Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003."

Transkript

1 Orkdal kommune Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER

2 Innhold 1 INNLEDNING EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN LOV OG FORSKRIFT VIKTIGE DOKUMENTER I SMITTEVERNARBEIDET MÅL FOR SMITTEVERNARBEIDET ANSVAR FOR SMITTEVERNARBEIDET OVERORDNET ANSVAR ANSVAR VED ORKDAL HELSETUN GENERELT OM TILTAK MOT SMITTE AVFALL TØY GULE STAFYLOKOKKER URINVEISINFEKSJONER DIARE LUFTVEISINFEKSJONER TUBERKULOSE HEPATITT B PROSEDYRER SKJEMA DOKUMENTASJON AV AVVIK FRA PROSEDYRE EVALUERING UNDERVISNING MONITORERING AV ANTIBIOTIKABRUK

3 1 INNLEDNING. 1.1 EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN. Smittevern er betegnelse på alle enkelttiltak som er med på å hindre at infeksjoner oppstår og spres i institusjonen. Infeksjonskontrollprogram er et program som omfatter alle nødvendige tiltak for å forebygge og motvirke sykehusinfeksjoner/sykehjemsinfeksjoner. Formålet for et infeksjonskontrollprogram er å redusere risikoen for at infeksjoner oppstår hos pasienter og personell, eller spres mellom disse. Dette søkes oppnådd ved utarbeidelse av prosedyrer, undervisning, kontroll med gjennomføring av prosedyrer og tiltak, løpende evaluering og registrering av infeksjoner. Alle helseinstitusjoner har plikt til å utforme et infeksjonskontrollprogram og å lage et egnet system for å gjennomføre og vedlikeholde dette. Dette er nedfelt i Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner- sykehusinfeksjoner, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Internkontrollsystem. Et infeksjonskontrollprogram er en del av institusjonens internkontrollsystem. 2 LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN. 2.1 LOV OG FORSKRIFT. Grunnlaget for arbeidet med smittevern er: Lov om vern mot smittsomme sykdommer av Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementer VIKTIGE DOKUMENTER I SMITTEVERNARBEIDET. Smittevernloven, veileder. Smittevern i helseinstitusjoner- sykehusinfeksjoner. Statens helsetilsyn/ Folkehelsa Smittevernloven, veileder. Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner. Statens helsetilsyn/folkehelsa

4 Smittevernloven,veileder. Forebygging av blodsmitte i helsevesenet.statens helsetilsyn/folkehelsa. Håndbok i hygiene og smittevern for sykehjem og langtidsinstitusjoner; Isabel Noguiera,Ullevål sykehus. 3 MÅL FOR SMITTEVERNARBEIDET. Målet for smittevernarbeidet ved Orkdal Helsetun er primært å beskytte mot, og bekjempe allerede oppståtte sykehusinfeksjoner hos beboerne. Sekundært er målet å beskytte personalet mot infeksjoner. Hensikten er å gjøre oppholdet for beboerene tryggere og arbeidsmiljøet sikrere for alle som arbeider ved institusjonen. 4 ANSVAR FOR SMITTEVERNARBEIDET. 4.1 OVERORDNET ANSVAR. Nasjonalt folkehelseinstitutt er ansvarlig for overvåkingen av sykehusinfeksjoner på landsbasis og har plikt til å holde sentrale myndigheter orientert og gi råd om eventuelle tiltak Fylkeslegen skal påse at det utarbeides et infeksjonskontrollprogram som fungerer i institusjonen. Tilsynsloven 3,2 omtaler fylkeslegens ansvar: Fylkeslegen skal føre tilsyn med det infeksjonsforebyggende arbeidet i helseinstitusjonene og påse at alle har et infeksjonskontrollprogram med tilsfredstillende faglig standard og tilpasset institusjonens virksomhet og at dette fungerer. 4.2 ANSVAR VED ORKDAL HELSETUN Styrer har det overordnede ansvaret for smittevernet i institusjonen. Styrer har ansvar for at det utarbeides et infeksjonskontrollprogram i institusjonen, og skal godkjenne dette. Avdelingssykepleiere har det faglige og administrative ansvar for det infeksjonsforebyggende arbeidet i sin avdeling/enhet. Det er viktig med kontinuerlig arbeid pga stort turnover av ansatte/arbeidstakere. Kommunelege I har det øverste medisinsk-faglige ansvaret for det infeksjonsforebyggende arbeidet i kommunen. Den enkelte arbeidstaker har gjennom sitt arbeide ansvar for å forebygge at infeksjoner oppstår og spres i institusjonen. 4

5 5 GENERELT OM TILTAK MOT SMITTE. Det må skjelnes mellom vanlige hygieniske regler og smittevern mot de enkelte sykdommer. Vanlige hygieniske regler innebærer: Vanlig rengjøring. Rent tøy på personale og beboere. Rent tøy på senger. Hygienisk håndtering av tøy. Hygienisk håndtering av urin og avføring og annet biologisk materiale. Vanlig stell av pasientene. Vanlige hygieniske krav i vaskeriet. Hygienisk standard på kjøkken og ved matservering. Hygienisk behandling av avfall Hovedhensikten med dette er to: Estetisk. Det skal ikke se skittent ut og en skal så langt det er mulig unngå lukt og andre sjenerende ting. Ved en god hygiene vil antall bakterier generelt gå ned, og dermed virke sykdomsforebyggende. Smittevern mot de enkelte sykdommer vil ta for seg den enkelte sykdom, hvordan den smitter og spesifikke tiltak mot denne sykdommen. En smittevernplan vil hovedsakelig konsentrere seg om denne delen. De første prosedyrene i denne planen vil imidlertid konsentrere seg om de mer hygieniske reglene. 5.1 AVFALL. GENERELL INNFØRING. En skjelner mellom smitteavfall og vanlig avfall. Smitteavfall er det som har vært i direkte kontakt med bakterier som gir sykdom. På et sykehjem er dette hovedsakelig gule stafylokokker og bakterier ved diare. Disse smitter ved kontaktsmitte, og ikke gjennom luften. HVEM SKAL BESKYTTES: Det er å hindre spredning av bakteriene til andre beboere som er aktuelt. Gule stafylokokker er ikke farlig for personale. Diare er mindre farlig for personale enn for beboere. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Kun det som har vært i kontakt med pasienter med smitte er smitteavfall. Er det pakket inn i plastsekker kan ikke smittestoffet gå gjennom plastsekken og er ufarlig. Det trengs derfor ikke spesielle forholdsregler ved transport. Avfallet er spesialavfall som tas hånd om av HAMOS. ANNET AVFALL: 5

6 Annet avfall bør behandles hygienisk slik at det unngås lukt og sjenanse, og for å få bakterieantallet rent generelt i avdelingen ned. 5.2 TØY. GENERELL INNFØRING. Sykdom smitter sjelden med tøy. Kun det som er i kontakt med pasienter med smitte regnes som smittetøy. HVEM SKAL BESKYTTES. På et sykehjem er det hovedsakelig gule stafylokokker og bakterier ved diare som er aktuelt. Det er derfor hovedsakelig beskyttelse av smitteoverføring til beboerne som er aktuelt. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Ved stell av personer med diare og med gule stafylokokker skal det brukes smittefrakk. Også sengetøy som er brukt av personer med slik smitte er smittetøy. I vaskeriet brukes det frakk og hansker ved håndtering av smittetøyet. Alt annet er ikke smittetøy. Gardiner osv i et rom er ikke smittetøy. Det er ikke nødvendig med stellefrakker ved stell av friske pasienter eller ved håndtering av tøy som ikke er smittetøy. Mange liker likevel å bruke stellefrakker. Dette er selvsagt i orden, men er ikke del av et infeksjonsforebyggende program. ANNET TØY: Annet tøy bør behandles hygienisk. Dette for å redusere antall bakterier generelt i avdelingen, og på grunn av vanlig hygiene og å unngå sjenanse. 5.3 GULE STAFYLOKOKKER. GENERELL INNFØRING. Den infeksjonen som en kan regne med gir mest problemer, særlig ved tidligere mottak av pasienter fra sykehus, er betennelser med gule stafylokokker. HVEM SKAL BESKYTTES. Gule stafylokokker slår seg ned i sår, og angriper hyppigere personer med nedsatt immunforsvar. Dette gjelder de eldre beboerne på sykehjem. Av personalet på et sykehjem regner man med at 1/3 alltid har gule stafylokokker i nesa. 1/3 har gule stafylokokker i nesa fra tid til annen, og 1/3 har ikke gule stafylokokker. Det er de eldre beboerne ved Orkdal Helsetun som skal beskyttes mot infeksjoner i sine sår. For personalet, som altså ofte har gule stafylokokker i nesa allerede, er bakteriene ufarlige. Infeksjonsforebyggende arbeide når det gjelder gule stafylokokker er derfor ikke for å 6

7 beskytte personalet. HVORDAN SMITTER GULE STAFYLOKKER. Gule stafylokokker smitter ved kontaktsmitte. Det betyr direkte kontakt med gule stafylokokker, oftest med hendene, som så overfører stafylokokkene ved direkte kontakt med en annen beboer. Smitte gjennom luften er kun aktuelt ved svær lungebetennelse med stafylokokker og enkelte andre ekstreme tilfelle. I slike tilfelle må det innhentes råd fra infeksjonsmedisiner. Det skal ikke med i en smittevernplan. Smitte gjennom luften er i praksis ikke aktuelt på et sykehjem. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Ved stell av sår må det foregå så sterilt som mulig. Dette gjelder sår både med og uten stafylokokker. Håndhygiene er det viktigste. Ved stell av infiserte sår er det viktig med hånddesinfeksjon. Det som brukes ved stell av infiserte sår er smitte avfall. Stellefrakkene som brukes er smittetøy. Sengetøyet er smittetøy. Det brukes hansker. HVORDAN GULE STAFYLOKOKKER IKKE SMITTER. I og med at det ikke smitter gjennom lufta, er ikke resten av rommet hvor pasienten er smittefarlig. Det er ikke nødvendig med streng isolering. Gardiner og andre tekstiler som er i rommet er ikke smittefarlig. 7

8 Matavfall og servise er ikke smittefarlig. Når smittestedet er tildekket, trenger en ikke smittefrakk og hansker ved arbeid i rommet. Det trengs ikke desinfeksjon av rommet, kun vanlig rengjøring. Kun ved søl av puss og ting som har vært i direkte kontakt med materie, skal det flekkdesinfiseres av akkurat den flekken som har vært i kontakt med smitte. Når smitteavfall først er i sekker, kan ikke bakteriene gå gjennom de lukkede sekkene, og frakt av det er ikke smittefarlig. 5.4 URINVEISINFEKSJONER. GENERELL INNFØRING. Vanlig hud er god beskyttelse mot infeksjoner. Slimhinner har ikke samme motstandskraft. Ved kateterisering er beboeren derfor utsatt for urinveisinfeksjon. Bakteriene som kommer inn og gir infeksjon er hovedsakelig vanlige avføringsbakterier. Ved så steril teknikk som mulig, vil en nedsette antall urinveisinfeksjoner. Spesielt hos kvinner kan vanlige tarmbakterier vandre inn og gi urinveisinfeksjon. Det er derfor viktig med renslighet ved stell nedentil og derved redusere antall bakterier. 5.5 DIARE. GENERELL INNFØRING. Det er en rekke forskjellige bakterier som kan gi diare. HVEM SKAL BESKYTTES. Beboerne ved Orkldal Helsetun har nedsatt immunforsvar, og angripes derfor lettere av diare enn pleiepersonalet. En diare vil også både fysisk og mentalt sette dem tilbake. Infeksjonsforebyggende program er derfor først og fremst beskyttelse for beboerne. Men personalet kan også smittes, og infeksjonsforebyggende program er også ment som beskyttelse av pleiepersonalet. HVORDAN DIARE SMITTER. Hovedprinsippet er at bakterier fra avføringen spises av andre personer. Vanligvis skjer dette ved at en får bakterier på hendene ved stell av pasienten.. Disse bakteriene overføres til mat, som så spises. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Når en av beboerne har diare som en regner med skyldes infeksjon, er det viktig med smitteregime som innebærer smittefrakk, hansker og streng håndhygiene med hånddesinfeksjon. Streng hygiene er nødvendig ved tillaging og servering av mat. Her igjen er håndhygiene det viktigste. 8

9 5.6 LUFTVEISINFEKSJONER. GENERELL INNFØRING. Dette gjelder forkjølelse, influensa og lungebetennelse. Eldre har nedsatt immunforsvar. De blir fortere smittet, og de får mer komplikasjoner. En influensa kan være farlig for en eldre person. I tillegg blir de satt sterkt tilbake både fysisk og mentalt. HVEM SKAL BESKYTTES. Et infeksjonsforebyggende program er derfor hovedsakelig ment å beskytte beboerne på sykehjemmet. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Hovedbeskyttelsen er vaksine mot influensa og peneumokokk.prinsippene er at alle som ønsker seg vaksine, og det ikke foreligger kontraindikasjoner, får influensavaksine hvert år. Pneumokokkvaksine varer i 10 år og gis etter vurdering av tilsynslegen. Personale med luftveisinfeksjon bruker munnbind. 5.7 TUBERKULOSE. GENERELL INNFØRING. Her i landet er det spesielt to grupper som er smittefarlig med tuberkulose: innvandrere og eldre norske personer. Eldre personer er ofte blitt smittet i sin barndom/ungdom. I blant har de hatt sykdommen og blitt bra. Sykdommen har så ligget i ro i mange år. Når de så blir gamle og immunforsvaret svekkes, bryter sykdommen ut igjen. HVEM SKAL BESKYTTES: Et infeksjonsforebyggende program er prinsipielt ment å beskytte både beboere, besøkende og personale. Men tuberkulosekontroll på beboere er praktisk ugjennomførbart. I praksis blir derfor programmet hovedsakelig å beskytte personalet. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Personale må ha gjennomgått tuberkuloseundersøkelse. Alle som ikke er vaksinert, eller ikke har beskyttelse mot tuberkulose, må BCG vaksineres. Når det gjelder beboere vil nærmere undersøkelse kun skje hvis vedkommende har symptomer på tuberkulose. 5.8 HEPATITT B. GENERELL INNFØRING. Hepatitt B er et virus som gir leverbetennelse Det smitter ved blod. Selv små blodmenger er smittefarlig. Hepatitt B er en sjelden sykdom her i landet. En kan ha hatt sykdommen uten at 9

10 det har gitt kliniske symptomer. En kan være smittebærer i år etterpå. En kan altså være smittefarlig uten å vite om at en har sykdommen HVEM SKAL BESKYTTES. På et sykehjem er det hovedsakelig ved injeksjoner at smitte kan overføres. Hovedsmittemåte er at en stikker seg på kanyler. Et infeksjonsforebyggende program er altså for å hindre smitte av personalet. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Det er to hovedprinsipper: å hindre stikkskader av kanyler, og å hindre utvikling av Hepatitt B når en har stukket seg. Å hindre stikkskader betyr riktig håndtering av kanyler. Dette innebærer også bruk av godkjente avfallsbokser for kanyler. Er ulykken først ute, er det viktig å få vite om den en har injisert har Hepatitt B eller ikke. Dette kan konstateres ved blodprøve. Kun hvis vedkommende har Hepatitt B, eller det ikke er mulig å vite hvem en har brukt kanylen på, er det nødvendig med mer utførlige tiltak. 10

11 6 PROSEDYRER ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for HÅNDHYGIENE Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 1 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I. Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre overføring av smitte fra beboer til beboer. DETTE ER DEN VIKTIGSTE AV ALLE PROSEDYRER. ANVENDELSESOMRÅDE Håndvask: Vask alltid hendene før og etter all pasientarbeid, skylleromsarbeid, tekstil- håndtering på lintøyrommet, matservering, oppvask og medikamenthåndtering. Hvis en er forkjølet, må hendene vaskes hver gang en har brukt lommetørkle. Hånddesinfeksjon: Hånddesinfeksjon med sprit brukes ved stell av sår, inklusive sår med gule stafylokokker, stell nedentil ved diare, ved stell av øyeinfeksjoner og når en legger inn venekanyle. Hansker brukes ved: Håndtering av all kjent smitte, nedentilstell, stomipleie, sårstell, rengjøring etter søl med biologisk materiale, og ved sterile prosedyrer ( kateterisering, innleggelse av venekanyle, stell av venekanyle og sentralt venekateter.) ANSVAR Alle BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Håndvask: Nærmere instruks om grundig håndvask er slått opp på alle skyllerommene. 11

12 Neglene skal være korte. Ingen bruk av ringer. Spritvask: Spritvask er istedet for håndvask. Sprit gnis i hendene til de er tørre. Hånddesinfeksjonsmiddel skal være på hvert smitterom Beholderne kokes mellom hvert smitterom Hansker: Hendene må vaskes grundig både før og etter bruk av hansker. Hansker kastes etter bruk. UTSTYR. Såpe fra dispenser. Papirhåndkle. Sprit fra dispenser Hansker. EVALUERING 12

13 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for AVFALL Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 2 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre lukt og sjenanse. Få ned bakterieantallet generelt. Forebygge spredning av smitte. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Gjelder all håndtering av avfall. ANSVAR Pleiepersonale. Vaktmester. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN SMITTEAVFALL: Smitteavfall er avfall som har vært i direkte kontakt med smitte: Utstyr ved stell av sår med gule stafylokokker. Avfall ved søl og stell av infeksiøs diare. Avfall ved søl og stell ved andre infeksjoner. Avfallet skal kastes i gul sekk. Sekken lukkes og has opp i risikoavfallseske. Når dette er gjort, er ikke avfallet smittefarlig lenger, og kan fraktes som vanlig avfall. I søppelrommet lagres avfallet separat og hentes som spesialavfall til destruksjon. MATAVFALL: På avdelingskjøkkenet har en søppelbøtte med plastikkpose. Når plastposen er full, knyttes den igjen og legges i sort plastsekk. 13

14 VANLIG AVFALL: Kastes i sorte plastsekker. AVFALL TILSØLT MED BIOLOGISK MATERIALE: Kastes i søplesekken på skyllerommet. Søplesekkene hentes hver morgen av vaktmester som frakter dem til søppelrommet. I helgene/på helligdager må avdelingens personale selv kjøre søppelsekkene til søppelrommet. 6. EVALUERING 14

15 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Administrative prosedyrer Gjelder for RENGJØRING VED SØL AV BIOLOGISK MATERIALE Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Prosedyre nr.; 3 Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre lukt og sjenanse. Hindre smitte gjennom biologisk materiale. ANVENDELSESOMRÅDE Ved søl av blod, urin, avføring, oppkast og sårvæske. 3. ANSVAR Pleiepersonale. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Flekkrengjøring umiddelbart av avdelingens pleiepersonale. Det tørkes opp med cellestoff, og deretter anvendes Klorin Det brukes hansker. UTSTYR Cellestoff. klorin NB! Grønnsåpe skal ikke brukes. 6. EVALUERING 15

16 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for TØY Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 4 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres:2004 Utarbeidet av:kommunelege I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av smitte. Hindre lukt og sjenanse. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Håndtering av tekstiler. ANSVAR Alt personale. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN SMITTETØY: Sengetøy ved smitte, smittefrakker og håndkle, klut og andre tekstiler brukt vedstell av smitte. Mopper er ikke smittetøy. Det er stativ med gul plastsekk på rommet ved kjent smitte. Smittetøyet has i sekken. Plastsekken lukkes og settes på skyllerommet. Vaktmester frakter sekkene til vaskeriets skittentøyrom sammen med annet skittentøy. Smittetøy vaskes ved 85 grader i 10 minutter. VANLIG TØY TILSØLT MED BIOLOGISK MATERIALE. Tøyet skylles grundig i vann på skyllerommet. Det legges deretter i plastposer som lukkes før det legges i tøysekken. Tøysekkene fraktes av portørene. I helgene/på helligdager fraktes skittentøyet av avdelingens personale til vaskeriet 2 ganger daglig. KJØKKENTØY. Nytt tøy hver morgen. Skittent tøy fraktes til vaskeriet. 16

17 Kjøkkentøy vaskes separat ved 85 grader. ARBEIDSTØY. Ved Orkdal Helsetun er det bestemt at alle skal bruke arbeidstøy. Arbeidstøyet skiftes hver dag ved behov. Privat tøy skal henges i garderoben Skittent arbeidstøy has i sekker i garderoben. Arbeidstøy vaskes ved grader. Ved bruk av arbeistøy er det vanligvis ikke bruk for stellefrakker. Stellefrakk brukes i tillegg ved stell av væskende sår. 6. EVALUERING 17

18 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for SÅRSTELL Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 5 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av:kommunelege I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL For å hindre at det kommer infeksjon i såret. For å hindre spredning av eventuell infeksjon fra såret. ANVENDELSESOMRÅDE Ved stell av alle sår. ANSVAR Sykepleiere. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Viktig med god håndhygiene. Det skal alltid brukes hansker. Det brukes frakk. Ved væskende sår brukes det smittefrakk. Kompresser og annet utstyr er smitteavfall. Stellet foregår så aseptisk som mulig. UTSTYR Engangsutstyr. Frakker. Hansker. 6. EVALUERING ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for GULE STAFYLOKOKKER Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 6 Fastsatt av: Signatur: Dato godkjent: 18

19 Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I. Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av gule stafylokokker til andre beboere. GULE STAFYLOKKKER ER IKKE FARLIG FOR BETJENINGEN. ANVENDELSESOMRÅDE Ved tilfelle av gule stafylokokker. ANSVAR Pleiepersonale. Spesielt sykepleiere. Rengjøringspersonale. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN DET HENVISES TIL DEN GENERELLE INNFØRINGEN OM STAFYLOKOKKER. Stell av infiserte sår, se prosedyre om sårstell. Det brukes alltid hånddesinfeksjon. Utstyr til hånddesinfeksjon skal være på rommet. Det skal brukes smittefrakk. Hansker og utstyr som er brukt ved sårstellet er smitteavfall. Alt annet i rommet er ikke smitteavfall. Smittefrakken og sengetøyet er smittetøy. Andre tekstiler i rommet er ikke smittetøy Smitteavfall skal i gule sekker, Når sekkene er lukket, er det ingen smittefare lenger. Flekkdesinfeksjon når smitte er kommet på gulvet: KLORIN. Senga vaskes når smittefaren er over med KLORIN. Rengjøring i rommet: Tørr rengjøringsmetode etterfulgt av fuktig. 19

20 Rengjøring etter vanlig frekvens i avdelingen. Sykepleiere som skal ta prøver: Utstyr legges på nattbordet og ikke på senga. Det bør brukes hansker. Det settes opp en gul lapp på døra. 6. EVALUERING 20

21 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for NEDENTILSTELL Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 7 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: Kommunelege I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av urinveisinfeksjoner. Hindre spredning av diare. ANVENDELSESOMRÅDE Brukes ved all nedentilstell. ANSVAR Pleiepersonell BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Grundig håndvask. Bruk av hansker. Hendene vaskes etter bruk av hanskene. Det vaskes grundig. Kvinner vaskes forfra og bakover. Vaskefat, klut og håndkle bringes til skyllerom direkte fra stell. Tekstiler til skittentøysekker. Vaskefat til dekontaminator. Brukte bleier, stomiposer eller kateterpose skal rett i søppelpose for å bringes til skyllerom. Eventuell WC-stol, eller toalettsete skal sprayes med Klorin etter bruk. Klorin skal om mulig få virke i 10 min. Unntaksvis kan vaskekrem og klut brukes. Det kan brukes ved toalettbesøk. 5. UTSTYR. Rent vaskefat, vann, såpe med lav ph. Klut og håndkle Vaskekrem 6. EVALUERING 21

22 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for URINVEISINFEKSJON Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 8 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av urinveisinfeksjon Hindre forverrelse av urinveisinfeksjon. ANVENDELSESOMRÅDE Ved urinveisinfeksjon. ANSVAR Pleiepersonell. Kateterisering er sykepleiernes ansvar. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Viktig med godt nedentilstell Se prosedyre nr 3. Ved kateterisering: Aseptisk teknikk. Sterile hansker. Hyppig bleieskift. UTSTYR. Se nedentilstell. Ferdig oppdatert brett med utstyr står på utstyrslager i 1.og2.etg. 6. EVALUERING 22

23 ORKDAL KOMMUNE Helse- og sosialsektoren ORKDAL HELSETUN. Gjelder for DIARE. Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 9 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av diare. ANVENDELSESOMRÅDE Når en av beboerne har diare og en regner med at diareen skyldes infeksjon. ANSVAR. Pleiepersonale. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Viktig ned godt nedentilstell. Se prosedyre nr. 3. Smittefrakk ved stell. Denne behandles som smittetøy. Det brukes engangsklut som er smitteavfall. Det meldes fra til kjøkkenet. 6. EVALUERING 23

24 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for ØYEINFEKSJONER Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 10 Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre overføring av øyeinfeksjoner. ANVENDELSESOMRÅDE Ved stell av øyeinfeksjoner. ANSVAR Pleiepersonell. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Hånddesinfeksjon og bruk av hansker. Vask av øyne med rene kompresser og rent vann. Vask utenfra og innover Ta ny kompress ved gjentagelse. Kompresser er smitteavfall. UTSTYR. Fysiologisk saltvann. Rene kompresser, f. eks 5x5 cm. 6. EVALUERING 24

25 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Administrative prosedyrer Gjelder for INTRAVASKULÆRE INFEKSJONER Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Prosedyre nr.; 11 Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre intravaskulære infeksjoner. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Ved intravenøse infusjoner. 3. ANSVAR Sykepleierne. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Ved inneggelse av venekanyle: Hånddesinfeksjon og hansker. Steril teknikk. Venekanylen skiftes hver 3 dag. Skifte av infusjonssett: Ved klare væsker uten tilsetninger av medikamenter: vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved blodprodukter, lipidløsninger, tilsetting av medikamenter: en gang i døgnet. Sentralt venekateter: Settet skiftes hver dag. Det er viktig med steril prosedyre ved bandasjeringen. 5. UTSTYR Ferdige sett. 6. EVALUERING 25

26 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for LUFTVEISINFEKSJONER Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 12 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I. Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I. Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre smitte av luftveisinfeksjoner. Hovedvekten legges på å hindre smitte gjennom luft, men kontaktsmitte er også av betydning. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Gjelder ved forkjølelse, influensa og lungebetennelse hos beboer eller ansatt. 3. ANSVAR Alle ansatte. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Hovedbeskyttelsen er vaksine mot influensa. Pneumokokkkvaksine gir god beskyttelse mot lungebetennelse. Tilsynslegen avgjør hvem som skal få vaksine. Ansatte med luftveisinfeksjon bruker munnbind ved direkte pasientkontakt og ved matservering. Munnbindet skal dekke nese og munn og skiftes når det blir fuktig, og kastes. Beboere og ansatte bruker papirlommetørklær som kastes etter bruk. Etter skifte av munnbind og etter bruk av papirlommetørkle skal hendene vaskes grundig. GOD HÅNDHYGIENE ER VIKTIG. Se prosedyre for håndhygiene. GRUNDIG RENGJØRING /DESINFEKSJON AV OKSYGENUTSTUYR OG SUG ER VIKTIG 6. EVALUERING 26

27 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for TUBERKULOSE Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 13 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Beskytte beboere og betjening mot tuberkulose. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Ved ansettelse av personale. Ved langvarig hoste eller stadige bronkitter / lungebetennelse hos beboere. ANSVAR Alle ansatte. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Det er lovpålagt at alt personale skal gjennomgå tuberkulosekontroll. Alle nyansatte skal gjennomgå tuberkulosekontroll. De som har gjennomgått tuberkulosekontrolll siste året, trenger ikke ta det på nytt. Vikarer som er ansatt mer enn 2 måneder må gjennomgå tuberkulosekontroll. Det er Helsestasjonen ved Helsesøster som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Resultatet av tuberkuloskontrollen oppbevares i eget kartotek. Pirquet negative uten sikkert arr etter tidligere vaksinasjon av personalet må BCG-vaksineres. Beboere over 65 år som har langvarig hoste, eller har stadige bronkitter/lungebetennelse, skal undersøkes med henblikk på tuberkulose: Det tas røntgen av lunger (dette bestemmes av tilsynslege) Hvis det oppdages tuberkulose, vil det bli foretatt miljøundersøkelse som ledes av Kommunelege I / helsesøster. 6. EVALUERING 27

28 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for HEPATITT B Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 14 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGEI Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Beskytte personale mot Hepatitt B. ANVENDELSESOMRÅDE Ved injeksjoner. Ved prosedyrer hvor det kan være blod med i spillet. ANSVAR Pleiepersonale. Spesielt sykepleiere. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Ved stikk i fingeren i forbindelse med injeksjon: En tar 0-prøve, det vil si blodprøve på Hepatitt B og HIV,samt ALAT En tar blodprøve av pasienten en har injisert. Om vedkommende er negativ på Hepatitt B, trengs det ikke gjøres mer. Er pasienten positiv, tas det ny prøve av den som er stukket etter 3 måneder. Vet en at pasienten er smittebærer, eller en er blitt stukket ved å stikke hånden opp i kanyleboksen og en vet det er en smittebærer i avdelingen: Kommunelege I kontaktes øyeblikkelig for spesifikt Hepatitt B immunglobulin og Hepatitt B vaksine. Ved bærertilstand hos en beboer: Sykepleiere informeres. Det skrives på rekvisisjonen til laboratoriet at vedkommende er smittebærer. En ber klienten, om mulig, om tillatelse til å informere tannlege og fotpleier. Rent blod behandles alltid som smitte. Prosedyrer som kan involvere blod, gjøres med hansker. Dette gjelder: Nedentilstell, Sårstell, Innleggelse og stell av venekanyle. Stell av sentralt venekateter. 6. EVALUERING 28

29 ANDRE INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROSEDYRER: KJØKKENET HAR SINE EGNE PROSEDYRER, GODKJENT AV NÆRINGSMIDDELTILSYNET. RENGJØRINGSPERSONALET HAR SINE EGNE PROSEDYRER. 29

30 ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for REGISTRERING Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 15 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I. Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hensikten er å oppdage infeksjoner og utbrudd av infeksjoner raskt. Ved dette kan en sette inn mottiltak og begrense videre utbredning av infeksjonene på et tidlig stadium 2. ANVENDELSESOMRÅDE Registrering av infeksjoner og rapportering foregår på kontinuerlig basis. ANSVAR STYRER. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Avdelingsykepleier på hver avdeling har ansvar for registrering av infeksjoner. Det skal bruker skjema 1: Skjema for registrering av infeksjoner. Alle skjemaer sendes umiddelbart til styrer. Styrer fyller ut samleskjema hver 3. måned (Skjema 2) Sender kopi av skjema 2 til tilsynslege / kommunelege I 5. EVALUERING 30

31 SKJEMA 1. 7 SKJEMA SKJEMA FOR REGISTRERING AV INFEKSJONER INDIVIDUELL REGISTRERING. FORBOKSTAVER NAVN: AVDELING: ROMNUMMER: TYPE INFEKSJON: DATO START: SKREVET INN I SAMLESKJEMA FOR REGISTRERING, DATO: Ved mer enn 3 tilfeller innen 1 måned av samme infeksjonstype i en avdeling, meldes dette til: Styrer Kommunelegen/ tilsynslegen Meldingen skjer ved å sende kopi av dette skjema. 31

32 SKJEMA 2. SAMLESKJEMA FOR REGISTRERING AV INFEKSJONER. F.o.m... t.o.m... Infeksjonstype Urinveisinfeksjoner Antall Sårinfeksjoner Influensa Nedre luftveisinfeksjoner Diare Øyeinfeksjoner Skjemaet leveres hver 3. måned til Styrer,tilsynslege / Kommunelege I. 32

33 8 DOKUMENTASJON AV AVVIK FRA PROSEDYRE. Ved avvik fra prosedyre skal det brukes anmerkningsskjema fra HMS-permen. Skjemaet leveres til overordnet. 9 EVALUERING Det foretas evaluering hvert annet år. Smittevernplanen vil bli revidert etter evalueringen. 10 UNDERVISNING. Det vil bli systematisk undervisning i innholdet av den infeksjonsforebyggende planen, med vekt på gjennomgang av prosedyrene rutinemessig. Det vil satses på at samme undervisningen vil bli foretatt i flere omganger slik at alt personell kan delta. Det er obligatorisk fremmøte. Styrer har ansvar for undervisningen. Ved senere nyansettelser: Avdelingssykepleier vil ha ansvar for all opplæring. Det vil utarbeides sjekklister, hvor infeksjonsforebyggende undervisning vil være ett punkt. Etter evaluering og revidering hvert annet år, vil det bli undervisning av alt personale etterpå. 11 MONITORERING AV ANTIBIOTIKABRUK. Det er betydelig bruk av antibiotika ved Orkdal Helsetun,og feilaktig bruk kan ha negative konsekvenser for miljø,økonomi og i høyeste grad for den enkelte pasient. Forebyggende tiltak som stadig oppdatering av ansatte ved internundervisning og utarbeidede retningslinjer for antibiotikabruk vil kunne begrense problemet. Mesteparten av antibiotika kommer til anvendelse ved Orkdal Helsetun ved følgende tilstander: Luftveisinfeksjoner Urinveisinfeksjoner Øyeinfeksjoner 33

34 Sårinfeksjoner Det er viktig at det blir tatt adekvate prøver som CRP ved akutte luftveisinfeksjoner samt prøver til mikrobiologisk laboratorium av urin og sårinfeksjoner. Sterk /stygg lukt samt urinstix har ingen plass i diagnostikken av urinveisinfeksjoner. For overvåking av total antibiotikabruk kan bestillingslister samt kassasjonslister brukes i samråd med tilsynsfarmasøyt. 34

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.

Detaljer

RASK VESTFOLD 12. februar

RASK VESTFOLD 12. februar RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Tilbakemelding til arbeidstilsynet Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Erfaring fra fylker og kommuner med store avstander

Erfaring fra fylker og kommuner med store avstander Erfaring fra fylker og kommuner med store avstander Elin Hansen Rådgiver i smittevern for kommunehelsetjenesten Nordlandssykehuset Bodø Smittevernplan Helse Nord 2008 2011: Etablere modeller for strukturert

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016 Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen 48 timers regelen; Barnehagen vil i år innføre «48 timers reglen» for fravær ved sykdom. Andre

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt 30. november 2011 Kva er eigentleg lovgjeving? Lovgjeving

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» Høstkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring på alders- og sykehjem. Mange pasienter dør hvert år av infeksjon de har fått på sykehjem. Det viser at det er behov for større kompetanse, innsats

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Bakgrunn Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (revidert utgave tredde

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Norovirus i helseinstitusjoner

Norovirus i helseinstitusjoner Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte

Detaljer

Retningslinjer for beinvevsbanker

Retningslinjer for beinvevsbanker Retningslinjer for beinvevsbanker Rundskriv IK-17/2001fra Statens helsetilsyn Til: Landets sykehus 17.12.2001 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer