Deformiteter hos oppdrettsfisk. Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge

Transkript

1 Deformiteter hos oppdrettsfisk - kiti kritiske k faktorer i produksjon av rogn og yngel Grete Bæverfjord, Ingrid Lein og Synnøve Helland Nofima Marin AS, Sunndalsøra, Norge

2

3 Sunndal, Norge Nofima Marin (tidligere AKVAFORSK)

4 Monstertorsk i Storfjorden høsten 2009 Har ingen ting å skjule Fiskarar i Storfjord i Troms meinar dei har funne sjuk og deformert torsk i fjorden, men Storfjord Torsk har ikkje hatt rømming no. -Vi har ingen ting å skjule, seier Dag Hansen i morselskapet Lofitorsk. Lokale fiskarar i Storfjord hevdar det finst sjuk og deformert torsk i heile Storfjorden, og for ei veke sidan sende dei bilete av vill fisk som var tatt ved oppdrettsanlegget inn til Fiskeridirektoratet Kyst.no

5 Finnes det monsterlaks?? Erkjennelse av problemet rundt 1995 Tiltakende problemer i noen år Snitt-tall i på 5-10% av produksjonen Mange versting -grupper grupper med 25-50% 50% nedklassifisering på slakt Hva skjedde? Årsaksrettet forskning ga raske resultater! Næringa var raske med å justere Problemene er betydelig redusert Dagbladet 10. mai 2005 Utfordringen nå: Utfordringen nå: Næringa mister fokus på deformiteter Nye problemer dukker opp Ikke like god situasjon i Skottland/Irland/Chile

6 Hva er problemet med misdannelser? Produksjonsetikk Bærekraft (sustainability) Dyrevelferd Omdømme for næringa Markedsreaksjoner, konsumenter, food scares Negative reaksjoner i opinionen Økonomiske k tap Kvalitetsproblem, nedklassifisering av produkt Tapt tilvekst, redusert overleving Tap i slakteri og videreforedling Markedsreaksjoner

7 Resultatene. Mange ulike prosjekter, store og små, i perioden 1998 til i dag Finansiert av Norges Forskningsråd, industri og EU, og andre offentlige midler i Norge Forskning på laks, regnbueørret og torsk Samarbeid med europeiske forskergrupper som jobber med sea bass og sea bream Hovedvekt i Nofima på årsaksrettet forskning Hva er årsakene? Hvordan kan problemene unngås?

8 Høg temperatur i tidlige livsstadier er en viktig årsak til deformiteter hos laksefisk Temperaturer over 8 o C på rognstadiet gir en rekke ulike misdannelser i skjelett og indre organer hos laks % Vertebral deformities induced by egg incubation temperature Identified by X-ray at size 60-80g o C 10 o C Stable temperatures

9 Temperatur er viktig også i settefiskfasen Misdannede ryggvirvler Effekt av temperatur i settefiskfasen (0-60g) Temperaturinduserte virvelskader utvikles videre med tida Samme fisk Vd Ved utsett tt i sjø o C % fisk med misdannelser I ryggvirvlene Etter 6 mnd i sjø Ved slakting etter 13 mnd i sjø

10 Temperatur-induserte skader fra smoltstadiet gir også nedklassing på slaktelinja Effekt av produksjonstemperatur fra startforing til 60g % nedklassing Nedklassing på slaktelinja 7 på grunn av avvik i kroppsform/deformiteter ble 6 registrert av en uavhengig person 5 4 % nedklassing er mye lavere enn % fisk med feil! Resultatene samsvarer med feil som er oppstått på yngelstadiet o 14 o 16 o 18 o Temperatur fra startforing til 60g

11 % Nedklassing på slaktelinja p.g.a. avvik i kroppsform/deformiteter Effekt av produksjonstemperatur i ulike perioder i ferskvatn Startforing-60g 1-8g 8-30g 30-60g (Hele perioden) Periode for temperatureksponering

12

13 Tilvekst og produksjonstid i ferskvann Effekt av temperatur 0-60g SGR TGC Produksjonstid: 12 o : 199 dager, 60g (6,6 mnd) 14 o : 158 dager, 56g (5,3 mnd) 16 o : 140 dager, 58g (4,7 mnd) 18 o : 140 dager, 49g (4,7 mnd) NB! Fisken ble ikke sortert i løpet av perioden

