2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier"

Transkript

1 Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen, Nils Hagen og Leif Jørgensen Innledning I yngelanlegg vil det på sikt være hensiktsmessig å tilordne en mer automatisk levendefôrlinje enn dagens metoder med stor grad av manuelle operasjoner. Mellomlagring av anrikede og vaskede rotatorier for automatisk utfôring til larvetanker vil være aktuelt i denne typen levendefôrlinje. I denne sammenhengen vil det være hensiktsmessig å undersøke tolegrenser for både korttidsoppbevaring og lengre tids oppbevaring av rotatorier ved høyere tettheter. Dette kan være aktuelle problemstillinger også med tanke på frakt av rotatorier over lengre avstander. Det hender at yngelanlegg i perioder har problemer med egne levendefôrkulturer og har behov for å få tilsendt rotatorier i store kvanta. Det vil da være en fordel å kunne frakte disse ved høye tettheter for å spare transportutgifter. Eksperimentelt oppsett Rotatorier brukt i forsøkene ble dyrket på gjær og konsentrert Nannochloropsis. Rotatorier fra ordinære dyrkningstanker for rotatorier ble vasket (20ºC; 20 sjøvann) og overført i ulike tettheter til glassbeholdere (Duran; 10L), med to paralleller for hver tetthet bortsett fra den høyeste tettheten som ble utført med en parallell. Det ble forsøkt ulike rotatorietettheter (se Tabell 1). Transportflaskene ble tilsatt oksygen til over metning like etter overføring til transportflasker. To behandlinger ble tilsatt kommersielt tilgjengelige preparater i pulverform; AntiTox (tilsatt 1g /L; Dryden Aqua) og ClorAm X (tilsatt 0,13ml/L; Reed Mariculture). Disse to stoffene har ulik virkning, AntiTox virker som en buffer som skal holde ph høyere under transport mens ClorAm-X binder NH 3 kjemisk og dermed reduserer toksisiteten av ammonium. Temperaturen var 13ºC ved transport start og ble etter 6 timer holdt ved 10ºC. Både biologiske og vannkjemiske parametre ble registrert under transporten. Registrering av tetthet, eggrate og svømmehastighet ble utført. Oksygen ble målt med en Oxygard kalibrert i luft og ammonium ble målt med en HACH DR/890 Colorimeter. Resultater Etter overføring til transportbeholdere ble det tatt ut prøver for tetthetsregistrering, Tabell 1 viser oversikt over rotatorietettheten ved transportstart.

2 Behandling Målt tetthet Tid= AntiTox 9504 ClorAm-X 8856 Tabell 1. Tetthet av rotatorier (individ per ml) i 10L glassbeholdere ved oppstart av transportforsøk. Parallelle beholdere hvor dette ble benyttet er vist i tabell. Svømmehastigheten ble målt som snitt av ti individer til rotatoriene. Ved forsøksstart svømte rotatoriene i gjennomsnitt 43 mm (STDEV: ±3,8) per minutt. Figur 1. Svømmehastighet (mm per min) ved ulike tidspunkt etter overføring til lukket beholder hos rotatorier som ble transportert

3 Figur 2. Overlevelse av rotatorier under transport ved ulike tettheter. Svømmehastigheten ble tidlig redusert for alle behandlinger bortsett fra ved tilsetning av AntiTox under transport (Figur 1). Etter 24 timers transport var svømmehastigheten redusert fra 43 mm per minutt til mellom mm for alle behandlinger unntagen ved tilsetning av AntiTox. Først etter tre døgn under rådende transport betingelser ble det funnet redusert svømmeaktivitet i denne gruppen hvor det var tilsatt AntiTox. Figur 2 viser overlevelse av rotatorier ved ulike tettheter og tilsetninger. Ved de to høyeste tetthetene (48000 og rotatorier per ml) var dødeligheten stor de første timene, bare 10% og 30% av rotatoriene var i live etter 6 timer. Transport tettheter på 6000 og individer per ml resulterte i et tap på omtrent 50% etter 24 timers opphold i lukket beholder. Behandling med tilsetning av ClorAm-X samt transport-tetthet på 3000 rotatorier per ml uten tilsetningsstoff hadde omtrent 50% overlevelse etter to døgn av transporten. Bruk av AntiTox som tilsetning under transport av rotatorier resulterte i at 50% av rotatoriene fremdeles var i live etter 5 dager under disse transportbetingelsene. Figur 3 viser oksygennivå i de ulike behandlingene fra start (etter tilsetning av oksygen i transportbeholderene) frem til en transportperiode på 12 timer. Ved transporttetthet individer per ml, sank oksygennivået hurtig og var under 4 mg O 2 /L før det hadde gått 6 timer, de fleste av de andre behandlingene var under 4 mg O 2 /L etter 12 timers transport.

4 Figur 3. Oksygennivå (mg O 2 /L) ved ulike tettheter og tid under transport av rotatorier, begge parallellene er vist. Etter en transport tid på 24 timer var oksygennivået i de ulike behandlingene mellom 2,7-4,2 mg O 2 /L (ikke vist i Figur 3). Etter 72 timer hadde bare de to behandlingene som var tilsatt ClorAm-X og AntiTox fremdeles såvidt i overkant av 2 mg O 2 /L (ikke vist i Figur 3). Rotatorier kan overleve i vann som inneholder så lave oksygen verdier som 2 mg O 2 /L av løst oksygen (Dhert, 1996). En effekt av ph bør generelt vurderes i nær sammenheng med nivå av uionisert ammonium og ph kan indirekte være årsak til høy dødelighet. Under transport av rotatorier ble det funnet lavere ph verdi allerede etter 6 timer i lukket beholder for samtlige behandlinger bortsett fra behandling tilsatt AntiTox (Figur 4). AntiTox tilsetning resulterte i at ph holdt seg relativt stabil de første 12 timene av transporten med gradvis lavere ph etter dette tidspunkt, til en ph verdi såvidt i overkant av 6,5 først etter tre døgn. Ikke overraskende var det de høyeste tetthetene som gav de laveste ph verdiene etter 6 timer i lukket beholder. Det er kjent fra litteratur at rotatorier lever ved ph verdier over 6,6 i deres naturlige miljø selv om de beste resultater ved kultivering er gjennomført ved ph over 7,5 (Dhert, 1996). Ved lave ph verdier som f.eks ph 6 vil det normalt finnes kun spor av NH 3, det alle meste av det totale ammonium (TAN) finnes i den mindre skadelige og ioniserte formen (NH 4 + ). Ammoniakk er endeproduktet fra proteinmetabolismen hos de fleste akvatiske organismer. Toksistiteten av ammonium er grunnet den frie eller uioniserte formen av denne gruppen (NH 3 ) mens den ioniserte formen (NH 4 + ) har liten toksisitet. Uionisert ammonium blir ofte rapportert som nitrogen og notert som NH 3 -N.

5 Figur 4. ph nivå ved ulike tettheter og tid under transport av rotatorier, begge parallellene er vist. Ammoniummåleren som ble benyttet i disse forsøkene måler totale ammonium forbindelser i både ionisert og uionisert form (TAN). Konsentrasjonen av uionisert ammonium er hovedsaklig bestemt av totalt ammonium, ph, temperatur og salinitet.

6 Figur 5. Nivå av TAN, NO 3 og NO 2 (mg/l) under transport av rotatorier ved en tetthet på individ per ml uten tilstningsstoff, ClorAm-X tilsatt under transport og AntiTox tilsatt under transport. Transport for tre døgn ved 10ºC. Uionisert ammonium (NH 3 ) kan ofte være et problem både under dyrkningforhold og

