Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Transkript

1 Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1

2 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom Av de som smittes vil ca 1/10 utvikle sykdom i løpet av første året Første moderne kliniske beskrivelse publisert i 1810 Tuberkelbakterien første gang påvist i 1882 Behandling: streptomycin i 1944.rifampicin 1969 Rundt 1900: Norge har en av Europas høyeste forekomster Folkesykdom i Norge fram til Antibiotikaresistens observert slutten av 1940-årene allerede på 1940 tallet 2

3 Litt om tuberkelbakterien Lett bøyde stavformete bakterier Aerobe og syrefaste Ikke sporedannende Vokser langsomt Tåler ikke sollys, men tåler godt tørke Kan overleve lenge utenfor kroppen Desinfeksjonsmiddel: Perasafe 3

4 Smittemåte Luftbåren smitte (luftsmitte) mindre dråper i luft blir fort til dråpekjerner som kan holde seg svevende i lang tid og spre seg over store avstander smittespredning med dråpekjerner er kun aktuelt for bakterier som tåler uttørking OG samtidig finnes i dråpekjerner som er så små at de kan inhaleres risiko for smitte størst for dråpekjerner med størrelse omkring 1µm tuberkelbakterier (mykobakterier) tåler inntørking og kan holde seg lenge svevende dråpekjerner med tuberkelbakterier passerer øvre luftveier og når lungealveolene 4

5 Slik smitter tuberkulose: Fra en person med lungetuberkulose og tuberkelbakterier i oppspytt som hoster, nyser, ler, synger eller snakker KNCV illustrasjon 5

6 til mottakelig individ som puster inn dråpekjerner med tuberkelbakterier KNCV illustrasjon 6

7 Smittefare Ved tuberkulose i luftveier øker smittefaren ved: antall bakterier som skilles ut: - bakterier ses ved direkte mikroskopi av oppspytt (pasienten er smitteførende ) - kaverner (hulrom) i lungene ses på rtg ukontrollert hoste aerosoldannende prosedyrer - bronkoskopi - inhalasjonsbehandling - intubering - indusert sputum - obduksjon Smittefrihet hos de fleste etter 14 dagers behandling (obs. immunsupprimerte, og ved resistente bakterier, MDR-TB) 7

8 Størst smittefare: Smittefare forts Tuberkulose ikke mistenkt Terapi ikke adekvat NB! Tidlig diagnostikk og behandling Mindre eller ingen smittefare: Tuberkulose utenfor lunger NB! kan være smittefare ved aerosoldannelse fra infeksjon utenfor lungene (kirurgiske prosedyrer, drenasje av operasjonssår). Selv om tuberkelbakteriene kan overleve lenge i miljøet representerer dette liten smittefare forutsatt godt daglig renhold. 8

9 Risiko for å få tuberkulose Risiko for smitte: antall bakterier som pustes/hostes ut i rommet konsentrasjon av bakterier i luften (romstørrelse/ventilasjon) tid Risiko for å bli syk etter smitte: intensitet av eksponering smittemottagers immunforsvar: barn under 2 år eldre underliggende sykdom 9

10 Hva skjer etter man er smittet? Rask eliminering av bakteriene kroppen nedkjemper smitten Latent infeksjon skjer hos ca 90 % av de som blir smittet blir smittet, men blir ikke syk, utgjør ingen smittefare Tuberkulose, ca 10% av de som smittes utvikler sykdom Primær tuberkulose progredierende sykdom, blir syk i løpet av første året Reaktivert tuberkuløs sykdom sykdom som utvikler seg mer enn ett år etter smitte 10

11 Smittevern tiltak: Basale smittevernrutiner er grunnmuren i alt infeksjonsforebyggende arbeid. Må forsterkes med andre smitteverntiltak som isolering ved kjent/mistenkt lungetuberkulose Forankret i lovverket. Lov om vern mot smittsomme sykdommer; 4-7 Forskrift om smittevern i helsetjenesten

12 Smittevern tiltak: Identifisere mulige smittekilder tidligst mulig (samarbeid mellom tuberkulosekoordinator, sykehus og primærhelsetjeneste) Anvende personlig verneutstyr - basale smittevernrutiner - følge regler for isolering når kjent/mistenkt smitte Isolering helst undertrykksisolat med eget bad = Luftsmitteisolat ALLTID luftsmitteisolat ved multiresistent tuberkulose ellers egnet isolatrom (enerom) 12

13 Basale smittevernrutiner Håndhygiene Bruk av beskyttelsesutstyr hansker, frakk, munnbind og øyebeskyttelse Pasientplassering Trygg injeksjonspraksis og beskyttelse mot stikkskader Desinfeksjon av hud Håndtering av pasientnært utstyr Hostehygiene Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering Håndtering av tekstiler 13

