Studiemateriale til REVOLUTION. Bergen internasjonale filmfestival 2013 Dokumentarfilm for ungdomsskoler

Transkript

1 Studiemateriale til REVOLUTION Bergen internasjonale filmfestival 2013 Dokumentarfilm for ungdomsskoler i samarbeid med Bjarte Hannisdal, forsker ved Senter for geobiologi, Universitetet i Bergen

2 Om filmen Canada t 25 min. Regi: Rob Stewart Den gamle oljeindustrien og havet Marinbiolog og undervannsfotograf Rob Stewart vil redde haiene, men finner ut at overfiske ikke er det eneste problemet. Korallrevene dør på grunn av forsuring, og havets framtid er fullstendig avhengig av hvordan vi mennesker lever. Alt henger sammen, og Stewart må opp på land for å ta opp kampen mot karbonutslipp og fossile energikilder. Fra korallidyll i Papua Ny-Guinea til klimatoppmøte i Cancún møter vi aktivister og eksperter som forklarer hvilke dramatiske konsekvenser våre hundre år med fossil fråtsing har for verdenshavene. Vi kan stå ovenfor en endring jorden ikke har sett maken til på 65 millioner år. En revolusjon må definitivt til. Stewarts ekspertise som fotograf kommer til sin fulle rett i REVOLUTIONS nydelige naturbilder. Regissøren fokuserer på fascinerende detaljer, samtidig som han presenterer oss for det store bildet i all dets majestetiske kraft. Hans engasjement smitter, og denne gangen er det intet mindre enn menneskehetens skjebne som står på spill. REVOLUTION er en vakker og opprørende film fra mannen bak SHARKWATER, som vant prisen for ungdommens dokumentarfilm på BIFF i Rob Stewart: Regissør, undervannsfotograf og aktivist. Finn mer informasjon på filmens nettside:

3 Spørsmål til filmen: Lærerne velger hva som brukes, og hvordan spørsmål og svar formuleres. En del spørsmål er ganske avanserte, og svarene er langt mer spesifikke enn det elevene normalt vil klare å svare. Noen er mer samfunnsfaglige mens andre er mer rettet mot naturfag. Før filmen: Hvor i havet tror dere vi finner flest plante- og dyrearter? Hvilke ressurser i havet er vi mennesker avhengige av? Vet dere om noen truede arter som lever i havet? Har vi korallrev i Norge? I fjordene og havområdene rundt Norge finner vi spesielle dypvannskorallrev, som f.eks. det store Sularevet nord for Frøya i Sør-Trøndelag. Les mer her: Etter filmen: Hvordan blir havets kjemi påvirket av det økende CO 2 -nivået i atmosfæren i dag? Økt CO 2 i atmosfæren fører til at mer CO 2 tas opp i havvannet, hvor det reagerer med vann og forskyver den kjemiske likevekten mot lavere ph (høyere konsentrasjon av H + -ioner). Dette kalles havforsuring (ocean acidification), og utgjør en trussel mot ulike livsformer i havet, særlig kalkdannende organismer som koraller, muslinger, kalkflagellater m.m. Jordens opprinnelige atmosfære inneholdt mye CO 2 men ikke fritt oksygen. Hvilken prosess førte til at jorden fikk en oksygenrik atmosfære? Hovedkilden til fritt oksygen (O 2 ) i atmosfæren er fotosyntese, en biologisk prosess som ved hjelp av sollys omdanner vann og CO 2 til sukker, med O 2 som "avfallsprodukt" Vi har geologiske bevis for at fritt oksygen først opptrådte i atmosfæren for ca. 2,4 milliarder år siden (the Great Oxygenation Event). Geologer anslår at fotosyntesen oppstod flere hundre millioner år før dette, i forgjengere av dagens cyanobakterier (fossiler av mulige kandidater finnes i 3,5 milliarder år gamle bergarter). Først i overgangen til kambrium (ca. 540 millioner år siden) hadde O 2 -nivået begynt å nærme seg dagens nivå, og dette kan ha spilt en rolle i den kambriske "eksplosjonen" av dyreliv i havet. Dyrelivet på jorden er avhengig av oksygen (mens mange mikroorganismer trives uten). Lavt oksygennivå og forsuring av havet kan knyttes til flere av de største masseutryddelsene av dyreliv i jordens historie. Når var de "5 store" masseutryddelsene? (Dette skal gi et stort tidsperspektiv på hva vi nå gjør med 100 år med utslipp.) De "5 store" masseutryddelsene: 1. Slutten av ordovicium ( millioner år siden), hvor % av marine arter døde ut. 2. Sen devon ( mill. år siden), en rekke hendelser hvor opptil 70 % av marine arter døde ut. 3. Slutten av perm (251 mill. år siden). Den absolutt største masseutryddelsen, hvor kanskje så mye som 96 % av marine arter døde ut. For eksempel døde korallrevene fullstendig ut og det tok mange titalls millioner av år før nye grupper av koralldyr dannet nye former for korallrev. 4. Slutten av trias (200 mill. år siden), hvor % av marine arter døde ut. 5. Slutten av kritt (66 mill. år siden), hvor opptil 75 % av marine arter døde ut. Hvilke menneskelige aktiviteter knyttes til oksygenfattige dødsoner ("dead zones") i havet? Såkalte dødsoner oppstår når en økning av næringsstoffer forårsaker en oppblomstring av alger (el. cyanobakterier). Disse hoper seg opp og blir brutt ned av andre bakterier, og denne nedbrytningen bruker opp oksygenet i vannsøylen. Slike soner kan oppstå naturlig, men avrenning av næringsstoffer (f. eks. nitrogen og fosfor) fra landbruk er en viktig faktor i menneskapte dødsoner.

4 Korallrev og urskoger er vertskap for et enormt antall arter, og de fleste har ingen tilsynelatende nytteverdi for oss mennesker. Hvorfor trenger vi biologisk mangfold? Holder det å bevare de "viktigste" artene i et økosystem? Det er mange ulike perspektiver på viktigheten av biologisk mangfold. Fra et biologisk perspektiv er det viktig å forstå hvordan vår egen art har utviklet seg i en historisk kontekst og i et avhengighetsforhold med komplekse økosystemer både i og utenfor vår egen kropp. En utbredt samfunnsøkonomisk tilnærming er å vise til at biologisk mangfold er viktig for å opprettholde såkalte økosystemtjenester, som f. eks. å sikre fremtidens matforsyning, opprettholde genetisk mangfold og sykdomsresistens, og forsyne oss med nye legemidler. Det er derimot svært vanskelig for oss å vite hvilke arter som er viktigst å bevare, fordi naturlige økosystemer er svært komplekse. Små endringer i en komponent (art) kan gi store, uforutsette endringer i andre komponenter (kanskje oss). Lemurer som kun lever i det mangfoldige og unike økosystemet på Madagaskar: Hvordan påvirkes koraller av henholdsvis temperaturøkning og havforsuring? Koralldyr lever i symbiose med små, encellede organismer som sitter inne i korallene og driver fotosyntese. Oppvarming av havet fører til at korallene støter fra seg disse organismene. Korallene dør og mister fargen, derfor kalles dette for korall-bleking. Havforsuring endrer havkjemien og gjør det vanskeligere for koralldyrene å bygge opp kalkskjelett. Korallskjelettet danner rammeverket i et korallrev (som trærne i regnskogen), og uten disse vil rev-økosystemet kollapse. Tap av biologisk mangfold henger sammen med en rekke andre globale miljøendringer, men på hvilken måte skiller artsutryddelse seg fra andre prosesser som oppvarming og havforsuring? [Hint: er det mulig å gjenskape en utryddet art?] Vår moderne sivilisasjon har bare eksistert i noen hundre år, og global oppvarming og havforsuring kan føre til miljøendringer som vil vedvare i mange tusen år. I et geologisk tidsperspektiv på millioner av år er slike endringer likevel reversible, dvs. oppvarming kan potensielt bli etterfulgt av nedkjøling, og havforsuring vil bli kompensert ved oppløsning av kalksedimenter i løpet av titusener av år. Dersom en biologisk gruppe blir utryddet, vil den aldri kunne oppstå på nytt. Etter en masseutryddelse vil det etter flere titalls millioner av år kunne utvikle seg andre grupper som kan innta en lignende økologisk rolle (f. eks. rovdyr og planteetere), men de vil være tilpasset et nytt økosystem med helt andre, komplekse sammenkoblinger. Det er en utbredt misforståelse at dersom man bare får kartlagt gensekvensene til et utdødd dyr, så kan man gjenskape det. Men genmaterialet er ikke tilstrekkelig, fordi man må også gjenskape fosterutviklingsmiljøet og økosystemet som dyret var en del av.

5 Hva er ulempene ved fossilt brensel? Eventuelt tilleggsspørsmål: Hvorfor har kull, olje og gass større konsekvenser for atmosfæren enn vedfyring eller skogbranner? Det globale karbonkretsløpet kan deles inn i en hurtig biologisk og en langsom geologisk komponent. Enorme mengder karbon resirkuleres i det biologiske kretsløpet gjennom vekst (opptak av CO 2 ) og nedbrytning (frigjøring av CO 2 ) av planter. Vedfyring og skogbranner inngår i dette kretsløpet. En liten del av karbonet blir derimot begravd i sedimenter og gjort utilgjengelig for nedbrytning. Dette karbonet blir da fossilt og en del av det langsomme, geologiske kretsløpet hvor det kan ta mange hundre millioner år før karbonet gradvis slippes tilbake til atmosfæren gjennom geologiske prosesser. De store kullforekomstene fra karbontiden er et eksempel på naturens egen karbonfangst og -lagring. Dannelsen av disse kullforekomstene hadde en dramatisk effekt på atmosfæren for over 300 millioner år siden, og nå frigjør vi dette urgamle karbonet i et voldsomt tempo. Rob Kennedy snakker om kull og klima: Diskuter om vi bør bremse oljevirksomhet selv om det kan ha betydning for velferdsnivå. Virksomheten kan være skadelig for klima. En professor i økonomi har uttalt at "mens klimaprognosene i beste fall er usikre, vil tap av oljeinntekter redusere vårt velferdsnivå. Derfor er vi avhengige av fortsatt oljevirksomhet". Er økonomiske modeller "sikrere" enn naturvitenskapelige modeller? Her finnes det ikke noe entydig svar. Forståelse av usikkerhet er et sentralt problem i naturvitenskapene (jfr. FNs klimapanel sine usikkerhetsberegninger) såvel som i økonomiske risikovurderinger. Det som imidlertid kan nevnes i denne sammenhengen er noe av den kritikken som oppsto i kjølvannet av finanskrisen i Svært få økonomer forutså dette enorme økonomiske sammenbruddet, og i lys av dette er det vanskelig å argumentere for at økonomiske prognoser er generelt sikrere enn naturvitenskapelige prognoser. Under finanskrisen ga politikere enorme redningspakker til bankene. Mange etterlyser lignende handlekraft overfor klimakrisen. Diskuter hvorfor og tenk på forholdet mellom natur og økonomi. Mulig tilleggsfilm: Se gjerne Havets sølv av Are Pilskog, som ligger på nrk.no: Den viser samspillet mellom sild i havet og lundefugl på land rundt Stadt.