1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

Transkript

1 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive med oppdrett av fisk i Norge. Det store gjennombruddet og framgangen kom på 1970 tallet da man tok i bruk åpne merder i sjø. Dette viste seg å være en meget funksjonell teknologi som sammen med rent miljø og et stort marked dannet grunnlaget for det som i dag regnes som Norges viktigste vekstnæring. Det er altså ikke mer enn ca 30 år siden man begynte å bli klar over hvilke muligheter til effektiv matvareproduksjon som ligger i å "dyrke havet". Norge har på få år utviklet kompetanse som sammen med pågangsmot fra pionerer og gründere har skapt en av kystens og landets viktigste næringsveier. Framveksten av norsk lakseoppdrett har gitt klare indikasjoner på hvordan kystområdene våre kan brukes i biologisk produksjon. Laksefisk vil fortsatt utgjøre fundamentet for norsk oppdrettsnæring, men framveksten av laksenæringen betyr samtidig at det er vunnet kunnskap som kan brukes i andre kultiveringsformer. Dette gir vyer for framtidig kommersielt oppdrett av andre marine arter som torsk, steinbit, kveite, skjell og pigghuder. Norskekysten er et unikt sjøområde med en lang kystlinje hvor fjorder, sund, øyer og holmer skjermer de store sjøarealene innenfor mot havsjø og uvær. Dette har gjort disse områdene anvendelig til fiske, havbruk, transport, rekreasjon / turisme m.m. Sjøarealene innenfor grunnlinjen har et flateinnhold som er sammenlignbar med Norges samlete produktive skogsareal ( km2). Vestfjorden alene er like stort som landets jordbruksareal (9000 km2). I tillegg har Norge rike ferskvanns arealer (elver og innsjøer). Bunntopografien langs kysten i Norge varierer sterkt, med noen få store flate grunnområder ytterst i kystbeltet, men i hovedsak har de nære

2 sjøområdene dybder ned til mer enn 100 meter. Vannet er rent og vannutskiftningen god. Havmiljøet er styrt av kyststrømmen, ferskvannsavrenningen og atlanterhavsvannet (Golfstrømmen). Norge har dermed gode forutsetninger for havbruk ved : store og rene sjøområder og ferskvannsarealer som egner seg usedvanlig godt for produksjon av akvatiske organismer, ikke bare for oppdrett, men også for kultiveringstiltak som fremmer rekruttering og gode oppvekstvilkår for ville bestander. gode temperaturer. Om sommeren varierer temperaturen mellom 10 C 16 C, og om vinteren er det kaldt, helt ned mot 1 C 3 C på de sørligste og nordligste kyststrekninger. Saltholdigheten ligger hovedsakelig på ca de norske kyst og fjordområder i vest og nord kan i hovedsak regnes som fri for forurensing, og er blant de reneste bebodde kystområder i verden. Dette gir et svært godt utgangspunkt for biologisk produksjon. brukbar infrastruktur langs kysten som gir forutsetninger for å kunne utnytte de natur gitte fortrinn for kultivering av innsjøer, elver, fjorder og kystområder. lange tradisjoner og fagkunnskap som passer godt for produksjon; foredling og salg / eksport av fisk,skalldyr osv. H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 7

3 S I D E 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 2.1 Marked for norsk laks Suksessen til norsk lakseoppdrett ligger i at man har klart å utvikle og opparbeide nye markeder i takt med øket produksjon. Tabell 1 Eksport av atlantisk laks og ørret, kvantum målt i rund vekt i 1999 Kilde: Eksportutvalget for fisk Tabell 1 viser at EU er vårt viktigste marked med ca 70 % av volumet av all oppdrettslaks som eksporteres fra Norge. Markedsutsikter Den globale økonomien blir bedre og en forventer en positiv økonomisk utvikling i tiden framover. Laks vil møte konkurranse fra andre matvarer. Men en ny markedsøkonomi der stadig flere konsumenter får en høyere disponibel inntekt vil konkurranse fra lavprisprodukter kylling, svinekjøtt sannsynligvis få mindre betydning. Andre kriterier vil være viktigere enn pris. EU vil få et stadig større underskudd på sjømat. Dette vil favorisere Norge i kraft av stabil tilførsel og nærhet til markedet. Mer konkret gir de ulike geografiske markeder følgende utfordringer : EU Trenden på EU-markedet er svært positiv, med en vekst på 12% i De markeder som ekspanderer raskest har potensiale til å øke konsumet også de neste årene. Usikkerheten er i første rekke knyttet til økt produksjon blant våre konkurrenter. Japan Eksporten av norsk laks til Japan har økt. Økningen skyldes delvis reduserte fangster av Sockeye (USA) og Chum (Japan). Dette er kompensert med Norsk laks og ørret. Japan er det største og viktigste ørretmarkedet med mottak av 84 % av den norske produksjonen i Ørreten har potensiale til å bli en viktig oppdrettsfisk i Troms og Tromsø. I dag er ørret produksjon på prøvestadiet i Nord-Norge, men stadig flere oppdrettere finner arten interessant. Øvrige Asia Veksten i lakseeksporten til regionen har vært på ca tonn fra 1998 til Mye av dette skyldes bedring i den økonomiske situasjonen de nærmeste årene. Veksten til regionen forventes å øke med om lag samme kvantum som i 1999

4 USA Konsumet av laks i USA økte kraftig i Veksten skyldes i hovedsak økt import av filet fra Norge som hadde en eksportøkning på 7000 tonn filet i For perioden forventes USA-markedet å øke kraftig. Øst Europa Krisa i russisk økonomi har ført til en betydelig svekkelse av Øst Europa som marked. For Russland har dette medført en reduksjon på nesten 50 % fra 1998 til På sikt vurderes det imidlertid som et interessant marked. Polen har økt sin import av Norsk laks med over 100 % fra 1998 til Sammenlignet med 1999 vil vi kunne vente en kraftig vekst i eksporten til Øst Europa de nærmeste årene. Midtøsten Midtøsten er et interessant marked som har hatt sterk vekst de senere årene. Det forventes at utviklingen fortsetter de nærmeste årene. Potensialet i disse markedene vurderes som stort, og vil kunne gi en vesentlig eksportøkning på sikt. 2.2 Internasjonale reguleringer Handelen med sjømat er et av de mest beskyttede områder i verdenshandelen. Den norske oppdrettsnæringen eksporterer rundt 96 % av produksjonen. Internasjonale rammebetingelser får derfor stor betydning for havbruksnæringens konkurranseevne og mulighet for vekst. Gjennom forhandlinger om internasjonale handelsavtaler har Norge muligheter til å påvirke rammebetingelsene for adgangen til viktige markeder. I henhold til WTO er ubearbeidet laks et produkt som skal være knyttet til fri handel. For bearbeide produkter har det vært til dels høye tollsatser, noe som begrenser utviklingsmulighetene for deler av norsk oppdrettsnæring. I 1996 ble norsk oppdrettsnæring nødt til å inngå en lakseavtale med EU. Avtalen innebar en meget streng regulering av norsk oppdrettsnæring, med fastsatte minstepriser, begrensinger på eksport til EU, samt et meget strengt dokumentasjon og kontrollapparat. Et positivt element i avtalen er den økte satsing på markedsføringstiltak og mulighet for stabilisering av markedet. Dokumentasjon på riktig kvalitet i henhold til markedes krav vil få økt fokus i årene framover. I tillegg til de tradisjonelle kvalitetsbegrepene, får kvalitet, med basis i miljøforhold og matvaretrygghet større betydning. Markedene ser i tillegg ut til å bli stadig mer opptatt av dyreetikk knyttet til matvareproduksjon. Dette gjelder også i forhold til fisk, og en har allerede registrert større oppmerksomhet mot avlivningsmetoder for oppdrettet fisk. Dette er forhold som allerede har avspeilet seg i krav fra markedet. Spesielt gjelder dette EU-krav til produksjonsforhold og vannkvalitet i fiskeindustrien, og grensekontroll ved eksport av fisk inn i EU. I EU arbeides det også med å etablere en rekke H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 9

5 andre fellesbestemmelser som kan få konsekvenser for norsk oppdrettsnæring. Blant annet er det under arbeid en forskrift om maksimal tetthet i oppdrettsanleggene. Det er antydet at grensen oppad kan bli 15 kg/m3. I Norge er tilsvarende tetthetsgrense på 25 km m3. Hvis norske oppdrettere må forholde seg til slike EU krav vil det medføre behov for større oppdrettsmerder, som legger beslag på større areal. EU har også åpnet for at det kan komme et felles regelverk for økologisk akvakultur. Det er her verd å merke seg at en utvidelse av EU mot Øst Europa vil kunne medføre at strenge reguleringer for oppdrettsnæringen også vil kunne omfatte dette markedet. S I D E 1 0 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø