Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Transkript

1 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

2 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober 3. Seleksjon av: mikroorganismer antibiotikabruk resistensutvikling 4. Økt kontakt: pasient - personalet 5. Pasienter med svekket immunforsvar immunsupprimerte cancer/leukemi premature brannskadet transplanterte medikamentbruk 6. Brudd på naturlige barrierer: kirurgi intravenøsbehandling respirator behandling

3 Smittekjeden Smittekilde Utgangsport Smittestoff Smittemåte Inngangsport Smittemottaker

4 Basale smittevernrutiner Håndhygiene Beskyttelsesutstyr (hansker, munnbind, øyebeskyttelse/visir, arbeidsdrakt/stelle- /smittefrakk) Renhold og desinfeksjon av inventar Håndtering av avfall Håndtering av tekstiler Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr Pasientplassering (enerom, isolering)

5 Håndhygiene Håndvask med såpe og vann utføres når hendene er synlig tilsølte, etter toalettbesøk, alltid ved utbrudd av mage-/tarm infeksjoner (Cl.difficile, Norovirus). Hånddesinfeksjon er førstevalget, benyttes når hendene er synlig rene, raskere å utføre enn vask med såpe og vann Håndhygiene teknikk

6 Håndhygiene Reduserer andel mikrober med 99% vask i sekunder desinfeksjon i sekunder Tid etter WHO

7 Vedtak fra 2012: personell som er involvert i pasientbehandlingen skal ikke bruke smykker: ringer, armbåndsur, armbånd.

8

9 H Sax, University Hospitals, Geneva 2006

10 Anbefalt bruk av usterile hansker - Helse Sør - Øst Nitril Latex Vinyl Ved mistenkt/bekreftet smitte, kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Ved mistenkt/bekreftet smitte, kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Renhold, tørke opp søl med liten smitterisiko Kortvarig kontakt som ikke utsetter hanskene for stor belastning Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Mathåndtering Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Ved kjent eller mistenkt latexallergi Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Ved kjent eller mistenkt latexallergi

11 Munnbind Beskytte brukeren mot dråpesmitte Brukes ved opphold nærmere smittekilden (pasient med produktiv hoste) enn 1 meter. Munnbindet skal dekke både nese og munn (minst mulig lekkasje langs kantene). Munnbindet er et engangs produkt og skal kastes etter bruk!

12 Åndedrettsvern Beskyttelse mot luftsmitte v/ smitteførende lungetuberkulose, meslinger, vannkopper = Filtrerende halvmaske; P3

13 Briller/visir ved fare for sprut av smitteførende materiale, blod eller kroppsvæsker i arbeid med kjemiske stoffer ved rengjøring/desinfeksjon.

14 Arbeidsdrakt/ Stellefrakk Arbeidstøyet forurenses utenfra og innenfra Ren arbeidsdrakt hver dag, skiftes ved behov Stellefrakk brukes ved direkte kontakt med pasienten Benytt helst engangsfrakk/ plastforkle, skiftes mellom hver pasient.

15 Smittefrakk brukes ved direkte kontakt med pasienten eller forurenset utstyr benytt helst engangsfrakk og bare pasientansvarlig kan bruke den flere ganger i løpet av en vakt. frakken skal henges opp med innsiden ut (i forgang) og med utsiden ut (på pasientrommet)

16 På/avkledning av beskyttelsesutstyr Ta på: Ta av: munnbind smittefrakk øyebeskyttelse hansker hansker håndhygiene smittefrakk håndhygiene munnbind håndhygiene øyebeskyttelse håndhygiene

17 Håndtering av avfall: Miljøkontroll Restavfall avfall som ikke er kildesortert dvs. vanlig avfall Matavfall Legemiddelavfall Smittefarlig avfall kan inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer, samt stikkende avfall Farlig avfall er avfall som ikke kan håndteres sammen med forbruksavfall pga mulig fare for skade på mennesker eller dyr

18 Smitteavfall Smitteavfall på pasientrom: samles i tynne plastposer som lukkes og fraktes ut fra rommet legges i gul pose og fraktes til desinfeksjonsrom Rikshospitalet: samles i tynne plastposer som lukkes og fraktes ut fra rommet legges i rød smitteavfalls pose og fraktes til urent lager for sterilisering. kastes i avfallssjakt etter autoklavering

19 Stikkende og skjærende avfall Stikkende/skjærende avfall kastes direkte i kanyleboks. Beskyttelseshylsen av plast settes ikke på igjen Ta kontakt med lege/hms Stikkskadekonvolutt liger på intranett: organisasjon/oslo sykehus service/arbeidsmiljøavdeling/s mittevern Rådsdirektiv 2010/32/EU

20 Desinfeksjonsmetoder Fuktig varme, med temperatur > 85 C - Sikreste, raskeste, enkleste, den mest miljøvennlige og økonomiske metode Kjemisk desinfeksjon - Bare for utstyr som ikke tåler temperatur på 85 C - Desinfeksjonsmiddel skal velges fra listen over godkjente kjemiske desinfeksjonsmidler utgis av Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk: desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie, Desember 2012

21 ALKOHOLER Dreper virus, bakterier, (tuberkelbakterier) og sopp Dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale - brukes kun på rent utstyr/flater - kort virketid, ca.5 m Brukes i % konsentrasjon

22 PERASAFE Instrument og overflatedesinfeksjon Skånsomt for menneske, materialer og miljø Virketid : 10 min. NB!! Clostridium difficile Virketid : 30 min

23 Smitteregimer, isoleringstyper og indikasjoner for isolering

24 Isoleringsregimer Kontaktsmitteisolering Dråpesmitteisolering Luftsmitte isolering Isolering i isolat/enerom Kohortisolering

25 Direkte kontakt Indirekte kontakt Kontaktsmitte Indikasjoner for kontaktsmitteisolering: Mage-tarminfeksjoner med fekal-oral smitte (uten oppkast): Salmonella, Hepatitt A, Rotavirus, Adenovirus Kolonisering med MRSA Infeksjoner og kolonisering med multiresistente Gram negative stavbakterier, (f.eks. bakterier som danner enzymer som ESBL, multiresistente Acinetobacter baumanii o.a.) Infeksjoner og kolonisering med vankomycinresistente enterokokker (VRE) Clostridium difficile Pasienter uten infeksjonssykdom som overflyttes fra sykehus i utlandet (for screening)

26 Isolering ved kontaktsmitte Enerom, helst med forgang og eget WC med dekontaminator Hansker og smittefrakk ved direkte kontakt med pasient, utstyr inventar Munnbind ved MRSA

27 Dråpesmitte Dråper > 0,1 mm Spredning 1 meter Inngangsport: øyne, nese, munn Direkte og indirekte kontakt via hender Dråpe > 0.1 mm Dråpekjerne 1-5 µm Størrelsen på partiklene angis vanligvis i mikrometer (µm)=1/1000mm

28 Dråper fra luftveiene 100 ord: 250 dråper, 36 med bakterier Hoste: dråper, 700 med bakterier Nys: 1 million dråper, med bakterier Duguid JP. J Hyg Camb 1946;44:471

29 Tang JV J Hosp Infect 2006

30 Indikasjoner for isolering for dråpesmitte Norovirus infeksjon Magetarminfeksjon med uttalt oppkast Meningitter/sepsis med meningokokker og H. influenzae RS-virus infeksjoner Kikhoste Influensa Luftveisinfeksjon med gram negative stavbakterier med betydelig hoste og ukontrollerbar sekresjon

31 Isolering ved dråpesmitte Enerom, helst med forgang og eget WC med dekontaminator Hansker, smittefrakk og munnbind, briller ved opphold nærmere pasienten enn 1 meter Hansker, smittefrakk ved kontakt med utstyr og inventar

32 Luftsmitte dråpekjerner ved inhalasjon til nedre luftveiene: - partikler 0,2-0,4 µm - partikler > 5 µmm stanser i nese hudpartikler µm, kan sveve, gjennomsnittlig fallhastighet 0,3 m/min, kan bære flere bakterier, kan feste seg i nesen/øvre luftvier smitte skjer landing på hud eller slimhinner, v/indirekte kontakt (forurenset utstyr og flater) frigjøring av hudpartikler: - stillestående person: per minutt - kraftig fysisk aktivitet: per minutt

33 Indikasjoner for isolering for luftsmitte Smitteførende lungetuberkulose Vannkopper Meslinger Herpes zoster i avdelinger med immunsvekkede pasienter Stafylokokkpneumoni Alvorlig (pandemisk) influensa MRSA infeksjoner med åndedrettsvern

34 Isoleringsrom for luftsmitte Enerom med sluse og undertrykkventilasjon, eget bad med WC/dusj og dekontaminator Vinduene i luftsmitteisolat skal ikke åpnes Avtrekksventilene fra isoleringsrommet og slusen er dekket av et hepa-filter.

35 Blodsmitte Smitte som overføres fra et menneske til et annet via blod, blodholdige kroppsvæsker/sekreter og/ellers blodprodukter Ingen smitteregime ved blodsmitte

36 Norovirus ta kontakt med Avdeling for smittevern pasienter må isoleres (kontakt- eller dråpesmitte) ansatte med symptomer sendes hjem og skal holde seg hjemme til det har gått 48 timer etter siste symptom alle felles punkter som f.eks. drikketralle, frukt, kjeks fjernes HÅNDVASK er det viktigste smitteforebyggende tiltaket

37 ESBL = Extended-Spectrum Beta Lactamase gramnegative stavbakterier: Escherichia coli og Klebsiella produserer en enzym som bryter ned betalaktamantibiotika penicilliner, cefalosporiner et særlig potensial for kolonisering, kan forårsake alle typer infeksjoner, bærerskap av ESBL er langvarig forebyggende tiltak: basale smittevernrutiner, god effekt med hånddesinfeksjon kontaktsmitte isolering til utskrivelse, screening av alle pasienter på samme rom, ikke av personell kontaktsmittetiltak ved reinnleggelse eller poliklinisk konsultasjon

38 MRSA =Meticillin Resistent Stafylococcus Aureus MRSA Kolonisering: Å være kolonisert/bærer betyr å ha bakterien på et eller flere kroppssteder uten noen tegn på infeksjon eller sykdom. Kontaktsmitte isolering Infeksjon: Når mikroorganismer trenger inn i en organisme og begynner å formere seg Luftsmitte isolering

39 Vankomycinresistente enterokokker (VRE) Enterokokker faecalis og faecium, fenotype A,B,C UK og Frankrike 1986 Kolonisering og infeksjoner Kontaktsmitte (direkte og indirekte), kontaktsmitteisolering eget rom med eget WC til utskrivelse Innskjerping av basale smittevernrutiner og renholdsrutiner Screening av alle pasienter på samme avdeling, ikke av personell

40 Clostridium difficile En tarmbakterie som danner sporer Kontaktsmitte (direkte og indirekte), kontaktsmitteisolering til utskrivelse Håndvask ikke hånddesinfeksjon Desinfeksjon bedre enn rengjøring PeraSafe i 30 minutter, Hydrogenperoksid - gassing av rommet Indikasjoner for prøvetaking: alle pasienter som har nosokomial diaré eller som innlegges med diaré ervervet utenfor sykehuset testing av asymptomatiske pasienter anbefales ikke

41 Smittestoffets overlevelse utenfor kroppen Mikroorganisme Staph. aureus, inkludert MRSA Escherichia coli Clostridium difficile (sporer) 7 dager 7 mnd 1.5 time 16 mnd 5 mnd Tid Enterococcer, inkludert VRE 5 dager 4 mnd, opp til 60 C Klebsiella spp. Haemophilus influensa Mycobacterium tuberculosis Norovirus 2 timer til > 30 mnd 12 dager 1 dag 4 mnd minst 12 dager HIV inntørket noen timer, i flytende miljø opptil 15 dager Hepatitt B inntørket > 6 mnd, i romtemperatur i 6 mnd, etter lagring ved -20 C i 15 år, Kramer et al. BMC Infectious Diseases 2006; 6:130

42 E læring for alle Læringsportalen Smittevern Håndhygiene Basale smittevernrutiner Isolering Teknisk desinfeksjon

43