Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor"

Transkript

1 Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Kvalitetshåndbok Pelagisk kvalitet - fra hav til fat

2 Hvem/hva er mikroorganismene? Prioner (kugalskap) Virus Bakterier Hygiene Mikroskopiske sopp Mikroskopiske parasitter Mikroalger (skjell)

3 Mikrobiologi Mikrobiologi er læren om levende vesener som er for små til å kunne sees direkte. Virus, bakterier, mugg og gjærsopp er de mikroorganismene en oftest hører om. I tillegg inkluderes også ofte mikroskopiske alger og prioner til mikroorganismene. Prioner er et ganske uvanlig smittestoff, som har vist seg å kunne gi alvorlige og uhelbredelige sykdommer som kugalskap. Prioner er ikke et problem hos fisk. Det er lett å forestille seg at disse organismene er små når en vet at 1000 bakterier kan stilles ved siden av hverandre på en millimeter. Virus er faktisk enda mindre, det går 10 til 100 virus på lengden til en bakterie, prioner er enda mindre. Det er først i det siste århundrene en er blitt observant på hvilken viktig rolle mikroorganismer spiller i både som hjelpere og som sykdomsorganismer.

4 Sopp To typer sopp gjærsopp, lav ph muggsopp, lite vann Muggsopp kan produsere farlige giftstoff Muggsopp Mykotoksiner Gjærsopp

5 Sopp Sammen med bakterier er sopp en viktig gruppe mikroorganismer som deltar ved bederving av matvarer. Mens bakteriene er encellede organismer, kan soppene være både encellede og flercellede. Soppene inndeles også etter dette, nemlig i gjærsopp som er encellede og muggsopp som er flercellede. Formeringen skjer vesentlig ved knoppskyting eller ved hjelp av sporer. Muggsoppene danner sporer som er hardføre og kan spres over lange distanser med luften. Ved vekst på matvarer kan soppen enkelte ganger dekke hele overflaten. De vanligste muggsopper i forbindelse med næringsmidler er Penicillium, Aspergillus og Mucor. Enkelte muggsopper er i stand til å produsere noen meget giftige forbindelse (mykotoksiner) som særlig kan være et problem i fôrmidler og tørre næringsmidler. Et eksempel her kan være aflatoksiner produsert av Aspergillus flavus. Aflatoksinene utgjør noen av de mest giftige naturlige substanser en kjenner, og kan blant annet føre til kreft hos mennesker.

6 Bakteriers form (morfologi) Bakteriene kan inndeles og systematiseres på grunnlag av flere egenskaper. En av de viktigste inndelingsmåtene er å beskrive dem etter utseende (morfologi). Det er tre hovedformer: 1) Kuleformede bakterier (kokker), 2) Stavformede bakterier (basiller) og 3) Spiralformete bakterier (spiriller). Kokker monokokker diplokokker streptokokker stafylokokker Stavbakterier ( basiller ) Spiralbakterier (spiriller)

7 Sporer og flageller En del bakterier er bevegelige. Dette gjelder i særlig grad stavbakteriene. Egenbevegelsene utføres ved hjelp av svingtråder, såkalte flageller. Noen arter av bakterier har evne til å danne såkalte sporer. I næringsmiddelsammenheng gjelder dette bakterier som tilhører slektene Bacillus og Clostridium. Under ugunstige forhold vil vanlige bakterieceller dø ut, mens bakteriesporen kan overleve og utvikle seg til nye bakterieceller når miljøet blir mer gunstig. Som eksempel kan nevnes at sporene kan tåle koking i timevis, de kan tørke fullstendig inn og motstå syrer eller lut som dreper vanlige bakterieceller. Bakterie med flageller Bakterie som er i ferd med å danne spore

8 Biofilm Noen bakterier har evnen til å klumpe seg sammen og vokse i organisk materiale som finnes i større eller mindre ujevnheter på overflater. Dette kalles biofilm. Når bakterier finnes i biofilm er de til en viss grad beskyttet mot ytre påvirkninger som desinfeksjonsmidler. Det er derfor viktig til en hver tid å fjerne organisk materiale ved gode vaskerutiner. Bildet viser bakterier som har festet seg i en mikroskopisk sprekk på en tilsynelatende helt ren overflate av rustfritt stål

9 Hva påvirker bakteriers vekst Temperaturen har stor betydning for vekst av mikroorganismer som bakterier og sopp. Generelt sett går veksthastigheten ned ved lavere temperatur. Dersom produkter blir dypfrosset stopper all mikrobiell aktivitet opp. Fettharskning ved kjemisk reaksjon med luftens oksygen, vil imidlertid kunne foregå, selv om hastigheten blir nedsatt ved lave temperaturer. Vannaktivitet (a w ) sier hvor mye fritt vann som er tilgjengelig for vekst av mikroorganismer i en matvare. Uten fritt vann kan ingen levende organismer vokse. For pellagiske fiskeslag vil mengden fritt vann ikke begrense veksten av mikroorganismer, med mindre produktene konserveres med for eksempel tilsats av salt eller sukker. Atmosfæren har også stor betydning. For å redusere veksten av bedervelsesbakterier i konsumprodukter kan pelagisk fisk vakuumpakkes, eller pakkes i modifisert atmosfære der en tilsetter nitrogen (N 2 ), karbondioksid (CO 2 ) eller oksygen (O 2 ) i konsentrasjoner over det en finner i luften. Konserveringsmidler kan tilsettes for å hemme vekst av bakterier eller sopp. For noen sykdomsfremkallende bakteriers vekst, vil mengden av andre ufarlige bakterier kunne spille inn. Ufarlige bakterier konkurrerer i noen tilfeller med de skadelige organismene om tilgjengelig næring.

10 Bakteriell vekst ved todeling Generasjonstid (g) = 20 minutter g timer uhemmet vekst = 144 delinger Gir 2,2 x gram cellemasse, eller 4000 vekten av jordkloden 8

11 Bakteriers formering Bakteriene formerer seg ved enkel todeling, idet bakteriene snøres av omtrent midt på, og hvor hver halvpart danner nye ferdige bakterieceller. Tiden som går med fra en ny bakteriecelle dannes til den på ny deler seg kalles generasjonstiden. Generasjonstiden varierer hos ulike bakteriegrupper. Ved optimum vekst kan generasjonstiden hos visse Vibrio bakterier være så kort som 10 minutter. Under slike forhold kan en bakteriecelle i løpet av timer være opphav til flere millioner nye celler. Reproduksjonsevnen hos bakteriene kan således under gunstige forhold være enorm.

12 Mye mat, mange bakterier og stort areal utrolig at det går så bra! kg mat bakterier per gram Areal som en fotballbane

13 I løpet av et 70 årig liv spiser et menneske fra et vestlig land i størrelsesorden 35 tonn mat. Dette tilsvarer vekten av seks afrikanske elefanter. Denne maten kommer i nær kontakt med vårt mage og tarmsystem som har slimhinner med en nesten utrolig stor overflate. En har beregnet den innvendige overflaten av tarmene våre tilsvarer arealet av en fotballbane. Dette gjøre nedbrytning og et effektivt opptak av viktige næringsmidler mulig, men fører også til at maten vi spiser, inkludert mikroorganismene som finnes der, kommer i svært intim kontakt med kroppen vår. Med et slikt perspektiv er det ikke overraskende at vi som mennesker er opptatt av at maten vår ikke bare skal være tiltalende og smake godt den må også være trygg. Selv om mat av god kvalitet også inneholder bakterier, gir disse bare unntaksvis problemer i form av sykdom.

14 Kimtall: det totale antall kimer (forråtnelses- og tarmbakterier og soppsporer) ved dyrking på vekstmedium av en gitt prøve (matvarer, overflater etc). De siste årene: Fokus på kimtall i oppdrettsfisk sammenlignet med pelagisk fisk Påstand: Pelagisk fisk etter landing har generelt høyere kimtall (N forråtnelsesbakterier) enn oppdrettsfisk!

15 Vekst av forråtnelsesbakterier (platetelling) i sjømat Forråtnelsesbakterier i oppdrettslaks sammenlignet med pelagisk kvitfisk i 2002 og x10^3 1x10^4 1x10^5 1x10^3 1x10^4 1x10^ Farmed salmon Pelagic white fish

16 Sammenligning av kimtall: Pelagisk fisk Vi mangler tilstrekkelige data/analyser fra pelagisk fisk for sikkert å kunne avvise el. bekrefte påstanden Oppdrettslaks Kvalitetsprosjektet fra hav til fat & Planlagt EU-prosjekt Bl.a. fokus på hygiene i alle produksjonsledd!

17 Hovedfaktorer som påvirker hygiene (mikrobiologisk kvalitet og mattrygghet) Transporttid Lagringstemperatur, emballering Personlig hygiene hos personalet Fiskefartøy Utstyr ombord (grobunn/substrat for dannelse av biofilm) Vannforsyning og vannkvalitet Spyling og rensing Kjølekapasitet og tetthet i tankene Håndtering under ilandføring og bearbeiding Vannforsyning og vannkvalitet (drikkevannkvalitet!) Spyling og renserutiner Utstyr/maskiner (grobunn/substrat for dannelse av biofilm)

18 Viktig bakterie: Listeria monocytogenes Kan gi sykdom hos konsumentene! Kort stavbakterie, danner ikke sporer Kan vokse uten oksygen Kan vokse ved lav temp., 0 C (maks. 45 C) Vokser i ph-området Vokser i opp til 10% NaCl Overlever opp til 30% NaCl Påvirkes ikke av frysing Kan danne biofilm på utstyr på fartøy og i foredlingsanlegg

19 Forekomst av Listeria monocytogenes i sjømat (fra internasjonal litteratur) Listeria monocytogenes påvises regelmessig i sjømat. Her er en oversikt på typiske verdier hentet fra en internasjonal publikasjon. Unprocessed and frozen fish 0-50 % Processed seafood 0-26 % Shrimps 0-20 % Crustaceans 0-7,5 % Smoked salmon and trout 0-75 % (Ben Embarek, Int. J. Food Protect., 1994, 23, 17-34)

20 Aktuelt hygienerelatert problem: eksport av norsk fisk (oppdrettslaks) til Kina Listeria er vanlig forekommende in naturen (jord og i/på dyr). Kan forekomme i en rekke ulike matprodukter deriblant sjømat som røkelaks. Forekommer ikke hos fisk i åpent hav! Kontaminering skjer på båten eller på landanlegg! Utfordring å bli kvitt Listeria på fartøy og i alle produksjonsanlegg

Mikrobiologi med spesiell vekt på sjømat

Mikrobiologi med spesiell vekt på sjømat B.T. Lunestad, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES, juni 2006. Kvalitetshåndbok Mikrobiologi med spesiell vekt på sjømat Mikrobiologi med spesiell vekt på sjømat Bjørn Tore Lunestad

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Kjemiske og biologiske indikatorer

Kjemiske og biologiske indikatorer Kjemiske og biologiske indikatorer Line Nateland Ingeniør Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Bilder: https://en.wikipedia.org/wiki/talk%3aacid_ dissociation_constant, produsent Hvorfor teste

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal Sted: Inspektør: Navn på virksomhet: Representant fra virksomhet: Dato: Avdeling: Org. nr/pers.nr: Telefonnummer: Hovedinntrykk: Del I Obligatoriske kravpunkter

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria?

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? FHF Havbruk: Samling 13. 14. oktober Scandic Hotell Gardermoen Even Heir, Nofima Listeria fra røkt laks årsak til sykdomstilfeller og dødsfall

Detaljer

Bruk av biologiske indikatorer

Bruk av biologiske indikatorer Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en

Detaljer

Prosjektresultater arbeidspakke 2

Prosjektresultater arbeidspakke 2 Kjell D. Josefsen Prosjektresultater arbeidspakke 2 (Shelf life prediction and design of alternative preservation strategies) SINTEF Materialer og kjemi 1 Viktige prosjektresultater SINTEF rapport: "Salt,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Mattilsynets rolle Fører tilsyn med at norsk regelverk oppfylles Utsteder attester ved

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Hygiene og prøvetaking av drikkevann.

Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer

BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE.

BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE. BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE. Kristine B. Steinhovden SINTEF OCEAN Hirtshals 31.05.17 Det lurer mange slags farer i havet.. 3-6 m 54 94 µm Noen er åpenbare. Andre kun for det trente

Detaljer

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran 2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 30.mai 2005 Varighet: Kl. 09.00-13.00 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): FO140N Konserveringsteknologi 1N Studiepoeng:

Detaljer

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene Max Håndvaskeskole Håndhygiene 2 Nå har jeg lært meg masse om å vaske hendene, så jeg tenkte jeg skulle dele det med deg. Jeg håper du kommer til å synes det er like gøy som jeg gjorde! Hei, jeg heter

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

ECOLAB Produktdatablad

ECOLAB Produktdatablad Produktdatablad Incimaxx P Beskrivelse Desinfeksjonsmiddel i pulverform basert på oksiderende syrer til bruk i landbruk ved intensivt dyrehold. Produktfordeler fremragende mikrobiologisk effekt overfor

Detaljer

Listeria monocytogenes et problem i saltfisk?

Listeria monocytogenes et problem i saltfisk? Listeria monocytogenes et problem i saltfisk? Grete Lorentzen, seniorforsker Nofima, PhD 31.08.2011 1 Innhold Generelt om Listeria monocytogenes Kan L. monocytogenes overleve salteprosessen? Hva skjer

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre?

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? KARI LJØKJEL 1, RAGNA SVEIPE STENSETH 2 OG ÅSHILD HELENE RYAN 2 1 Felleskjøpet Fôrutvikling 2 Felleskjøpet Agri Innledning Fôrprodusentene

Detaljer

Optima hudpleie - Naturleg balanse

Optima hudpleie - Naturleg balanse Optima hudpleie - Naturleg balanse OPTIMAKONSEPTET Nedanfor finn du dei viktigaste årsakene til at Optima har så god effekt på mange hudplager (kløe, tørr hud, sprekker, overflate sår etc). Alle Optimaprodukta

Detaljer

Feltkontroll av hjorteviltkjøt

Feltkontroll av hjorteviltkjøt Feltkontroll av hjorteviltkjøt Livet i daudt hjorteviltkjøt Hygiene, og kontroll av slakt og organ Mattilsynet, avdeling Hardanger og Sunnhordland v/ Arne Valland Litt historie 2 Mikroskopet Leeuwenhook

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Drywood Test av overflatebegroing

Drywood Test av overflatebegroing Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 9 0 09 E-post: cmw@mycoteam.no DRYWOOD Norge as v/ Kenneth Ervik Kilengaten 8 B N-7 Tønsberg Dato: 4. mai 0 Vår ref: 04 Drywood Test av overflatebegroing

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til

Detaljer

MAPAX your concept for quality food.

MAPAX your concept for quality food. MAPAX your concept for quality food. MAPAX tar vare på produktkvaliteten og øker holdbarheten på en naturlig måte. MAPAX YOUR CONCEPT FOR QUALITY FOOD AGA 2 MAPAX for næringsmidler i modifisert atmosfære

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Tilsyn med produsenter av spiseferdig sjømat. Oppsummering etter tilsynskampanje 2016

Tilsyn med produsenter av spiseferdig sjømat. Oppsummering etter tilsynskampanje 2016 Tilsyn med produsenter av spiseferdig sjømat Oppsummering etter tilsynskampanje 2016 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn og mål... 4 3 Rammer for kampanjen... 5 4 Organisering og praktisk

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3 Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske

Detaljer

Rankekompostering. Hørthe 18. februar 2015

Rankekompostering. Hørthe 18. februar 2015 Rankekompostering Hørthe 18. februar 2015 Kompostering Kompostering er en av grunnprosessene i naturen. Kompost er resirkulering av alle typer organisk materiale på naturens premisser. Alt som har vært

Detaljer

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 36 Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Levende faktorer Planter Planteetende dyr Rovdyr Sopp Mikroorganismer Ikke-levende faktorer

Detaljer

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Varmebehandling. Ny teknologi og evalueringsmetodikk

Varmebehandling. Ny teknologi og evalueringsmetodikk Varmebehandling Ny teknologi og evalueringsmetodikk Dagbjørn Skipnes 19.03.2009 PU-97 Noen nyheter innen varmebehandling Ny emballasje: Steriliserbare pappkartonger, ståposer og plastbeger i ulike utgaver

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Bio-Strath 100 tabletter

Bio-Strath 100 tabletter Bio-Strath 100 tabletter Bio-Strath 100 tabletter 0650 Bio-Strath AG (Sveits); Overskudd og vitalitet med naturlig næringsekstrakt i tablettform, med immunstyrkende betaglukaner og 60 andre nyttige stoffer,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Menneskene har fra tidenes

Menneskene har fra tidenes Havet som medisinskap og energireserve Robert A. Johansen og Kjersti Lie Gabrielsen Havet har alltid vært et skattkammer for Norge. Fiskeriene, petroleumsvirksomhet og akvakultur har gjort landet velstående.

Detaljer

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film Konserv I dag handler røyking, salting og graving av fisk kun om smak. Men før dypfryseren ble vanlig, måtte maten konserveres for å at man skulle ha mat på de tidene den ikke var mulig å få tak i fersk.

Detaljer

Prøvemetoder ved fuktskader - Hvilke finnes og hva prøver de å si noe om?

Prøvemetoder ved fuktskader - Hvilke finnes og hva prøver de å si noe om? Prøvemetoder ved fuktskader - Hvilke finnes og hva prøver de å si noe om? Ingeborg Bjorvand Engh, Ph. D. Seniorrådgiver Mycoteam as www.mycoteam.no 14.04.2016 2 14.04.2016 4 Livssyklus for muggsopp Sporeproduksjon

Detaljer

Til jord skal du bli?

Til jord skal du bli? Til jord skal du bli? NFKs fagdager 2014 Kristiansand 11. September 2014 Bjarne Kjeldsen Litt historikk: Plastgravproblematikk Kalkinjiseringsteknologien Leirjord og adipocere Økt oppmerksomhet rundt problematikken

Detaljer

SALTO - Urter/urteekstrakter som salterstattere

SALTO - Urter/urteekstrakter som salterstattere SALTO - Urter/urteekstrakter som salterstattere Mette Goul Thomsen Utfordringer og muligheter! Redusert salt - smak og levetid Bakgrunn: Redusert salt innhold i produkter av kjøtt og ost kan gi endringer

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Mattrygghet og våtere klima: Hvordan bekjempe sopp og giftige stoffer. Ida Skaar, veterinærinstituttet

Mattrygghet og våtere klima: Hvordan bekjempe sopp og giftige stoffer. Ida Skaar, veterinærinstituttet Mattrygghet og våtere klima: Hvordan bekjempe sopp og giftige stoffer Ida Skaar, veterinærinstituttet Innhold 1. Hvorfor skal vi bry oss om muggsopp? 2. Klimaendringer og muggsopp 3. Kompetanse på Campus

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Om laktoseintoleranse

Om laktoseintoleranse Om laktoseintoleranse I overkant av 15 % av den voksne befolkning i Norge lider av laktoseintoleranse, ofte uten å være klar over det selv. Laktoseintoleranse viser seg ved oppblåsthet, mageknip og eventuelt

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer