er minst to årsaker til det. For det første skaper det ofte misforståelser i spillet, men det 14

16 viktigste er at det i et avslutningsøyeblikk når man for eksempel må rygge for og nå et innlegg, er veldig mye vanskeligere å få til en god avslutning. Det er mye lettere å avslutte et innlegg der man løper rett frem og kan konsentrere seg hundre prosent om ballen. U-løp eller bueløp skal gjøres når det er hensiktsmessig! Dette er etter min mening viktige prinsipper, spesielt ved innleggs situasjoner. Siden det scores svært mye mål etter innlegg er dette viktig å ta med seg i kampsituasjoner. Hele 37 % av målene til de fire toppklubbene kom etter innlegg, mens enkelte spisser scorer rundt halvparten av målene etter innlegg, bla meg selv og Rooney. Uten sammenligning for øvrig.. Dette punktet bør være en selvfølge for alle målscorere, men har er det mange som slurver. Det er fullt mulig å gjøre det til en vane å gå på mulige returer. Belønningen vil komme i form av scoringer i løpet av en sesong. Ca ti prosent av egne mål kommer etter returer, det betyr ca tretti mål i løpet av karrieren. Det er ofte lettkjøpte mål og noe som er lett å gjøre noe med. 15

17 Dette er noe som jeg ofte tar opp med unge spillere. Unge spillere har en tendens til å ville skyte så hardt som mulig i alle avslutningssituasjoner. Jeg pleier å si at jo nærmere mål eller keeper man er, jo mer fornuftig er det å bruke presisjon, noe som gjerne betyr en innsideavslutning. Dette handler i stor grad om sikkerhet og hva som gir størst mulighet til å score. Nær keeper vil en godt plassert innsideavslutning som oftest være nok til å score, og det er en mye tryggere måte å avslutte på. Jeg brukte selv ofte 16 meter linja som referanse. Innenfor 16 meteren og nær keeper kan det være fornuftig å satse på sikkerhet istedenfor kraft og dermed mindre presisjon. Fra lengre hold er man som oftest avhengig av å øke avslutte med større kraft. 16

18 Dette punktet er det eneste jeg føyde til etter at jeg begynte å studere egne mål på video. Det var påfallende hvor mange mål som kom etter at jeg enten klarte å rive meg løs i feltet eller brukte litt ekstra krefter og tøffhet mot forsvarer. Som jeg nevnte tidligere er det svært viktig å aldri bli stående i ro og med markering i feltet. Av og til må man også bruke muskler eller litt smartness for å komme seg fri. Holdning i feltet blir sjelden slått ned på. Punktet om å ville score handler i stor grad om at man jobber nok med å komme i farlige scoringsposisjoner foran mål. Det har lenge irritert meg at når fotballmiljøet snakker om spisser som jobber hardt, så er det nesten utelukkende returløp man snakker om. Minst like viktig, og etter min mening mye viktigere, er det at en spiss eller potensiell målscorer tar de riktige offensive løpene. Mye handler om å ta de ekstra meterene og kraftfulle bevegelsene for å komme i den posisjonen som man tror vil være mest målfarlig. Mange løp vil da være forgjeves, men over tid vil dette gi uttelling. En spiller som Ronaldo som ofte blir kritisert for å jobbe dårlig for laget er alltid med foran motstandermålet, ofte etter tunge løp fra dypet. Han er sannsynligvis den spilleren på Real Madrid som jobber hardest offensivt for laget. 17

19 18

20 Figuren på forrige side viser en oversikt over fra hvor på banen jeg har scoret mine mål. Som vi ser kommer de aller fleste målene fra innenfor 16 meteren, og svært mange nært mål. Dette er avgjørende for både posisjoneringen for en potensiell målscorer og for hvordan en avslutningstrening bør legges opp. Av mine mål er hele 94 prosent blitt lagd innenfor 16 meteren, mens hele 75 prosent er lagd innenfor 11 meter! Dette er, som vi skal se på de neste sidene, ikke unikt for bare for meg. Gjennomsnittet for klubbene jeg har undersøkt og gjennomsnittet for de beste målscorerne i Premier League gjennom tidene ligger på ca 15 prosent scorede mål utenfor 16 meter streken. Verdt å merke seg er at også spillere som Ronaldo og Messi scorer de aller fleste av målene sine nært mål. Disse to spillerne blir gjerne forbundet med henholdsvis langskudd og dribleserier (noe de er svært gode på og jevnlig lager mål på). Det man imidlertid sjelden nevner om disse to beste målscorerne i verden i dag er at de også er best på å score de såkalte lette målene, dvs avslutninger på ett touch fra 11 meter og nærmere. Dette er begge to eksepsjonelt gode på, og det er først og fremst her de er mye bedre enn sine spisskonkurrenter. En veldig liten andel av deres mål kommer på lange dribleserier eller langskudd! Det som også er verdt å merke seg med Messi og Ronaldo er at det er de to som har flest avslutninger i La Liga, med Ronaldo klart på topp. Begge er altså veldig flink til å komme til målsjanser eller avslutninger. (se statistikk neste side). Oversikten på de neste sidene gir et godt bilde på hvor mål scores fra og det vil naturligvis gi konsekvenser for hvor en potensiell målscorer bør befinne seg når en potensiell målsjanse er under oppseiling. Det gir også store konsekvenser for hvordan man bør trene på avslutninger. 19

21 20

22 Oversikt over tidenes toppscorere I Premier League. 21

23 22

24 23

25 Resultatet av datainnsamlingen (og egen erfaring) går i korte trekk ut på at de aller fleste målene scores innenfor 16 meteren, og så mye som 2 av 3 mål innenfor 11 meteren. Svært mange mål scores nært målet, selv om det fins unntak blant spillere. En del spillere med ekstremt god skuddfot scorer en del fra utenfor 16 meteren, mens andre typiske målscorere nesten utelukkende scorer målene sine innenfor 16 meteren. Med disse faktaene er det jo naturlig å spørre hvordan man da skal trene avslutninger. Min klare mening på det er at man må trene på det man vil bli god til! Konsekvensen av at de fleste målene scores nær mål på ett touch er at da må man trene på akkurat det. Den klassiske «avslutningsøvelsen» der 7-8 personer står på rekke midt utenfor 16 meteren og spiller vegg med trener og skyter, er veldig lite relevant. Det er viktig å ha et godt skudd og man blir selvfølgelig bedre også av en slik øvelse, men relevansen i forhold til kampdimensjonen er lav. Øvelser der avslutningen kommer fra 11 meteren feks etter innlegg fra siden er mye mer kamplik. De fleste situasjoner innenfor 16 meteren er kamprealistisk, og alle slike avslutningsøvelser bør ha en «stress» dimensjon over seg, dvs at man må venne seg til å avslutte fort. 24

26 For å bli god nok til å beherske forskjellige former for avslutning trenger man mye repetisjoner. Jeg mener all avslutningstrening trenger to ulike aspekter, der det ene er masse repetisjoner, og der det andre er kamplike situasjoner der øvelser blir utført i fullt tempo. Et enkelt prinsipp for en angriper er å prøve å holde farta i en mot en situasjoner. En forsvarsspiller ønsker i utgangspunktet å sinke angriper slik at han kan komme i bedre posisjon eller få hjelp fra medspillere. Angriper har de beste kortene når han kommer i stor fart og i tillegg kommer seg innenfor 16 meteren. Å møte angrepsspillere i stor fart er alltid vanskelig å forsvare seg mot. Innenfor 16 meteren må også forsvarer være forsiktig pga av straffetrusselen, dvs at det gir bedre arbeidsvilkår for angriper. 25

27 Jeg mener det er viktig å signalisere og kommunisere med ballfører at man vil ha ballen. Her er det selvsagt viktig at man signaliserer kun de gangene det er hensiktsmessig å gjøre det. Ofte er det situasjoner i spillet der ballfører kun kan slå etter stemmen og dermed kan slå blindt fra pressede situasjoner. I tillegg er det veldig bra for innlegger å ha noe å sikte på i feltet slik at innlegget ikke bare blir løftet inn i feltet uten mål og mening. Hvis innlegger får et signal om at angriper ønsker ballen er det også mye lettere å få til et mer presist innlegg. Dette er også i stor grad en relasjonell ferdighet der det kan være svært mye å hente for alle parter ved rett bruk av kommunikasjon. 26

28 Dette er noe som sannsynligvis blir viktigere og viktigere i moderne fotball. Spillere som besitter spisskompetanse og ferdigheter i en mot en situasjoner blir bare viktigere og viktigere. I dagens fotball er det en stor fordel å kunne dra av og passere en motspiller, og dette er noe alle offensive spillere bør kunne. Å klare å utnytte sine kvaliteter er selvfølgelig alltid viktig, og det å søke til de situasjoner man er god til bli en oppgave både for trener og den enkelte spiller. Godfot-teorien til Nils Arne Eggen er velkjent og har med rette oppnådd stor anerkjennelse og trenger ingen nærmere presentasjon her. 27

29 Et psykologisk viktig aspekt ved å skulle være en potensiell målscorer over tid, er evnen til å takle bommer og misbrukte sjanser. Vi vet at de beste spissene i verden maksimalt scorer på en av to sjanser i gode perioder, mens det er vanlig å regne med at et lag scorer på en av tre til en av fire sjanser, litt avhengig av hvordan man teller sjanser. Poenget her er å understreke at alle spisser i perioder opplever måltørke og perioder med mange misbrukte muligheter. Det kan være tøft å takle disse periodene med stort press fra omgivelsene og seg selv. Jeg skal her nøye meg med og bare si at hver enkelt spiller (og trener) må finne sine måter å takle disse periodene på. Skal man bli en stabilt god målscorer over tid er det helt avgjørende at man er dyktig til å takle disse periodene som alltid vil komme. 28

30 Mitt siste punkt er å treffe mål! Det er selvfølgelig logisk at man må treffe mål for å score, men poenget er at dette gir en del konsekvenser for hvordan avslutte og ikke minst hvordan man skal trene. Mitt poeng er at det er viktig å legge inn sikkerhetsmargin i avslutningene og tenke hva som gir størst mulighet for mål. På samme måte som at mange spesielt unge spillere ønsker å skyte hardest mulig, er det mange spillere som ønsker å lage finest mulig mål. Det er mye sikrere og gir en mye større uttelling over tid og feks sikte en halv meter fra stanga på et nærskudd eller evt plassere ballen rett utenfor rekkevidde for keeper. Å legge inn sikkerhetsmargin betyr gjerne i praksis å bytte ut noen flotte mål med enda flere ikke fullt så flotte mål. Valget bør være enkelt for den som vil bli toppscorer. Viktig er det også i trengte situasjoner nært mål og få avgårde en avslutning. Jeg bruker å si at tåskudd er helt greit om situasjonen tilsier det. Nær mål og nær keeper er det lite som skal til for å få ballen over streken. 29

31 Noe som også er viktig når vi snakker om avslutninger er det å ha et godt avslutningsreportoar. Jeg mener det er viktig å kunne avslutte fort og godt på de forskjellige mulighetene som byr seg, og jeg har tidligere snakket varmt om det å være allsidig. Det mener jeg fortsatt er viktig, men det betyr ikke det samme som at man må være like god med begge bein og i tillegg en god hodespiller. Det kan tvert imot se ut som om at det å være ekstremt god med en fot, eks Messi og Shearer, kan være vel så effektivt som å ha to tilnærmet like gode føtter. Det viktigste ikke om man har to gode skuddbein, men at man har et reportoar til å kunne løse de avslutningsmuligheter som kommer. Det fins som sagt mange forskjellige måter å score mål på, og så lenge man scorer har man aldri gjort noe feil. Det er utvilsomt bra å kunne heade ballen i mål fra seks meter, men om trening på det over tid gir flere mål enn å prioritere annen form for avslutningstrening er jeg usikker på. Statistikken viser at det kan være vel så bra å inneha (og dermed prioritere i treningsarbeidet) ekstremkvaliteter. Likevel er det også her store forskjeller blant typiske målscorer. 30

32 Læringsteori: For å prøve å besvare spørsmålet om i hvor stor grad det er trenbart å bli en god avslutter kan det være interessant å knytte målscoreregenskaper til tradisjonell læringsteori. Spørsmålet blir rett og slett om det er mulig å «lære» å bli en god avslutter, eller om det er noe som i stor grad er medfødt (slik som feks hurtighet). Mange hevder «toppscoreregenskaper» er noe man har, dvs et instinkt eller medfødt «teft», som man dermed må ha for å være god til å score mål. Jeg mener derimot at målscoreregenskaper i stor grad er trenbart og ønsker å knytte evnen til å LÆRE å score mål sammen med anerkjente læringsteorier. Dette vil jeg gjøre slik at innholdet i oppgaven blir noe mer enn bare synsing og personlige meninger fra min side. Det er lett å kvantifisere tallmateriale om fra hvor mål scores, antall touch osv, og ut fra det trekke fakta. Langt verre er det å slå fast noe sikkert når det gjelder kvalitative undersøkelser. Anerkjente læringsteorier kan hjelpe arbeidet vesentlig og eventuelt gi egne meninger større tyngde. Det fins som sagt ulike måter å forstå begrepet «læring» på. Grovt sett fins det to ulike retninger innen læringsteori: det kognitive og det sosiale. 31

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Fjell er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at fotballopplæringen

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Spissen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for spissen.

Spissen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for spissen. Spissen Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for spissen. Spissen Den norske spissen har fysisk spisskompetanse gjennom stor hurtighet og/eller duellstyrke. Den norske spissen er brutal

Detaljer

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå! TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Spillsentrerte øvelser

Spillsentrerte øvelser Øvelsesbank LYN FOTBALL Spillsentrerte øvelser Spillsentrerte øvelser defineres som øvelser med spill-motspill hvor spillerne møter deler av utfordringene de møter i kamp. Detter er øvelser som ofte blir

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Filosofi. S p o r t s p l a n. Ranheim fotball

Filosofi. S p o r t s p l a n. Ranheim fotball Filosofi Definisjonen av fotballfilosofi er forstått som den ønskelige atferden laget har for å utvikle spillerne, underholde alle i fellesskapet og vinne kamper. For å utvikle spillerne og spillet, som

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010 Navn: Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En forsvarsspiller går

Detaljer

Midtstopperen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen.

Midtstopperen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen. Midtstopperen Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen. Midtstopperen Den norske midtstopperen behersker soneforsvar og er spesielt god til å vurdere hvilke rom man skal beskytte

Detaljer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall

Detaljer

PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2

PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2 PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2 Vidar Kaldhol Ertesvåg NIH 20-21 august 2010 Add your Uni logo here Dagens plan Oppsummere fra i går Hvordan skape et MOTIVERENDE TRENER KLIMA

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

Startøvelser / Ballkontroll

Startøvelser / Ballkontroll Øvelsesbank LYN FOTBALL Startøvelser / Ballkontroll Startøvelser er øvelser som har til hensikt å øve enkeltspilleren individuelt med ballen. Her er målet flest mulig kvalitetstouch med ball med ulik vanskelighetsgrad,

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

Hvordan gå fra kamp til øvelse?

Hvordan gå fra kamp til øvelse? Hvordan gå fra kamp til øvelse? Fotballkampen er den mest spesifikke trening en fotballspiller kan drive. Det er jo det å mestre kampsituasjoner spillerne trener for å oppnå. Utgangspunktet for ferdighetsutvikling

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER HAUGARØKTENE ÅR

UTVIKLINGSPLANER HAUGARØKTENE ÅR UTVIKLINGSPLANER HAUGARØKTENE 10-12 ÅR Tema 1: Førsteangriper (1A) Tema 2: Førsteforsvarer (1F) Tema 3: Scoringsferdighet Organisering med øktplan 1 som eksempel: Tema førsteforsvarer (1F). Dette er et

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Fotballspråk. Begrepene under er presentert i alfabetisk rekkefølge som:

Fotballspråk. Begrepene under er presentert i alfabetisk rekkefølge som: HSV Fotball - Språk Fotballspråk. Vi som trenere utvikler ulike fotballspråk gjennom våre påvirkninger. HSV ønsker å samle et fellesregister for å sørge for at vi trenere snakker samme språk, samtidig

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Navn: FASIT Utv.gruppe: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er som regel nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk på hvert spørsmål. Dersom

Detaljer

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje Øvelser Øvelse 1 Diverse Føringer og vendinger til linje Spillerne står på linje med en ball hver. Trener, eller en av spillerne viser forskjellige måter å føre/kontrollere ball, finter, vendinger etc.

Detaljer

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2) Av og til driver vi med veldig kompliserte øvelser på trening. Treneren oppmuntrer oss til å spørre dersom vi ikke forstår hva vi skal gjøre eller hvordan øvelsen kan gjøre oss bedre i kamp. Det er veldig

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. GENERELL INFORMASJON: Merk dere at treningen på mandag og tirsdag er til kl 2110 og trening på torsdag er til kl 1830. (dette for å få tid til mye spille, styrke trening og aktiv uttøying etter endt økt).

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Trenings- og kamptilbudene

Trenings- og kamptilbudene Trenings- og kamptilbudene La hele årskull trene sammen! Når dere har «ryddet vei» for mer plass til fotballtrening, er neste steg å se på hvem som kan trene samtidig. I klubber med små årskull er ikke

Detaljer

Faste dager for de som ønsker å trene 2 ganger i uken er merket blå under.

Faste dager for de som ønsker å trene 2 ganger i uken er merket blå under. GENERELL INFORMASJON: Vi ønsker at så mange som mulig av dere får trent fotball i løpet av hver enkelt uke, uavhengig av målsetting og ferdighets nivå. Vi har nå innført faste dager hvor de som ønsker

Detaljer

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede!

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Øvelsesbank 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Gode spørsmål til treneren: Før økten: Hva skal spillerne bli bedre på i dag? Under økten:

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Elverum Håndball Yngres

Elverum Håndball Yngres Elverum Håndball Yngres Trening J/G 12 år: 1) Adm.bestemmelser. - Elverum Håndball praktiserer Norges Idrettsforbunds regler for Barneidrett, hvor barn defineres som til og med 12 års alder. Disse finner

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

FF20120 G13 sesongen 2013

FF20120 G13 sesongen 2013 FF20120 G13 sesongen 2013 Retningslinjer For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres: spillerutvikling kvalitet i trening videreutvikle tekniske læremoment

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

READY BANDY SPORTSPLAN. 1e1d3b KONTAKT. Ready Bandy Stasjonsveien Oslo.

READY BANDY SPORTSPLAN. 1e1d3b KONTAKT. Ready Bandy Stasjonsveien Oslo. READY BANDY SPORTSPLAN 1e1d3b KONTAKT Ready Bandy Stasjonsveien 24 0773 Oslo patrik@ready.no malin@ready.no nicklas@ready.no www.ready.no/bandy HVA ER READY BANDY? Alle som er aktiv i Ready bandy som spiller,

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske

Detaljer

Oktober / November ILROS Fotball Page 1

Oktober / November ILROS Fotball Page 1 IL ROS Fotball 2017 Sportslige rammer, 3, 5 & 7 fotball flest mulig lengst mulig best mulig Oktober / November 2016 ILROS Fotball Page 1 Idrettsglede Barnefotball skal være lekbetont. Vi ser hver spiller

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Månedens tema: Pasninger og avslutninger

Månedens tema: Pasninger og avslutninger Månedens tema: Pasninger og avslutninger Vi skal denne måneden jobbe med pasninger og avslutninger- Vi skal denne måneden jobbe med en grunnleggende forståelse av hvordan en kan linke (kombinere) med en

Detaljer

FOTBALLØKTA. Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : Mål :

FOTBALLØKTA. Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : Mål : FOTBALLØKTA Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : 1) Ballkontroll (føring av ball, vending med ball, lek med ball). 2) Spille sammen med (pasnings spill i upresset/presset

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet. 1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010.

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010. Kursholder: Dato Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010. Dagens plan Oppsummere fra i går Hvordan skape et MOTIVERENDE TRENER KLIMA i barne- og ungdomsfotball?

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

Spill i over- og undertall. Trener II

Spill i over- og undertall. Trener II Spill i over- og undertall Trener II Innledning Over- og undertall er viktige faser i spillet og ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå. Spill i overtall er også prestisjefylt. Alle trenere med

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark Vristsparket Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark I Trenerhjørnet 06.01.2008 hadde Tor en flott artikkel

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT

LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT LØRENSKOG IF AKADEMIET FORVENTINGER TIL DEG SOM FORESATT Innhold. Om denne brosjyren..2 Å være en del av Akademiet.3 Målsetning Akademiet......3 Generelle forventinger til deg som foresatt... 3 Forventninger

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

1. og 2.angriper Forberedelsesfasen (2A) styrende for den påfølgende 1A involvering handling og valg. -Mot prioriterte rom

1. og 2.angriper Forberedelsesfasen (2A) styrende for den påfølgende 1A involvering handling og valg. -Mot prioriterte rom Individuelt - Hensikten med oversikten over 1A-2A og 1F-2F-3F listen er å gi en oversikt over ferdigheter spillere bør beherske. - På grunn av ulikhetene i typer fotballspillere, deres interesse og dere

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

1 SPENST OG HURTIGHET

1 SPENST OG HURTIGHET FOTBALL Trening av fysiske ressurser Øvelseshefte 1 SPENST OG HURTIGHET Bakgrunn I forbindelse med sin strategiprosess er det i første omgang avdekket 4 viktige faktorer som vi må legge vekt på fremover:

Detaljer

Øvelser for November-Desember

Øvelser for November-Desember Øvelser for November-Desember Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Fra Barne- til Ungdomsfotball For barn 7-8 år Innhold: Hva vet vi om 7-8 åringen? Hva skal 7-8 åringen lære seg? Treningsøkten Plan for treningsgruppen 7-8

Detaljer

Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13

Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13 Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13 DATO ANSVARLIG FOR TRENINGEN MÅL FOR TRENINGEN KOMMENTARER 18.09 Hans Martin Bærefjell Pasninger og mottak Skudd Forsvar og kontringer Med en god forståelse av

Detaljer

Hvordan bli en. Inspirerende Motiverende Klubb? Magnus Johansson NFF HORDALAND

Hvordan bli en. Inspirerende Motiverende Klubb? Magnus Johansson NFF HORDALAND Magnus Johansson NFF Trenerveileder kurset Spiller og Trenerutvikler NFF Hordaland. NFF HORDALAND Hvordan bli en 12 år som trener 1, 2, 3 div. UEFA A-TRENERVEILEDER Uefa A-lisens Uefa A Youth lisens UEFA

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012.

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Oppvarming kjøres noe forskjellig med fokus på en del basisøvelser, herunder pasning, kort/lang, heading, med og uten press, demping/ mottak/ touch. Dag

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer