Basale smittevernrutiner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Basale smittevernrutiner"

Transkript

1 Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Med utgangspunkt i at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer.

2 Håndhygiene H Å N D D E S I N F E K S J O N Slik utføres håndhygiene: Hånddesinfeksjon er førstevalget ved håndhygiene, og utføres når hendene er synlig rene og tørre. Gni inn hånddesinfeksjonsmiddelet til huden er tørr, i minst 15 sekunder. H Å N D VA S K Håndvask utføres i situasjoner hvor hendene er blitt synlig tilsølt eller forurenset med proteinholdig materiale, blod eller andre kroppsvæsker, etter bruk av hansker når hendene er våte av svette, ved mål - tider/håndtering av næringsmidler, etter toalettbesøk, og i tilfeller hvor du har vært utsatt for sporedannede bakterier som Clostridium difficile. Gjør hendene våte, doser såpen og vask......mellom flettede fingre fra håndbaken......og fra håndflaten... Gni alle deler på hendene med såpe og vann i minst 30 sekunder....oversiden av neglene med fingrene knyttet......roter rundt begge tommelfingrene......og skrubb neglene mot håndflatene.

3 B R U K AV U S T E R I L E B E S K Y T T E L S E H A N S K E R Hansker skal benyttes i situasjoner som kan medføre sterk forurensning av hendene som ved: } direkte berøring av infeksiøst materiale, utstyr forurenset med organisk materiale, ved fare for blodsøl eller kontakt med blod eller kroppsvæsker } kontakt med slimhinner og ikke-intakt hud } kontakt med pasienter med smittefarlige infeksjoner Skift hansken } mellom urent og rent område på pasienten } mellom hver pasient Utfør alltid håndhygiene etter hanskebruk. Ved sår, rifter og eksem Hvis personalet har sår, rifter eller eksem på hendene er det viktig at de beskytter seg med hansker i risikofylte arbeidsoperasjoner. Benytt plasteret fra 3M Nexcare Protect. Husk ALLTID håndhygiene etter håndtering av urent! Bruk beskyttelseshansker hvis nødvendig. H Å N D H Y G I E N E H O S PA S I E N T E R O G P Å R Ø R E N D E Det er viktig at også pasienten og på - rørende utfører en riktig håndhygiene for å hindre smitteoverføring både til seg selv og omgivelsene. Pasienten må få informasjon og tilrettelegging for bruk av hånddesinfeksjon/ alkoholbaserte våtservietter og/eller håndvask med såpe og vann. Håndhygiene utføres hos pasient; } før måltider, etter toalettbesøk, bruk av bekken og urinflaske, berøring av blærekateter og stomier } før og etter berøring av kontaktlinser } etter å ha pusset nese, håndtert sår/ bandasjer og avfall } når isolatet forlates

4 Hvitt arbeidsantrekk Bruk evt. beskyttelsesfrakk ved stell og fare for tilsøling. A R B E I D S A N T R E K K E T Arbeidsantrekket skal ved dagens start være rent. Husk alltid å skifte til rent når det blir tilsølt. } Det er ikke tillatt å benytte privat tøy med høy hals eller langt erme som synes utenom arbeidsantrekket. } Legefrakk skal tas av ved direkte pasientkontakt og visittgang. Legene kan benytte kittel med lommer og korte ermer i stedet for legefrakk. } Bruk beskyttelsesfrakk (stellefrakk eller smittefrakk) ved stell og fare for tilsøling. } Sokker skal benyttes, helst i lyse farger for lettere å oppdage forurensing. Ikke gå barbeint i skoene. } Bruk egne sko som tåler desinfeksjon og kun benyttes i sykehuset. } Religiøst hodeplagg som benyttes, f.eks. hijab, skal være av samme kvalitet som arbeidsantrekket og være ren hver dag. Sykehusets hodeplagg skal benyttes. H Å N D T E R I N G O G VA S K AV T Ø Y } Brukt arbeidstøy skal ikke oppbevares i skap, eller ligge på kontorer. } Sykehuset har kontrakt med godkjent vaskeri for vasking av tekstilene som brukes. Det er ikke tillatt å vaske tøyet i private vaskemaskiner. } Beskyttelseshetten settes alltid på vannfaste tusjer og penner når disse legges i lommen. Flekker av tusj og kulepenner er umulig å fjerne fra tøyet. } Når arbeidsantrekket legges til vask, skal man forsikre seg om at alle lommer er tømt og navneskilt/nåler er fjernet. } NB! Ikke fest tape til arbeidsantrekket, limet fester seg og er vanskelig å få av.

5 S M Y K K E R, H Å R O G S M I N K E } Smykker, ringer/gifteringer, piercing, ørepynt, smykker på håndledd, halskjeder, armbånds ur, kunstige negler og neglelakk er ikke tillatt. Dette gjelder alle som benytter hvitt arbeidsantrekk, også de som arbeider med renhold, på kjøkken/kantine og kontorpersonell. } Legg ringer og smykker igjen hjemme. Da risikerer man ikke å miste dem. } Håret skal være rent og velstelt. Langt hår skal samles og festes. } Bruk kun diskret sminke. I D - K O RT } ID-kort skal ikke henge rundt halsen med bånd, men festes i klype på arbeidsantrekket. } Rengjør ID-kort og kulepenner ved tilsøling PA R F Y M E Unngå å bruke parfyme, etterbarberingsvann o.l. ved direkte pasientkontakt. Lukten kan oppleves som sjenerende og ubehagelig. R Ø Y K I N G Sykehuset er røykfritt og det er ikke tillatt å røyke i arbeidsantrekket. Tobakkslukt fra klær eller pust kan være til sjenanse og ubehag for pasienter og andre. Smykker og neglelakk er ikke tillatt, og god håndhygiene krever korte, naturlige negler.

6 De tre isoleringsregimene K O N TA K T S M I T T E DRÅPESMITTE Fargekode: ORANSJE Den vanligste smittemåten i sykehus. Kontakten kan være direkte, indirekte eller fekal-oral smitte. Kontaktsmitteregime brukes ved mistanke om mikrober som kan overføres ved kontakt med kroppsvæsker, hud og slimhinner eller forurenset utstyr. Fargekode: ROSA Smittestoff som kan slynges ut i form av dråper ved for eksempel hosting, nysing og snakking, ved oppkast eller når det oppstår søl eller sprut av flytende materiale (urin, avføring, puss, blod og lignende). Dråper holder seg svevende i bare noen få sekunder og sprer seg derfor ikke lengre enn ca. 1 meter fra utgangspunktet. De kan da komme i kontakt med øyne, nese, Kontaktsmitte Dråpesmitte Ta på ved pasientkontakt: Smittefrakk Hansker Rombundne sko ved Clostridium difficile Husk: Hånddesinfeksjon Ta på før du går inn: Smittefrakk Hansker Munnbind Husk: Hånddesinfeksjon og munn, men størrelsen hindrer at de inhaleres og når de nedre luftveiene. Dråpene kan også lande på gjenstander inntil ca. 1 meter fra smittekilden og deretter gi opphav til indirekte kontaktsmitte. LUFTSMITTE Fargekode: RØD Luftbåren smitte kan skje enten med støvpartikler eller aerosoler/dråpekjerner. Støvpartikler, som virvles opp, vil kunne Luftsmitte Ta på før du går inn: Smittefrakk Hansker Munnbind Hette Åndedrettsvern ved tuberkulose Husk: Hånddesinfeksjon

7 holde seg svevende lenge ved bevegelse i lufta. De fleste støvpartikler innendørs stammer fra huden til personer som oppholder seg der. En stillesittende person avstøter normalt bakteriebærende partikler fra huden hvert minutt. Partiklene kan for eksempel være bærere av stafylokokker og streptokokker. Dråpekjerner oppstår fra dråper som fordamper innen de rekker å falle ned. De består da av små mengder tørrstoff og svært lite vann. Dråpekjerner, som har en diameter under ca. 0,01 mm, kan holde seg svevende i timevis og spres over større avstander, for eksempel fra et pasientrom til korridor, fra et rom til et annet, eller fra en etasje til en annen. Dråpekjerner under 0,005 mm kan nå helt ned i lungealveol - ene når de inhaleres. Eksempel på mikrober som spres via dråpekjerner kan være tuberkelbasillen, varicella zoster-virus (vannkoppevirus) og morbilli-virus (meslingevirus). T I D L I G E R E I S O L E R I N G S R E G I M E R To tidligere isoleringsregimer heter nå forholdsregler: } Forholdsregler for å beskytte infeksjonsutsatte pasienter Fargekode: BLÅ } Forholdsregler for blodsmitte Fargekode: GUL PA S I E N T P L A S S E R I N G Å legge isoleringskrevende pasienter på flersengsrom er en nødløsning. For at det skal kunne gjennomføres hygienisk forsvarlig er det viktig at pasienten kan samarbeide og forstår hvilke forholdsregler som må tas mot smittespredning. Det kan gjennomføres ved noen infeksjoner som krever kontaktsmitteisolering under disse forutsetningene, f.eks. mindre sår med god kontroll på sekresjon. Det skal ikke gjennomføres der pasient skal eller har vært til kirurgisk inngrep eller har nedsatt immunforsvar. NB! Telefonrør og tastatur er viktige kontaktpunkter. Desin fiser daglig med desinfeksjonsservietter for å bryte smitteveier!

8 H A R D U S P Ø R S M Å L? Hygienesykepleier eller smittevernlege ved de respektive sykehus kan kontaktes via sentralbordet: Førtrykk og print: Sykehuset Innlandet Telefon Utarbeidet april 2011 av: Smittevernpersonalet ved Sykehuset Innlandet Gjøvik. Referanser: SI/ SI/ SI/

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017 Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Fagdag Smittevern, Førde 27. oktober 2016 Disposisjon o Håndhygiene vårt viktigste smitteforebyggende tiltak o Hendenes bakterieflora

Detaljer

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013 SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013 Smittevern sånn passe viktig? Påførte infeksjoner i helsevesenet koster anslagsvis 500-1000 millioner

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning Basale rutiner - historikk Standard forholdsregler (standard precautions). Centers for Disease Control

Detaljer

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk Nettverk for fagutviklingssykepleiere NSFLOS 27.04.18 Hygienesykepleier Bente

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten Denne rutinebeskrivelse er utarbeidet etter informasjon fra folkehelseinstituttet. Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter i

Detaljer

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller håndvask?

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus,

Detaljer

Medisinsk og Kirurgisk

Medisinsk og Kirurgisk Kompetanseplan for Medisinsk og Kirurgisk avdeling 31oktober 2006. Hygiene smittevern og isolasjon Smittevernloven Hygiene - Smittevern Arbeidsantrekk Isolasjon MRSA Åse Mariann Bøckmann hygienesykepleier

Detaljer

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 1 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14).... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE

Detaljer

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 1 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14).... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 23-27 Utvalg: Formannskap Møtested: Nore og Uvdal Næringspark, Uvdal Dato: 19.05.2014 Tidspunkt: 13:00 OBS: Møtet starter med lunsj kl. 12.30. Sakskart: Utvalgs

Detaljer

Bekledning for personalet

Bekledning for personalet Bekledning for personalet hygienesykepleier Påkledning i operasjonsenheten Hensikt: Redusere infeksjonsfaren i forbindelse med kirurgiske inngrep. Beskytte personalet mot smitte. Påkledning i operasjonsenhetene

Detaljer

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon

Detaljer

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering

Detaljer

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Sykehusinfeksjoner (helsetjenesteassosierte infeksjoner) er infeksjoner som oppstår som følge av den pleie og

Detaljer

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Forskningen viser at helsearbeideres hender har en viktig rolle i smittespredning mellom pasienter. Det er en klar sammenheng

Detaljer

Norovirus i helseinstitusjoner

Norovirus i helseinstitusjoner Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte

Detaljer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,

Detaljer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for

Detaljer

BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP

BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP Hva er? BEHANDLING AV -BÆRERSKAP Veiledning for hjemmeboende personer Utarbeidet av smittevernpersonell ved sykehusene i Helse Nord, Februar 2019 er en bakterie, en gul stafylokokk, som er blitt motstandsdyktig

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM VED KOMMUNALE HELSEINSTITUSJONER

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM VED KOMMUNALE HELSEINSTITUSJONER INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM VED KOMMUNALE HELSEINSTITUSJONER Utarbeidet av en arbeidsgruppe på oppdrag av Fylkeslegen i Akershus: Anne Cathrine Berg Petter Elsrtrøm Tore Hoel Redigert aug. 2004 for MNR kommunene

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Renhold, desinfeksjon, sterilisering Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT God håndhygiene er det viktigste tiltaket ved bekjempelse av smitte i hverdagen. Barnehagebarn leker tett og er utsatt for mer infeksjoner enn barn som ikke går i barnehage.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Fagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet

Fagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet Fagdag 12.april-18 CASE Gruppearbeid auditoriet Guri 85 år overflyttast frå Haukeland sjukehus, infeksjonsposten og til sjukeheim/medisinsk avdeling Helse Førde. Guri har framleis infeksjon i sår som og

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Infeksjonskontrollprogram Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Utarbeidet av: Smittevernenheten, SSHF Revidert: September 2006 2 Forord Det foreliggende infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Tilbakemelding til arbeidstilsynet Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ

Detaljer