Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer."

Transkript

1 Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0

2 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging av oppgaven og problemstillinger. Begrepsavklaring. Bakgrunn for foredraget. Side 7-30: Avslutninger. Presentasjon av foredrag. Side 31: Side 32: Læringsteori. Kognitiv og sosial læringsteori. Side 33: Læring i et sosialt-kognitivt perspektiv og selvregulerende læring. Side 36: Side 41: Side 43: Side 44: Drøfting. Konklusjon. Sammendrag. Litteraturliste. 1

3 Innledning. Jeg har i denne oppgaven tenkt å skrive om avslutninger i fotball. Avslutninger i fotball er et stort tema, så her er det viktig med klare avgrensninger. Som spiss på rimelig høyt nivå gjennom tjue år, fra 1991 til 2011, har jeg samlet mye erfaring om temaet og reflektert (og trent) mye på det jeg mener er viktig for å bli en god avslutter. I tillegg ønsker jeg som hoveddel i oppgaven, å drøfte om det å bli en god og stabil målscorer er trenbart eller ikke, evt i hvor stor grad det er trenbart. Alternativet er at det å være eller bli en god målscorer er noe man har eller ikke har, altså en egenskap som i liten grad er trenbart. Det fins sterke synspunkter for begge alternativene. Oppgaven blir todelt der jeg i første del presenterer mine egne erfaringsbaserte syn på det å bli en god avslutter. Her vil jeg bruke et foredrag om avslutninger som jeg har arbeidet med gjennom mange år som grunnlag. Andre del blir en drøftingsdel der hovedproblemstillingen er om det å bli en god målscorer kan læres, evt i hvor stor grad det er trenbart. Her vil jeg bruke anerkjente læringsteorier som grunnlag for drøftingen. Det blir dermed også to problemstillinger i oppgaven: Hva som er viktig for å bli en god avslutter, og om dette kan læres? Den første problemstillingen er som sagt i stor grad erfaringsbasert kombinert med mye fakta og statistikk, mens den andre problemstillingen har en mer teoretisk tilnærming. Metode. Første del av oppgaven er en blanding av egne erfaringer og meninger og baserer seg i stor grad på egne opplevelser fra fotballbanen. Jeg har i tillegg studert alle mine mål på video slik at dette ikke bare er synsing fra min side. Det er en kombinasjon av fakta/statistikk og meninger knyttet til fakta, altså både kvalitativ og kvantitativ metodebruk. En annen del av datainnsamlingen gjelder for fire toppklubber i Europa, (Manchester United, Manchester City, Barcelona og Real Madrid) pluss fra de beste målscorerne fra Premier League. Dette er basert på videobilder og statistikk hentet fra diverse pålitelige kilder. Her er det snakk om kvantitativ datainnsamling der man selvfølgelig da mangler tankene bak situasjonene og målene som har blitt scoret. I og med at tallmaterialet er såpass stort vil det likevel gi et godt grunnlag å jobbe videre med. Selve drøftingsdelen av oppgaven av oppgaven baserer seg på anerkjente læringsteorier. Slike læringsteorier er ofte knyttet til skole og undervisning, men er like aktuelt på andre områder i samfunnet. Jeg vil forsøke å knytte egne erfaringer og tallmateriale opp mot disse teoriene i drøftingsdelen av oppgaven. 2

4 Det var ellers svært vanskelig å få tilgang til noen av videoene fra gammelt av, men med noen få unntak har jeg fått tak i alle egne scoringer slik at alle tall som presenteres i den delen av oppgaven baserer seg på fakta. Scoringene fra de andre fire klubbene fikk jeg ordnet på dvd, der gikk jeg gjennom hver enkelt scoring og registrerte det jeg var ute etter. Noen av scoringene kunne det være tvil om, feks om det var selvmål noen ganger. Oppbygging av oppgaven og problemstillinger: Jeg har alltid vært veldig bevisst på hva jeg mener fungerte for meg selv som spiss og målscorer, og har alltid prøvd å jobbe systematisk med å utvikle meg for å bli en bedre avslutter. I den forbindelse har jeg lagd et foredrag der jeg går inn på hvilke sider jeg mener er viktige i så måte. Jeg velger å bruke og presentere hele foredraget her, der jeg, etter min mening, går gjennom de viktigste punktene for å bli en god målscorer. For å beholde helheten i mine tanker om det å score mål, og fordi flere av punktene henger sammen, velger jeg å presentere hele foredraget i denne oppgaven. De fleste av punktene kommenterer jeg ganske kort i etterkant, mens tre av hovedpunktene blir tillagt spesielt stor vekt. Dette fordi det er tre særdeles viktige punkt for meg, og fordi disse tre punktene vil bli grundigere diskutert i drøftingsdelen av oppgaven. En stor del av dette foredraget er som sagt erfaringsbasert, men jeg har også prøvd å underbygge mine synspunkter med statistikk og videobilder. Foredraget vil også danne grunnlaget for diskusjonsdelen i denne oppgaven. Jeg blir ikke å benytte meg av videobilder i denne sammenhengen, selv om jeg i det opprinnelige foredraget har videobilder knyttet til hvert punkt for å illustrere poengene. Første problemstilling er dermed hva som er spesielt viktig for å bli en god avslutter og målscorer. Her vil det nevnte foredraget forhåpentligvis gi svar på det. Den andre problemstillingen i oppgaven er spørsmålet om det å bli en god avslutter er trenbart. Her vil jeg bruke noen læringsteorier for å belyse temaet ytterligere. En ting er å vite fakta og se hva som fungerer i praksis, noe helt annet er hvordan man kan trene på det for eventuelt å bli bedre. Mange hevder at det å være en god avslutter i stor grad er medfødt og dermed lite trenbart. Det mener ikke jeg. I denne delen vil jeg presentere noen 3

5 læringsteorier som kan belyse problemstillingen godt og som dermed danner grunnlaget for resten av oppgaven. Diskusjonsdelen av oppgaven blir å knytte «funnene» og mine personlige meninger sammen med de læringsteoretiske teoriene, der jeg spesielt går i dybden på en teori. Jeg hevder at det å bli en god avslutter, eller en bedre avslutter i stor grad er trenbart, og dermed noe alle lag og offensive spillere burde trene mye på. Hvilke konsekvenser kan det gi for det daglige treningsarbeidet for en spiss, for et angrepsledd eller for et lag? Er det verdt å investere mye tid i dette. Begrepsavklaring: Jeg snakker mye om det å bli eller være en god målscorer. Nå vil vel strengt tatt alle som har lagd ett mål kunne kalle seg målscorer, men det jeg legger i målscorer-begrepet er en person som over tid scorer mye mål. I boken «Ferdighetsutvikling i fotball» blir begrepet scoringsferdighet innført, definert som «evnen til å få ballen over mållinja»(side 236). Jeg vil også tilføye evnen til å komme seg til sjanser som like viktig og noe som må være med når det er snakk om gode målscorere. Det å være en god målscorer handler dermed om to ting: evnen til å komme til målsjanser og effektiviteten. Det nytter ikke og bare være flink til å få ballen over streken hvis det skjer for sjelden! Begrepet læringsteori eller læring blir ofte definert på forskjellige måter ut fra hvilket syn man har på læring. Et mellomstandpunkt som Ivar Bråten innfører i boken «Læring, i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv» er å definere læring som «at mennesker utvikler eller konstruerer forståelse på ulike områder og øker sin kompetanse til å gjøre ting som de ønsker eller trenger å gjøre». (side 12) I denne sammenhengen er det viktig at begrepet læring settes i sammenheng med praktisk fotball. Det jeg legger i begrepet læring i denne sammenhengen er at man kan se en prestasjonsforbedring over tid hos den enkelte spiller, det vil si en varig utvikling av ferdigheten å score mål. Da er det også viktig å være klar over at ferdigheter innen fotball er så mangt, og omfavner både fysiske, tekniske, taktiske, psykologiske og sosiale ferdigheter. Noe er utvilsomt viktigere enn annet når det gjelder å score mål. Dette kommer jeg tilbake til i diskusjonsdelen av oppgaven. 4

6 Bakgrunn for foredraget: I det nevnte foredraget tar jeg for meg 14 punkter som jeg anser som spesielt viktig for en god målscorer. Viktig å nevne er at disse punktene ikke bare er synsing fra min side, selv om det er mine egne erfaringer og meninger som ligger til grunn. Jeg har samlet svært mye statistikk fra egen karriere og gått gjennom samtlige av mine egne scoringer på toppnivå for å kunne kategorisere og systematisere scoringene og hva som kjennetegner dem. Til grunn ligger rundt 300 mål fra den norske, spanske og østeriske eliteserien samt cupen i de nevnte landene. Også europacupmål og landslagsmål er med i statistikken. Jeg har ikke tatt med de første rundene i cupen, fordi jeg regner en del av disse målene som «utypiske» for toppnivå.(feks. kamper der vi vant med 7-8 mål eller mer). Jeg har også gått gjennom mange misbrukte sjanser på video og sett på hva som kjennetegner typiske mislykkede avslutninger. Her har jeg ikke oversikt nok til å gi nøyaktige tall på misbrukte sjanser og grunnen til det er rett og slett at jeg ikke har tilgang til alle bomskuddene. For det er mange. Imidlertid er det visse fellestrekk som går igjen også der. I tillegg til egne erfaringer og statistikker har jeg også samlet en del andre statistikker fra andre ligaer for å kunne sammenligne egne funn og meninger med internasjonale fakta. Jeg har samlet data fra sesongen for Manchester United, Manchester City, Barcelona og Real-Madrid, der jeg har gått gjennom alle scoringene deres i ligaen gjennom hele sesongen. Tilsammen er det ca 400 scoringer, noe som gir et godt sammenligningsgrunnlag med tanke på egen statistikk og meninger. Hensikten med å sammenligne data fra disse toppklubbene var for å «teste» egne teorier og meninger opp mot de aller beste i verden. Scores mål på samme måte i Spania og England som i Norge, er det forskjell på toppspisser og topplag i verden kontra en pensjonert spiss fra Vadsø osv? Jeg har også sett spesielt på de to som etter min mening er de beste avslutterne i verden idag, Messi og Ronaldo. Det er viktig å lære fra de beste. Tallmaterialet viser overraskende få forskjeller for hvordan mål scores og bekreftet i stor grad det jeg i utgangspunktet mente. Nå er det slik at det ikke hadde vært så veldig viktig hva jeg hadde ment hvis alle andre data og fakta hadde vist en annen virkelighet. Hvis alle tall fra de nevnte toppklubbene hadde gått mot mine meninger og tall, så ville det vært svært vanskelig å kunne forsvare foredraget. Nevnte foredrag er bygd opp slik at jeg tar for meg konkrete avslutningstips. Hvert «tips» er illustrert med videoklipp av typiske situasjoner. I tillegg er mange av punktene godt underbygd med statistikk. I denne oppgaven kan jeg ikke gå like grundig inn på alle punktene, så derfor velger jeg å fokusere mest på noen få. Jeg ønsker å utdype spesielt tre punkter som jeg synes er spesielt viktig å fokusere på, og som dermed blir grunnlag for 5

7 drøftingsdelen i oppgaven. Disse tre punktene er: det å avslutte fort, «16 meteren» og det å ha en plan. Dette kommer jeg tilbake til senere. Viktige spørsmål for meg er: fra hvor scores målene og hvordan scores målene, spesielt med tanke på antall touch eller hurtig avslutning. Dette ønsker jeg å belyse fordi dette vil få stor betydning for hvordan man legger opp avslutningstreningen, og om dette i det hele tatt er trenbart. Det vil ikke minst være av stor betydning for hvordan en spiss eller potensiell målscorer skal opptre på banen. Hvor på banen scores de fleste målene og hvor mange touch brukes blir sentralt i problemstillingen. Nå er det ikke nødvendigvis slik at alle mål som scores på ett touch er en hurtig avslutning, men som vi senere skal se er det helt klare tendenser til at de fleste målene scores hurtig på en touch nær målet. Gjennomgangen av foredraget ser jeg på som svaret på min første problemstilling om hva som er viktig for å bli en god avslutter. 6

8 7

9 8

10 9

11 Som vi ser scores de aller fleste målene på ett touch, og hele 83% av målene til topplagene scores på ett eller to touch. Det betyr ikke nødvendigvis at alle avslutningene kommer superraskt, men en avslutning på første touch er som regel en rask avslutning. Enkelte toppspisser som Rooney og Ronaldo scoret henholdsvis 85 prosent og 74 prosent av målene på første touch (inkl. straffespark). Selv en spiller som Messi scorer godt over femti prosent av målene på første touch, mens totalen for de fire toppklubbene ligger på cirka 65 prosent. Egne tall av nesten 300 scoringer viser samme den tendensen. Sytti prosent av mine egne scoringer kommer på første touch, mens hele 85 prosent kommer på første eller andre touch. Like interessant er å se på diverse misbrukte sjanser i kampene. For egen del er det stor overvekt av misbrukte sjanser på grunn av at jeg brukte for lang tid i avslutningsøyeblikket. Man sier gjerne at man har bedre tid enn man tror i avslutningene, men for egen del er erfaringen helt motsatt. Noe av det sikreste vi også kan si om fremtidens fotball er at tempoet blir høyere og høyere og at dermed spissene får dårligere og dårligere tid foran mål. Det vil derfor være svært viktig for en god avslutter å ha et godt og raskt avslutningsreportoar der spilleren behersker typiske situasjoner som oppstår foran mål. Det er selvsagt situasjonsavhengig hvordan man prioriterer å avslutte, men jeg bruker å si at dersom du er usikker på om du har god eller dårlig tid foran mål så har du sannsynligvis dårlig tid. For egen del er det overvekten av misbrukte målsjanser på grunn av nøling eller et ekstra touch svært stor i forhold til de misbrukte sjanser der jeg faktisk hadde bedre tid. 10

12 11

13 Det å ha en plan, dvs å ha faste avslutningsalternativer, er det andre punktet jeg vil ta med i drøftingsdelen av oppgaven. Det har for meg vært et særdeles viktig prinsipp i min karriere og sannsynligvis det jeg konkret har lagt mest vekt på under egentreningene. Jeg mener det er en stor fordel at man har en plan eller ide om hva man skal gjøre i de forskjellige avslutningssituasjonene man oftest havner i løpet av en kamp eller sesong. Selv om ingen situasjoner nødvendigvis er helt lik, vil de fleste situasjoner være gjenkjennbare for en spiss. Det vil da være en stor fordel å vite hva man bør gjøre og hva som fungerer i den aktuelle situasjonen i avslutningsøyeblikket. Hvis man har en plan og nok kunnskap og erfaring over hva som virkelig fungerer vil man da også være mer bestemt og kunne avslutte fortere. Man snakker ofte om å være kald og rolig i selve avslutningen, og det er utvilsomt viktig. Min påstand er at man ikke kan være kald og sikker i avslutningen hvis man ikke vet hva man skal gjøre og ikke har vært i lignende situasjoner tidligere. I psykologien er det et kjent prinsipp at usikkerhet oppstår når man blir stilt ovenfor nye og ukjente situasjoner. Dette vil også gjelde i fotballsammenheng og det er ikke tilfeldig at de beste spissene har en mye høyere utnyttelsesgrad på målsjanser enn andre på laget. De beste spissene har vært flere ganger i lignende avslutningssituasjoner og vet dermed hva som fungerer og hvordan man bør avslutte. Mens en forsvarsspiller sjelden er alene med keeper og dermed sjelden får trent på slike situasjoner, vil det for en spiss ofte være en kjent situasjon fra trening og kamp. Derfor vil det også være svært viktig å bygge seg opp et godt reportoar og gode alternativer for de mest typiske avslutningssituasjoner som ofte oppstår i kamp. Det er dette avslutningstrening etter min mening i størst grad handler om. Jeg har i foredraget tatt med noen typiske eksempler fra egen karriere, men her er det selvfølgelig viktig for den enkelte spiller å finne sine egne spesialiteter og teknikker som passer best for vedkommende. Alle har forskjellige styrker og svakheter og planen bør utformes ut fra det. Det fins mange effektive og forskjellige måter å score mål på! 12

14 Et annet viktig punkt for en avslutter er å være bestemt nok før og under en målsjanse. Svært mange misbrukte sjanser kommer på grunn av at spilleren enten ombestemmer seg i avslutningsøyeblikket eller at spilleren er usikker på hva han skal gjøre. Dette henger også sammen med punktet om å avslutte fort nok. Er du bestemt nok og vet hva du skal gjøre kommer avslutningen gjerne raskere. Jeg er svært opptatt av tidsaspektet i avslutningssituasjoner. Egen erfaring viser at som spiss og målscorer er tempoet, dvs den tiden man har til disposisjon i forskjellige situasjoner, den største utfordringen for å ta nye utviklingssteg som avslutter. Tiden man har til rådighet på høyere nivå er liten, noe som stiller store krav til raske og gode avslutninger. Evnen til å utvikle tempoet i spillet er etter min mening noe av det viktigste for å kunne ta nye steg i fotballkarrieren. Dette gjelder også for spisser eller målscorere. 13

15 Et annet sentralt punkt for en god avslutter er hvor flink man er til å bevege seg foran mål. Det viktigste for den potensielle målscorer er å komme seg fri fra forsvarer og komme seg i farlige scoringsposisjoner. Jeg har selv som spiss hatt noen prinsipper når det gjelder bevegelse foran mål. Noe av det viktigste og mest effektive er å forsøke å komme på blindsiden til forsvarer. Hvis man er i front på forsvarer ved innlegg gjør man oppgaven mye lettere for forsvarer i og med at han kan ha kontroll både på ball og motspiller. Ved å holde seg på blindsiden lengst mulig er sjansen stor for at forsvarer mister oversikten over innløp. Forsvarer har en tendens til å bli ballfokusert og dermed miste kontrollen på motspiller. Samme prinsippet gjelder også ved og aldri bli stående med markering. Det er lett for de forsvarende å ta ut spisser som blir stående i ro i feltet. Svært viktig er det derfor å holde seg i bevegelse og gjerne ute av synet til de som skal markere. Med u-løp fella mener jeg at for mange trenere og spillere er for opptatt av å ta for eksempel bueløp eller v-løp av prinsipp og ikke nødvendigvis av behov. Jeg mener det er feil å ta et u-løp bare for løpet sin egen del når det ikke er nødvendig. Det er minst to årsaker til det. For det første skaper det ofte misforståelser i spillet, men det 14

16 viktigste er at det i et avslutningsøyeblikk når man for eksempel må rygge for og nå et innlegg, er veldig mye vanskeligere å få til en god avslutning. Det er mye lettere å avslutte et innlegg der man løper rett frem og kan konsentrere seg hundre prosent om ballen. U-løp eller bueløp skal gjøres når det er hensiktsmessig! Dette er etter min mening viktige prinsipper, spesielt ved innleggs situasjoner. Siden det scores svært mye mål etter innlegg er dette viktig å ta med seg i kampsituasjoner. Hele 37 % av målene til de fire toppklubbene kom etter innlegg, mens enkelte spisser scorer rundt halvparten av målene etter innlegg, bla meg selv og Rooney. Uten sammenligning for øvrig.. Dette punktet bør være en selvfølge for alle målscorere, men har er det mange som slurver. Det er fullt mulig å gjøre det til en vane å gå på mulige returer. Belønningen vil komme i form av scoringer i løpet av en sesong. Ca ti prosent av egne mål kommer etter returer, det betyr ca tretti mål i løpet av karrieren. Det er ofte lettkjøpte mål og noe som er lett å gjøre noe med. 15

17 Dette er noe som jeg ofte tar opp med unge spillere. Unge spillere har en tendens til å ville skyte så hardt som mulig i alle avslutningssituasjoner. Jeg pleier å si at jo nærmere mål eller keeper man er, jo mer fornuftig er det å bruke presisjon, noe som gjerne betyr en innsideavslutning. Dette handler i stor grad om sikkerhet og hva som gir størst mulighet til å score. Nær keeper vil en godt plassert innsideavslutning som oftest være nok til å score, og det er en mye tryggere måte å avslutte på. Jeg brukte selv ofte 16 meter linja som referanse. Innenfor 16 meteren og nær keeper kan det være fornuftig å satse på sikkerhet istedenfor kraft og dermed mindre presisjon. Fra lengre hold er man som oftest avhengig av å øke avslutte med større kraft. 16

18 Dette punktet er det eneste jeg føyde til etter at jeg begynte å studere egne mål på video. Det var påfallende hvor mange mål som kom etter at jeg enten klarte å rive meg løs i feltet eller brukte litt ekstra krefter og tøffhet mot forsvarer. Som jeg nevnte tidligere er det svært viktig å aldri bli stående i ro og med markering i feltet. Av og til må man også bruke muskler eller litt smartness for å komme seg fri. Holdning i feltet blir sjelden slått ned på. Punktet om å ville score handler i stor grad om at man jobber nok med å komme i farlige scoringsposisjoner foran mål. Det har lenge irritert meg at når fotballmiljøet snakker om spisser som jobber hardt, så er det nesten utelukkende returløp man snakker om. Minst like viktig, og etter min mening mye viktigere, er det at en spiss eller potensiell målscorer tar de riktige offensive løpene. Mye handler om å ta de ekstra meterene og kraftfulle bevegelsene for å komme i den posisjonen som man tror vil være mest målfarlig. Mange løp vil da være forgjeves, men over tid vil dette gi uttelling. En spiller som Ronaldo som ofte blir kritisert for å jobbe dårlig for laget er alltid med foran motstandermålet, ofte etter tunge løp fra dypet. Han er sannsynligvis den spilleren på Real Madrid som jobber hardest offensivt for laget. 17

19 18

20 Figuren på forrige side viser en oversikt over fra hvor på banen jeg har scoret mine mål. Som vi ser kommer de aller fleste målene fra innenfor 16 meteren, og svært mange nært mål. Dette er avgjørende for både posisjoneringen for en potensiell målscorer og for hvordan en avslutningstrening bør legges opp. Av mine mål er hele 94 prosent blitt lagd innenfor 16 meteren, mens hele 75 prosent er lagd innenfor 11 meter! Dette er, som vi skal se på de neste sidene, ikke unikt for bare for meg. Gjennomsnittet for klubbene jeg har undersøkt og gjennomsnittet for de beste målscorerne i Premier League gjennom tidene ligger på ca 15 prosent scorede mål utenfor 16 meter streken. Verdt å merke seg er at også spillere som Ronaldo og Messi scorer de aller fleste av målene sine nært mål. Disse to spillerne blir gjerne forbundet med henholdsvis langskudd og dribleserier (noe de er svært gode på og jevnlig lager mål på). Det man imidlertid sjelden nevner om disse to beste målscorerne i verden i dag er at de også er best på å score de såkalte lette målene, dvs avslutninger på ett touch fra 11 meter og nærmere. Dette er begge to eksepsjonelt gode på, og det er først og fremst her de er mye bedre enn sine spisskonkurrenter. En veldig liten andel av deres mål kommer på lange dribleserier eller langskudd! Det som også er verdt å merke seg med Messi og Ronaldo er at det er de to som har flest avslutninger i La Liga, med Ronaldo klart på topp. Begge er altså veldig flink til å komme til målsjanser eller avslutninger. (se statistikk neste side). Oversikten på de neste sidene gir et godt bilde på hvor mål scores fra og det vil naturligvis gi konsekvenser for hvor en potensiell målscorer bør befinne seg når en potensiell målsjanse er under oppseiling. Det gir også store konsekvenser for hvordan man bør trene på avslutninger. 19

21 20

22 Oversikt over tidenes toppscorere I Premier League. 21

23 22

24 23

25 Resultatet av datainnsamlingen (og egen erfaring) går i korte trekk ut på at de aller fleste målene scores innenfor 16 meteren, og så mye som 2 av 3 mål innenfor 11 meteren. Svært mange mål scores nært målet, selv om det fins unntak blant spillere. En del spillere med ekstremt god skuddfot scorer en del fra utenfor 16 meteren, mens andre typiske målscorere nesten utelukkende scorer målene sine innenfor 16 meteren. Med disse faktaene er det jo naturlig å spørre hvordan man da skal trene avslutninger. Min klare mening på det er at man må trene på det man vil bli god til! Konsekvensen av at de fleste målene scores nær mål på ett touch er at da må man trene på akkurat det. Den klassiske «avslutningsøvelsen» der 7-8 personer står på rekke midt utenfor 16 meteren og spiller vegg med trener og skyter, er veldig lite relevant. Det er viktig å ha et godt skudd og man blir selvfølgelig bedre også av en slik øvelse, men relevansen i forhold til kampdimensjonen er lav. Øvelser der avslutningen kommer fra 11 meteren feks etter innlegg fra siden er mye mer kamplik. De fleste situasjoner innenfor 16 meteren er kamprealistisk, og alle slike avslutningsøvelser bør ha en «stress» dimensjon over seg, dvs at man må venne seg til å avslutte fort. 24

26 For å bli god nok til å beherske forskjellige former for avslutning trenger man mye repetisjoner. Jeg mener all avslutningstrening trenger to ulike aspekter, der det ene er masse repetisjoner, og der det andre er kamplike situasjoner der øvelser blir utført i fullt tempo. Et enkelt prinsipp for en angriper er å prøve å holde farta i en mot en situasjoner. En forsvarsspiller ønsker i utgangspunktet å sinke angriper slik at han kan komme i bedre posisjon eller få hjelp fra medspillere. Angriper har de beste kortene når han kommer i stor fart og i tillegg kommer seg innenfor 16 meteren. Å møte angrepsspillere i stor fart er alltid vanskelig å forsvare seg mot. Innenfor 16 meteren må også forsvarer være forsiktig pga av straffetrusselen, dvs at det gir bedre arbeidsvilkår for angriper. 25

27 Jeg mener det er viktig å signalisere og kommunisere med ballfører at man vil ha ballen. Her er det selvsagt viktig at man signaliserer kun de gangene det er hensiktsmessig å gjøre det. Ofte er det situasjoner i spillet der ballfører kun kan slå etter stemmen og dermed kan slå blindt fra pressede situasjoner. I tillegg er det veldig bra for innlegger å ha noe å sikte på i feltet slik at innlegget ikke bare blir løftet inn i feltet uten mål og mening. Hvis innlegger får et signal om at angriper ønsker ballen er det også mye lettere å få til et mer presist innlegg. Dette er også i stor grad en relasjonell ferdighet der det kan være svært mye å hente for alle parter ved rett bruk av kommunikasjon. 26

28 Dette er noe som sannsynligvis blir viktigere og viktigere i moderne fotball. Spillere som besitter spisskompetanse og ferdigheter i en mot en situasjoner blir bare viktigere og viktigere. I dagens fotball er det en stor fordel å kunne dra av og passere en motspiller, og dette er noe alle offensive spillere bør kunne. Å klare å utnytte sine kvaliteter er selvfølgelig alltid viktig, og det å søke til de situasjoner man er god til bli en oppgave både for trener og den enkelte spiller. Godfot-teorien til Nils Arne Eggen er velkjent og har med rette oppnådd stor anerkjennelse og trenger ingen nærmere presentasjon her. 27

29 Et psykologisk viktig aspekt ved å skulle være en potensiell målscorer over tid, er evnen til å takle bommer og misbrukte sjanser. Vi vet at de beste spissene i verden maksimalt scorer på en av to sjanser i gode perioder, mens det er vanlig å regne med at et lag scorer på en av tre til en av fire sjanser, litt avhengig av hvordan man teller sjanser. Poenget her er å understreke at alle spisser i perioder opplever måltørke og perioder med mange misbrukte muligheter. Det kan være tøft å takle disse periodene med stort press fra omgivelsene og seg selv. Jeg skal her nøye meg med og bare si at hver enkelt spiller (og trener) må finne sine måter å takle disse periodene på. Skal man bli en stabilt god målscorer over tid er det helt avgjørende at man er dyktig til å takle disse periodene som alltid vil komme. 28

30 Mitt siste punkt er å treffe mål! Det er selvfølgelig logisk at man må treffe mål for å score, men poenget er at dette gir en del konsekvenser for hvordan avslutte og ikke minst hvordan man skal trene. Mitt poeng er at det er viktig å legge inn sikkerhetsmargin i avslutningene og tenke hva som gir størst mulighet for mål. På samme måte som at mange spesielt unge spillere ønsker å skyte hardest mulig, er det mange spillere som ønsker å lage finest mulig mål. Det er mye sikrere og gir en mye større uttelling over tid og feks sikte en halv meter fra stanga på et nærskudd eller evt plassere ballen rett utenfor rekkevidde for keeper. Å legge inn sikkerhetsmargin betyr gjerne i praksis å bytte ut noen flotte mål med enda flere ikke fullt så flotte mål. Valget bør være enkelt for den som vil bli toppscorer. Viktig er det også i trengte situasjoner nært mål og få avgårde en avslutning. Jeg bruker å si at tåskudd er helt greit om situasjonen tilsier det. Nær mål og nær keeper er det lite som skal til for å få ballen over streken. 29

31 Noe som også er viktig når vi snakker om avslutninger er det å ha et godt avslutningsreportoar. Jeg mener det er viktig å kunne avslutte fort og godt på de forskjellige mulighetene som byr seg, og jeg har tidligere snakket varmt om det å være allsidig. Det mener jeg fortsatt er viktig, men det betyr ikke det samme som at man må være like god med begge bein og i tillegg en god hodespiller. Det kan tvert imot se ut som om at det å være ekstremt god med en fot, eks Messi og Shearer, kan være vel så effektivt som å ha to tilnærmet like gode føtter. Det viktigste ikke om man har to gode skuddbein, men at man har et reportoar til å kunne løse de avslutningsmuligheter som kommer. Det fins som sagt mange forskjellige måter å score mål på, og så lenge man scorer har man aldri gjort noe feil. Det er utvilsomt bra å kunne heade ballen i mål fra seks meter, men om trening på det over tid gir flere mål enn å prioritere annen form for avslutningstrening er jeg usikker på. Statistikken viser at det kan være vel så bra å inneha (og dermed prioritere i treningsarbeidet) ekstremkvaliteter. Likevel er det også her store forskjeller blant typiske målscorer. 30

32 Læringsteori: For å prøve å besvare spørsmålet om i hvor stor grad det er trenbart å bli en god avslutter kan det være interessant å knytte målscoreregenskaper til tradisjonell læringsteori. Spørsmålet blir rett og slett om det er mulig å «lære» å bli en god avslutter, eller om det er noe som i stor grad er medfødt (slik som feks hurtighet). Mange hevder «toppscoreregenskaper» er noe man har, dvs et instinkt eller medfødt «teft», som man dermed må ha for å være god til å score mål. Jeg mener derimot at målscoreregenskaper i stor grad er trenbart og ønsker å knytte evnen til å LÆRE å score mål sammen med anerkjente læringsteorier. Dette vil jeg gjøre slik at innholdet i oppgaven blir noe mer enn bare synsing og personlige meninger fra min side. Det er lett å kvantifisere tallmateriale om fra hvor mål scores, antall touch osv, og ut fra det trekke fakta. Langt verre er det å slå fast noe sikkert når det gjelder kvalitative undersøkelser. Anerkjente læringsteorier kan hjelpe arbeidet vesentlig og eventuelt gi egne meninger større tyngde. Det fins som sagt ulike måter å forstå begrepet «læring» på. Grovt sett fins det to ulike retninger innen læringsteori: det kognitive og det sosiale. 31

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

Hvordan gå fra kamp til øvelse?