7 50% reduksjon av vekst og reproduksjon er observert ved nivåer på mellom 7,8 og 13,2 mg NH 3 per L (Yu & Hirayama, 1986). Toleransen kan antageligvis variere mellom arter, signifikant vekstreduksjon hos akvatiske dyr er observert ved konsentrasjoner ned i µg/L (Colt & Armstrong, 1981). Ionisert form (NH 4 + ) er toksisk kun ved ekstremt under oppbevaring/transport av levende organismer i akvatiske miljø. Uionisert form (NH 3 ) er toksisk også for rotatorier, men det er antatt at de toler konsentrasjoner opp til 1 mg/l (Dhert 1996). Akutt toksisitet (LC 50 ) er funnet ved 17 mg NH 3 per L mens høye konsentrasjoner. ClorAm-X derimot har ingen innvirkning på ph nivå (Figur 4), virkemåten til dette stoffet er at den binder ammonium hvor produktet blir et aminometansulfonat salt. Nivå av TAN ved bruk av dette stoffet under transport av rotatorier holdt seg stabilt lavt frem til dag 3 (Figur 5). Ammoniakkmålingene viser høyt nivå gjennom hele perioden fra første registreringstidspunkt (Figur 5). Dette skyldes at virkestoffet i AntiTox antakelig interfererer med målemetoden ved bruk av denne typen colorimetrisk ammoniakkmåler. I behandling tilsatt dette produktet var ph i overkant av 7,5 i starten av transporten (første 12 timene), det aller meste av TAN vil finnes i ionisert form mens bare begrensede mengder normalt vil finnes i den uioniserte formen ved denne ph verdien. Likevektsreaksjonen mellom NH 4 + og NH 3 har en pka på 9,25 ved 25ºC. Ved normal ph og temperaturforhold varierer andelen NH 3 mellom 0,01-15% (Colt & Armstrong, 1981). Til orientering øker andelen uionisert form av ammonium eksponentielt når ph øker over 8,5. LC 50 for nitritt (NO 2 - ) varierer generelt sterkt mellom ulike akvatiske arter, mens LC 50 for nitrat er i følge litteraturen mg/L og er sjelden et problem i akvatiske systemer (Colt & Armstrong, 1981). Konsentrasjonen av nitrat følger normalt konsentrasjonen av ammonium med en viss forsinkelse (se Figur 5). Resultater fra disse forsøkene tyder på at rotatorier også kan overleve i vann hvor oksygen verdier kryper under 2 mg O 2 /L. I disse forsøkene var det ikke lave oksygenverdier som førte til den akutte dødeligheten de første timene under transport ved og individer per ml, mye tyder på at utskillelse av CO 2 med hurtig ph reduksjon samt oppbygging av ammoniakk er et større og mer uheldig problem under denne typen transport. Forsøkene viser at rotatorier kan mellomlagres sikkert ved 6000 rotatorier per ml og tolerere små avbrudd i oksygentilsetningen. Det er også muligheter for mellomlagring ved rotatorier per ml forutsatt en sikker og stabil oksygentilførsel og det kan i tillegg være en fordel med ph kontrollerende tiltak ved slike høye tettheter. Næringsverdien til rotatorier under sult har tidligere vært undersøkt. Det er tidligere rapportert svak nedgang i lipidnivå i rotatorier etter 20 timers lagring ved 10ºC (Lubzens et al.,1995) samt at assimilerte n-3 fettsyrer ikke blir metabolisert ved en vesentlig høyere rate enn for andre fettsyrer under en sultsituasjon. Tapsraten av lipid i rotatorier var 0,02-0,05 per dag ved temperaturer under 10ºC mens tapsraten er vesentlig høyere ved høyere temperaturer (0,19 per dag ved 18ºC). Resultater fra Olsen et al. (1993b) viser at rotatoriekulturer kan sultes i opp til 4 dager ved 5-8ºC uten essensielle kvantitative tap av lipid, n-3fettsyrer og rotatorier /120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon Samarbeidende institusjoner: NIFES og SINTEF Prosjektleder: Anders Mangor-Jensen Kontaktperson: Anders Mangor-Jensen, 5392 Storebø E-post: anders.mangor- Jensen@imr.no

8

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Jose Rainuzzo Arne Kjøsnes

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget

Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Mikrobiologi i Rotatorieresirkuleringsanlegget Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465 Trondheim) og Arne

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

FORFATTER(E) Overrein Ingrid, Øie Gunvor OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Overrein Ingrid, Øie Gunvor OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Bioressurser Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattøra: Gryta 2 Telefon: 73 59 63 75 Telefaks: 73 59 63 63 Administrasjon: Besøksadresse: Pirsenteret

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 14 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund til storskalaforsøket med torskelarver skulle

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Sikkerhetsdatablad Vidalife 23. april 2013

Sikkerhetsdatablad Vidalife 23. april 2013 Sikkerhetsdatablad Vidalife 23. april 2013 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET 1.1. Identifikasjon av stoffet eller stoffblandingen: Produktnavn: Vidalife oppløsning 1.2.

Detaljer

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 7 2013 Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg og Asbjørn Aasen www.imr.no Foto: Howard

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Gjenbruk av kunstgjødsel

Gjenbruk av kunstgjødsel Gjenbruk av kunstgjødsel Av Kristian Nikolai Jæger Hansen Elev ved Bodø videregående skole og vinner av Norsk Juniorvannpris 2017 med dette prosjektet. Bakgrunn Prosjektet gjenbruk av kunstgjødsel bygger

Detaljer

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS Leverandør av Aktive brannslukkings systemer Trygve Stensgård Water Mist Engineering AS Water Mist Engineering AS Et brannteknisk firma, lokalisert i Kristiansand. WME utvikler, engineerer, bygger og installerer

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 13-29/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. -. februar Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk

Detaljer

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund Online instrumentering for ph klorrest turbiditet Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC100 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale.

Detaljer

Velferdsvurdering av ny teknologi

Velferdsvurdering av ny teknologi Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2012 Ulf Erikson, Trond W. Rosten, Carolyn Rosten*, Torkjel Bruheim**

Detaljer

Instrumentering for ph turbiditet klorrest. Prosess Styring As Rune Heggelund

Instrumentering for ph turbiditet klorrest. Prosess Styring As Rune Heggelund Instrumentering for ph turbiditet klorrest Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC200 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale. Kan

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 6 Formål: Sikre at all transport av leppefisk foregår på en måte som ivaretar fiskehelse og kvalitet på fisken Spesielle forhold:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

AdBlue 2015-10-01. Sikkerhetsdatablad

AdBlue 2015-10-01. Sikkerhetsdatablad Sikkerhetsdatablad 1. NAVNET PÅ STOFFET/PREPARATET OG SELSKAPET/BEDRIFTEN 1.1 Identifikasjon av stoffet eller stoffblandingen AdBlue 1.2 Bruk av stoffet/stoffblandingen Noxreduksjon 1.3 Identifikasjon

Detaljer

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Av forskningsleder fisk og akvakultur Trond Rosten (trond.rosten@niva.no) Bjørn Olav Rosseland UMB, Torstein Kristensen og Helge Liltved

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD DESULCO. 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og firma/leverandør. Superior Graphite Europe. 2. Faremerking

SIKKERHETSDATABLAD DESULCO. 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og firma/leverandør. Superior Graphite Europe. 2. Faremerking Endret: 2015-01-30 Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og firma/leverandør Bruksområder: Leverandør/produsent: Oppkullingsmiddel Superior Graphite Europe Box 13000 SE-850 13 Sundsvall Sverige

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Ren Drammensfjord Frokostmøte 27. april 2014 Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Overvåkningsprogrammet 2013 Forskningsfartøyet F/F Braarud ble benyttet Feltarbeid den 11. 12. september

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Laksens biologi Fysiologi: Studerer hele fisken og dens organer Hvordan forsynes musklene med oksygen? Hvor

Detaljer

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 13 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund Materialer og metoder Det

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO Usikkerhet rundt de kjemiske analysene Anders Bjørgesæter UiO Hvordan har variabiliteten i analysene utviklet seg over tid? Sampling oppsett V X sd 100 17 grabber + 3 referanse/regionale stasjoner Avstander

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

HMS - DATABLAD. HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 31/01/2008 Internt nr.: Erstatter dato: 25/04/2006

HMS - DATABLAD. HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 31/01/2008 Internt nr.: Erstatter dato: 25/04/2006 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab. bruk Modifisert av HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Nasjonal Produsent / Importør Foretak Camac Kjemikalier AS Adresse Postboks

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. DSD/DPD.

HMS-DATABLAD. PC35: Vaske- og rengjøringsmidler (herunder løsemiddelbaserte produkter). Dette produktet har ingen klassifisering iht. DSD/DPD. Side: 1 Utarbeidelsesdato: 15/10/2012 Revidert utgave nr.: 1 Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Produktnavn: Produktkode: 5798 Synonymer: OTHER

Detaljer

Prosedyre for prøvetakning av vann

Prosedyre for prøvetakning av vann Prosedyre for prøvetakning av vann Ved akutt dødelighet må en et sett med prøveutstyr bestilles fra NIVA umiddelbart. Dette gjøres ved å kontakte Forskningsassistent Linda Skryseth enten pr e-post eller

Detaljer

lagring av levende fisk i kummer på land

lagring av levende fisk i kummer på land Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. 8-19 53 lagring av levende fisk i kummer på land Av Gunnar Sundnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Utgift av FISKERIDIREKTØREN E3EkG~N As JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS

Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Anne Mette Langholm Yara Norge AS Innhold Hvorfor oppstår lukt og HMS problemer? Årsak til -gassutvikling Negative effekter av Hvilke

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -9/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. mars Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon... Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 2 Metode og gjennomføring... 4 2. Belegg... 4 2.2 Biofilmdannelse... 4 3 Resultater... 5 3. Biofilmdannelse... 5 4 Diskusjon... 6 5 Foreløpige konklusjoner... 7 60205-2

Detaljer

SÄKERHETSDATABLAD Revision: 1.0

SÄKERHETSDATABLAD Revision: 1.0 1. NAVNET PÅ STOFFET/BLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET Produktnavn: Sievert Propan gassylinder 2209, 400 g, 788 ml Leverandør: Sievert AB Adresse: Box 1366, Hemvärnsgatan 22 171 26 Solna Sverige Telefonnummer:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 30.mai 2005 Varighet: Kl. 09.00-13.00 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): FO140N Konserveringsteknologi 1N Studiepoeng:

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Målsetting... 3 Arbeidsbeskrivelse... 4 Gjennomføring og organisering... 20 Referanser... 20

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Målsetting... 3 Arbeidsbeskrivelse... 4 Gjennomføring og organisering... 20 Referanser... 20 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...3 2 Målsetting...3 3 Arbeidsbeskrivelse...4 3.1 Sammenlikning av resirkuleringssystemet til Aquatic ecosystem med et gjennomstrømssystem for produksjon av rotatorier....4

Detaljer