Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt"

Transkript

1 Smittevern på legekontoret

2 Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Basale rutiner skal både beskytte helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Basale rutiner er utarbeidet for arbeid i helseinstitusjoner, men har også gyldighet i resten av helsetjenesten (= fastlegekontorer). Basale rutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer. Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten. Basale rutiner ivaretar også forebygging av blodsmitte. Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

3 Legekontoret må ha smittevern/hygiene som del av sitt internkontrollsystem Utdrag fra vårt internkontrollsystem. De ansatte har selv utarbeidet denne prosedyren, en tverrfaglig gruppe på en av våre Q dager. Og de har ansvar for å oppdatere jevnlig og implementere dette i hverdagen.

4 Hva er basale rutiner? Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering og håndtering av tekstiler Trygg injeksjonspraksis og forebygging av stikkskade huddesinfeksjon

5 Håndhygiene Er det lagt til rette for håndvask der det er nødvendig? Eller må man på naborommet? Kjenner personalet til når håndsprit skal brukes og når vaske? Vasker vi lenge nok? Hva med pasientene våre? Forurenser de dørhåndtak mm? Hvordan brukes hansker? video

6 Enkle tiltak håndhygiene:

7 Hostehygiene/dråpesmitte Ved hosting, nysing og auka sekresjon frå luftvegane er det viktig for personalet, men også pasientar og pårørande, å utvisa varsemd for å hindra smitte. unngå å hosta eller nysa direkte mot andre og dekk til munn og nase med papir som kastast etterpå vurder om den som hostar og nyser skal bruka munnbind i spesielle situasjonar. utfør handhygiene etter kontakt med luftveissekreter.

8 Pasientplassering Skjerme sårbare pasienter for smitte: Eget venterom for immunkomprimerte/de som trenger skjerming Eget venterom for daglegevakten: alle som har mistanke om smittefare /smittsom sykdom skal dit, som pasienter som hoster/nyser og væskende sår Rutine: pasienter med risiko for MRSA smitte og pasienter med infeksiøs utslett (som kan være varicella/meslinger osv ): skal komme etter kl 14 og på daglegevaktventerommet. Da er det færre andre folk som kan smittes og vi kan umiddelbart desinfisere stoler osv.

9 Pasientplassering fortsatt: Venterom for immunkomprimerte pasienter og de som trenger skjerming Venterom for fastlegepasienter Venterom for smittsomme pasienter

10 Personlig beskyttelsesutstyr Gode rutiner for bruk av hansker. Uniform!! Beskytter mot smitte og skaper identitet Innesko Hvit frakk i tillegg ved urene prosedyrer Visir ved tømming av abscesser Munnbind Smittevernfrakk tilgjengelig «ebolatiltak» maske med filter, skoovertrekk, erme mm. Smittevernutstyr for bruk i sykebesøk/legevakt alltid tilgjengelig, vet aldri når du trenger det -»tenk om pasienten har omgangssjuke.» hva vil du ha med deg hjem i dag???

11 Personlig beskyttelsesutstyr Smittevernsekken vår i legebilen med innhold (+ hansker tørkepapir bosspose..). Samme slags verneustyr og mer finnes på akuttrommene (samme smittesekk har rus/psykiatri og miljøtjenesten.)

12 Håndtering av pasientnært utstyr brukt utstyr som er forureina med kroppsvæsker eller som på annan måte kan vera forureina med smittestoff, handterast slik at det ikkje kjem i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller anna utstyr. alt utstyr som skal brukes om igjen, må vera grundig reingjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukast til andre pasienter. Bøtte med perasafe for brukte instrumenter Kanyleboks Overflatedesinfeksjon.

13 Renhold og desinfeksjon ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, skal dette fjernast, og området desinfiseres med eigna desinfeksjonsmiddel: Perasafe (1,62 % brukskonsentrasjon) eller Virkon (1 % brukskonsentrasjon) eller Kloramin (5 % brukskonsentrasjon) vanleg reinhold vert deretter utført i tråd med reinhaldsplanen for legekontoret Hvordan ser tastaturet ditt ut??? Sjekker dere kvaliteten på steriliseringen? Internkontroll lister med daglige og ukentlig renhold

14 Renhold og desinfeksjon Hva er renholdsplanen for lokalene? NS-INSTA 800 NS-INSTA 800 er et system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet. Engasjerer daglig leder seg i hvilken standard kommunen/renholdsbyrået bruker???

15 Avfallshåndtering og håndtering av tekstiler Gule bokser, gule sekker til smittefarlig avfall Legekontoret har faktisk ansvar for å forsikre seg om at den som de leverer smittefarlig avfall til håndterer det på rett måte (vi måtte bytte leverandør..) Arbeidstøy hva tar du med hjem av basillusker og kroppsvæsker???

16 Trygg injeksjonspraksis og forebygging av stikkskade Har de som skal stikke opplæring? Har de som skal stikke arbeidsro? Har de som skal stikke fasiliteter som egner seg? Hva er vaksinasjonsstatus på dine medarbeidere? Hva er smittestatus på dine pasienter? Hva gjør vi ved stikkskader?

17 Huddesinfeksjon Når bruke saltvann når bruke klorhedixidin? ved venepunksjon og før intradermale, subkutane eller intramuskulære injeksjoner er det ikkje dokumentert at desinfeksjon før prosedyrene reduserer infeksjonsrisikoen. Ut frå eit føre-var prinsipp tilrådast likevel desinfeksjon av huden før ein utfører prosedyrene i helseinstitusjoner. Korttidsvirkande huddesinfeksjonsmiddel (alkoholer) er tilstrekkeleg. huddesinfeksjon er nødvendig før penetrasjon av huden med intravaskulære katetrar som ikkje skal fjernast straks. Huddesinfeksjonsmiddel med både korttids- og langtidseffekt (f.eks. klorheksidinsprit) benyttes.

18 Noen ekstra råd/tanker Aktivt forhold til MRSA. Vi tilbyr alle fastlegepasienter som har vært behandlet i utlandet å teste seg ved første kontakt med legekontoret etterpå. Ikke vent til de kanskje skal på sykehus her- For plutselig trenger de akuttinnleggelse, og vet vi ikke MRSA status så må de isoleres Aktivt forhold til influensavaksinering og annen vaksinasjon, fra alle ansatte. Influensavaksinering brukes som et middel for å nå nye pasientgrupper, komme inn i hjemmene til folk, drive folkeopplysning om smittevern mm.