Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?"

Transkript

1 Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 3. november 2010

2 Mikroorganismer i vann Normalflora Forurensningsflora Disposisjon Hvordan kan disse mikrobene påvirke næringsmidler og vår helse? Hovedprinsipper for å oppnå sikker vannkvalitet. Fekale indikatorbakterier Konklusjon

3 ..For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannverk gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Fra 14 i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), 1. januar 2002

4 MIKROORGANISMER Inndeling etter veksttemperatur Psykrofile Optimum o C Psykrotrofe Mesofile Termofile o C o C o C

5 Mikroorganismer i vann Normalflora Reservoar: Jord- og vann Forurensningsflora Reservoar: Dyr og mennesker

6 Reservoar: Normal mikroflora i vann Heterotrofe mikroorganismer Økologisk funksjon: Næring: Jord og vann Nedbrytere Antall/ml: Veksttemperatur: Organisk stoff 0 35 o C

7 Normalfloraens betydning Begroing i ledningsnett Lukt og smak på vannet Kvalitetsnedsettere for næringsmidler Noen kan også være patogener

8 Emerging pathogens i biofilm De som kan vokse i biofilmen: Legionella Listeria monocytogenes Aeromonas spp. Pseudomonas Sphingomonas paucimobilis Stentotrophomonas Acinetobacter Acromobacter Klebsiella Mycobacterium avium intracellulare Arcobacter butzleri Bacillus spp. (sporer)

9 Sopp finnes også i vann.. Råvann Behandla vann Kaldtvannskran Varmtvannskran dusj Overflatekilde Vanligst: Aspergillus sp., Penicillium sp

10 Sampling location Resultater - muggtall Positive samples Mean CFU/100 ml Min Max CFU/100 ml Raw water 81% Treated water Private home 69% Cold tap 71% Hot tap 21% Shower 69% Hospital Cold tap 91% Hot tap 24% Shower 67%

11 Resultater fra Gunhild Hageskals Dr.grads arbeide: Totalt 106 ulike arter ble identifisert Nivået av individuelle arter varierte over tid Penicillium, Trichoderma og Aspergillus dominerte Flere av artene assosiert med helseproblemer Flere av artene potensielle toksinprodusenter Arter assosiert med sensoriske endringer i vann Flere arter vanlige næringsmiddelkontaminanter

12 Eksempler på problemer med ulike mikrober med vann som mulig smittekilde: 1. Mikrober som kan vokse i jord/vann Listeria monocytogenes. Finnes i vann og har kontaminert røkelaks. Bløtoster og pateer har også vært årsak til flere utbrudd. Aeromonas spp. Finnes i vann og jord og er spesielt assosiert med matforgiftning fra sjømat, men et utbrudd årsaket av rakfisk nedlagt i Aeromonas-holdig bekkevann fra Norge i Vokser ved kjøleromstemp. og uten O 2. Derfor gir ikke vakuumpakking eller kjøling noen beskyttelse. Yersinia enterocolitica Kan vokse i vann og næringsmidler (rått og kokt kjøtt) ved lav temperatur (ned mot 0 o C). Bacillus cereus jord/vannbakterie. Spesielt et problem i meieriindustrien. Danner toksin i maten. Sporene overlever pasteurisering. Psykrofile stammer vokser ned til 4-6 o C. Nest vanligste årsak til bakteriell matbåren sykdom i Norge. Clostridium perfringens Vanligste årsak til bakteriell matbåren sykdom i Norge. Danner toksiner i maten. Ofte assosiert med storkjøkkenvirksomhet. Mycobacterium avium komplekset. Påvist i vann. Overlever pasteurisering, men ikke varmebehandling i 70 o C i 1,5 minutt. Isolert fra upasteurisert melk, ost, iskrem og smør. Muggsopp vanlig forekommende både i råvann og behandlet vann.

13 Normalflora - påvisning Generell parameter Heterotroft kimtall (22 o C) Spesielle parametere Proteolytiske bakterier Fluorescerende pseudomonader Hydrogensulfid-dannere

14 Forurensningsflora i vann Reservoar: Dyr og mennesker Veksttemperatur: o C Dårlige vilkår for vekst i vann Ugunstig temperatur Lite næring Begrenset overlevelse i vann

15 Smittespredning via drikkevann Hyppigst forekommende sykdom : Gastroenteritt Smitte skyldes avføring fra mennesker eller fugler/dyr som inneholder patogener (fekal kontaminering) Fekal kontaminering kan tilføres: Vannkilden, eller renvann (bassenger eller utette vannledninger ved undertrykk)

16 Smittespredning via drikkevann Noen smittestoff smitter direkte ved at folk drikker vannet, andre må først formere seg i mat! Ikke all avføring inneholder smittestoffer Ikke alle dyr/mennesker som utskiller smittestoffer, er syke!! Smittedose lav høy (selv én viruspartikkel kan gi infeksjon)

17 Forurensningsfloraens betydning Kan inneholde patogene mikrober Bakterier:Salmonella spp.,campylobacter spp., Listeria, Yersinia spp. Sporedannende bakterier (Bacillus og Clostridium)(viktige mht kontaminering av næringsmidler) Virus: Norovirus Parasitter: Cryptosporidium - Giardia

18 Virus Norovirus Protozooer Robuste smittestoffer Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum Entamoeba Bakterier sporeformende bakterier (Bacillus, Clostridier) Mykobakterier Muggsopp Penicillium, Trichoderma og Aspergillus

19 Eksempler på problemer med ulike mikrober med vann som mulig smittekilde: 2. Humanpatogene mikrober som kan finnes i kontaminert vann: E. coli O157:H7. hamburgerbakterien er også påvist i vann. Salmonella typhimurium. Årsak til smitte fra ikke varmebehandlede produkter (grønnsaker vannet med forurenset vann) Campylobacter jejuni/coli (Normalt ikke vannrelatert smitte, men kan smitte fra vann. Vanligste bakterie assosiert med vannbårne utbrudd i Norge) Shigella ca 150 tilfeller/år i Norge. Nesten alle smittet i utlandet. Eks. S.sonnei utbrudd fra spansk-importert issalat, vannet med forurenset vann. Norovirus årsak til de største vannbårne utbruddene i Norge.

20 Svakheter med klor som hygienisk barriere mot bakteriesporer: Sporeformende bakterier (Bacillus og Clostridium): 1,5-13 mg/l klor og 30 min kontakttid nødvendig for 99 % inaktivering. Altså: i praksis umulig å oppnå hygienisk barriere for sporedannende bakterier ved akseptable klordoser! (Det samme gjelder for parasittene Cryptosporidium og Giardia).

21 Eksempel 1: Problemer for fiskeindustri Salmonellautbrudd i Herøy (I) Herøy kommune sørvest for Ålesund ca 8400 innbyggere en av de største fiskerikommunene i landet Bergsøy vasslag A/L leverte vann til ca 4000 personer + næringsmiddelvirk. reservekilden Vikevatnet koblet inn ingen rensing av vann fra reservekilden ikke kokepåbud

22 Salmonellautbrudd i Herøy (II) Fiskeridirektoratets kontrollverk påla fiskerivirksomheter og fiskefartøy som kunne ha fått tilført vann/is med smittestoffer: stoppe produksjonen rengjøre anleggene ta ut prøver for analyse

23 Salmonellautbrudd i Herøy (III) Resultater av denne forurensningsepisoden: 54 pasienter med påvist Salmonella typhimurium 4 innlagt på sykehus Trolig 10% av innbyggerne smittet (ca 400p). 80 talls fiskebåter måtte desinfiseres. Totalt 11 bedrifter med 300 ansatte ble stoppet for en periode 30 fiskeanlegg langs kysten ble oppsporet og pålagt desinfisering Økokrim med forelegg til vannverket på kr. Stryreformannen fikk kr i bot.(ble redusert noe) Totale krav fra fiskeindustrien: 10 mill Største enkeltkrav 6 mill, fra bedrift som gikk konkurs. Hvis du synes sikkerhet er dyrt, prøv en ulykke!

24 Salmonellautbrudd i Herøy (IV) Oppsummering Ting kan gå galt! Store helsemessige og økonomiske konsekvenser Viktig lærdom for mange vannverk Prinsippet om to hygieniske barrierer gjelder også reservevannkilder (hovedkilder) Ved påvisning av tarmbakterier skal det vurderes om man må gå ut med kokevarsel. Hvis forurensningen bekreftes gjennom ny prøve, skal det snarest settes i verk tiltak for å oppspore og eliminere årsaken Vannverket skal ha et IK-system som sikrer at disse forholdene ivaretas

25 Eksempel 2: Vannforsyning til meierier Bacillus cereus forekommer i melkeprodukter og anses for en av de viktigste utfordringene for mattrygghet og kvalitet i meieribransjen (Erik Wahls Mastergradsavhandling, 2008) B.cereus ble påvist i de fleste vannprøver (gj.sn. 3,6 cfu/100 ml råvann og 1,1-1,3 cfu/100 ml i vann ut fra Trondheim vannverk. Bacillus spp. Påvist i alle vannprøvene, og var på hhv 38 cfu/100 ml for råvann og cfu/100 ml i behandlet vann (klorert). Sporingsundersøkelse kunne ikke fastslå om drikkevannet var kilde til B.cereus påvist i fløte og andre pasteuriserte melkeprodukt, men det kunne heller ikke utelukkes.

26 Mikrobiologiske analyser av vann Hensikt Tradisjonelt Hygienisk: Dokumentere at vannet er fritt for smittestoffer. Bruksmessig: Begroing i ledningsnett (Biofilm) Lukt og smak Bedervelse av matvarer Verktøy Kimtall (Dyrkbare mikroorganismer) Fekale indikatorbakterier (Patogene mikroorganismer)(kun i helt spesielle tilfeller)

27 Siste råd fra EUs ekspertgruppe for mikrobiologi: Det skal ikke analyseres rutinemessig for patogene mikrober i vann; kun i forbindelse med risikokartlegging og ved utbrudd. og du skal ikke ta en mikrobiologisk analyse av vann uten at du på forhånd vet hva du skal bruke resultatet til!

28 Viktige fekale indikatorbakterier Escherichia coli (hovedindikator) Intestinale enterokokker (supplerende indikator, overlever noe lenger i vann) Clostridium perfringens (C parameter); Vil sannsynligvis bli tatt ut av EU direktivet, men ut av Norge? Hvert medlemsland skal selv vurdere om de skal benytte denne indikatoren og avgjøre hva den evt. skal benyttes til NB! Koliforme bakterier er ikke en indikator på fekal forurensning!

29 E. coli som fekal indikator Finnes kun i avføring Begrenset overlevelse i vann (fra noen timer til noen uker (i dype brønner) Påvisning av E. coli i vann dokumenterer en FERSK fekal forurensning! SVAKHET: kortere levetid i vann enn viktige patogene virus og protozoer (Giardia, Crypto)

30 E. coli Både fekal indikator og patogen Indikator Alltid til stede i feces Høyt antall Påvises ved laktoseforgjæring/indol ved 44 C Produserer enzymet ß-D-glukuronidase Patogen (f. eks. E. coli O157:H7) Til stede hos syke individer og friske smittebærere I varierende antall Vokser ikke ved 44 C Produserer ikke enzymet ß-D-glukuronidase

31 Intestinale enterokokker Genus: Enterococcus Reservoar: Feces Miljø Egenskap: Overlever lengre enn E. coli, spesielt i saltvann Ulike kvantitative og kvalitative forhold hos dyr og mennesker,

32 Egenskaper: Clostridium perfringens Sporer overlever lenge i naturen Sporene er resistente mot desinfeksjon Skal undersøkes ved bruk av overflatevann som kilde Kan indikere forekomst av Cryptosporidium eller Giardia???(jfr. Giardiasutbruddet i Bergen 2004) Kan produsere toksiner i næringsmidler NB! Vil sannsynligvis bli fjernet som rapporteringspliktig indikator i EUs drikkevannsdirektiv

33 Mikrobiologiske undersøkelser Grenseverdier - Drikkevann Parameter Enhet Grenseverdi Tiltakstype Kimtall 22 oc Antall/ml - C Koliforme bakterier Antall/100 ml 0 B E. coli Antall/100 ml 0 A Intestinale enterokokker Clostridium perfringens Antall/100 ml 0 A Antall/100 ml 0 C

34 Ikke glem at.. Drikkevann kan transportere vanlige muggkontaminanter til produksjonslokaler for næringsmidler Muggsopp kan være involvert i uønskede sensoriske endringer i drikkevann

35 Viktige konklusjoner: God vannkvalitet er en forutsetning for produksjon av gode næringsmidler! Det er viktigere å ha produksjonskontroll enn sluttproduktkontroll! Internkontroll og beredskap er like viktig som tekniske behandlingsløsninger! Analyser brukes til verifikasjon ikke alarm!

36 God vannkvalitet en forutsetning for trygg mat Det er viktigere å ha kontroll over vannet fra nedbørfelt til kran enn å utføre analyser, som kun er et øyeblikksbilde! (Jfr EUs innføring av Water Safety Plans)

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Foto: Lars Hem, Aquateam Foto: MITCO AS Eksempler på biofilm på flater Hva er en

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening 30.01.2013 Dette spørsmålet kan besvares

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Hygiene og prøvetaking av drikkevann.

Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium

Detaljer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift Mattilsynets fokusområder 2016/2017 HEVA-samling, Sandnessjøen

Ny drikkevannsforskrift Mattilsynets fokusområder 2016/2017 HEVA-samling, Sandnessjøen Ny drikkevannsforskrift Mattilsynets fokusområder 2016/2017 HEVA-samling, Sandnessjøen 05.10.2016 Liv Anne Sollie, Mattilsynet Avdeling Helgeland (kontorsted Mosjøen) Når kommer den nye drikkevannsforskriften?

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Vannkvalitet i ledningsnettet

Vannkvalitet i ledningsnettet Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund 3. -4. juni 2008 Den største

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer) Veiviser for vannprøver. For små vannverk (Mindre enn 500 personer) Innledning Tilsyn gjennomført i 2007 og 2008 viste at det var behov for en enkel veileder rundt det med vannprøvetaking, prøvefrekvens,

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015 Matbåren sykdom v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Bakterier kan deles inn i 3 grupper 1. Vanlige forråtnelsesbakterier - Bidrar til nedbryting

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa

Detaljer

Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor

Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Mikrobiologi, hygiene og renhold i pelagisk sektor Kvalitetshåndbok Pelagisk kvalitet - fra hav til fat http://www.nifes.no Hvem/hva er mikroorganismene? Prioner (kugalskap) Virus Bakterier Hygiene Mikroskopiske

Detaljer

24.10.2011. Hvordan fylle en flaske med vann?

24.10.2011. Hvordan fylle en flaske med vann? AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER VED PRØVETAKING Hvorfor? Hvor? Når? Hvilke parametere? Hvordan ta ut prøven? Hvorfor prøver på nettet? Dokumentere vannkvaliteten til kundene Overvåke spesielle risikopunkter

Detaljer

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?

Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009 Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Ledningsnett ved norske vannverk

Ledningsnett ved norske vannverk Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap

Detaljer

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 07.05.14 Dok. nr.: ISBN: 978-82-8259-133-1 Kvalitetskrav for vann

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

Krav til badevannskvalitet

Krav til badevannskvalitet Krav til badevannskvalitet Dr. scient. Vidar Lund Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Norsk vannforening 16. mars 2009 E. coli: Norske normer 1975/1976 (rødt: spesielt for saltvann)

Detaljer

NORSK AKKREDITERING AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 018. M-Lab mat og miljoanalyse AS Postboks 3013 Hillevåg 4095 STAVANGER

NORSK AKKREDITERING AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 018. M-Lab mat og miljoanalyse AS Postboks 3013 Hillevåg 4095 STAVANGER Side lav 7 AKKREDITERING AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 018 M-Lab mat og miljoanalyse AS Postboks 3013 Hillevåg 4095 STAVANGER Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse,, P21 Taksonomi og P30 Prøvetaking

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

Hva gjør kjøttprodusentene for å sikre RENT DRIKKEVANN og hvorfor må de gjøre det?

Hva gjør kjøttprodusentene for å sikre RENT DRIKKEVANN og hvorfor må de gjøre det? Hva gjør kjøttprodusentene for å sikre RENT DRIKKEVANN og hvorfor må de gjøre det? Norsk Vannforening 3. November 2010 Knut Grøsland Kvalitetsleder Grilstad Gjøvik 1 HVA BRUKER VI VANNET TIL I EN KJØTTBEDRIFT?

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner

Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner Kristin Wear Prestrud veterinær, PhD 15. oktober 2009 Norges veterinærhøgskole Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Nåværende adresse: Norsk

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva

Detaljer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

Trygg mat. Internkontroll

Trygg mat. Internkontroll Trygg mat 8. God hygiene er spesielt viktig ved tillaging og servering av mat i institusjon. Alle som håndterer råvarer eller har oppgaver innen matproduksjon og matservering, har ansvar for at maten er

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har

Detaljer

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim

Detaljer