Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Transkript

1 ARTEC AQUA

2 Artec Aqua Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg - Produkter (herunder konseptuelle løsninger) - System (gjennomstrømning, gjenbruk og RAS) - Nøkkelferdige anlegg

3 Tema Faser i produksjon av laks Trend landbasert produksjon Presentasjon anlegg Hva består et landbasert oppdrettsanlegg av? Vannets rolle Utforming av kar Valg av system Gjennomstrømning Gjenbruk Resirkulering

4 Faser i produksjon av laks 1. Stamfiskanlegg fra settefisk til stamfisk og deretter øyerogn 2. Klekkeri fra øyerogn til plommesekkyngel. Temp. 8 gr. C 3. Startfôring 0,18 gram til ca. 10 gram. Temp. 14 gr. C 4. Påvekst 10 gram til ca. 100 gram. Råvann eller oppvarmet til ca. 14 gr. C. Ferskvann, sjøvann, brakkvann 5. Produksjon «supersmolt 100 gram til eks. 400 gram. Råvann eller oppvarmet vann opptil 14 gr. C. Ferskvann, sjøvann, brakkvann 6. Matfisk gram til gram. Råvann eller oppvarmet opp til 14 gr. C. Ferskvann, sjøvann, brakkvann

5 Trend landbaserte oppdrettsanlegg Landbaserte anlegg er blitt langt mer komplekse og bærer preg av en industriell tankegang Størrelse og kapasitet på anlegg har økt enormt Mer fokus på vannkvalitet og fiskehelse Ønske om større smolt Tilpasset matfisk (størrelse / antall / tidspunkt) Begrenset tilgang på nye vannkilder => ny teknologi ift. å utnytte vannet Rensing av utløpsvannet Fokus på rømningssikkerhet NS 9416

6 Trend landbaserte oppdrettsanlegg Det planlegges og bygges landbaserte matfiskanlegg for laks rundt i hele verden. Typisk teknologivalg i utlandet er RAS

7 Presentasjon anlegg Nordnorsk Stamfisk Beliggende på Leines i Steigen kommune Idriftsatt vår 2015 Eiere: Aqua Gen Nordlaks Nova Sea Cermaq Kapasitet 100 mill. rognkorn år Forsan Smoltanlegg Beliggende på Forsan i Steigen kommune Idriftsatt høst 2016 Eies av Cermaq Kapasitet 12,2 mill smolt pr. år

8 Nordnorsk Stamfisk

9 Nordnorsk Stamfisk

10 Nordnorsk Stamfisk

11 Forsan Smoltanlegg Oversiktsbilde av Cermaqs settefiskanlegg på Forsan i Nordland. Foto: Cermaq/Kenneth Soløy

12 Forsan Smoltanlegg Oversiktsbilde av Cermaqs settefiskanlegg på Forsan i Nordland. Foto: Cermaq/Kenneth Soløy

13 Forsan Smoltanlegg

14 Hva består et landbasert oppdrettsanlegg av? Kar og klekkeri Pumper Røranlegg Fôringsanlegg Primær fiskefelle Sekundær fiskefelle Strømsetter Utløpsarrangement Oksygeneringssystem Nitrogenluftere Lysstyring Automasjon og instrument. Rensestasjon Ensilasje / dødfisk Sortering og vaksinering Vaskesystem Trommelfilter Energianlegg Gjenbrukssystem (CO2) RAS system UV / Ozon Proteinskimmer I tillegg kommer bygg og anlegg

15 Klekkeri Forsan Smoltanlegg

16 Øyerogm

17 Forsan Smoltanlegg - påvekst

18 Forsan Smoltanlegg - påvekst

19 Forsan Smoltanlegg - startfôring

20 Kar - startforing

21 Oksygeneringskjegler SaturOx HP

22 Automatisk tilsetting av oksygenert delstrøm - VariOx

23 Vakuumlufter

24 Strømsetter

25 Primær fiskefelle - FishTrap

26 Tårnsil med elektrisk aktuator

27 Utløpsrør justerbar med elektrisk aktuator

28 Sortering vaksinering

29 Maskinrom med energianlegg

30 Maskinrom med energianlegg

31 Forsan Smoltanlegg - byggefase

32 Forsan Smoltanlegg - byggefase

33 Forsan Smoltanlegg - byggefase

34 Trommelfilter

35 Fiskepumpe

36 Vannets rolle Fisken skal ha en plass å oppholde seg Laks og ørret har behov for en viss strømningshastiget (gir trim) Vannet sørger for å transportere fôr og oksygen til fisken Vannet sørger for å transportere vekk avfallsstoffer som feces, fôrrester, gasser (CO2, NH3/NH4) Et godt strømningsbilde i karet er avgjørende ift. fiskens trivsel, men det må samtidig være nok vann!

37 Kar Størrelser normalt fra 5 til 15 m i diameter. Det må forventes flere kar med størrelse opp til 30m i diameter Det brukes nesten alltid runde kar i Norge, noe som gir et gunstig strømningsbilde i karet. Hvorfor er det viktig? For å utnytte vannet maksimalt må strømningsbildet være optimalt! Vannet er den viktigste innsatsfaktoren i et oppdrettsanlegg

38 Prinsipp Strømningshastighet kan styres. Typisk 1 fiskelengde pr. sek

39 Raceway Er mye brukt rundt i verden Strømningshastighet ved 100 min utsk. tid og tverrsnitt 4 m 2 er 0,7 cm/sek

40 Valg av system 1. I intensiv fiskeoppdrett er oksygen første begrensning for videre produksjonsøkning. Løses ved å tilsette oksygen i vannet 2. Neste begrensning er CO 2. Løses ved gjenbruk og CO 2 lufting 3. Siste begrensning er NH 3 /NH 4. Løses vha. RAS (recirculating aquaculture system)

41 Valg av system Frem til ca var nesten alle anlegg i Norge gjennomstrømningsanlegg, deretter gradvis konvertering til gjenbruksanlegg (karvis CO2 lufting) Frem til ca var nesten alle anlegg i Norge gjennomstrømnings- eller gjenbruksanlegg. Etter 2010 har vi sett en eksplosiv økning i andel RAS anlegg (resirkulering av vann med biologiske filter), men også økende grad av gjenbruksanlegg

42 Gjennomstrømningsanlegg Det benyttes råvann (ferskvann og/eller sjøvann) Vannet renner rett gjennom karet uten noen form for gjenbruk eller resirkulering Det benyttes energianlegg for oppvarming av vannet på klekkeri og startfôring. Tradisjonelt benyttes råvann på vekstavdelinger Gjennomstrømning er fremdeles mest vanlig på klekkeri og startfôring

43 Gjennomstrømningsanlegg Relativt stor driftssikkerhet Enkelt å drifte Ineffektiv produksjon pga. kaldt vann vinterhalvåret (tilnærmet lagring av fisk gjennom vinteren) Biologisk nærmest det vi finner i naturen!

44 Gjenbruksanlegg = CO2 lufting Det benyttes råvann (ferskvann og/eller sjøvann) 3 hovedprinsipper: Karvis CO2 lufting Sentral CO2 lufting hvor vann fra en avdeling filtreres, luftes for CO2, og deretter benyttes vannet i neste avdeling Sentral CO2 lufting, hvor det hentes ut en del av avløpsvannet som filtreres og luftes for CO2. vannet renner deretter tilbake til samme avdeling.

45 Gjenbruksanlegg Karvis CO2 lufting er den mest brukte metoden, og gir klare fordeler: Mindre smitterisiko Unngår filtrering av vannet Karvis regulering

46 Gjenbruksanlegg Det benyttes gjerne energianlegg til oppvarming av vannet (uten unntak på klekkeri og startfôring) Gir tilgang til temperert vann året rundt

47 Gjenbruk av vann Hvorfor bruke vannet om igjen? Vann er ofte en begrenset ressurs. Tilgang på vann kan variere gjennom året Det er kostbart å varme eller kjøle vannet, slik at effektiv utnyttelse med gjenbruk er kostnadseffektivt Ønske om å øke produksjonen (flere fisk eller større fisk)

48 Gjenbruk av vann Med gjenbruk av vann kan vi redusere dimensjon / kapasitet på: Karvolum Vanndistribusjonsnettet Pumper Rensestasjon Øvrige støtteprosesser

49 Gjenbruk Skisser til høyre viser to alternative løsninger med samme produksjonskapasitet: 1) Øverst, gjenbruk 2) Nederst, gjennomstrømning

50 Gjenbruksanlegg Vannbesparelse friskt vann på et settefiskanlegg er ca. 60%.

51 Vannbehov gjenbruk v.s. gjennomstr.

52 Kar påvekstavdeling med CO2 lufter

53 DeGasso CO 2 lufter Vannet pumpes inn i øvre del av lufteren og fordeles på vei nedover slik at det oppnås stor kontaktflate mellom vann og luft. Et ventilasjonssystem besørger lufttransport motstrøms med vannet.

54 Rørarrangement med gjenbruk

55 Resirkuleringsanlegg (RAS = recirculating aquaculture system) Benyttes når det er begrenset tilgang på vann Nesten alt vannet brukes om igjen Reduserer vannforbruket med 95 99% sammenlignet med gjennomstrømning Erfaringstall i bransjen minimum 0,25 l/min pr. kg fôr/dag. Artec Aqua ønsker utskiftning av vannet minimum 1 gang pr. døgn.

56 Biologiske filter i RAS system

57 Resirkulering Vann som kommer fra karene renses med trommelfilter, UV, ozon, proteinskimmer og biologiske filter (bakterier som omdanner NH3 til NO3). Vannet renner / pumpes deretter tilbake til karene Normalt sentral rensing RAS gir relativt rimelig oppvarming av vannet, men krever til gjengjeld en del ekstra energikostnader ift. pumping og tilsetting av luft

58 Resirkulering Resirkuleringsanlegg har høyere kompleksitet enn både gjennomstrømnings- og gjenbruksanlegg Høyere smitterisiko Krever røkting av både fisk og bakterier

59 Resirkulering Et RAS anlegg med biologiske filter som fungerer godt, antas å ha gunstig effekt ift. uønskede organismer RAS teknologi gjør det mulig å produsere fisk nesten overalt

60 RAS v.s. Gjenbruk / gjennomstrøming BESKRIVELSE GJENBRUK RAS KOMMENTAR Bakerieflora i biofilter + Antas å ha gunstig effekt Forbruk buffer + Energiforbruk Likt energiforbruk Areal + Biofilter krever en del tilleggsareal Investering + Sykdomsrisiko (internt i system) + Sykdomsrisiko (fra vannkilde) + Løses med UV behandling Rensing av avløpsvann + Større vannmengder på gjenbruk Røkting + Driftstid pr. år + Turbiditet + Kvalitet på matfisk + Smak? Kan kanskje løses Kjønnsmodning + På matfisk i RAS anlegg, «all female»?

61 Veien videre Økende grad av RAS og gjenbruk Større kar på stor fisk (opp til m3) Produksjon av stor smolt på land Matfisk på land gjenbruk Teknologiutvikling