14 Konklusjoner og anbefalinger for temperatur i ferskvann Temperatur er den viktigste årsaksfaktoren for misdannelser hos laks Maks 8 o C til rogn og plommesekkyngel! Denne grensen er mest kritisk fram til øyerogn, men ryggvirvlene er temperaturfølsomme også etter øyerogn Starforing: Ikke gå over 12 o C Ryggvirvlene er fortsatt sensitive for høy temperatur frem til 60g Unngå temperaturendringer på mer enn 2,5 o C per døgn Temperaturstress på mer enn 24t kan gi skader i ryggvirvlene

15 Ernæring og deformiteter hos laks Antall mulige faktorer: Nesten ubegrenset I kommersielle for kan mineraler være begrensende faktor Fosformangel gir dårlig beinutvikling Mineralforsyning (Innhold i for X fordøyelighet) er en utfordring for dyr som vokser hurtig av alle arter (for eksempel svin og kylling) Uforutsigbar forsyning av mineraler i kommersielle for Vegetabilske formidler (soya og lignende) kan påvirke opptak av mineraler Ikke-kontrollert variasjon i fordøyelighet i fiskemel

16 Tilgang av fosfor i for kan være vanskelig å beregne Fordøyelighet av fosfor (P) avhenger av råvare Nødvendig innhold i for avhenger av fordøyelighet og forfaktor (kg for/kg tilvekst, FCR) Innholdet av P i fisk med normal mineralisering av bein skal være ~4000 mg/kg. P innhold i for mg/kg (%) Fordøyelighet av P % FCR (kg for/ kg tilvekst) Tilgjengelig P mg/kg per kg tilvekst (1,2 %) (1,2 %) 30 0,8 2880

17 Atlantic salmon - mineralisering og deformiteter Mineralinnhold i forsøksfor til laks Fosfor (P) % Sink (Zn) mg/kg Høy P 1,7-1, Lav P 1,0-1, Lav P + Zn 1,0-1,2, 50-80

18 5g Høy P Staining and photo: Synnøve Helland Lav P and lav Zn

19 Langtidseffekter av suboptimal mineralforsyning hos liten fisk: I dette prosjektet var det ikke skilt godt nok mellom effekten av lav P og lav Zn, men vi så at P-mangel ble verre ik kombinasjon med dlav Zn.

20 Platyspondyli yp y komprimerte virvler Kan oppstå tidlig, men utvikles når fisken blir stor (1kg+) Fusjoner sammenvokste virvler Oppstår helst når fisken er liten Kan utvikles videre med tiden

21 FINE FISH task 5-2 Critical components of dietary mineral supply in juvenile Atlantic salmon Startforingsforsøk, laks Startvekt 0,2g, sluttvekt 25-30g Forsøksperiode 20 uker 4 for x 3 kar pr for = 12 kar Kontinuerlig foring, kontinuerlig lys, gjennomstrømning Diet 1 Diet 2 Diet 3 Diet 4 Kontroll Lav P Lav Zn Lav Mg

22 Effekter av lav P og lav Zn i fôr til laks * * Lav P Lav Zn

23 Hyper-dense og komprimerte ryggvirvler Effekt av mineraler i for fra startforing til 25g % Control Low P Low Zn Low Mg Hyper dense Compressed

24 Fisk fra norske produsenter september 2008:

25 Mineralinnhold i laks fra kommersiell produksjon Samleprøver á 10 fisk, fiskestørrelse 20-60g, Whole body Ca 5000 Ca:P 1: Trygt nivå Usikkert nivå 3000 Kritisk Whole body P

26 Sink i lakseparr (20-60g), mg Zn kg -1 fish, whole body Lower limit for whole body content of zinc in juvenile A. salmon 40 (Shearer et al., 1994) Pooled samples of juvenile salmon parr, 20-60g size

27 Konklusjoner og anbefalinger, mineralisering og deformiteter Forselskapene har ansvaret for at foret er godt nok! For til små fisk kan bli for billig sats på kvalitetsfor i tidlige livsstadier Som kunde: Spør etter mineralinnhold i fisk, ikke i for! I produksjonen: Styr unna de ekstreme verdiene for TGC og FCR for liten fisk. En moderat og jevn veksthastighet gir best utnyttelse av mineraler fra foret.

28 Produksjon av nullåring: Tid er penger! Av 200+ mill smolt per år i Norge er 30-40% nullårssmolt (0+) Andelen vil øke Press mot tidligere utsett i sjø Oktober >>august? Press i retning av større smolt Tidsskjemaet går ikke opp! Startforing til start lysstyring: 5 måneder? Start lysstyring til utsett i sjø: 3 måneder? Anbefalt størrelse ved vaksinering: > 40g? Temperatur ved vaksinering:?

29 Tid er penger, men hvor mye kan man vinne ved å øke startforingstemperaturen? Kalkulasjoner basert på Skrettings Club-N veksttabeller Ved Nofima Sunndalsøra kan vi beregne vekst +/- noen få dager fra disse tabellene Fra 0,2 til 20g: 12 o C 18 uker 13 o C uker 14 o C 15 uker Den STORE forskjellen: Ved 14 o C får fisken en rask start, men det går saktere etter hvert Ved 12 o C får fisken en saktere start, men holder jevn hastighet Er det verdt den økte risikoen for misdannelser?

30 Nullåringsprosjektet: Temperatur under smoltifisering Temperatur kan være en utfordring i nullåringsproduksjonen: Vintersignalet (12D:12L) vil normalt komme om sommeren når de naturlige temperaturene er på det høyeste Hva er effektene av høye temperaturer under lysstyring og smoltifisering? Standard prosedyrer: 6 uker med 12D:12L 6 uker med 24L D:12L 12 Experimental setup 24L 12 o C 16 o C 12 o C o C Startvekt 20g, 3 replikater Utsett i sjø etter 24L 1 år i samme mærd i sjø Slakting på ca 3,5 kg

31 Misdannede ryggvirvler ved slakting hos nullåring av laks Effekt av temperatur-regime t under smoltifisering i % Temperatur 12D:12L Temperatur 24L

32 Nullåringsprosjektet: Prosedyrer for lysstyring og smoltifisering 1. Epidemiologi-data: Vaksinering under 24L-perioden dobler risiko for ryggdeformiteter på slakt sammenlignet med vaksinering under 12D:12L 2. Observasjoner fra kommersiell produksjon: Press i retning av kortere 12D:12L periode 6 uker > 5 uker > 4 uker??

33 Nullåringsprosjektet: Prosedyrer for lysstyring og smoltifisering Eksperiment startet t t ved start t av lysstyring, middelvekt 21g Kontroll 6 uker 12D:12L, 6 uker 24L Vaksinering ved slutten av 12D:12L Kort vinter 4 uker 12D:12L, 8 uker 24L Vaksinering ved slutten av 12D:12L Vaksineringstidspunkt t 6 uker 12D:12L, 6 uker 24L Vaaksinering første uke av 24L 3 og 3 parallelle grupper, utsett i felles mærd i sjø Slakting ved ca 3,5 kg

34 Misdannelser i ryggvirvlene ved slakt Effekt av avvik fra standard smoltifiserings-prosedyrer (0+) % F F F P P P Kontroll Kort lys Vaksine F: Fusions P: Platyspondyli

35 Vekt ved slakting Effekt av avvik fra standard smoltifiserings-prosedyrer (0+) Vekt (gram We V eight (g mg) Kontroll Kort Kort vinter lys Vaksineringstidspunkt

36 Konklusjoner og anbefalinger for nullåringsproduksjonen Bruk moderate temperaturer, ingen grunn til å gå over 12 o C Kontroller temperaturen i 12D:12L-perioden Bli ferdig med vaksinering før start av 24L-perioden Pass på biomasseøkning og O 2-nivå i perioden frem til utsett i sjø Bruk tidlige eggrupper til nullåring! Ta kompromissene på smolt-størrelse, ikke på miljøbetingelser i ferskvann

37 Vannkvalitet og deformiteter Vannkvalitet er mistenkt som årsaksfaktor til deformiteter Vannkvalitet et sammensatt begrep, mange parametre Usikre grenseverdier for hver av parametrene, enda mindre kunnskap k om samspill Strukturendringer i industrien gir færre og større smoltanlegg Vannmengde per lokalitet er begrenset Redusere spesifikt vannforbruk (l vann/kg fisk/min ) Tilsette oksygen Hva er effekten av den intensive vannkvaliteten med høyt CO 2 /lav ph? Hva er effekten av hyperoksi, O 2 i karet > 100% Vi har gjort mange forsøk, men har få klare svar!

38 Forsøk med hyperoksia (O 2 -metning i karet >100%): Eksponeringsnivå: Første periode Andre periode Innløp Utløp Innløp Utløp Vekstperiode, 40-80g, 24 t lys Smoltifisering, lysstyring Etter utsett i sjø, 16 uker i felles not Tilsvarer metning i karet

39 Effekt av hyperoksia (O 2 > 100%) før utsett i sjø Vekt ved avslutning av forsøket, 16 uker etter utsett i sjø gram Metning andre periode Metning første periode:

40

41 Andel fisk med uregelmessige ryggvirvler Effekt av oksygen-dosering før utsett Røntgenundersøkelse 16 uker etter utsett i sjø % Metning første periode: Metning i innløp, andre periode

42 Høy CO 2 /lav ph/høy tetthet: Effekt på deformiteter Flere forsøk: Mange indikasjoner på en sammenheng Ingen klare svar Til sammen tyder resultatene på at ustabil vannkvalitet er nøkkelen Høye nivå av misdannede ryggvirvler i fiskegrupper som har hatt for eksempel høye og ustabile nivå av CO 2 Disse effektene kommer typisk i forsøk der alt har gått galt, dvs. det er vanskelig å trekke pålitelige konklusjoner

43 Kan vi oppnå bedre kontroll med vannkvaliteten i resirkulering? Vannkvalitet er mistenkt som årsaksfaktor til deformiteter Mange forsøk, få klare svar Er det bedre å ta kontroll over den helhetlige vannkvaliteten fra starten av gjennom resirkulering? Resirkulering har vært et fy -ord i norsk oppdrett Internasjonalt er resirkulering mye brukt, også for eksempel til ørret i Danmark og laks på Færøyene

44 Oppdrettsindustrien er interessert i resirkulering Kyst.no 29/02/08 Vi må bygge store smoltfabrikker Kyst.no 29/02/08 Resirkuleringsøyene i vest Sunndalsøra: På Færøyene har all smoltproduksjon siden 2002 vært i resirkuleringsanlegg. Dette har gitt oss svært gode resultater, sa daglig leder ved Marine Harvest Laxa, Ragnar Joensen på resirkule-ringskonferansen. Kyst.no 25/02/08 Første resirkulerings-anlegget i nord Fjordsmolt AS i Grovfjorden bygger et helt nytt resirkuleringsanlegg for laksesmolt. De kommer til å øke sin årlige produksjonskapasitet fra 1 til 4 millioner smolt. Kyst.no 15/09/08 Aquaoptima vokser Oppdragsmengden har økt betydelig for Aquaoptima AS i Trondheim og de har ansatt flere nye medarbeidere. Nordjyske 04/06/08 Læsø Laks sikrer 25 job Læsø Laks bygges i Tørkeriet på den sydlige del af øen. Et storstilet opdrætsprojekt på Læsø stiler mod årsomsætning på 100 mio. kr. IntraFish 19/08/08 Tørr sommer kan gi smoltutfordringer Øystein Ingilæ Publisert august 2008 Strekningen Sør-Trøndelag til nordre del av Nordland har hittil i år vært svært tørr. Det kan gi store utfordringer for settefiskselskapene. IntraFish 07/07/08 Har nådd taket Øystein Ingilæ Publisert juli 2008 Smoltselskapet Laksefjord AS har nådd taket og produserer nå fem millioner smolt årlig. Dersom eso smoltbehovet otbe o ettil Lerøy eøyblir større i nord, må vi bygge nytt anlegg, sier daglig leder Bjørn Hovrud i Laksefjord AS. IntraFish 25/03/08 Millionkontrakt o t til AKVA group Joar Grindheim Publisert mars 2008 Bergen: AKVA group Chile har underteikna ein kontrakt med Sealand Aquaculture S.A. om å bygge eit resirkulerings klekkeri for laks i region 10 i Chile. Sunndalsøra: Daglig g leder for Marine Harvests resirkulerings- settefiskanlegg på Flø, Knut Hofseth, tar til orde for gå over fra små og middels store settefiskanlegg til det han kaller store smoltfabrikker på fem millioner individer og oppover. Egersund (nov 08, i finanskrise): store planer pa om resirk for settefisk torsk. Se Settefisk- produsent anmeldt IntraFish Media Publisert oktober 2008 Settefisk-produsent er anmeldt av grunneier på Otterøya i Trøndelag for nedtapping av vann.

45 Nofima Senter for resirkulering i akvakultur, Sunndalsøra Visjon: Gjennom forskning bidra til en kunnskapsbasert bruk av resirkulering i norsk akvakultur Mål : Planlegge, bygge og starte et forskningsanlegg basert på resirkulering av ferskvann og sjøvann 2010: Fisk i anlegget 18. mars!

46 Forsøkshaller Forsøkshall 1 For medium skala forsøk og startfôring 15, 2 m kar, 4 vannkilder Forsøkshall 3 For småskala forsøk 18, 0.9 m kar 4 vannkilder Sentralt vannbehandlingsrom Resirk 1& Resirk 2 Inntaks-rør, lufting av vann Fjernvarme (Sunndal Forsøkshall 2 Energi og Sunndal kommune står for investeringen) For medium skala forsøk og startfôring 15, 2 m tanks 4 vannkilder Tegning: Bård Gannestad, Nofima Marin

47 The FINE FISH project: Improving sustainability of European fish aquaculture by control of malformations ( ) EU finansiert Collective research: Problemløsning for en industrisektor Fokus på næringsrettet forskning 8 forskningsgrupper 9 yngelprodusenter 1 data management selskap Federation of European Aquaculture Producers (FEAP) Atlantic salmon, rainbow trout, sea bass, sea bream and cod Forskning på klekkeri og yngelproduksjon, settefisk og smolt

48 Tre hovedtema Temperaturer i tidlige livsstadier Ernæring Abiotiske faktorer av karmiljø, for eksempel O2/CO2, strømhastighet ø g I løpet av 2009 har det vært en rekke kurs og workshoper O Oppsummering i av resultater lt t og anbefalinger i boka Control of malformations in fish aquaculture: Science and practice www finefish info BMP (best management practice) protokoller for h d unngå hvordan åd deformiteter f it t

49 FINE FISH: Samspill mellom forskning og industri, og på tvers av arter: Eksemplet lordose hos torsk Observasjon av lordose hos under anleggsbesøk Kommentar fra bass- og bream-partnerne: For sterk vannstrøm i kar kan indusere lordose Karinnløpene i torskeanlegget ble bygd om for å redusere vannhastighet Neste batch som ble produsert: Praktisk talt ingen lordose Siste steg: Hypotesen ble testet eksperimentelt hos Nofima Marin på Sunndalsøra (FINE FISH task 4-6)

50 FINE FISH task 4-6 Utvikling av hemal lordose hos torsk Effekt av vannhastighet i kar 30 (%)25 Fisk med lord dose Kontroll Høy vannhastighet Helland et al., in prep.

51

52 Nakkeknekk hos torsk (kypholordosis) Normal Grade II Grade I Grade III

53 Nakkeknekk hos torsk Effekt av temperaturregime under startforing Prosent o C 8 o C 6-12 o C Temperaturregime 6-12 o C: Startforing på 6 o C, gradvis økning til 12 o Cf fra uke 3 etter startforing, 1 o C per uke. Lein m. fl., 2006

54 Misdannelser hos laks kan forebygges! Det viktigste er å gi fisken tid til å utvikle seg normalt når den er liten Takk for oppmerksomheten!