Hvordan gå fra kamp til øvelse? Hvordan gå fra kamp til øvelse? Fotballkampen er den mest spesifikke trening en fotballspiller kan drive. Det er jo det å mestre kampsituasjoner spillerne trener for å oppnå. Utgangspunktet for ferdighetsutvikling

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010 Navn: Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En forsvarsspiller går

Detaljer

DET Grønne merket GRØNN

DET Grønne merket GRØNN HVIT BRONSE DET Grønne merket NBBFs ferdighetsmerke -nivå 11 skal du huske på at det viktigste er å beherske teknikkene. Riktig utførelse og forståelse er viktigere enn at du for eksempel treffer på alt

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Spill i over- og undertall. Trener II

Spill i over- og undertall. Trener II Spill i over- og undertall Trener II Innledning Over- og undertall er viktige faser i spillet og ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå. Spill i overtall er også prestisjefylt. Alle trenere med

Detaljer

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede!

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Øvelsesbank 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Gode spørsmål til treneren: Før økten: Hva skal spillerne bli bedre på i dag? Under økten:

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå! TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser

Detaljer

FOTBALLØKTA. Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : Mål :

FOTBALLØKTA. Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : Mål : FOTBALLØKTA Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : 1) Ballkontroll (føring av ball, vending med ball, lek med ball). 2) Spille sammen med (pasnings spill i upresset/presset

Detaljer

FF20120 G13 sesongen 2013

FF20120 G13 sesongen 2013 FF20120 G13 sesongen 2013 Retningslinjer For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres: spillerutvikling kvalitet i trening videreutvikle tekniske læremoment

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Navn: FASITEN Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En reservespiller

Detaljer

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje Øvelser Øvelse 1 Diverse Føringer og vendinger til linje Spillerne står på linje med en ball hver. Trener, eller en av spillerne viser forskjellige måter å føre/kontrollere ball, finter, vendinger etc.

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 temaer TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Navn: FASIT Utv.gruppe: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er som regel nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk på hvert spørsmål. Dersom

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Øvelser for November-Desember

Øvelser for November-Desember Øvelser for November-Desember Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

Minimerke & Teknikkmerke

Minimerke & Teknikkmerke Norges fotballforbunds Minimerke & Teknikkmerke Redigert utgave, mai 2006 Gjennomføring og registrering Målgruppe 6 14 år. Hensikt Utvikle barn og ungdoms evne til å behandle ballen, ha fokus på betydningen

Detaljer

NFFs Ferdighetsmerke

NFFs Ferdighetsmerke NFFs Ferdighetsmerke Merket kan tas i fem vanskelighetsgrader: Blått, Rødt, Bronse, Sølv og Gull. Barn til og med 12 år bør på forhånd ha tatt Minimerket 1 og 2. Alle gutter og jenter kan ta ferdighetsmerket

Detaljer

Fotballvideo.no. Bedre teknikk på 1-2-3. Tre punkter som forbedrer dine tekniske ferdigheter. Av El Driblo Skjeggivara www.fotballvideo.

Fotballvideo.no. Bedre teknikk på 1-2-3. Tre punkter som forbedrer dine tekniske ferdigheter. Av El Driblo Skjeggivara www.fotballvideo. Bedre teknikk på 1-2-3 Tre punkter som forbedrer dine tekniske ferdigheter Av El Driblo Skjeggivara www.fotballvideo.no Gjennom mange år har vi nå sett på fotballen som blir spilt rundt omkring, etterhvert

Detaljer

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB

INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB BARNEFOTBALLKVELDEN BARNEFOTBALLKVELDEN INNHOLD - VERDIER OG RETNINGSLINJER - VIRKEMIDLER I KLUBBEN - KAMPEN - TRENINGSØKTEN - GOD FOTBALLAKTIVITET I PRAKSIS - KONSEKVENSER FOR MIN KLUBB DELTAKERE - TRENERE,

Detaljer

Stolthet Lagånd Redelig spill. Tromsø IL Sportsplan av 2010

Stolthet Lagånd Redelig spill. Tromsø IL Sportsplan av 2010 Stolthet Lagånd Redelig spill Tromsø IL Sportsplan av 2010 Innledning: Siste sportsplan av 2001 har overlevd store forandringer fram til i dag 2010. Vi nevner en grundig verdidebatt i 2003 med nedfeldte

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk Dropper Trener II Generelt Dropper er ishockey sine faste situasjoner Liten, men viktig del av spillet, ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå Laget som vinner flest dropper vinner ofte kampen (?)

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Trenings- og kamptilbudene

Trenings- og kamptilbudene Trenings- og kamptilbudene La hele årskull trene sammen! Når dere har «ryddet vei» for mer plass til fotballtrening, er neste steg å se på hvem som kan trene samtidig. I klubber med små årskull er ikke

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

Klubben er sjef. Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening.

Klubben er sjef. Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening. Klubben er sjef Flest mulig, lengst mulig, best mulig henger sammen. Ved å separere dem, mister verdien sin mening. Norsk fotball og BMIL har større problemer med frafallet enn rekrutteringen. Det å rekruttere

Detaljer

Barnefotball. I.L Nordlandet

Barnefotball. I.L Nordlandet Barnefotball I.L Nordlandet I.L Nordlandet har en lang tradisjon som en bydelsklubb i Kristiansund som både har tilrettelagt for aktivitet i lokalområdet, men også vært barndomsklubben til en rekke av

Detaljer

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOL

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOL INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOL SKOLE 2014 Ang Øvelsene Øvelsene i dette heftet er et utgangspunkt for de ulike øktene. Det er viktig at man tilpasser øvelser til den gruppen man har ansvar for. Vær

Detaljer

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Trenerlederskap i Landslagsskolen Forberedelse Trenerteamet planlegger økta ut fra tema og øvelser som er definert i Landslagsskolen. Har god oversikt over

Detaljer

Vårt fokus skal være:

Vårt fokus skal være: Vårt fokus skal være: Overordnet på enkeltspilleren. Alltid prioriteres et utviklingsfokus framfor et resultatfokus Læring av definerte ferdigheter skape de beste forutsetninger for langvarig motivasjon

Detaljer

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 1 Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 2 Innhold 1.0. Bakgrunn og hensikt... 3 2.0. Spillerens egenvurdering... 5 2.1. Spillerskjema... 5 2.2. Selvevaluering av fotballferdigheter... 6 3.0. Treners evaluering

Detaljer

Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00

Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00 Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00 Agenda 1. Treningstider 2. Regler for treninga Fair Play regler 3. Hvilken formasjon skal vi benytte? 4. Viktige oppgaver for de ulike posisjonene på banen. 5.

Detaljer

Spilleregler på Julestjerna 2015

Spilleregler på Julestjerna 2015 Spilleregler på Julestjerna 2015 Spillereglene for Julestjerna har sitt utgangspunkt i NFF sine regler. Likevel har vi enkelte tilpasninger til turneringa, og oppfordrer laglederne til å sette seg inn

Detaljer

Øvelser for Januar-Februar

Øvelser for Januar-Februar Øvelser for Januar-Februar Mål og innhold for perioden: - Bruke hele fot innside og utside(begge ben): føring\dribbling. mottak og tilrettelegging pasning skudd. vende(snu) med innside og utside. Årsak

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

Sportsplan for Heming Fotball

Sportsplan for Heming Fotball Sportsplan for Heming Fotball - slik gjør vi det på seniortrinnet S M L SENIORTRINNET Sportsplan for Heming Fotball er et veiledningshefte for alle aktører på seniortrinnet i fotballavdelingen i Heming.

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere.

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. 4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. I utgangspunktet kunne vi sette en utviklingsstige i forhold til alder, men i praksis er det ikke slik at alle som blir keepere

Detaljer

Teknikktrening for 6-10 åringene. Trening av pasning og skudd

Teknikktrening for 6-10 åringene. Trening av pasning og skudd Teknikktrening for 6-10 åringene For de minste gjelder det å spille mest mulig. Det er viktig at de kjenner øvelsene godt, og at de selv kjenner at de behersker øvelsene og gjør framgang. Trening av pasning

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012.

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Oppvarming kjøres noe forskjellig med fokus på en del basisøvelser, herunder pasning, kort/lang, heading, med og uten press, demping/ mottak/ touch. Dag

Detaljer

Øvelser for Juli-August

Øvelser for Juli-August Øvelser for Juli-August Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer avansert

Detaljer

Øvelser for September og Oktober

Øvelser for September og Oktober Øvelser for September og Oktober Mål og innhold: - Bruker fot innside og utside, få med begge ben: føring\dribbling. mottak, medtak og tilrettelegging pasning\skudd. Bokstavlek og trafikklys. - Deler fortsatt

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Treningsplan for 2011. Sverresborg Fotball Junior / senior 2011

Treningsplan for 2011. Sverresborg Fotball Junior / senior 2011 Treningsplan for 2011 Sverresborg Fotball Junior / senior 2011 Defensiv: 1. og 2. forsvarsarbeid for å tilriv oss ballen for å score mål m nærmeste mann påp ballfører er 1. forsvarer ved forbigåing ing

Detaljer

Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13

Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13 Øktplan trening for G2003 sesongen 2012/13 DATO ANSVARLIG FOR TRENINGEN MÅL FOR TRENINGEN KOMMENTARER 18.09 Hans Martin Bærefjell Pasninger og mottak Skudd Forsvar og kontringer Med en god forståelse av

Detaljer

ANGREP DELTEMA: AVSLUTNINGER

ANGREP DELTEMA: AVSLUTNINGER ANGREP DELTEMA: AVSLUTNINGER AVSLUTINGER OPPVARMING Alder A, U19, U17, U15, U13 AVSLUTNING spillere: 4-16 - en spiller i midtsirkelen spiller en lang pasning i luften - hans lagkamerat må få kontroll over

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A GENERELT I pistolskyting snakker vi om åpne sikter. Slik er reglene. Det dreier seg om korn og skur. Så må du tenke igjennom hva det betyr, og søke svar på følgende

Detaljer

Øvelser for Mai-Juni

Øvelser for Mai-Juni Øvelser for Mai-Juni Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer avansert

Detaljer

GRUNNER TIL Å SPILLE FUTSAL

GRUNNER TIL Å SPILLE FUTSAL 10 «JEG HADDE GLEDEN AV Å SPILLE FUTSAL PÅ SKOLEN, OG DET FUTSAL KAN GI DEG ER INTELLIGENS OG EN ANNEN MÅTE Å TENKE PÅ. HVORFOR? PÅ GRUNN AV VELDIG BEGRENSET PLASS, ER DET VANLIG MED MANNSOPPDEKNING. SÅ

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 Agenda Tilbakeblikk på 2014 Overordnet plan kommende sesong 2015 9-er fotball i 2015 BDO Cuper reisecup? Spillestil og rolleforståelse (kortversjon)

Detaljer

Sportsplan for Heming Fotball

Sportsplan for Heming Fotball Sportsplan for Heming Fotball - slik gjør vi det på barnetrinnet S M L BARNETRINNET Sportsplan for Heming Fotball er et veiledningshefte for alle aktører på barnetrinnet i fotballavdelingen i Heming.

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer