Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING..."

Transkript

1 1

2 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr ) HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE ARBEID... 9 SMITTEKJEDEN smittespredning BASALE SMITTEVERNRUTINER HÅNDHYGIENE BESKYTTELSESUTSTYR PERSONLIG HYGIENE / ARBEIDSANTREKK AVFALL TRANSPORT AV SMITTEAVFALL HÅNDTERING AV MAT I BO-OG OMSORGSINSTITUSJONER I ARENDAL KOMMUNE SMITTEVERN FOR HELSEPERSONELL INFEKSJONER HOS PERSONALET / BÆRERTILSTAND ISOLERING URINVEISINFEKSJONER FOREBYGGING AV ØVRE OG NEDRE LUFTVEISINFEKSJONER MAGE TARMINFEKSJONER - GASTROENTERITTER NOROVIRUS CLOSTRIDIUM DIFFICILE ØYEINFEKSJONER SKABB SÅRBEHANDLING GULE STAYLOKOKKER I SÅR KRONISK HEPATITT B OG C BRUKERE PÅ INSTITUSJON OG I HJEMMESYKEPLEIE VAKSINASJON ANTIBIOTIKARESISTENTE MIKROBER MRSA- Methicillin resistente stafylokokkus aureus I HJEMMESYKEPLEIEN ESBL VRE RENHOLD ANTIBIOTIKA LOVER OG FORSKRIFTER SOM REGULERER SMITTEVERNARBEIDET I KOMMUNALE HELSEINSTITUSJONER

3 INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr ). Virkeområde: Omsorg Versjon: 2.0 Skrevet av: Godkjent av: Hege Ommundsen og Lene Vaaje Hansen Harald Reiso Godkjent dato: Revideres: En gang årlig Formål Hensikten med infeksjonskontrollprogrammet er å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner som oppstår i sykehjem og annen boform for heldøgns omsorg og pleie i Arendal kommune. Det skal være et praktisk oppslagsverk for ansatte. Programmet vil også være nyttig for ansatte i psykisk helse og rus, hjemmebaserte tjenester og enhet for funksjonshemmende. Infeksjonskontrollprogrammet skal inneholde retningslinjer for overvåking av infeksjoner. Det skal også inneholde retningslinjer og prosedyrer for forebygging av spesifikke infeksjoner som urinveisinfeksjoner, gastroenteritter, nedre luftveisinfeksjoner, hudinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner, intravaskulære infeksjoner og septikemier, og alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotikaresistente bakterier. Utførelse Et infeksjonskontrollprogram skal være kjent for ansatte og tilpasset institusjonens virksomhet. Det skal omfatte alle tiltak som er nødvendig for å kunne: overvåke forekomsten av infeksjoner forebygge og begrense infeksjoner håndtere infeksjonsutbrudd verne ansatte mot smitte De enkelte krav, rutiner og prosedyrer skal: være forenlige med infeksjonskontrollprogrammets målsetting følge gjeldende lover og forskrifter være forenlige med nasjonale retningslinjer og anbefalinger og i tråd med allment aksepterte faglige standarder være forenlige med krav og tiltak i smittevernplanen for Arendal kommune inneholde rutiner for avviksmelding og avvikshåndtering Infeksjonskontrollprogrammet skal bidra til at det gis systematisk opplæring og veileding i infeksjonsforebyggende tiltak. Infeksjonskontrollprogrammet skal bidra til god kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike aktørene som arbeider med smittevern. Ansvar - Organisering og koordinering Enhetsleder for institusjon har det overordna ansvaret for at skriftlige rutiner og prosedyrer i form av et infeksjonskontrollprogram er utarbeidet. I Arendal kommune er det hygienesykepleier i samarbeid med smittevernlegen og medlemmer av smitteverngruppa i Arendal kommune som har ansvar for redigering og vedlikehold av programmet. 3

4 Leder for hver enkelt avdeling (avdelingsleder, kjøkkensjef m.v.), må påse at alle som arbeider ved avdelingen får nødvendig opplæring i hygiene og smittevern, og at krav, rutiner og prosedyrer i infeksjonskontrollprogrammet og IK-mat (InternKontroll-mat) følges. Hver institusjon bør i tillegg oppnevne en sykepleier eller annen fagperson, som har et spesielt ansvar med definerte arbeidsoppgaver i forhold til hygiene og smittevern (hygienekontakt). Grunnlag Med hjemmel i smittevernsloven fra 1994, ble det i 2005 utarbeidet en forskrift om smittevern i helse og omsorgstjenesten. Den sentrale bestemmelsen i forskriften er kravet om å ha et infeksjonskontrollprogram. Et infeksjonskontrollprogram er smittevernarbeid satt i system. Lover og forskrifter som regulerer smittevernarbeidet i kommunale helseinstitusjoner er angitt bakerst i dette infeksjonskontrollprogrammet. 4

5 HYGIENEKONTAKT Formål Øke fokus og interesse for hygiene på den enkelte arbeidsplass. Utførelse Oppgaver for hygienekontakt 1. Delta i det praktiske arbeidet med å innføre og implementere krav, rutiner og prosedyrer som omfattes av infeksjonskontrollprogrammet og IK-mat. Informere avdelingsledere og ansatte om infeksjonskontrollprogram, IK-mat, og om forhold som omhandler hygiene og smittevern. I samråd med avdelingsleder gi intern opplæring i krav, rutiner og prosedyrer som omhandles i infeksjonskontrollprogrammet og IK-mat, og hygiene generelt. Gi råd og veiledning i forhold til praktisk gjennomføring av de enkelte rutiner og prosedyrer. Delta i hygienekontaktmøter. Utføre prevalensundersøkelser x 2 per år. (Frivillig). 2. I samråd med hygienesykepleier/tilsynslege foreslå og eventuelt koordinere tiltak ved infeksjonsutbrudd eller når det oppstår situasjoner/forhold som medfører økt smittefare. 3. Delta i den delen av institusjonens internkontroll som omfatter hygiene og smittevern. Bistå ved planlagte øvelser i smittevern. Bistå ved gjennomgang av avviksmeldinger som omhandler hygiene/smittevern. Delta i intern revisjon av infeksjonskontrollprogrammet/ik-mat. Ansvar Avdelingsleder på den enkelte arbeidsplass har overordnet ansvar for at arbeidsplassen har oppnevnt en hygienekontakt. Hygienesykepleier holder oversikt over hvem som har hygienekontakt, kaller inn til hygienemøter og sørger for at hygienekontaktene øker sine kunnskaper innen hygiene. Hygienekontakt blir bindeleddet mellom hygienesykepleier og institusjonene. Grunnlag Under hver avdelingsleder i enhet institusjon og enhet hjemmebaserte tjenester ska det oppnevnes en sykepleier eller annen fagperson, som har et spesielt ansvar med definerte arbeidsoppgaver i forhold til hygiene og smittevern (hygienekontakt). Kjøkken vaskeri og renhold har også valgt å ha til sammen 3 hygienekontakter. 5

6 SMITTEVERNGRUPPA Formål Det er i Arendal opprettet en smitteverngruppe for ytterligere å kunne gjennomføre et tilfredsstillende smittevern innen alle omsorgsenhetene. Sammensetning av smitteverngruppen Leder: Smittevernlegen Medlemmer: Hygienesykepleier i Arendal kommune, hygienekontakt ved Saltrød BOS, Plankemyra, Myratunet og Nyskogen. Gruppen møtes etter behov. Utførelse Oppgaver for smitteverngruppen Gjennomgå/redigere rutiner og prosedyrer i infeksjonskontrollprogrammet (IK-mat er Mattilsynets ansvarsområde). Utarbeide strategi, mål og tiltak i forhold til innføring og implementering av krav, rutiner og prosedyrer i infeksjonskontrollprogrammet Gjennomføre årlig revisjon av infeksjonskontrollprogrammet. Foreslå, igangsette og koordinere opplæringstiltak innen områdene smittevern og hygiene. Initiere regelmessige øvelser innenfor de samme områdene. Ansvar Hygienesykepleier kaller inn til møtene. Smittevernlegen leder møtene, og godkjenner prosedyrene/tiltak som utarbeides. 6

7 INFEKSJONSOVERVÅKNING Definisjon Nosokomial eller helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) er en infeksjon som ikke var til stede eller i inkubasjonsfase ved innleggelse, (48 timer etter innleggelse) og som er en følge av behandling eller opphold i institusjonen. Formål Man skal raskt kunne oppdage infeksjoner og sette i gang tiltak for å motvirke utbrudd. Utførelse De vanligste metodene for å registrere hyppigheten av infeksjoner er prevalensundersøkelser og insidensundersøkelser. Prevalens og insidens Prevalensregistrering er punktregistrering av antall helsetjenesteassosierte infeksjoner som finnes på et gitt tidspunkt blant innlagte i institusjonen. (For eksempel: Hvor mange av institusjonens pasienter har UVI kl den ?). Insidensregistreringer antall nye infeksjonstilfeller som oppstår i et gitt tidsrom. (For eksempel: Registrere hvor stort antall av pasientene som har operert inn totalprotese i hofta får infeksjon innen 30 dager?). Fortløpende registrering. Infeksjoner som det er aktuelt å registrere i institusjonen er: Urinveisinfeksjoner UVI Nedre luftveisinfeksjoner NLVI Postoperative sårinfeksjoner - POSI Øyeinfeksjoner Infeksiøse diareer Hudinfeksjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt inviterer alle institusjoner, også kommunale helseinstitusjoner, til prevalensregistrering 2 ganger årlig. Fremgangsmåten med definisjoner av helsetjenesteassosierte infeksjoner finnes her. I de siste årene er det gjort et betydelig arbeid for å bedre infeksjonsovervåkningen i sykehjem, og det er mange sykehjem som regelmessig gjennomfører prevalens og insidensundersøkelser. Ansvar Det anbefales at hygienekontakten i samarbeid med tilsynslegen har ansvar for registreringen. Hygienekontakten melder resultatet av prevalensundersøkelsen til folkehelsa, med kopi til smittevernlege og hygienesykepleier i Arendal kommune. Resultat fra insidensregistrering sendes også til smittevernslegen og hygienesykepleier. Tilsynslegen melder meldepliktige smittsomme sykdommer etter de krav som stilles i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Grunnlag Infeksjonskontrollprogrammet stiller krav om at institusjoner skal ha et system for overvåking av infeksjoner og retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd av infeksjoner, infeksjonsovervåkning. 7

8 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig En kan mistenke et utbrudd av smittsom sykdom når minst 2 pasienter/ansatte har like symptomer på infeksjon. (Ved mistanke om Norovirus isoleres pasienten øyeblikklig). Formål Hensikten er å begrense utbrudd ved så tidlig som mulig sette i verk tiltak når man mistenker et utbrudd. Utførelse Varsling Gi varsel om smitteutbrudd på følgende måte: 1. Den ansatte som oppdager smitteutbruddet kontakter snarest mulig ansvarlig sykepleier. 2. Ansvarlig sykepleier varsler nærmeste leder/hygienekontakt og smittevernlegen. 3. Nærmeste leder/hygienekontakt samhandler med aktuell lege, hygienesykepleier og smittevernlegen om videre tiltak/varsling (les mer her). Husk å varsle kjøkken, vaskeri, renhold og pårørende. Gi heller en varsling for mye enn en for lite. Pasienten isoleres på enerom. Døra merkes med gul trekant som indikerer smitte. I sykehjem er de mest aktuelle isoleringsformene: Kontaktsmitte Kontaktsmitte med munnbind Dråpesmitte Ansvar Den enkelte ansatte har ansvar for å varsle ansvarshavende sykepleier. Sykepleier varsler videre. Avvik Dersom ikke prosedyren blir fulgt er det et avvik og skal meldes etter gjeldende bestemmelser. 8

9 INFEKSJONSFOREBYGGENDE ARBEID Formål Begrense antall infeksjoner. Utførelse Av infeksjonsforebyggende tiltak skal det foreligge: 1. Skriftlige prosedyrer vedrørende undersøkelse, behandling og pleie. Disse skal omfatte forebygging av: nedre luftveisinfeksjoner urinveisinfeksjoner postoperative sårinfeksjoner alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotikaresistente bakterier. 2. Skriftlige retningslinjer for: håndhygiene bruk av arbeidstøy vask av tekstiler, vask og eventuell desinfeksjon av senger og sengeutstyr alminnelig renhold i institusjonen håndtering av avfall intern transport av smittefarlig materiale isolering av pasienter med infeksjoner som medfører fare for at andre kan bli smittet forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell, herunder vaksinasjon, forebygging av blodsmitte og veiledning i smitteprofylakse bruk av antibiotika oppklaring og begrensning av infeksjonsutbrudd Det skal etableres et system av skriftlige prosedyrer for kvalitetssikring av: teknisk desinfeksjon, herunder rengjøring av utstyr sterilforsyning, herunder innkjøp, lagring og transport, renhetsgrad før sterilisering, pakking før sterilisering, sterilisatorer og kontrollrutiner Det skal gjennomføres kvalitetskontroll av ventilasjon og luftkvalitet i arealer med spesielle krav til luftkvalitet. Det er viktig at alle ansatte får tilstrekkelig opplæring og kunnskap innenfor smittevern og hygiene. På hver institusjon bør det utarbeides en undervisningsplan som omfatter systematisk og regelmessig undervisning i generelle temaer innen hygiene og smittevern. Alle ansatte i en helseinstitusjon har gjennom utførelsen av sitt arbeid en direkte innvirkning på hvor godt smittevernet fungerer. Ansvar for smittevern ved institusjonen Enhetsleder for enhet institusjon har det overordna ansvaret for infeksjonskontrollprogrammet. Utforminga og oppdatering ev det er tillagt hygienesykepleier, i samarbeid med smittevernlege og smitteverngruppa. Avdelingsleder sammen med institusjonens hygienekontakt må sørge for at ansatte blir kjent med programmets innhold. Alt personale har ansvar for å følge de krav, rutiner og prosedyrer som infeksjonskontrollprogrammet omhandler, og ellers utøve sin virksomhet på en slik måte at forekomsten av infeksjoner i institusjonene begrenses. En hver ansatt har følgelig et ansvar for å utøve de enkelte arbeidsoppgaver på en slik måte at forekomsten av infeksjoner i institusjonen begrenses. 9

10 Ansvar for smittevern i kommunen Myndighet til å treffe vedtak etter smittevernloven er lagt til smittevernoverlegen. Kommunen er pålagt å ha egen smittevernplan. Av denne fremgår smittevernoverlegens ansvar og oppgaver. Kommunen har også tilsatt hygienesykepleier. Smittevernoverlegen har ansvaret for å koordinere smittevernsarbeidet ved infeksjonsutbrudd eller fare for utbrudd utenfor helseinstitusjon. Helseforetakenes oppgaver Det regionale helseforetaket (sykehuset) skal sørge for at befolkningen i helseregionen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste. Sykehuset skal tilby råd i spørsmål der det er behov for kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt Folkehelseinstitutt sine oppgaver Nasjonalt Folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt. Folkehelseinstituttet skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning. Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd og veiledning til kommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak (www.fhi.no). Helsetilsynet i Aust-Agder sine oppgaver Helsetilsynet i Aust-Agder skal føre tilsyn med det infeksjonsforebyggende arbeid i helseinstitusjonene, og påse at alle har et infeksjonskontrollprogram med tilfredsstillende faglig standard tilpasset institusjonens virksomhet, og påse at dette fungerer. Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet sine oppgaver Statens helsetilsyn har det overordnede tilsynet med smittevernet i norske helseinstitusjoner og skal føre tilsyn med at bestemmelser i gjeldende lover og forskrifter overholdes. Grunnlag I henhold til forskrift om smittevern i helseinstitusjoner, skal infeksjonskontrollprogrammet inneholde tiltak for infeksjonsovervåking og infeksjonsforebygging. 10

11 SMITTEKJEDEN smittespredning Det er mange faktorer som bestemmer infeksjonssykdommenes forekomst og utberedelse. Dette kan fremstilles som en smittekjede. For å hindre overføring av smittestoff må man bryte ett eller flere ledd i kjeden. Smittestoff Bakterier og virus er de mest aktuelle smittestoffene ved infeksjonssykdommer, men sopp, protozoer og skadedyr kan også være årsak til sykdom. Smittestoffet er mikroorganismene. Hvor følsomme mikroorganismene er for ytre fysiske påkjenninger som varme og kulde, har stor praktisk betydning for smittevernarbeidet, for eksempel ved sterilisering og desinfisering, ved hjelp av varme og frysing og nedkjøling av matvarer. Smittekilde (reservoaret) Smittekilder kan være mennesker (friske og syke), hender, mat, vann, utstyr, dyr m.m. Utgangsport Smittevei Inngangsport Disse faktorer henger sammen. Smittevei Overføring av smitte kan skje via direkte eller indirekte kontakt, via luft eller dråper, fekal-oral, blod eller smitte via næringsmidler. Ved direkte kontakt menes fysisk kontakt mellom mottakelig person og smittekilde. Ved indirekte kontakt menes at smittestoff kan sitte på arbeidstøy, sengetøy, bandasjer, instrumenter, bekken, dørhåndtak og lignende, og føres videre til et mottagelig individ, som oftest via hender. Smittemottaker Det siste leddet i smittekjeden er smittemottakeren. Svekket allmenntilstand, nedsatt immunforsvar, egen sykdom, alder og ernæringsstatus er faktorer som gjør at individet er mer utsatt for infeksjoner. 11

12 BASALE SMITTEVERNRUTINER Definisjon Basale rutiner er smitteverntiltak som gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Basale rutiner skal både beskytte helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Basale smittevernrutiner gjelder for hele helsetjenesten, selv om de primært er utarbeidet for helseinstitusjoner. Formål Hensikten er å redusere risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober (virus, bakterier, sopp) fra kjente og ukjente smittekilder i institusjonen. Utførelse Basale smittevernrutiner samler alle generelle tiltak som tar sikte på å redusere smitteoverføring og rettes mot alle beboere uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand. Basale smittevernrutiner inkluderer følgende tiltak (se og egen brosjyre om Grunnleggende smitteverntiltak i Arendal kommune): Ansvar Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Beskyttelse av hendene - hansker Beskyttelse av munn og nese - munnbind Beskyttelse av øyne - visir og/eller briller Beskyttelse av arbeidstøy og hud Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader Nærmeste leder har ansvar for å gjøre retningslinjene kjent hos de ansatte. Alle ansatte har ansvar for å gjøre seg kjent med retningslinjene og følge dem. Grunnlag Alle ansatte plikter å følge de basale smittevernrutiner i utførelse av sitt arbeid. Avvik Dersom den ansatte ikke anvender basale smittevernsrutiner i sitt arbeid, er det et avvik som skal meldes etter gjeldende bestemmelser. 12

13 Område Håndhygiene Kortversjon basale smittevernrutiner Dette er det klart viktigste enkelttiltak og kan ikke påpekes ofte nok. Hånddesinfeksjon med alkoholbaserte midler. Håndvask med såpe og vann. Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre. Dekk til munn og nese med tørkepapir hvis mulig. Bruk albuekroken hvis du ikke har tørkepapir tilgjengelig. Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveis sekreter. Vurder om den som hoster eller nyser skal bruke munnbind i visse situasjoner. Helsepersonell som har pasient kontakt bør holde seg hjemme når de har akutte luftveis infeksjoner. Riktig plassering av pasienter kan være et effektivt smittevern forebyggende tiltak. En må vurdere hvem som kan dele rom. En må også vurdere plassering av beboerne under måltider eller andre felles aktiviteter. Hansker benyttes når en kan komme i kontakt med kroppsvæsker, biologisk materiale, slimhinner, ved skadet hud eller forurensende gjenstander. Munnbind brukes ved dråpesmitte og for å beskytte munn og nese ved fare for sprut av kroppsvæske. Vurder om den som hoster eller nyser skal bruke munnbind i visse situasjoner. Øyebeskyttelse (briller/visir) benyttes i tilfeller der det er fare for sprut av blod og annet infeksiøst materiale. Beskyttelsesfrakk brukes ved stell av pasient, ved isolering og ved kontakt med forurenset utstyr eller tekstiler. Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Alt flergangsutstyr som brukes til pasienter bør kunne rengjøres og desinfiseres. Engangsutstyr skal aldri brukes flere ganger. Adekvat rengjøring i helseinstitusjoner bidrar til å redusere risikoen for spredning av mikroorganismer. Desinfeksjonsmidler skal ikke brukes ved rutinemessig renhold. Alt avfall skal håndteres forsvarlig. Smittefarlig avfall skal sorteres og behandles på en slik måte at det ikke er smittefare ved lagring og transport, og det skal merkes på forskriftsmessig måte. Rene og urene tekstiler må alltid holdes adskilt. Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy. Synlig forurenset arbeidstøy byttes umiddelbart. Aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr. Bruk ny sprøyte for hver pasient selv om spissen skiftes. Bruk sterilt infusjonssett. Flerdose hetteglass skal ikke tas ut av medisinrommet. Ubrukte medikamentrester som har vært i pasientområdet skal ikke brukes til andre pasienter, men kasseres. Endose ampuller og hetteglass foretrekkes fremfor flerdoseglass. Desinfiser membranen på hetteglass. 13

14 Område Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader Kortversjon basale smittevernrutiner Desinfiser alltid huden før den penetreres. Hud som er synlig tilskitnet vaskes først. Håndter stikkende og skjærende utstyr slik at skader forebygges: Ikke sett beskyttelseshetter tilbake på brukte kanyler. Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter. Ikke bryt og bøy kanyler. Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser. Bruk kanylebokser som sikrer mot gjennombrudd og lekkasjer. Ha boksene så nær brukerstedet som mulig. Fyll bare boksene trekvart fulle og forsegl dem før transport. 14

15 HÅNDHYGIENE Formål God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å hindre smittespredning mellom beboere, helsepersonell, utstyr og annet. Håndhygiene er det enkeltstående viktigste tiltak for å forebygge kryssinfeksjoner. Gjelder alle ansatte, studenter og hospitanter som har direkte og/eller indirekte kontakt med beboere, utstyr (tøy, mat, medisiner, avfall, teknisk/medisinskteknisk utstyr) og omgivelser. Utførelse Med håndhygiene menes enten hånddesinfeksjon eller håndvask. Hånddesinfeksjon dreper mikrobefloraen med mer enn 99 % på sekunder. Håndvask fjerner mer enn 99 % av mikrobefloraen på sekunder, se tabell 1. Lett tilgjengelighet, kort virketid og god mikrobedrepende effekt gjør hånddesinfeksjon til førstevalget for håndhygiene. Hånddesinfeksjonsmiddel er dessuten tilsatt hudpleiemiddel, og er mer skånsomt for huden enn såpe og vann. Håndvask skal benyttes når hendene er synlig forurenset. Varighet Reduksjon av midlertidig bakterieflora Håndvask 15 sek. 90 % 99 % Hånddesinfeksjon 30 sek. 99 % 99,95 % 1 min. 99,9 % 99,995 % 2 min. 99,95 % 99,999 % Tabell 1. Reduksjon av midlertidig bakterieflora på hendene ved desinfeksjon med 70 % etanol eller vask med såpe og vann. Forutsetninger for korrekt utført håndhygiene er At hendene er fri for armbåndsur, ringer, armbånd, smykker, neglelakk, kunstige negler og at neglene er korte (maks 2 mm). At det brukes tilstrekkelig mengde desinfeksjonsmiddel eller såpe. At hendene ikke forurenses på ny i løpet av håndhygieneprosedyren. At lange ermer på arbeidsfrakk eller skjorte brettes opp. 15

16 I følge WHO sin kampanje Save Lives Clean Your Hands vektlegges 5 anledninger (indikasjoner) for håndhygiene i forbindelse med pasient/beboer kontakt: Pasientsonen Den grå stiplede linjen rundt pasienten og sengen markerer pasientsonen. Innenfor denne sonen er pasienten og alle overflater som pasienten berører eller er i direkte fysisk kontakt med, som sengehest, nattbord, ringesnor, sengeklær, infusjonsutstyr og evt. annet medisinsk utstyr koplet til pasienten. Pasientsonen inkluderer også overflater som hyppig berøres av helsepersonell under pleie og behandling. Det antas at pasientens flora raskt vil forurense og kolonisere alt som befinner seg inne i pasientsonen. Helsepersonell må derfor alltid utføre håndhygiene før de går inn i og etter at de går ut av pasientsonen. I tillegg anbefales håndhygiene Før håndtering av rent, desinfisert og sterilt utstyr. Før og etter bruk av hansker. Etter håndtering av mikrobiologisk prøvemateriale. Før legemiddelhåndtering. Før tillaging / servering / håndtering av mat. 16

17 Tilrettelegg for å gi informasjon om viktigheten av at pasient/bruker og pårørende utfører hånddesinfeksjon. HÅNDDESINFEKSJON (førstevalg) HÅNDVASK Når hendene er synlig rene og tørre Når hendene er synlig forurenset Etter toalettbesøk Ved kontakt med beboere med Norovirus og Clostridium difficile HVORDAN: Bruk tilstrekkelig (ca. 3 ml) desinfeksjonsmiddel, vær nøye med at alle flater på hendene blir fuktige, spesielt fingre/tomler og fingertupper Gni inn desinfeksjonsmiddelet til huden blir tørr, minst 15 (helst 30) sekunder HVORDAN: Skyll hendene under rennende vann, ta såpe fra dispenseren Fordel såpen slik at alle flater på hendene blir fuktige, vær nøye med fingre/tomler og fingertupper Gni alle deler av hendene med såpe i minst 30 (helst 60) sekunder Skyll såpen grundig av under rennende lunkent vann Klapp hendene tørre med engangs tørkepapir. Ikke gni det gir sår hud Håndbetjente kraner stenges av med det brukte tørkepapiret Ansvar Enhver linjeleder er ansvarlig for å informere sine ansatte om retningslinjen. Ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. 17

18 BESKYTTELSESUTSTYR Beskyttelsesutstyr har til hensikt å Beskytte pasienten Beskytte ansatte mot smitte Hansker Formål Beskytte hendene mot forurensning av organisk materiale, mikroorganismer og skadelige stoffer. Forebygge smitteoverføring via hendene mellom beboer og helsepersonell. Redusere risikoen for kryssmitte i miljøet og mellom personer. Brukes i arbeidsoppgaver som kan medføre fare for forurensning av / via hendene. Utførelse Bruk av beskyttelseshansker er et ekstra sikkerhetstiltak i situasjoner der man direkte eller indirekte kan komme i kontakt med: Biologisk materiale som blod, sekreter, ekskreter og forurensede gjenstander. Slimhinner og ikke intakt hud. Beboere med smittefarlige tilstander/sykdommer (følg det enkelte isoleringsregime). Kjemiske desinfeksjonsmidler. Håndtering av antibiotika og cytostatika/ cytostatikaavfall. Personale med sår eller eksem på hendene må være ekstra påpasselige og bruke hansker. Sår bør dekkes med vanntett plaster. Ved bruk av hansker skal: Håndhygiene utføres før hansker tas på. Hendene skal være tørre før hanske bruk. De skiftes mellom uren og ren prosedyre hos samme pasient. De skiftes mellom hver pasient. Hanskene tas av og håndhygiene utføres ved avbrudd i arbeidssituasjonen. De skiftes og håndhygiene utføres dersom det oppstår hull under bruk. De tas av på en slik måte at man unngår å forurense hender og håndledd. Håndhygiene utføres etter hansker tas av. NB: Hansker er engangs og skal kastes etter bruk. Hansker skal ikke vaskes eller sprites. Håndhygiene skal utføres etter bruk av hansker. Kjemiske midler i hanskene blir sittende på hendene og vil ikke bli fjernet med hånddesinfeksjon. For å unngå kontaktdermatitt og eksem relatert til hanskebruk bør derfor hendene vaskes med såpe og vann regelmessig. 18

19 Type hansker Vinylhansker er av et plastmateriale, har større hullforekomst og gir ikke samme grad av beskyttelse som andre hansker. Fra et miljøsynspunkt er vinylhansker uheldig da det er PVC plast. Latekshansker har god passform, høy elastisitet og strekkstyrke og generelt gode barriereegenskaper. Latekshansker bør foretrekkes i arbeidssituasjoner hvor smittefaren er stor eller når arbeidssituasjonen krever at hanskene brukes over lengre periode. Nitril - er syntetiske gummihansker og har mye de samme egenskapene og bruksområdene som latekshansker. De er tettere og skal alltid brukes ved Norovirus. Nitril hansker bør brukes av lateksallergikere. Sterile hansker: Skal brukes ved sterile prosedyrer (innleggelse av kateter, stell av sår med steril prosedyre). Ansvar Enhver avdelingsleder har ansvar for å informere sine ansatte om retningslinjen og sørge for at beskyttelsesutstyr er tilgjengelig. Ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. Munnbind Formål Beskytte beboere og personale mot smitte. Utførelse Munnbind er et engangsprodukt, og skal kastes etter bruk. Munnbind skal brukes: Hvis pasienten har infeksjon og smitte som kan spres via luft og dråper. Ved pleie og nærkontakt når ansatte har symptomer på forkjølelse/luftveisinfeksjon. Ved sterile prosedyrer. Ved fare for sprut av blod, kroppsvæske eller annen smittsom materie. Ta på munnbind slik. Den fargede side av munnbinde skal vende utover. Plasser munnbindet over nese, munn og hake, og fest det. Tilpass til neseryggen. Unngå unødig prating. Ta av munnbind slik: Ansvar Løsne og fjern munnbindet. (Berør kun stroppene). Kast munnbindet i søpla Utfør håndhygiene Enhver avdelingsleder har ansvar for å informere sine ansatte om retningslinjen og sørge for at beskyttelsesutstyr er tilgjengelig. Ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. 19

20 Stellefrakk / smittefrakk Formål Hindre at mikrober spres til beboere og omgivelser via arbeidstøyet. Utførelse Gjelder alle som steller beboere. Alle (også pårørende) som skal inn i isolat der smittefrakk er påkrevet Der det kan forventes sprut/ aerosol av biologisk materiale. Stellefrakk (blå, flergangs/engangs) og/eller plastforkle skal brukes for å verne arbeidstøyet mot blod, kroppsvæsker, ekskret og andre typer forurensing. Brukes i stell av beboere, skal være beboerbundet, skiftes daglig og ved synlig forurensing. Eksempler på når beskyttelse av arbeidstøy skal brukes: Ved stell av beboere, særlig når beboeren stelles i seng. Ved stell av sår. (Ikke infiserte). Ved andre prosedyrer som kan føre til forurensing av arbeidstøyet. Smittefrakk (gul, langermet med mansjett, med lukking bak og uten lommer) kan være flergangs eller engangs. Bruk av smittefrakk er ikke en del av basale smittevernrutiner, men brukes i henhold til retningslinjen for isolering. Skiftes daglig. Ved synlig forurensing. Smittefrakk brukt av besøkende kastes eller sendes til smittevask etter bruk. Frakken tas på: Hendene skal være rene. Ta frakken i halslinningen og stikk hendene inn i ermene uten å berøre utsiden av frakken. Knapp igjen begge knappene, eller knytt igjen beltet. Frakken tas av Ansvar Ta av hansker, desinfiser hendene. Evt. knepp opp frakken og la den gli av uten å berøre utsiden. Frakken tas i halslinningen og henges på plass. Oppbevares frakken på pasientrommet, skal frakkens utside henge ut. ( Ved oppbevaring i forgang eller sluse, (gjelder på sykehus), skal innsiden henge ut). Enhver linjeleder har ansvar for å informere sine ansatte om retningslinjen. Ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. 20

21 PERSONLIG HYGIENE / ARBEIDSANTREKK Formål Forebygge infeksjoner hos ansatte og beboere. Hindre smitteoverføring via hender og arbeidsantrekk. Gjelder alle ansatte som pleier, behandler beboere, eller håndterer matvarer, medisiner, rent og forurenset utstyr, tekstiler, avfall og utfører renhold. Utførelse Hender Hold huden på hendene hel ved hjelp av hyppig bruk av hudpleiemiddel. Unngå hudirriterende såper og benytt myke papirhåndklær. Dekk til sår og rifter med plastbandasje eller flytende plaster og bruk hansker ved kontakt med urin, avføring, slimhinner, blod o.a. Arbeidsantrekk Ansvar Arbeidsantrekket skal erstatte privat tøy på arbeidsplassen og skal ikke brukes utenfor institusjonens område. Skal være av et materiale som tåler gjentatt vasking på temperatur 85 C i minimum 10 minutter. Skal ikke vaskes hjemme, men vaskes i det vaskeriet som er tilknyttet institusjonen. Arbeidstøy skiftes daglig og alltid ved synlig forurensing. Trøyer/gensere med lang arm skal ikke brukes under arbeidsantrekk. Pynteskjerf er ikke tillatt. Benytt stellefrakk eller plastforkle ved stell eller urene oppgaver. Personalet skal ha sko som bare brukes internt i institusjonen. Ved bruk av skoovertrekk byttes disse mellom hver bruker. Hovedregelen er at skoovertrekk er engangsutstyr. Hodeplagg som for eksempel hijab, turban og hodetørkle bør kunne vaskes ved 85 C og skiftes daglig og skal vaskes i institusjonens vaskeri. Ved kjøkkentjeneste skal det brukes rent arbeidstøy eller forkle. Smitte-/stellefrakker og kjøkkenklær, skiftes daglig og ved synlig tilsøling. Smitte-/stellefrakk skal tas av når pasientrommet forlates og henges opp slik at innsiden ikke blir forurenset. Ansatte plikter å vise diskresjon ved bruk av sminke og parfyme. Ta av ringer, armbånd, armbåndsur, smykker. Ha kortklipte negler, uten neglelakk. Kunstige negler er ikke tillatt. Gel lakk er heller ikke tillatt. Hold håret rent, langt hår samlet. Synlig piercing i for eksempel tunge, leppe eller neseving er ikke tillatt i institusjonen. Dette gjelder også studenter/elever og ferievikarer. Hvis skjegg, skal det være rent og kortklippet. Arbeidsgiver skal sørge for at de ansatte har tilgang på rent tøy, og nødvendig beskyttelsesutstyr og har nødvendig kjennskap til retningslinjene for personlig hygiene/arbeidsantrekk. Den enkelte har ansvar for å følge retningslinjen. 21

22 AVFALL Håndtering av avfall Formål Hindre sykdom/skade, smitte eller forurensing fra risikoavfall Prosedyren gjelder sykehjem og annen boform for heldøgns omsorg og pleie, samt hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenestene i Arendal kommune. Utførelse Situasjoner med økt risiko for smitte: Manglende kunnskaper/rutiner om smittefare/smittevern Manglende rutiner ved håndtering av risikoavfall Plassmangel (pasienter deler rom, toalett/bad) Tidspress Tilgriset avfall fra pasienter med kjent smittsom sykdom, og avfall som inneholder oppkast/avføring/blod, legges i poser, lukkes og kastes i gul smitteavfallsboks Smitteboksen står på pasientens bad. Den lukkes ikke før den er full Smitteboksen lukkes forsvarlig og smittelapp på boksen fylles ut Ikke bland smittefarlig avfall med annet avfall Husk håndvask/hånddesinfeksjon etter håndtering av avfall Kanylebokser Der kastes: Sprøytespisser Brukte sprøyter Glassampuller Kniver Lukk boksen når den er ¾ full Kanylebokser samles i en gul smitteavfallsboks, (kan stå på skyllerom). Det går 4 kanylebokser i en stor gul smitteavfallsboks. Gule smitteavfallsbokser Der kastes: Bandasjemateriell brukt på infiserte sår Cellestoff brukt til flekkdesinfeksjon Engangsskiftesett brukt ved infiserte sår Annet tilgriset utstyr brukt hos pasient med kjent smittsom sykdom Bleier med kjent smittestoff Transport av smitteavfall Transporteres separat i heis Husk god håndhygiene Bruk hansker Sjekk at emballasjen er hel og ikke tilgriset 22

23 Avfallsrom Ansvar Bør være kjølig for å unngå gjæring og lukt Bør ha våtromskvalitet på tak, vegger og gulv, sluk i gulvet, egen håndvask - og eventuelt dispenser til hånddesinfeksjon Bør ha undertrykk Leder har ansvar for at aktuelle renovasjonsforskrifter følges og at rutiner for håndtering av risikoavfall finnes. 23

24 TRANSPORT AV SMITTEAVFALL Formål Sørge for sikker transport av smitte/risikoavfall. Utførelse Ansvar Avfallet hentes etter behov ved hver institusjon/hjemmesykepleiebase, etter avtale med transporttjenesten. Den avdelingen som har hatt smitteutbrudd (i samråd med hygienekontakten på hvert ansvar) kontakter transporttjenesten per mail, eller telefon Alt smitteavfall skal være i gule plastkasser merket med smitte, avdeling /sted og signert. Kassen skal behandles med forsiktighet, men den er ikke smittefarlig. Avfallet hentes på stedets avfallsrom, eventuelt kaldt avfallsrom der det finnes. Det bør gjøres avtaler på hvert sted om hvor avfallet oppbevares, slik at sjåføren slipper å bruke tid på å lete etter dette. Avfallet leveres på Sørlandet sykehus Arendal, inngang varemottaket (på baksiden). Avfall som ikke er emballert riktig, blir ikke hentet (gule sekker uten kasse skal ikke hentes). Sjåfør som skal utføre transport av avfallet. Transporttjenesten og de som ønsker å få transportert smitte/risiko avfall. Avdelingsleder på den enkelte arbeidsplass har ansvar for at prosedyrer følges ifht. emballering/merking. Avvik Dersom ikke prosedyren blir fulgt er det et avvik og skal meldes etter gjeldende bestemmelser. 24

25 HÅNDTERING AV MAT I BO-OG OMSORGSINSTITUSJONER I ARENDAL KOMMUNE Formål Sikre gode rutiner og hygiene ved håndtering av næringsmidler. Hindre matbåren smitte Utførelse Smitteforebyggende tiltak Personell med mage/tarminfeksjoner eller infeksjoner på hender skal ikke delta i matlaging, servering, eller oppvask. Personell som pleier smittede pasienter skal ikke servere mat. Små sår og rifter dekkes med vanntett plaster. Bruk engangshansker i tillegg. Bruk rent serveringsforkle. Langt hår må ikke henge løst. God håndvask er viktig før håndtering av bestikk og serveringsutstyr før og etter håndtering av mat før og etter at man hjelper en pasient å spise etter håndtering av urent servise Vask pasientenes hender før og etter måltid eventuelt bruk desinfeksjonsserviett/middel Håndtering av mat Mattrallen Brett Ferdiglaget eller varm mat som ikke spises straks, tildekkes og avkjøles i kjøleskap. Maten varmes opp umiddelbart før den spises Mat bør ikke oppbevares i romtemperatur i mer enn to timer Varm mat kan oppbevares inntil 2 timer før servering, ved minimum 60 grader C All kald mat og drikke oppbevares i kjøleskap ved 4 grader C (registrer temperatur daglig) Tining av mat bør skje i kjøleskap Drikke som trenger fortynning blandes ut like før servering Lett bedervelig mat (kjøttpålegg, fromasjer supper, posteier, puddinger og liknende) som har stått fremme skal ikke i kjøleskap igjen, men kastes. skal holdes ren skal tildekkes ved oppbevaring av mat under transport rengjør serveringsbord og brett etter bruk bruk brett som kan vaskes i oppvaskmaskin Servise/bestikk Rent og urent servise/bestikk holdes adskilt. Servise/bestikk vaskes i oppvaskmaskin ved min. 85 grader C. Daglig renhold av oppsamlingskurver for servise/bestikk. 25

26 Renhold kjøkken Skill mellom ren og uren side på kjøkkenet Rutinemessig renhold av arbeidsbenker, vasker, komfyr mikrobølgeovn, skuffer/skap, gulv/vegger/tak Rutinemessig renhold av vannkoker, kaffetrakter, oppskjæringsmaskin og kjøkkenmaskiner Daglig skifte av kluter Daglig tømming av alt avfall på kjøkken Bruk helst separate avfallsbøtter for matrester og annet avfall Bruk engangsbestikk/servise til pasienter med kjent smitte 26

27 SMITTEVERN FOR HELSEPERSONELL Egenerklæring i forhold til lovpålagt smittevern i A.K. Strakstiltak ved blodsmitte. Stikkskader, hepatitt B og C/HIV i A.K., Stikkskadeskjema sist i dokumentet 27

28 INFEKSJONER HOS PERSONALET / BÆRERTILSTAND Formål Hindre at ansatte med infeksjoner overfører smitte til beboere og andre ansatte. Gjelder alle ansatte med beboerkontakt eller ansatte som arbeider med mat til beboere. Utførelse Aktuelle infeksjonssykdommer Sykdom Smittemåte Arbeidsrestriksjoner Akutte luftveisinfeksjoner: Influensa, forkjølelse Kikhoste Akutt mage tarminfeksjon: Norovirus Salmonella, Shigella campylobacter Dråpe, kontakt Fekal oral, kontakt Ved feber og sekresjon fra øvre luftveier 48 timer etter symptomfrihet Spesielle regler, se Smittevernboka, Fhi Brennkopper/impetigo Kontaktsmitte Dersom lesjoner ikke kan tildekkes Hepatitt B, C og HIV Blodsmitte Individuell vurdering av behandlende lege Herpes Zooster (helvetesild) Hepatitt A aktiv fase Infiserte sår, neglerot betennelse, byller MRSA Aktiv infeksjon Bærertilstand Kontakt, kan gi vannkopper hos immunsvekkede Fekal oral, via infisert mat og vann Kontaktsmitte Kontakt, luft Unngå beboerkontakt til siste skorpe er tørket inn I minst en uke etter symptomdebut Dersom sekresjon ikke kan dekkes til med plaster eller hansker Se MRSA veileder, Fhi. Sykemeldes Individuell vurdering Skabb Kontaktsmitte Til gjennomført behandling Vannkopper/Varicella Luftsmitte, kontaktsmitte Meget smittsomt I smitteførende periode, 1-2 dager før sykdomsutbrudd til utslett er tørket inn Ansvar Ledere bør sørge for at nødvendige tiltak blir satt i verk for å hindre smittespredning, for eks. omplasseres eller sykemeldes. Det enkelte personalet har plikt til å opplyse om infeksjonssykdommer de har som har relevans for smitte til annet personale eller pasienter/beboere. 28

29 ISOLERING Formål Formålet med et isoleringsvedtak er å redusere risikoen for smitte til andre beboere, ansatte og pårørende. Spredning av smitte er avhengig av flere faktorer. Gjelder alle beboere med infeksjoner som kan spre smitte. Alle har rett til helsehjelp, smittsom sykdom skal ikke begrense dette. HUSK: Enhver form for isolering griper inn i personens frihet. Derfor må tiltakene som iverksettes stå i rimelig forhold til mulighetene for å oppnå målsettingen. Smitteregime Hansker Smittefrakk Munnbind Åndedrettsvern Briller/ visir Kontaktsmitte Ja Ja Kun ved fare for sprut av infeksiøst materiale Nei Kun ved fare for sprut av infeksiøst materiale Kontaktsmitte m/munnbind Ja Ja Kun ved MRSA Nei Dråpesmitte Ja Ja Ja, når nærmere smittekilden enn 1 meter Nei Vurderes når nærmere enn smittekilden enn 1 meter Luftsmitte Ja Ja Nei Ja Ved fare for sprut av infeksiøst materiale Smitteveier Kontaktsmitte Er den vanligste smittemåten ved infeksjoner i institusjon. Kontakten kan være direkte eller indirekte. Direkte kontaktsmitte Dette forutsetter fysisk kontakt mellom den mottakelige personen og smittekilden (syk eller frisk smittebærer). Indirekte kontaktsmitte Smitte spres videre via et forurenset mellomledd. Den viktigste formen for indirekte kontaktsmitte er via hendene til både beboere og personale. Indirekte smittespredning kan også skje til beboere og personell via arbeidstøy, sengetøy, bandasjer, utstyr, bekken, urinflasker og via felles berøringspunkter som dørhåndtak, kraner, lysbrytere o.a. 29

30 Fekal-oral smitte Fekal-oral smitte er også en form for indirekte kontaktsmitte der smitten skjer ved at noe som er forurenset med avføring kommer i kontakt med munnen (fra avføring til munn). Forurensede hender er svært ofte mellomleddet. Fekal-oral smitte er først og fremst aktuell ved mage-tarminfeksjoner. Kontaktsmitte med munnbind Ved enkelte infeksjoner som smitter ved kontakt, så kan det være aktuelt med ekstra smitteforebyggende tiltak i forhold til det som normalt er nødvendig ved kontaktsmitteisolasjon. Dette gjelder for eksempel når beboeren har MRSA- meticillinresistente gule stafylokokker. Alle som går inn i rommet, må da bruke munnbind i tillegg til smittefrakk og hansker. Dråpesmitte Dråpesmitte er overføring av smittestoffet via dråper. Disse spres via luften ved hoste, nysing, tale eller brekninger. Dråpene faller ned ca 1-2 meter fra kilden og forurenser utstyr eller hender og kan gi opphav til indirekte kontaktsmitte. Smittestoffet kan også inhaleres direkte, som for eksempel forkjølelsesvirus. Dråpesmitte er en form for nærkontaktsmitte og må ikke forveksles med ekte luftsmitte. Luftsmitte Luftsmitteregime brukes ved sykdommer som kan smitte gjennom luft og over avstander på mer enn en meter. Gjennomføring av luftsmitteisolering forutsetter tilgang til luftsmitteisolat, som er en spesiell konstruksjon med egen sluse og kontrollert undertrykksventilasjon. Det brukes primært til pasienter med aktiv tuberkulose(påviste syrefaste staver i ekspektorat) i oppstart av behandling, det skjer ofte i sykehus og omtales derfor ikke videre her. Tiltak ved isolering Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å hindre overføring av smitte. Håndhygiene, fortrinnsvis hånddesinfeksjon, skal alltid utføres umiddelbart før rommet forlates. Husk at det også skal utføres håndhygiene mellom rene og urene oppgaver inne på pasientrommet. Hansker brukes ved stell og pleie av beboer, håndtering av urent utstyr, brukt sengetøy og ved kontakt med blod og kroppsvæsker. Arbeidet i isolat medfører rene og urene prosedyrer om hverandre med den følge at håndhygiene og hanskeskift er påkrevd mellom prosedyrene. Smittefrakk brukes ved stell av beboer, ved rengjøring av rom og ved håndtering av forurenset utstyr. Skift daglig, fortrinnsvis etter morgenstellet og ved synlig tilsøling. Munnbind brukes ved fare for sprut av infeksiøst materiale, som for eksempel oppkast, hoste, nysing. Munnbind tas på før en går inn på rommet. Det kastes på rommet etterfulgt av håndhygiene. Bestikk/servise - Bruk engangs-servise til de som er syke. Smittetøy: Vaskekluter, håndklær og sengetøy legges først i tynne oppløsbare poser, deretter i gule tykke plastsekker og merkes med avdeling og type smitte. Pasienters private tøy legges i oppløsbar pose, deretter i nettingpose med romnummer - og til slutt i gul tykk plastsekk. Privattøy må vaskes på 60 grader for at de oppløsbare posene skal løse seg opp. Unngå bruk av ulltøy/pentøy hvis mulig. Tekstiler med kroppsvæske behandles som smittetøy. Sengeutstyr og møbler, bør være i materiale som enkelt kan desinfiseres og rengjøres, og bør ha så glatte og utbrutte flater som mulig. Utstyr som ikke tåler desinfeksjon eller som er vanskelig å desinfisere bør dekkes til med plast. Flergangsutstyr Husk at alt utstyr som tas inn må tåle desinfeksjon. Utstyr som tas ut, så som bekken, vaskefat, pinsetter, skylleboller etc. pakkes inn i en plastpose før rommet forlates, og transporteres til skyllerom med dekontaminator så raskt som mulig. Utstyr som ikke tåler varme, må desinfiseres kjemisk før det benyttes til andre, f. eks. med Virkon eller Perasafe. Engangsutstyr skal ikke lagres på rommet. Engangsutstyr som er tatt inn på rommet kan ikke tas ut for å brukes til andre, og kastes dersom det ikke er brukt når isolasjonen oppheves. Renhold utføres etter gjeldende renholdsplaner i Arendal kommune. Viktig med et godt samarbeid mellom ansatte i pleie og renholderne. Renholdspersonalet må informeres om smitte og type smitte. Rom med smitte rengjøres til slutt. 30

31 Avfall - Ikke alt avfall fra isolater er smittefarlig. Smittefarlig avfall er avfall som er direkte forurenset med smittefarlig materiale, så som bleier, brukte bandasjer, drenasjemateriell, hansker, munnbind, osv. Det kastes i egnede risikoavfallsbeholdere. Annet avfall som aviser, blomster, blomsterpapir, etc. regnes som husholdningsavfall. Transport. Dersom beboeren skal forlate rommet, må sekresjon være under kontroll, det må være tørre, rene bandasjer, og rene bleier. Beboer må utføre håndhygiene, ha rent tøy, og evt. transportmiddel; seng, rullator, rullestol bør desinfiseres på berøringspunkter før rommet forlates. Besøkende behøver ikke å benytte beskyttelsesutstyr med mindre de deltar aktivt i stellet. Det er viktig med god informasjon til pårørende og at de informeres om betydningen av god håndhygiene. Opphør av isolering Seng, nattbord og annet inventar som pasienten har benyttet desinfiseres og rengjøres av pleierne. Kontaktpunkter som sengelampe, dørhåndtak, brytere, armatur på vasker og lignende desinfiseres og rengjøres. Når smitte er opphevet og rommet er klart for rengjøring av renholdspersonell henger pleier opp grønn firkant. Denne fjernes av renholder etter at smitterengjøring er utført etter rett prosedyre. Stell av døde De samme prinsippene for isolering skal gjelde ved stell av døde og ved utsendelse, gi informasjon videre til den som skal håndtere den døde. Ansvar Den som har daglig ansvar for institusjonen må sørge for at tiltakene utføres. Institusjonslegen evt. i samarbeid med ansvarlig leder/ sykepleier iverksetter isoleringstiltak der det anses nødvendig. Legen har et overordnet ansvar for at tiltakene er tilstrekkelige og utføres. Den enkelte ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. 31

32 URINVEISINFEKSJONER Definisjon Urinveisinfeksjoner (UVI) oppstår oftest ved at bakterier fra avføring og tarmsystemet kommer inn i urinrøret. Men også bakterier fra hudfloraen kan skape infeksjon. Smittevei gjennom blodbane og lymfesystem er mer sjeldent. Urinveisinfeksjoner er den største enkeltårsak til infeksjon i sykehjem og andre langtidsinstitusjoner. Formål Forebygge urinveisinfeksjoner hos institusjons beboere og andre som mottar kommunale tjenester. Utførelse Aktuelle tiltak som kan forebygge urinveisinfeksjoner: Væskebalanse Bleiebruk Intimstell Rikelig drikke, dvs. minimum liter per dag, har stor betydning for å få god gjennomstrømming av urinveiene og hindre oppvekst av bakterier. Vær bevist hvilke type bleie som brukes. Bleier skal tas på forfra, og tas av bakfra. Kontroller og skift bleie jevnlig. Rengjør huden jevnlig. Ved bruk av uridom, bør bleie vurderes som et avlastningstiltak deler av døgnet. Utføres daglig. Utføres med teknikk slik at tarmbakterier ikke kommer i kontakt med urinrørsåpninga. Blæretømming: Tilstreb å tømme blære best mulig Bruk faste toalettider. Unngå bekken når det er mulig Minst mulig bruk av urinkatetre og fjern kateteret så snart det ikke er behov for det. De fleste urinveisinfeksjoner som oppstår i helseinstitusjoner, skyldes bruk av urinveiskateter. Blæreskylling skal ikke lenger utføres som infeksjonsforebyggende tiltak! (Tidligere var det vanlig å utføre blæreskylling for å både forebygge og begrense bakterieoppvekst i urinblæren, og for å hindre tilstopping av kateteret. I dag vet en at blæreskylling ikke har noen infeksjonsforebyggende effekt, men at det derimot øker sjansen for å tilføre bakterier). Indikasjon for Urinstix Når skal du som helsearbeider ta u-stix av en pasient? Ved klinisk mistanke om urinveisinfeksjon dvs. svie ved vannlating hyppig vannlating smerte over blæreregionen 32

33 uforklarlig feber. Obs. demente med redusert allmenntilstand/funksjonsnivå. Disse kan bli ytterligere desorienterte ved en UVI. Grumset urin, vond lukt osv ikke indikasjon for undersøkelse. Ved permantent kateter (Alle vil får utslag på stix og bacteriuri). Indikasjon for bactus ved kateter Klinisk pyelonefritt eller urosepsis Planlagte urologiske prosedyrer Bakteriuri uten symptomer skal IKKE behandles. Utslag stix uten symptomer skal IKKE behandles. Indikasjon for urin bactus. Når skal du som helsearbeider ta/sende urin bactus? UVI hos menn UVI hos diabetikere UVI hos pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar ved behandlingssvikt ved gjentatte infeksjoner (mer enn 2/halvår). Urindyrkning tas helst av morgenurin. Midstrømsprøve. Standardtiltakene med håndhygiene og andre beskyttelsestiltak er som alltid svært viktige. 33

34 FOREBYGGING AV ØVRE OG NEDRE LUFTVEISINFEKSJONER Øvre luftveisinfeksjoner (ØLI) er infeksjoner i nese, bihuler, ører, farynks og larynks. Nedre luftveisinfeksjoner (NLVI) er infeksjoner i trachea, bronchi og lungevev. Luftveisinfeksjoner er blant de vanligste infeksjonene i sykehjem. NLVI forutgås oftest av ØLI. Luftveisinfeksjon foreligger når beboeren har hoste, feber, purulent ekspektorat og anstrengt, hurtig respirasjon. Formål Forebygge at beboere får luftveisinfeksjoner og hindre spredning til andre beboere. Gjelder alt personale som er i direkte eller indirekte kontakt med beboere. Utførelse Forebyggende tiltak Håndhygiene utføres alltid før og etter prosedyrer relatert til luftveiene. Unngå unødvendig sengeleie. Dersom sengeleie ikke kan unngås, ha hevet hodeende, spesielt ved inntak av mat og drikke for å unngå aspirasjon av mageinnhold. Tilrettelegg for at beboeren får munnstell daglig, evt. hjelp beboeren å utføre dette. Bruk hansker ved kontakt med luftveissekret. Tilby influensavaksine og pneumokokkvaksine til eldre beboere og beboere med kroniske hjerte-kar eller lungesykdommer. Viktig med god væskebalanse og ernæringstilstand. Beboere som har luftveisinfeksjon Personell Skal isoleres med dråpesmitteregime på enerom med eget toalett og dusj. Ved mye ekspektorat bør beboeren instrueres i å hoste i tørkepapir som kastes umiddelbart, evt. bør han få lungefysioterapi (hjelp til å hoste), slik at sekretstagnasjon kan unngås. Dersom suging av luftveiene er nødvendig, bruk sterile engangssugekateter og sterile hansker. Vær forsiktig med beboerens slimhinner og unngå å få sprut i rommet/spredning av luftveissekret. Ved luftveisinfeksjon skal ansatte holde seg hjemme for å unngå å smitte pasienter. Ved influensa må ansatte holde seg hjemme for å unngå å smitte pasienter. Helsearbeidere vil som alle andre, mulig oftere få luftveisinfeksjoner. De fleste av disse infeksjonene er forårsaket av virus og en blir raskt frisk. Nedenfor nevnes enkelte sykdommer som kategoriseres i gruppa luftveisinfeksjoner. Influensa Skyldes virus. Influensa gir feber og smerter i hele kroppen, i tillegg til luftveissymptomer. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong. Helsearbeidere er mer utsatt for influensasmitte enn befolkningen ellers. Derfor anbefales/ tilbys det vaksine til ansatte og beboere i Arendal kommune. Pneumoni Pneumokokker kan være årsak til bakteriell øvre luftveisinfeksjon (otitt, sinusitt) hos barn, men kan ramme i alle aldre. Den er også en hovedårsak til nedre luftveisinfeksjoner (pneumoni) hos eldre. Pneumokokkvaksine tilbys. 34

35 Tuberkulose Beboere med smitteførende tuberkulose skal isoleres på sykehus. Tuberkulosekontroll av ansatte Personell som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder, og som skal tiltre eller gjeninntre i stillingen på helsetjenesten, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Alt helsepersonell er omfattet av bestemmelsen. Kontakt vaksinasjonskontoret i Arendal kommune ved behov. Legionella Er en bakteriell sykdom som forårsakes av legionella-bakterien. Legionella kan forårsake legionæresyke som kan gi alvorlig pneumoni, og dette kan være alvorlig for beboere. Bakteriene forekommer relativt sjelden og spres ved at man puster inn bakteriene som finnes i dråpekjerner. Bakteriene kan i Arendal vokse fram i varmtvannsanlegg som ikke holder høy nok temperatur. P.g.a. smittemåten med å puste inn dråpekjerner, er den vanligste smitteveien vanndamp ved dusjing. Generelle råd ved behandling av luftveisinfeksjoner Sørg for at beboeren får i seg tilstrekkelig væske. Ligge med hodeenden hevet. Oppfordre og instruere til gode inn- og utpust og hosteteknikk (evt. henvise til lungefysioterapi). Det kan også være aktuelt å gi surstoff (O2). Evt. gi avsvellende nesedråper/spray, hostedempende og febernedsettende midler. Behandling av grunnlidelser spes. KOLS eller astma som kan forverres ved luftveisinfeksjoner. Antibiotika eller antiviral behandling bestemmes av lege. Dersom behandling bør det tas prøve til mikrobiologisk undersøkelse. Ansvar Alt personale er ansvarlig for å følge retningslinjene. Ledere har ansvar for at retningslinjer er kjent og blir fulgt. 35

36 MAGE TARMINFEKSJONER - GASTROENTERITTER Grunnlagsinformasjon Diaré og / eller oppkast kan skyldes bakterier, såkalte tarmpatogene bakterier, bl.a. Salmonella, Shigella, Campylobacter og toksinproduserende Clostridium difficile, eller virus bl.a. Norovirus (Calicivirus), Rotavirus og Enterovirus. Formål Hindre smittespredning av mage - tarminfeksjoner til beboer, personale og miljø. Gjelder for både personale og beboere. Smitteveier/smittekilder Fekal-oral ved inntak av mat/drikke, ved kontakt med infiserte personer, dyr eller forurensede gjenstander, miljø. Gastroenteritter med oppkast kan medføre dråpesmitte. Utførelse Smitteverntiltak God håndhygiene før og etter kontakt med beboer og omgivelser, etter beboerens rom forlates og etter hanskebruk. Beboer isoleres på enerom med eget toalett til opphør av diaré/oppkast, i den grad det er mulig. Personalet bruker smittefrakk og hansker ved stell av beboer og evt. munnbind hvis beboer har oppkast. Desinfeksjon av rom og utstyr, etter gjeldende retningslinjer, ved opphør av isolasjon. Se for øvrig Isoleringsretningslinjen. 36

37 NOROVIRUS En kan mistenke et utbrudd av Norovirusinfeksjon når minst 2 pasienter/ansatte har hatt 2 ganger oppkast eller diaré i løpet av siste døgn. Ta prøver fra avføring eller oppkast. Prøvene sendes mikrobiologisk avdeling, Sørlandet sykehus Kristiansand. Formål Hindre utbrudd og begrense smitten ved Norovirus. Tiltakene gjelder hovedsakelig for pasienter på institusjon. Likevel kan de fleste tiltakene også brukes i hjemmebaserte tjenester, med noen unntak: Isolere - når brukere bor i boliger med felles arealer anbefales det at bruker isoleres ved Norovirus. (Margaretestiftelsen, Plankemyra, Solhaug, Liatunet). Bruker må informeres om betydningen av smitteverntiltak og anbefalingen om å hindre ytterligere smitte. Bruker må selv akseptere hvis døren skal merkes (event. merke døra inn til toalettet). I fellesarealene henges en plakat hvor det opplyses at det er Norovirus, og hvor beboere og besøkende oppfordres til god håndhygiene og ønske om å begrense smitten. Hjemmesykepleien må hos brukere som har flere tjenester huske å informere kjøkken, vaskeri og hjemmehjelp. Hjemmesykepleien bruker overflatedesinfeksjon. Husk ekstra renhold av felles berøringsflater som bærbar tlf, PDA, dørhåndtak osv. hos hjemmeboende. Hos andre hjemmeboende anbefales det at tiltakene følges så langt det er mulig. Utførelse Skjerpet håndhygiene i 3 uker etter norovirus-assosiert sykdom! Med riktig håndhygiene under og etter Norovirusinfeksjon menes hyppig håndvask med såpe og rennende vann. Kombinert med hånddesinfeksjon. Norovirus kan overleve i miljøet, særlig bad/wc, eller ved fuktighet, og kan overleve en stund på flater. Imidlertid regnes tørt materiale som dødt. Hva gjør man med pasienten Isoleres Døren merkes med gul trekant. Kjøkken, vaskeri og renhold må få beskjed om smitte. Pasienten bør ha eget toalett, eller dostol inn på rommet. Bruk engangsservice til de som er syke. Lag en registreringsliste på hvor hyppig pasienten har diaré/oppkast. Vurder om smittede pasienter trenger egen meny / lettere kost ( Loff & Cola, Farris/eplejuce). Opphør av isolasjon skjer 48 timer etter siste diaré/oppkast. Pleier opphever isolasjonen. Pasienten dusjes og gis rent sengeskift etter smitteopphør. Smittetøy: Vaskekluter, håndklær og sengetøy legges først i tynne oppløsbare poser, deretter i gule tykke plastsekker og merkes med avdeling og type smitte. Pasienters private tøy legges i oppløsbar pose, deretter i nettingpose med romnummer - og til slutt i gul tykk plastsekk. Privattøy må vaskes på 60 grader for at de oppløsbare posene skal løse seg opp. Unngå bruk av ulltøy/pentøy hvis mulig. Tekstiler med kroppsvæske behandles som smittetøy. Informer nærmeste ansvarlig sykepleier/leder. De har ansvar for videre varsling. Pårørende informeres og bør ha minst mulig kontakt med pasienten i denne perioden (eventuelt bruke smitteutstyr). På inngangsdøra til avdelinga henges en plakat hvor det opplyses at det er Norovirus på avdelinga. Be pårørende ta kontakt med pleierne. 37

38 Pleiepersonalet Smitteutstyr brukes: Gul frakk, hansker (Nitril), kirurgisk munnbind, gul pose til søppel, oppløsbar vaskepose til klær. Engangs sko-overtrekk ved tilgriset gulv. Ingen klokker, ringer, armbånd og neglelakk hos pleierne Stell smittede pasienter til slutt. Hvis mulig bør færrest mulig personale ha kontakt med disse pasientene Smittet personell kan komme på jobb 48 timer etter siste diaré/oppkast Pleiepersonalet har ansvaret for daglig renhold av seng, nattbord, og eventuelle møbler eller dostol. Bruk beskyttende smitteutstyr. Virkon hentes på lager eller fås av rengjøringspersonell. Finnes i pulver og tabl. form. Tilsett 5 gr. pulver eller 1 stk tabl per 500 ml lunka vann. Blandes i bøtte eller flaske. Rengjør med klut, godt fukta med Virkon oppløsning. Virketid 10 minutter. Tørk over med en fuktig klut. Rengjøringspersonalet Avfall informeres om smitte og type smitte. Rengjør i henhold til renholdsplanene. Rom med smitte skal rengjøres til slutt. Når smitte er opphevet henger pleier opp grønn firkant. Denne fjernes av renholder etter at smitterengjøring er utført etter rett prosedyre. Gul smitteavfallsboks skal stå på badet på smitterom. Lokket legges løst oppå inntil boksen er full. Boksen merkes med avdeling/sted og signeres. Når boksen er full forsegles den ved å trykke ned på 11 punkter rundt lokket. Generelt om renhold Husk ekstra renhold av felles berøringsflater på vaktrom, PC, bærbar tlf, PDA, dørhåndtak, armlener, kraner, vask, hyller som tas på, dohåndtak, dusjhåndtak, støtterekkverk/gelender. Når man antar at utbrudd vil komme, henges det opp et informasjonsskriv til pårørende og besøkende ved hovedinngangen til institusjonen. Ansvar Ansatte plikter å følge de overnevnte tiltak. Avdelingsleder og hygienekontakt på det enkelte arbeidssted må sørge for at tiltakskortet er kjent for alle ansatte. Kontroll Hygienesykepleier har ansvar for at prosedyren er oppdatert. Hygienekontakt og avdelingsleder har ansvaret for at prosedyren er kjent for de ansatte. Den enkelte ansatte har ansvar for å følge prosedyren. Avvik Dersom ikke prosedyren blir fulgt er det et avvik og skal meldes etter gjeldende regler. 38

39 CLOSTRIDIUM DIFFICILE Clostridium difficile er en anaerob, sporedannende bakterie som kan forårsake diaré. Risikoen for å utvikle infeksjon øker ved bruk av antibiotika, med alder, grunnsykdom og bruk av laksantia/klyster. C. difficile danner sporer som kan overleve utenfor kroppen i måneder eller år. Smitte kan skje via direkte og indirekte kontakt. Smitte kan overføres både fra personer med C. difficile-diaré og fra asymptomatiske bærere. Smitterisikoen er størst mellom beboere i samme rom. For diagnostisering tas avføringsprøve og sendes til SSA for sjekk av toksininnhold. Analysen må skje innen et døgn fra prøvetakningstidspunkt. Prøven må derfor tas kort tid før den sendes. Ved påvist Clostridium difficile toksin er det klinikken som avgjør videre behandling. Testen er ikke egnet for oppfølging og skal følgelig ikke gjøres. Formål Hensikten er å eliminere allerede eksisterende smitte, samt hindre videre smitte. Viktigste behandlingsprinsipp er å stoppe eventuell antibiotikabehandling som utløste diaréen dersom dette er mulig. Gjelder for alt pleiepersonell på institusjonen hvor mulig smitte registreres. I de tilfellene hvor smitte oppstår hos bruker i hjemmetjenesten, gjelder tiltakskortet for alt personell som vil være i kontakt med brukeren. Utførelse Informer alt personell som er i kontakt med beboer om mulig smitte, også kjøkken, renhold og vaskeri. Informer renholdskoordinator på det aktuelle sted. Husk å smittemerke rommet (gul trekant). Håndhygienen er spesielt viktig. Håndvask forut for hånddesinfeksjon. Beboeren isoleres på enerom, med eget toalett. Bruk smittefrakk og hansker ved all kontakt med beboeren. Daglig rengjøring og desinfeksjon av flater og inventar som kan være forurenset. Alt flergangsutstyr som tas ut av rommet varmedesinfiseres (850C) i dekontaminator. Servise og bestikk: Bruk engangsutstyr. Utstyr som ikke kan varmedesinfiseres desinfiseres med PeraSafe i 10 minutter. Pass på at desinfeksjonstiden blir overholdt. Tøy skal håndteres og vaskes som smittetøy (85 ºC). Smittetøy: Vaskekluter, håndklær og sengetøy legges først i tynne oppløsbare poser, deretter i gule tykke plastsekker og merkes med avdeling og type smitte. Pasienters private tøy legges i oppløsbar pose, deretter i nettingpose med romnummer - og til slutt i gul tykk plastsekk. Privattøy må vaskes på 60 grader for at de oppløsbare posene skal løse seg opp. Unngå bruk av ulltøy/pentøy hvis mulig. Tekstiler med kroppsvæske behandles som smittetøy. Hovedregelen er at tekstiler med mye kroppsvæsker først vaskes på avdelingen, deretter til vaskeri. Avfall behandles som smitteavfall. Gul smitteavfallsboks skal stå på badet på smitterom. Lokket legges løst oppå inntil boksen er full. Boksen merkes med avdeling/sted og signeres. Når boksen er full forsegles den ved å trykke ned på 11 punkter rundt lokket. Isolasjon kan oppheve når pasien er uten diaré i 2 døgn. Pasienten må da få tilbud om dusj, sengeskift, rommet må renholdes og berøringspunkter desinfiseres med PeraSafe. Varsling til smittevernlegen, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i helseinstitusjon. Ingen hensikt med kontrollprøver. (Man kan være bærere i tarmen av clostridium difficile i lang tid etter opphør av diaré). Økt fokus på håndhygiene. 39

40 ØYEINFEKSJONER Grunnlagsinformasjon Øyeinfeksjoner, virale og bakterielle, spres lett. Infeksjonen er gjerne ledsaget av mye sekresjon. Forurensing av hendene kan være vanskelig å unngå, fordi infeksjonen ofte ledsages av kløe. Formål Hindre utvikling av øyeinfeksjoner og forebygge spredning av smittestoff til beboere, ansatte og pårørende. Smittevei Smittestoffet spres via direkte/indirekte kontakt. Det skjer raskt en spredning til begge øyne. Isolasjon av beboer anses lite hensiktsmessig. Symptomene på øyeinfeksjon kan være Irritasjon i øyet. Følelse av at det sitter et fremmedlegeme i øyet. Tørrhetsfølelse. Brenning, kløe eller svie. Lysfølsomhet. Rødhet på øyeeplet og/eller på baksiden av øyelokket og evt. huden rundt. Sekresjon fra øyet, evt. sammenklistrede øyelokk om morgenen. Hevelse rundt øyet. Smittsomhet Øyeinfeksjoner smitter så lenge symptomene er tilstede eller til adekvat, lokal antibiotikabehandling har pågått i timer. Utførelse God håndhygiene må utføres av både personale og beboer. Hansker bør brukes ved drypping i øynene. Hansker må skiftes og hendene vaskes/desinfiseres mellom hver beboer. Samme flaske/tube med øyedråper eller øyesalver skal ikke brukes til flere beboere. Flergangs øyedråper/-salver skal merkes med beboerens navn og anbruddsdato. Papirhåndklær, kluter og/eller annet engangsmateriale brukt til stell av øyet behandles som infisert materiale. Legges i avfallspose som knyttes igjen før den kastes som vanlig avfall. Prøvetaking Materiale tas fra konjunktivalsekken med lett fuktet vattpensel og overføres til beholder med 1-2 ml transportmedium. NB! Dette er bare aktuelt dersom det er smittespredning på institusjonen eller evt. terapisvikt. Ansvar Ledelsen og hygienekontakt er ansvarlig for at prosedyren er tilgjengelig og gjøres kjent for personalet. Alt personell som er i kontakt med beboeren er ansvarlig for å følge den. 40

41 Avvik Dersom ikke prosedyren blir fulgt er det et avvik og skal meldes etter gjeldende bestemmelser. 41

42 SKABB Grunnlagsinformasjon Skabb er et hudutslett som skyldes infestasjon med skabbmidden, Sarcoptes scabiei. Hunnmidden graver overflatiske ganger i huden og legger egg som klekkes som larver etter 3-4 dager. Formål Hindre spredning av smittestoff til beboere, ansatte og pårørende. Alle ansatte med direkte/indirekte beboerkontakt. En sjelden variant er skorpeskabb (Scabies norvegicus), som er en tilstand hvor skabben fins i tusenvis spesielt hos immunsvekkede beboere. Ved denne skabbtypen er smittefaren betydelig større enn ved vanlig skabb. Skabb på helseinstitusjon kan medføre smitterisiko til medbeboere, personale og pårørende. Er det mistanke om flere tilfeller av skabb i institusjon skal man alltid se etter tilfeller av skorpeskabb, denne typen kan være vanskelig å kurere med bare én behandling. Det er viktig at ikke bare beboere med symptomer blir behandlet, men også andre beboere og personale som har hatt nær kontakt med vedkommende. For å unngå ny smitteoverføring, bør personale, pårørende og andre som har vært i kontakt med beboer med skabb, registreres og få behandling samtidig som beboeren. Dersom det er påvist skabb hos pleiepersonale eller hos pårørende til en beboer, skal også hele deres husstand behandles samtidig. Smittevei Direkte kontaktsmitte ved hud mot hud. Seksuell kontakt. Indirekte kontaktsmitte gjennom sengeklær og annet tøy, dersom en med skabb nylig har benyttet disse. Inkubasjonstid Kløe etter 2 6 uker dersom ikke smittet tidligere, ved resmitte betydelig kortere tid. Symptomer Kløe, ofte med forverring om natten, små nupper/blemmer i huden, oftest først på hender, deretter på større deler av kroppen. Hudforandringer sees ofte mellom fingrene, håndledd, albuer, midje, lår, genitalia. Skorpeskabb gir mer generell hudmanifestasjon på større flater med betydelig avskalling og kløe kan vedvare i inntil 4 uker etter behandling. Utførelse Inspiser hudoverflaten nøye med lupe og godt lys for å finne skabbganger. Sikker diagnose fås ved mikroskopisk påvisning av skabb eller egg fra hudavskrap. Man kan bruke en tynn nål til å isolere midden, mens skrap av middganger med skalpell egner seg for isolering av egg. Materialet mikroskoperes evt. med litt væske. Skabb skal alltid behandles. Følg medikamentets brukerveiledning nøye. Beboeren kontaktsmitteisoleres inntil 8 timer etter påført skabbmiddel. Bruk hansker og smittefrakk. Vask hendene etter bruk av hansker. Tekstiler håndteres som smitte Alt sengetøy, inkludert tøy brukt forutgående dag behandles som smittetøy. 42

43 Møbler som pasienten har sittet i som ikke kan vaskes, pakkes i plast eller settes bort i 5 dager. Midden dør etter 2-3 dager i tørt miljø ved romtemperatur. Det er unødvendig å utføre desinfeksjon eller nedfrysing av innbo og klær ved vanlig skabb. Ansvar Ledelsen, ansvarlig sykepleier og hygienekontakt er ansvarlig for at prosedyren er tilgjengelig og gjøres kjent for personalet. Avvik Dersom ikke prosedyren følges er det et avvik og skal meldes etter gjeldende regler. 43

44 SÅRBEHANDLING Grunnlagsinformasjon Alle ikke - helende sår vil alltid bli kolonisert med bakterier uten at dette nødvendigvis gir infeksjoner. Smerte, rødme, varme, hevelse eller økt sekresjon med eller uten puss, kan være tegn på infeksjon. Likeså feber uten kjent årsak. Økende sårstørrelse eller manglende tilheling kan også være tegn på infeksjon. Eventuell antibiotikabehandling skal ordineres av lege. Sørlandets sykehus har laget behandlingslinjer for noen tilstander. Les mer her Formål Forebygge sår som trykksår, venøse leggsår og arterielle sår. Hindre infeksjoner i sårene. Redusere bruk av antibiotika mot sår. Gjelder alle beboere som er utsatt for sår. Utførelse 1. Forebygging Trykkavlastning Utsatte steder som sete, hæler, sacrum og andre områder med beinframspring bør trykkavlastes ved hyppig snuing eller leieforandring og bruk av madrass med dokumentert trykkavlastende effekt. Huden observeres med tanke på rødhet, trykkmerker og blemmedannelse, evt. blå, lilla og svart misfarging. Disse er tidlige tegn på trykksår i utvikling. Nøye rengjøring av hud for urin og eller fæces. Bruk gode hudpleieprodukter for å holde huden på trykkstedet myk og elastisk. NB! Ikke massasje rundt benfremspring og ikke bruk av gummiring. Beskytt evt. blemmer for å forhindre punktering. Observasjoner og registreringer. Ødembehandling Legger og ankler heves under hvile ved å justere sengen eller bruk av fothviler/skammel, bena skal helst ligge over hjertenivå. Beboere som har tendens til ødemer bør bruke kompresjonsstrømper/kompresjonsbind når de går eller sitter oppe. Dårlig arteriell blodforsyning kan være kontraindikasjon for bruk av kompresjon, dette bør vurderes av lege. Pulsstatus eller ankel-arm indeks-måling skal helst være gjennomført. Ødemer som skyldes hjertesvikt eller nyresvikt kan behandles med diuretika, vanndrivende. Diuretikabehandling ved ødemer forårsaket av inaktivitet eller venestase har liten hensikt Ernæring Adekvat ernæring er en betingelse for å unngå sår og for å oppnå sårtilheling. Økende sårstørrelse eller manglende tilheling av såret kan i noen tilfeller settes i sammenheng med dårlig ernæring (proteinmangel). Risikofaktorer: Sengeleie, immobilisering, sirkulasjonsforstyrrelse, redusert immunforsvar, sykdom, dårlig ernæring, dårlig personlig hygiene, nyopererte pas., kontakt med andre beboere med infeksjon. En må særlig være oppmerksom på anemi, hypoproteinemi og sinkmangel. Tilskudd i form av ernæringsdrikker eller sondemat kan være aktuelt. Anemi eller sinkmangel må behandles spesifikt. 44

45 Prøvetaking Prøve skal kun tas på klare indikasjoner (infeksjon) og før evt. antibiotikabehandling. Sekret og puss må skylles vekk med temperert steril væske før prøven tas. Penselprøve bør tas ved å rulle penselen over hele sårflaten. Eller: Biopsi eller materiale fra sårbunnen, tatt ved skraping med skarp skje gir best resultat. (må gjøres av lege). Benbiopsi ved blottlagt ben. Remissen må fylles ut med kliniske opplysninger, sårets lokalisasjon, årsak, klinisk mistanke om infeksjon og evt. behandling. 2. Sårstell Bør foretas en til to ganger i uken, oftere ved mye sekresjon. Beboeren isoleres dersom funn av eller mistanke om mikrober som krever isolering, eller ved ukrontollert sekresjon. Skriftlig prosedyre for stell av såret bør foreligge. Grundig håndhygiene før og etter sårstell. Pleiere bruker hansker, stellefrakk, munnbind ved behov. Brukt bandasje og annet engangsutstyr legges i avfallspose/smitteboks. Ved smitte i sår behandles tøy som smittetøy. Den enkelte beboer med sår bør ha en sårjournal, hvor observasjoner angående behandlingen blir notert, som: Hvilket regime benyttes (inkl. hvilket utstyr som behøves til hvert sårstell). Størrelse. Utseende. Lukt. Sekresjon. Spesielle tiltak. Effekt av behandling. Svar på mikrobiologisk prøver. 3. Praktisk gjennomføring Håndhygiene utføres før og etter at prosedyren er gjennomført. Utstyr som kommer i direkte kontakt med såret skal være sterilt. Fjern evt. nekrotisk vev. Bruk temperert skyllevæske. Bruk et tynt lag barrierekrem rundt sårkantene. Bandasje velges ut fra sekresjon og infeksjon. Lokal behandling som antibiotikapudder, antibiotikasalve og antibiotikaimpregnerte bandasjer bør ikke brukes. Behandling med systemisk antibiotika skal fortrinnsvis institueres etter resistensbestemmelse. Ved diabetisk sår og sår som skyldes nedsatt arteriell sirkulasjon gjelder ikke uten videre prinsippet om å fjerne nekrose og holde såret fuktig. Dette må vurderes. 45

46 Ansvar Avvik Institusjonsledelsen er ansvarlig for at prosedyren er tilgjengelig og gjøres kjent for personalet. Alt personell som er i kontakt med beboer er ansvarlig for å følge den. Følges ikke prosedyren, er det et avvik og meldes etter gjeldende regler. 46

47 GULE STAYLOKOKKER I SÅR Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som det er vanlig å finne hos mennesker fordi de tilhører vår normalflora. Hos friske personer gir disse bakteriene sjelden sykdom, men i helseinstitusjoner er gule stafylokokker en hyppig årsak til overfladiske infeksjoner i hud og slimhinner. Gule stafylokokker kan slå seg ned i sår, og angriper hyppigere personer med nedsatt immunforsvar. Dette gjelder da spesielt eldre beboere på sykehjem. Av personalet på et sykehjem regner man med at 1/3 alltid har gule stafylokokker i nesa. 1/3 har gule stafylokokker i nesa fra tid til annen, og 1/3 har ikke gule stafylokokker. Det er beboere på institusjoner som skal beskyttes mot infeksjoner i sine sår. For personalet som altså ofte har gule stafylokokker i nesa allerede, er bakteriene ufarlige. Hvordan smitter gule stafylokokker? Gule stafylokokker smitter ved kontaktsmitte. Det betyr direkte kontakt med gule stafylokokker, oftest med hendene, som så overfører stafylokokkene ved direkte kontakt med en annen beboer. Smitte gjennom luften er kun aktuelt ved svær lungebetennelse med stafylokokker og enkelte andre ekstreme tilfeller. Formål Forebygge gule stafylokokker i sår, og unngå/begrense smitte ved gule stafylokokker i sår. Utførelse Ansvar Stell av sår skal alltid foregå så rent som mulig. Dette gjelder sår både med og uten stafylokokker. Påvisning av gule stafylokokker skjer ved dyrkningsprøve fra såret. Håndhygiene er svært viktig. Bruk hansker ved stell av sår. Bruk smittefrakk ved stell av såret. Bandasjer osv, som er brukt i forbindelse med stell av infisert sår er smitte avfall. Gul smitteavfallsboks skal stå på badet på smitterom. Lokket legges løst oppå inntil boksen er full. Boksen merkes med avdeling/sted og signeres. Når boksen er full forsegles den ved å trykke den på alle punkter rundt lokket. Sengetøy og klær som er i kontakt med pasienten regnes som smittetøy. Gule stafylokokker smitter ikke gjennom lufta, og resten av rommet hvor pasienten oppholder seg er ikke smittefarlig. Det er ikke nødvendig med streng isolering av beboerne på sykehjem eller på andre institusjoner. Gardiner og andre tekstiler som er i rommet er ikke smittefarlig. Hjelp pasienten/se etter at pasienten utfører håndhygiene før han forlater rommet sitt. Såret må være godt tildekket når pasienten forlater rommet sitt. Institusjonsledelsen er ansvarlig for at prosedyren er tilgjengelig og gjøres kjent for personalet. Alt personell som er i kontakt med beboere er ansvarlig for å følge den. Avvik Avvik meldes etter gjeldene rutiner. 47

48 KRONISK HEPATITT B OG C BRUKERE PÅ INSTITUSJON OG I HJEMMESYKEPLEIE Hepatitt, leverbetennelse er en fellesbetegnelse på betennelsesreaksjoner i leveren Det er ulike typer virus som kan gi leverbetennelse. De vanligste er hepatitt A viruset (gjennom forurenset mat og drikke), hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset. De fleste (men ikke alle) som blir smittet av disse virusene vil få sykdomstegn som gulsott (gul farge i øyne og på hud), slapphet, kvalme eller magesmerter. Det er ikke mulig ut fra symptomene å avgjøre hvilket av virusene du er smittet med. Bare en blodprøve kan vise det. Formål Hindre at ansatte og brukere blir smittet av hepatitt B og C Utførelse Ansvar 3-5% av voksne som får akutt hepatitt B (leverbetennelse) blir kroniske bærere. Personer med Hepatitt C antistoffer i blodet blir kroniske bærere. Behandling og sanering er mulig og følges da opp av fastlege. Smitter gjennom blod, plasmaprodukter, spytt og ved seksuell omgang. Smitten skjer f.eks. ved stikkskader med sprøytespisser som har vært brukt på infiserte pasienter eller når flere sprøytenarkomane bruker samme sprøyte (inokulasjonssmitte). Ansatte skal som alltid bruke de basale smittevernstiltak for å unngå å bli smitta. God håndhygiene og bruk av hansker ved blodsøl er viktig. Dette sier folkehelsa om basale smittevernstiltak: Ikke gult skilt på døra, dette praktiseres heller ikke på SSA. Det er leder som har ansvar for å tilby sine ansatte vaksine mot Hepatitt B der ansatte kan eksponeres for smitte i sitt arbeid. Alle ansatte som tar blodprøver og setter sprøyter bør være vaksinert mot Hepatitt B. Skulle en ansatt være uheldig å stikke seg se strakstiltak ved blodsmitte. Strakstiltak Viktig at bruker behandles med respekt, og at han ikke føler seg stigmatisert p.g.a. smitten. Leder har ansvar for å tilby sine ansatte hepatitt B vaksine til ansatte som er eksponert for smitte i sitt arbeid. Alle ansatte plikter å bruke basale smitteverntiltak, og vil dermed unngå å bli smittet. 48

49 VAKSINASJON Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere tilbys sikker og effektiv vaksine mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for i sitt arbeid. Det er gjennomført en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for smittevern i Arendal kommune. I den kommer årlige vaksinasjonstiltak i forhold til sesonginfluensa på høst/tidlig vinter inn som det viktigste området en kan sette i verk tiltak mot smitte på (se her). Influensavaksine Vaksinasjon mot influensa gir redusert sykelighet og dødelighet hos bl.a. eldre, institusjonsbeboere og mennesker med grunnsykdommer som hjerte - karlidelser og kronisk lungesykdom eller former for immunsvikt. Influensavaksinering av personale beskytter den enkelte, i tillegg til redusert sykelighet og dødelighet hos institusjonsbeboere. Pneumokokkvaksine Vaksinasjon mot pneumokokker reduserer risikoen for alvorlig, invasiv sykdom som komplikasjon til pneumokokk lungebetennelse. Pneumokokker er den bakterien som hyppigst er årsak til lungebetennelse. Når revaksinere? For personer med funksjonell eller anatomisk miltmangel anbefales det å vurdere revaksinasjon etter 5 år på grunnlag av antistoffnivå i serum. Analyse av pneumokokkantistoffnivå i serum gjøres ved Folkehelseinstituttet. For eldre personer anbefales revaksinasjon etter ca. 10 år. Antistoffmåling før revaksinasjon er ikke nødvendig. Hos andre personer med indikasjon for PPV kan det som hovedregel også vurderes revaksinasjon etter ca.10 år uten forutgående antistoffmåling, men individuelle vurderinger må gjøres ut fra pasientens grunnsykdom og helsetilstand. Hepatitt B vaksine Hepatitt B kan smitte gjennom eksponering for blod og blodholdige kroppsvæsker. Vaksinasjon gir beskyttelse mot smitte. Anbefalinger vedrørende forebyggende vaksinering mot hepatitt B finnes her. Formål Redusere sykelighet og dødelighet, p.g.a. luftveisinfeksjoner hos beboere. Beskytte ansatte mot evt. eksponering av biologisk materiale. Anbefalingen vedrørende vaksinering gjelder alle beboere og ansatte som har beboerkontakt. Utførelse Ansvar Beboere bør hvert år i september / oktober, tilbys vaksine mot influensa med mindre det foreligger kontraindikasjoner som tidligere reaksjon på vaksinen eller eggallergi. Pneumokokkvaksine: Se Vaksinasjonsboka i e-bok versjon. Personale som har beboerkontakt bør hver høst tilbys vaksine mot influensa. Personale bør tilbys annen vaksine etter nasjonale anbefalinger Ledelsen må tilrettelegge for anbefalt vaksinering av beboere og ansatte. 49

50 ANTIBIOTIKARESISTENTE MIKROBER MRSA Methicillin resistente stafylokokkus aureus I SYKEHJEM Grunnlagsinformasjon Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som det er vanlig å finne hos mennesker fordi de tilhører vår normalflora. Hos friske personer gir disse bakteriene sjelden sykdom, men i helseinstitusjoner er gule stafylokokker en hyppig årsak til overfladiske infeksjoner i hud og slimhinner. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er gule stafylokokker som er resistente mot betalaktamantibiotika, er dermed resistente mot de viktigste og vanligste antibiotika som brukes mot gule stafylokokker. MRSA er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det ytes full godtgjørelse for utgifter til legehjelp for undersøkelse, behandling av pasienter og ansatte. Utgifter i forbindelse med forhåndundersøkelse for MRSA av arbeidstaker skal dekkes av institusjonen der vedkommende skal tiltre. Formål MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen i helseinstitusjoner. Utførelse I sykehjem letes det aktivt etter nye MRSA tilfeller på linje med tiltakene i sykehus. Smittebegrensende tiltak omfatter sanering av bærerskap, arbeidsrestriksjon for helsearbeidere som har MRSA og forsterkede smitteverntiltak rundt beboere, som har MRSA. Beboere med MRSA behøver normalt ikke isoleres. MRSA Screening Kriteriene for undersøkelse ved innleggelse og før arbeid i sykehjem er de samme som for sykehus. Ved innleggelse eller før beboerrettet arbeid i sykehjem tas MRSA-prøve av alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver. eller som i løpet av siste 12 måneder har: o Fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative). o Bodd i samme husstand som MRSA-positive. o Hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr1. eller som i løpet av siste 12 måneder har vært i land utenfor Norden og der har: o vært innlagt i helseinstitusjon, eller o fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste, eller o arbeidet som helsearbeider, eller o oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir. I tillegg tas MRSA-prøve av alle som har kliniske symptomer på hud-/sårinfeksjon, kroniske hudlidelser eller innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner og i løpet av siste 12 måneder har: Oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden. Fremgangsmåte ved prøvetaking for MRSA Bruk vanlig prøvetakingsutstyr og transportmedium. Penselen fuktes i sterilt saltvann. Ta ett prøvesett, det vil si én prøve fra hvert prøvetakingssted. Prøvebeholder og rekvisisjon merkes med navn, fødselsdato, dato for prøvetakning, og fra hvor prøven er tatt. Rekvisisjonen merkes med MRSA Screening. Prøvetaking av beboere Prøver tas fra følgende steder: 50

51 ytterst i hvert nesebor (med samme pensel) svelg inklusiv tonsiller perineum sår, eksem, ferske arr eller andre defekter i huden innstikksteder for fremmedlegemer hvis pasienten har permanent urinveiskateter tas det i tillegg urinprøve Prøvetaking av personale Ved forhåndsundersøkelse og smitteoppsporing tas prøver fra følgende steder: ytterst i hvert nesebor (med samme pensel) svelg inklusiv tonsiller sår, eksem, ferske arr eller andre defekter i huden Ved kontroll etter sanering tas prøvene på samme måte som hos beboere. Ved planlagt innleggelse bør henvisende lege kartlegge om beboeren kan ha blitt eksponert for MRSA og ved behov ta MRSA-prøve. Dersom beboeren er MRSA-positiv, informeres helseinstitusjonen. Henvisende lege bør i samarbeid med institusjonen og smittevernlegen vurdere sanering av bærerskap før innleggelse. Ved forhåndsundersøkelse av helsearbeidere skal prøvesvar foreligge før vedkommende begynner å jobbe. Enkelte helsearbeidere kan være jevnlig eksponert for MRSA (eksempelvis bo sammen med MRSA-positiv) uten selv å bli funnet MRSA-positiv. Helsearbeideren kan da arbeide i sykehjem, men skal jevnlig undersøkes for MRSA. I samråd med kommunelegen avtaler arbeidsgiver og arbeidstaker hvor ofte MRSAundersøkelse skal tas og om spesielle smitteverntiltak skal iverksettes. Det kan være aktuelt for den enkelte kommune å utarbeide lokale tilpassinger for hvilke grupper det rutinesmessig skal tas MRSA-prøve av ved innleggelse eller før arbeid i sykehjem. Kommunenes ledelse og kommunelege avgjør hvilke rutiner for prøvetakning som skal følges. For Egenerklæringsskjema ved tiltredelse på institusjon se her. Smitteoppsporing Smitteoppsporing på sykehjem er aktuelt når MRSA oppdages uventet slik at smitteoverføring allerede kan ha skjedd på grunn av manglende smitteverntiltak. Fremgangsmåte og omfang av smitteoppsporing og håndtering av eventuelle utbrudd på sykehjem bestemmes av institusjonens ledelse og sykehjemmets lege i samråd med smittevernslegen og hygienesykepleier i Arendal kommune. Anbefalt fremgangsmåte ved uventet funn hos en inneliggende beboer eller hos en av personalet Ta prøve av alt personale og alle beboere på avdelingen. Vurder om prøve skal tas av personale og beboere ved hele eller deler av institusjonen. Vurder om informasjon om mulig MRSA-smitte skal gis til annen helsetjeneste. Kontakt smittevernlegen for oppfølging av husstandsmedlemmer/partnere til MRSA-positive beboere og MRSA-positive helsearbeidere. Utdyping av anbefalte tiltak ved funn hos beboer eller personale 3. På sykehjem bor beboerne over lengre tid og har noe sosial kontakt med hverandre. Det øker risikoen for at bakteriene kan ha blitt overført til flere beboere og personale på avdelingen. 4. Prøvetaking av personale og beboere ved andre avdelinger eller hele institusjonen kan være aktuelt når: MRSA-positiv beboer i løpet av oppholdet har ligget på andre avdelinger ved sykehjemmet. 51

52 Personale ved andre avdelinger har undersøkt, behandlet eller pleiet beboere som er MRSApositive. MRSA-positivt personale har arbeidet eller arbeider ved annen avdeling ved sykehjemmet. Beboer som har ligget på samme avdeling som MRSA-positiv beboer er overflyttet til annen avdeling ved sykehjemmet. Smitteoppsporingen resulterer i nye funn av MRSA. 5. Informasjon til annen helsetjeneste kan være aktuelt når: MRSA-positiv beboer er overført fra annen helseinstitusjon eller fra hjemmesykepleien. MRSA-positivt personale har arbeidet eller arbeider ved annen helsetjeneste Beboer som har ligget på samme avdeling som MRSA-positiv beboer er overflyttet til annen helsetjeneste. Informasjonen gis til: Tjenestestedets ledelse, tilsynslege og smittevernlegen, når det er et sykehjem eller annen helsetjeneste i kommunen. Plassering Beboere som er påvist eller er mistenkt MRSA-positive skal ha enerom. Dersom flere beboere er MRSA-positive bør institusjonens ledelse vurdere om beboerne bør samles i egne avdelinger eller enheter. Dette kan gjerne gjennomføres som et samarbeid mellom flere helseinstitusjoner, eventuelt på tvers av kommunegrenser. Isolering Langvarig isolering av beboere på sykehjem anbefales ikke. Kortvarig isolering på eget rom kan være aktuelt i følgende situasjoner: Den første tiden etter at MRSA er mistenkt eller oppdaget. Når kjent MRSA-positiv beboer har kliniske tegn på infeksjon. 52

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 1 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14).... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Renhold, desinfeksjon, sterilisering Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus,

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003.

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. Orkdal kommune Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. 1 Innhold 1 INNLEDNING.... 3 1.1 EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN.... 3 2 LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN.... 3 2.1 LOV OG

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS Revidert 14.10.2010 FORORD... 4 1.0 INNLEDNING... 5 1.1 TYDAL HELSEHUS... 5 1.2 MÅL FOR INFEKSJONSKONTROLLPROGRAMMET... 5 1.3 DOKUMENTSTYRING... 5 1.4 TILGJENGELIGHET...

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Infeksjonskontrollprogram Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Utarbeidet av: Smittevernenheten, SSHF Revidert: September 2006 2 Forord Det foreliggende infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Hvordan forebygge utbrudd med Norovirus i institusjoner og ved overføring av pasienter mellom institusjoner

Hvordan forebygge utbrudd med Norovirus i institusjoner og ved overføring av pasienter mellom institusjoner Hvordan forebygge utbrudd med Norovirus i institusjoner og ved overføring av pasienter mellom institusjoner Horst Bentele Seniorrådgiver Folkehelseinstituttet Bakgrunn Oktober 1968: skole i Norwalk, Ohio,

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram:

Infeksjonskontrollprogram: Infeksjonskontroll program For sykehjem og langtidsinstitusjoner Hovedinnhold: 1 Overordnede krav Infeksjonskontrollprogram: Infeksjonsforebyggende tiltak: 2 Standardtiltak 3 4 Smittevern for personalet

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus Akershus universitetssykehus Smittevernseksjonen 2014 1

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Tilbakemelding til arbeidstilsynet Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste virale årsakene til utbrudd av mage- tarminfeksjoner

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland

Detaljer

Informasjon om Svineinfluensa

Informasjon om Svineinfluensa Informasjon om Svineinfluensa Juli 2009 Råd hvis du har vært i områder berørt av svineinfluensa Hvis du kommer hjem til Norge etter opphold i et område berørt med svineinfluensa og er frisk, er det ikke

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien Hvorfor, hvordan, hvor og når? 2015 Seniorrådgiver Horst Bentele Innhold 1. Hygiene og smittevern, hva, hvor, hvem og når! 2. Smittekjeden 3. Basale smittevernrutiner

Detaljer

Medisinsk og Kirurgisk

Medisinsk og Kirurgisk Kompetanseplan for Medisinsk og Kirurgisk avdeling 31oktober 2006. Hygiene smittevern og isolasjon Smittevernloven Hygiene - Smittevern Arbeidsantrekk Isolasjon MRSA Åse Mariann Bøckmann hygienesykepleier

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Sæth Gridset Rauma sjukeheim 2007 60 plasser fordelt på to avdelinger

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage- /tarminfeksjoner i

Detaljer