14 Bruk av beskyttelsesutstyr Kjent eller mistenkt tbc Åndedrettsvern/ øyebeskyttelse Smittefrakk Hansker Alle som skal inn på isolatet bruker samme beskyttelsesutstyr Gjelder også ved stell av døde I kontakt med alle pasienter: Bruk av beskyttelsesutstyr ved fare for sprut og søl hansker frakk/plastforkle munnbind /øyebeskyttelse Håndhygiene. Alltid håndhygiene før isolatet forlates 14

15 Bruk av beskyttelsesutstyr Kirurgisk munnbind: Skal beskytte pasient og omgivelser Åndedrettsvern: Skal beskytte brukerens luftveier 15

16 Bruk av beskyttelsesutstyr Pasient ingen ting på isolatet kirurgisk munnbind v opphold utenfor rom/isolat og under transport Besøkende skal bruke samme beskyttelsesutstyr som personalet små barn anbefales ikke besøk 16

17 Isolering Isolering skal iverksettes så tidlig som mulig Informasjon! Smittevernloven: 5-1: Plikter for en person som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom 5-2: Tvungen legeundersøkelse - innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering (opptil 7 dager) 5-3: Tvungen isolering i sykehus (3-6 uker) 17

18 Opphør av isolering Isolering oppheves når pasienten ikke lenger antas å være smitteførende etter 14 dagers behandling og klinisk bedring - avhengig av pasientens tilstand før behandling - avhengig av fortsatt sykehusopphold Påvist pulmonal multiresistent tbc: - 2 negative dyrkningsprøver og klinisk bedring - disse pasientene behandles på OUS.Ullevål Retningslinjer STHF: Smitteisolering ved luftsmitte, TQM id nr Operasjonsavdeling - Luftsmitte - Smitteførende lungetuberkulose, TQM id nr

19 Smitteverntiltak utenfor sykehus Sykehjem: Pasienter/ beboere med mistenkt smitteførende tuberkulose bør innlegges på sykehus De bør isoleres på sykehus til de er smittefrie I spesielle tilfeller, hvis det er lagt til rette for det, kan pasient/beboere bli boende på sykehjemmet. De isoleres på enerom og følger ellers samme smitteverntiltak som sykehuset 19

20 Smitteverntiltak utenfor sykehus Hjemmesykepleie: Helsepersonell skal benytte basale smittevernrutiner i stell av pasient. Ved kjent smitteførende tuberkulose må tiltakene oppgraderes og tilpasses situasjonen i samråd med Kommunelegen og smittevernpersonell på sykehuset. Dialog med pasient/pårørende om tiltak som iverksettes. Viktig med godt renhold i hjemmet, også ved opphør av behandling. Desinfeksjon kun i særskilte tilfeller, i samråd med smittevernpersonell på sykehuset. Hjemmesykepleien har ansvar for at flergangsutstyr blir korrekt rengjort/desinfisert før det leveres tilbake til Behandlingshjelpemidler / helseinstitusjon 20

21 Smitteverntiltak utenfor sykehus Rengjøring i pasientens hjem skikkelig utluftning, gjerne gjennomtrekk vask sengetøy og tekstiler, helst ved 60 grader eller mer tørk støv med fuktig klut og rengjøringsmiddel vask gulv og horisontale flater med vann og vanlig rengjørings - middel tepper bør støvsuges med støvsuger med hepafilter Hvis de som rengjør leiligheten ikke er tidligere eksponert, bør de beskytte seg med åndedrettsvern inntil det er godt gjennomluftet. 21

22 Transport av smitteførende pasient Ambulanse Smittefaren under transport vil avhenge av forskjellige faktorer - ambulansepersonell skal benytte basale smittevernrutiner - ved kortvarig transport og bruk av basale smittevernrutiner er smittefaren begrenset - ved kjent smitte og pasienten har brukt kirurgisk munnbind kreves ingen spesielle tiltak utover vanlig rengjøring og desinfisering av kontakpunkter - har pasienten ikke brukt munnbind og har hoste med ekspektorat bør det desinfiseres i området rundt pasienten - ved planlagt transport av smitteførende pasient bør utstyr som ikke skal brukes under transporten fjernes eller tildekkes. 22

23 Transport av smitteførende pasient forts Drosje Risiko for smitteoverføring for transport i drosje er lav - hvis mulig bør pasient bruke kirurgisk munnbind har pasienten brukt munnbind holder det med vanlig rengjøring - har pasienten ikke brukt munnbind og har hoste med ekspektorat bør det vurderes desinfeksjon i området rundt pasienten - flekkdesinfeksjon benyttes hvis pasienten søler ekspektorat under transport Rutefly - flyselskapet skal informeres. Personen kan og bør nektes å gå ombord 23

24 Referanser: Tuberkuloseveilederen: Foredrag Arne Broch Brantsæter og Stig Hartug FHI (SHE-dag) 2004 Isolasjonsveilederen (smittevern 9) 2004 Aktuelle retningslinjer i TQM, STHF Takk for meg! 24