Grunnkurs i dekontaminering 18. mars Desinfeksjon

Transkript

1 Grunnkurs i dekontaminering 18. mars 2019 Desinfeksjon Egil Lingaas Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

2 Desinfeksjon Eliminasjon eller reduksjon av uønskede mikrober Uskadeliggjør de fleste sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopp Mindre enn 1 av vegetative mikrober overlever Inaktiverer vanligvis ikke bakteriesporer Må ikke forveksles med sterilisering

3 0,1 gram feces Minst bakterier Minst bakterier etter desinfeksjon

4 Antisepsis Desinfeksjon Drepe mikroorganismer på hud eller slimhinner, f.eks. huddesinfeksjon før injeksjoner og operasjoner Teknisk desinfeksjon Gjenstander og utstyr Inventar Gulv, vegger o.l.

5 Livssyklus for medisinsk flergangsutstyr Anskaffelse 1. Kjøp 2. Lån Rengjøring Desinfeksjon Transport Bruk I alle stadier: Lokalisering Lokaler Utstyr Kompetanse Organisering Prosedyrer Inspeksjon Pakking Avhending 1. Skroting 2. Retur til eier Lagring Transport Sterilisering

6 RENGJØRING er det viktigste leddet i en dekontamineringsprosess Rengjøring desinfeksjon sterilisering Utstyr som skal steriliseres bør alltid desinfiseres etter vask og før sterilisering

7

8 bakterier

9 1.000 bakterier igjen 1 av 10 overlever = 90 % reduksjon (1 logaritme)

10 100 bakterier igjen 1 av 100 overlever = 99 % reduksjon (2 logaritmer)

11 10 bakterier igjen 1 av 1000 overlever = 99,9 % reduksjon (3 logaritmer)

12 1 bakterie igjen 1 av overlever = 99,99 % reduksjon (4 logaritmer)

13 Mål på reduksjon av mikrober

14 1 1 bakterie på 10 objekter

15 10 1 bakterie på 100 objekter Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering 2019

16 Resistens mot inaktivering Egen resistens Miljøpåvirkning før inaktivering Miljøpåvirkning under inaktivering

17 Organisk materiale Blod, slim, sekreter, avføring o.l. kan påvirke desinfeksjon på to måter: 1 Mekanisk ved å isolere for varme og hindre kjemiske midler å komme til 2 Kjemisk ved å inaktivere desinfeksjonsmidler

18 Biofilm Bakterier festet til en overflate og omgitt av en organisk ekstracellulær masse dannet av bakteriene selv Øker bakterienes resistens mot inaktivering

19 Drap av mikroorganismer Fysiske metoder varme bestråling Kjemiske metoder flytende gass

20 Desinfeksjon med varme

21 Koagulasjonstemperatur for eggehvite (protein) Egg albumin + 50 % vann: 56 o C + 25 % vann: o C + 18 % vann: o C + 6 % vann: 145 o C + 0 % vann: o C Lewith 1890

22 Koking Varmedesinfeksjon Fuktig varme dreper mikrober mer effektivt enn tørr varme Spyledekontaminator (dekontaminator) Vaskedekontaminator (instrumentvaskemaskin)

23 Holdetid for varmedesinfeksjon i spyledekontaminatorer (NS-EN ISO ) A 0 = 60 Temperatur Tid A 0 70 o C 600 sek o C 60 sek o C 19 sek o C 0,6 sek o C 0,3 sek 60 NB! Forutsetter rengjøring først

24 Holdetid for varmedesinfeksjon i vaskedekontaminatorer (NS-EN ISO ) A 0 = 600 Temperatur Tid A 0 70 o C 100 min o C 10 min o C 3 min 10 sek o C 60 sek o C 30 sek 600 NB! Forutsetter rengjøring først

25 Kjemisk desinfeksjon Skal bare brukes dersom det ikke er mulig å bruke varmedesinfeksjon

26 Resistens mot desinfeksjonsmidler Økende resistens Store virus med membran (HIV) Gram-positive bakterier Store virus uten membran (Adenovirus) Sopp (Candida, Aspergillus) Gram-negative bakterier (Pseudomonas) Trofozoitter (Achantamoeba) Små virus uten membran (norovirus) Mykob9akterier Bakteriesporer Coccidier (Cryptosporidium) Prioner

27 Testing av kjemiske desinfeksjonsmidler Bactericid Mycobaktericid Tuberkulocid Virucid Yeasticid Fungicid Sporicid Rene forhold Urene forhold

28 Rene og urene forhold Rene: 0,3 g/l bovint albumin Urene: 3,0 g/l bovint albumin + 3,0 ml/l erytrocytter

29 Bruksområder for kjemiske desinfeksjonsmidler på det medisinske området Hånddesinfeksjon Hygienisk hånddesinfeksjon Hygienisk håndvask Kirurgisk hånddesinfeksjon eller vask Teknisk desinfeksjon Overflater Uten mekanisk effekt Med mekanisk effekt Instrumenter Tekstiler

30 31 Reduksjonsfaktor

31 Minstekrav til antimikrobiell effekt - Europa Antimikrobiell test Reduksjonsfaktor Bakterier 5 log (99,999%) Gjærsopp 4 log (99,99 %) Muggsopp 4 log (99,99 %) Mykobakterier 4 log (99,99 %) Tuberkelbakterier 4 log (99,99 %) Sporer 4 log (99,99 %) Virus 4 log (99,99 %)

32 Sporer og vegetative C. difficile i avføring 4 log reduksjon Vegetative forms Spores 5 log 4 log 5 log Etter desinfeksjon Jump RLP et al. AAC 2007;51:2883

33 Norovirus Mer enn viruspartikler per gram avføring = Opp til 10 5 per 30 cm 2 på flater i sykehus = Infeksiøs dose viruspartikler Jump RLP et al. AAC 2007;51:2883

34 Emerg Infet Dis 2007;13:1339 2

35 Regelverk og godkjenning av desinfeksjonsmidler Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie Biocidforskriften Forskrift om medisinsk utstyr

36 37 Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helseog sykepleie Hjemlet i legemiddelloven og er «unik» for Norge

37 38 Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helseog sykepleie Ethvert kjemisk middel som er beregnet til å bekjempe eller forebygge mikrobiell sykdom, unntatt stoffer som er beregnet til innvortes bruk eller til bruk på hud eller slimhinner, og derfor regnes som legemidler. Kjemiske desinfeksjonsmidler må registreres og godkjennes i samsvar med disse forskrifter før de innføres eller bringes i handelen til teknisk bruk i helse- og sykepleie.

38 39 Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helseog sykepleie (forts.) Helsedirektoratet avgjør i tvilstilfelle om et preparat eller stoff skal regnes som desinfeksjonsmiddel etter disse forskrifter, og kan bestemme at visse kjemiske desinfeksjonsmidler helt eller delvis skal være unntatt fra forskriftene.

39 Kjemisk desinfeksjon Alkoholer Halogener (klor) Oksydative midler Biguanider Kvartære ammoniumforbindelser Kombinasjonspreparater

40 Statens legemiddelverk 41

41 Desinfeksjonsmidler klassifisert som medisinsk utstyr Desinfeksjonsmidler som er klassifisert og selges som medisinsk utstyr, er klassifisert som medisinsk utstyr fordi de er å anse som nødvendig tilbehør til et medisinsk utstyr. Da må det må det av midlets merking og bruksanvisning tydelig fremgå hvilket medisinsk utstyr det er ment brukt sammen med/på. Kan ikke være markedsført som frittstående medisinsk utstyr, dvs. til bruk på medisinsk utstyr generelt

42 Alkoholer (etanol, isopropanol, ) Virker på: Vegetative bakterier Sopp Mykobakterier Lipofile virus (med membran) Noen «nakne» virus)

43 Alkoholer Har dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale og kan derfor bare brukes til desinfeksjon ved lav organisk belastning ( rene flater ) Kan ikke brukes til rengjøring

44 Halogener (Klor og Jod) Virker på: Vegetative bakterier Virus Sopp Mykobakterier Bakteriesporer (langsomt)

45 Klor Uorganisk: Calciumhypokloritt Natriumhypokloritt Natrium-dikloroisocyanurat Organisk: Kloraminer Aktivt klor: Den mengde klor som frigjøres ved tilsetting av saltsyre.

46 Klor Inaktiveres lett av: Organisk materiale Reduserende stoffer Lys Varme Korroderer metaller Aluminium Messing

47 Oksydative midler Persyrer Pereddiksyre Kaliumpersulfat Klordioksid Hydrogenperoksid

48 Virkon Kaliumpersulfat (oksydativt middel) Virker på: Bakterier Virus Sopp Protozoer Ikke effekt på mykobakterier og sporer Et av de vanligst brukte desinfeksjonsmidlene i Norge

49 Virkon Korroderer metaller Aluminium Messing (Stål)

50 Bredspektret antimikrobiell effekt Pereddiksyre Bakterier Virus Sopp Mykobakterier Bakteriesporer Alger Virker i nærvær av organisk materiale og fjerner biofilm

51 Hydrogenperoksid Naturlig forekommende melk, honning, munnslimhinne Virker på: Vegetative bakterier (G- > G+) Mykobakterier Virus Sopp En viss effekt på bakteriesporer

52 Hydrogenperoksid Fordeler Ingen aktivering nødvendig Økt fjerning av mikrober Ingen avfallsproblemer Ingen lukt eller irritasjon Koagulerer ikke blod og fikserer ikke vev til flater Publiserte studier om praktisk bruk Ulemper Problemer med kompatibilitet for messing, sink, kopper og nikkel/sølv-plett (kosmetisk og funksjonell skade) Øyeskade ved kontakt