Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien"

Transkript

1 Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien Hvorfor, hvordan, hvor og når? 2015 Seniorrådgiver Horst Bentele

2 Innhold 1. Hygiene og smittevern, hva, hvor, hvem og når! 2. Smittekjeden 3. Basale smittevernrutiner 1. Håndhygiene 2. Beskyttelsesutstyr 3. Håndtering av stikkende kjærende utstyr 4. Håndtering av medisinsk utstyr 4. MRSA/ESBL/VRE i hjemmesykepleie

3 Hva er hygiene og hva er smitte?

4 Hygiene Hygiene = helse / sunnhet Sykehushygiene består av: Infeksjonsovervåkning Infeksjonsforebyggende tiltak Sykehushygiene handler om å være i forkant - preventiv Hygiene er tverrfaglig og berører all pasientbehandling

5 En av Europas eldste sykehus i Athen

6 Smitte Fra «frisk» til «syk» gjennom infeksjon

7 Infeksjoner og ikke infeksjoner Kolonisering/bærerskap: Formering av en mikroorganisme på et eller flere kroppssteder Infeksjon: Foreligger når mikroorganismer øker i antall og forårsaker skade på slimhinner og hud, og når mikroorganismer invaderer dypereliggende vev.

8 Hva kan vi gjøre for å forhindre smitte?

9 Smittekjeden Smittekilde Smittestoff Smittemåte Smittemottaker Utgangsport/Inngangsport

10 Bryte smittekjeden Basale smittevernrutiner: Ved både kjente og ukjente smittekilder «Skille smittet og usmittet»

11 Ikke igjen omgangssyke Forebygging av smitte

12 Basale smittevernrutiner o Grunnleggende for forebygging og kontroll av sykehusinfeksjoner o Tiltak som reduserer risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober fra kjente og ukjente smittekilder.

13 Basale smittevernrutiner i hjemmesykepleien o Håndhygiene o Beskyttelsesutstyr o Håndtering av stikkende / skjærende utstyr o Håndtering av medisinsk utstyr

14 1. Håndhygiene -hvorforså viktig? o Til enhver tid har 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon. o Det er en klar sammenheng mellom riktig håndhygiene blant helsepersonell og redusert antall helsetjenesteassosierte infeksjoner. o Forskning viser at helsepersonell rengjør hendene i mindre enn 50% av tilfellene hvor det er påkrevet. o Helsepersonellets hender er en vanlig rute for overføring av smittestoffer mellom beboer i helsetjenesten. o Riktig håndhygiene blant helsepersonell er vårt enkleste, viktigste og mest effektive tiltakfor å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner.

15 Tiltak for å forebygge HAI og antibiotikaresistens o Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltak for å forebygge HAI og spredning av antibiotikaresistente mikroorganismer

16 2. Hvordanskal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller håndvask?

17 Hånddesinfeksjon Hånddesinfeksjon (tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helsetjenesten fordi: o Den har bedre effekt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer o Det tar kortere tid (20-30 sekunder vs sekunder ved håndvask) o Det er lettere å gjøre tilgjengelig der man trenger det at thepointofcare o Det er mer skånsomt for hendene enn såpe og vann o Det er kostnadsbesparende

18 Hånddesinfeksjon o Benytt tilstrekkelig med desinfeksjonsmiddel o Fordel middelet godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre o Gni til hendene er tørre. Er hendene tørre før det hår gått sekunder har du benyttet for lite middel o Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene) Totalt sekunder

19 Håndvask Håndvask med såpe og lunkent vann er den foretrukne metode innen helsetjenesten når: o Hendene er synlig skitne o Etter direkte kontakt med kroppsvæsker uten at hansker er benyttet o Ved oppkast og/eller diaré (f.eks. Norovirus) o Etter eksponering for sporedannende bakterier (f.eks. C.difficile) o Etter toalettbesøk I disse tilfellene skal hendene vaskes grundig med såpe og lunkent vann.

20 Håndvask o Fukt hendene o Benytt tilstrekkelig med flytende såpe o Fordel såpen godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre o Skyll hendene godt under rennende vann o Tørk hendene godt med engangshåndkle o Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene) Totalt sekunder

21 3. Nårog hvorskal håndhygiene utføres? o WHO har laget en enkel og funksjonell modell Five Moments for Hand Hygiene som oppsummerer når håndhygiene må utføres. o Modellen bygger på et geografisk konsept hvor man med fokus på én enkelt pasient deler helsetjenestemiljøet i to områder, pasientsonen og helsetjenesteområdet.

22 Pasientsonen Pasientsonen: Overflatene i pasientsonen inneholder mikrober fra pasientens egen flora. Etterlevelse av de fem anledninger for håndhygiene skal forebygge at disse ikke spres til helsetjenesteområdet. Alle flater som blir berørt av, eller er i direkte kontakt med brukeren (f.eks. sengegjerde, nattbord, sengetøy, stol, infusjonsslanger og annet medisinsk utstyr). 2

23 HELSETJENESTEOMRÅDE Helsetjenesteområdet

24 Håndhygiene til rett tid Basert på dette geografiske konseptet har WHO definert 5 indikasjoner for når man må utføre håndhygiene under pleie/behandling: Five Moments for Hand Hygiene

25 Indikasjon 1 -Før kontakt med beboer eller brukerens omgivelser

26 Indikasjon 2 Før rene/aseptiske oppgaver Når? Utfør håndhygiene umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave. Hvorfor? For å beskytte brukeren mot at skadelige mikroorganismer, inkludert brukerens egne mikroorganismer, trenger inn i hans eller hennes kropp. Eksempler: Berøring i slimhinneområder (munn, nese, øye), sårstell, injeksjoner, innleggelse av nesekateter, urinkateter o.l., forberedelse av mat, medisiner.

27 Indikasjon 3 Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker Når? Rengjør hendene umiddelbart dersom det er risiko for at du kan ha vært i kontakt med kroppsvæsker (også etter bruk av hansker). Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra brukeren. Eksempler: Slim i munn/luftveiene, sårvæske, sekresjon i drenasjesystem, kontakt med urin, avføring, oppkast, håndtering av avfall, håndtering av mikrobiologisk prøvemateriale, kontakt med skittent sengetøy, bekken, med mer.

28 Indikasjon 4 - Etter kontakt med brukeren Når? Utfør håndhygiene når du forlater en bruker etter å ha berørt ham eller henne og gjenstander i bruker nærmeste omgivelser (pasientsonen). Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra beboeren/pasienten. Eksempler: Håndhilsing, personlig pleie, gåtrening, massasje, måle puls, blodtrykk, EKG, rydde nattbord med mer.

29 Indikasjon 5 Etter kontakt med brukerens omgivelser Når? Utfør håndhygiene etter å ha berørt gjenstander i bruker nærmeste omgivelser (pasientsonen), selv om du ikke har berørt pasienten. Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra beboeren/pasienten. Eksempler: Etter den siste kontakten med bruker omgivelser fysisk kontakt med pasientens sengetøy, sengen, nattbordet, justering av intravenøs infusjon, slå av pasientalarm med mer.

30 I hjemme er 5 moments en god modell? o Ved stell og pleie av brukerne hjemme vil kravene til håndhygiene være som beskrevet i «5 Moments for Hand Hygiene». o I andre tilfeller, kan det være vanskelig og lite naturlig å utføre håndhygiene før og etter enhver fysisk kontakt (som klapp på skulder, hjelp til å sitte bedre i stol etc.). o I disse situasjonene kan man skille mellom normal, sosial omgang, og mer pleierelaterte oppgaver med større fare for overføring av mikrober.

31 PAUSE???

32 Det er i tillegg viktig å utføre håndhygiene: o Når man går inn eller ut av en brukernes hus. o Før man skal tilberede eller spise mat for brukeren eller til spisepause o Etter at man har vært på toalettet o Etter at man har hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen

33 Håndhygienefasiliteter o Tilgjengelighet av håndhygienefasiliteter er avgjørende for god etterlevelse av håndhygieniske retningslinjer. Dette er ikke alltid tilfelle i hjemmene til brukerne. o Får å få en ideell plassering av hånddesinfeksjon i det enkelte hjemme bør det, i lys av modellen «My 5 Moments For Hand Hygiene», gjøres en analyse av arbeidsflyten i hjemmet. o Tenk! Hvordan er situasjonen, ha ev. hånddesinfeksjon i lomme! o Hånddesinfeksjon må være tilgjengelig der pleie, undersøkelse og behandling skjer at thepointofcare.

34 4. Ringer, armbåndsur og negler o Håndsmykker og lange negler hindrer riktig utførelse av håndhygiene, og gir gode levekår for sykdomsfremkallende bakterier. o Internasjonale og nasjonale veiledere for håndhygiene anbefaler derfor alle helsepersonell å ha korte negler ( > 2 mm) og å ta av ringer og armbåndsur under alt arbeid som medfører fysisk brukerkontakt. Av hensyn til brukerens sikkerhet

35 Ringer o Helsepersonell med ring på hendene har over dobbelt så hyppig tarmbakterier (Enterobacteriaceae) på hendene. o Dette gjelder også de som bærer en glatt giftering.

36 o Helsepersonell som bærer armbåndsur har tre ganger så mange bakterier på hendene. Armbåndsur

37 Negler o Helsepersonell med lange negler (> 2 mm) har over dobbelt så hyppig gule stafylokokker (S. aureus) på hendene.

38 Beskyttelsesutstyr

39 1. Bruk av hansker o Bruk av hansker erstatter ikke behovet for håndhygiene, hansker er ingen absolutt barriere. o Bruk av hansker er knyttet til konkrete arbeidsoppgaver, hanskene skiftes ved behov mellom arbeidsoppgaver. o Hanskene tas på like før prosedyren starter, kastes umiddelbart etter bruk og håndhygiene utføres. o Hanskene brukes i henhold til basale smittevernrutiner som for eksempel ved urene prosedyrer, ved håndtering av blod/kroppsvæsker og når brukeren er smittsomt (for eksempel. MRSA). Bruk av hansker erstatter ikke håndhygienetiltak

40 Anbefalt bruk av usterilehansker Latex Nitril Vinyl Ved mistenkt/bekreftet smitte,kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Ved mistenkt/bekreftet smitte, kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Renhold, tørke opp søl med liten smitterisiko Kortvarig kontakt som ikke utsetter hanskene for stor belastning Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Mathåndtering Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Ved kjent eller mistenkt latexallergi Ved kjent eller mistenkt latexallergi Alltid håndhygiene etter hanskebruk Helse Sør-Øst 2012

41 2. Kirurgisk munnbind o I hjemmesykepleie hovedsakelig brukt ved stell av kjent bruker med MRSA. o Beskytte brukeren mot dråpesmitte. (f.eks.influensa/tb) o Munnbindet skal dekke både nese og munn (minst mulig lekkasje langs kantene). o NB! o Et munnbind blir under bruk forurenset og skal derfor brukes kun en gang (ikke henge rundt halsen).

42 3. Øyebeskyttelse /visir Ved fare for: o Sprut av smitteførende materiale o Blod eller kroppsvæsker o Arbeid med kjemiske stoffer brukt i rengjøring og desinfeksjon.

43 4. Arbeidstøy Forskrift om utførelse av arbeid 6-7 sier: o «Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.»

44 4.1. Vask av arbeidstøy Arbeidstøyet skal tas av når arbeidsdagen er slutt, og deretter desinfiseres og rengjøres før det tas i bruk igjen. Man skal ikke vaske arbeidstøy hjemme. Vask i vaskemaskin som kan holde temperaturen på 85 ⁰C i minimum 10 minutter (såkalt termisk desinfeksjon). For å kunne skifte mellom eget tøy og arbeidstøy, før og etter arbeid, er det behov for tilgang til garderobe

45 5. Stellefrakk/plastforkle Stellefrakk brukes ved stell av bruker Benytt helst engangsfrakk En god alternativ er plastforkle som er billigere og skaper mindre avfall

46 Håndtering av stikkende / EU-direktiv 2010/32 skjærende utstyr Utstyr velges etter risikovurdering Det skal benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer Stikkende/skjærende avfall kastes direkte i kanyleboks. Beskyttelseshylsen av plast settes ikke på igjen

47 Håndtering av medisinsk utstyr Bleier og bandasjer med lite kroppsvæske kan kastes i vanlig avfall Er det mye blod/sekret skal det kastes i gule sekk, legges i boks og skal kjøres til f.eks. sykehus eller sykehjem som ev. kan ta det imot. Dette er en uavklart område må ev. avklares med smittevernlege i kommunen

48 MRSA/ ESBL/VRE i hjemmesykepleie Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt og Oliver Kacelnik

49 MRSA/ESBL/VRE MRSA = Meticillinresistente Staphylococcus Aureus ESBL = Extendet Spectrum Betalactamase Gram-neg bakterier(e-coli, klebsiella ) VRE = Vancomycinresistente Enterokokker

50 Epidemiologiske endringer: Sterkt økende forekomst i verden, men også økende i Norden og Norge Økende antall påviste tilfeller Ingen økning i andel MRSA av S. aureus funnet i blodkultur Økende andel tilfeller utenfor sykehus CA-MRSA og LA-MRSA ESBL? VRE (rundt sykehusutbrudd)

51 MRSA i Norge MSIS, Folkehelseinstituttet

52 Målet med tiltak mot MRSA MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem Rettesnor ved utarbeidelse av veilederen: Tiltakene skal være faglig forsvarlige og lovlige Tiltakene skal både beskytte befolkningen og ivareta den enkelte pasients behov Tiltakene skal være gjennomførbare Tiltakene skal være evidensbasert og ha oppslutning i helsetjenesten

53 Avd. for sykehushygiene 10/09 Mrsa-veileder folkehelseinstitutt2008

54 MRSA-prøve? Beboere og ansatte

55 Utdyping av plikt til undersøkelse Forskrift om forhåndsundersøkelse gjelder ikke for helsetjenester utenfor sykehus eller sykehjem. Det er imidlertid en generell plikt etter smittevernlovenat man skal oppsøke lege og la seg undersøke dersom man antar seg smittet av allmennfarlig smittsom sykdom (her: MRSAinfeksjon eller -bærerskap). Lege har plikt til å undersøke personer som kan være smittet.

56 Sanering MRSA Muporicinholdignesesalve ytterst i hvert nesebor 2-3 ganger daglig Daglig helkroppsvask (ink. hårvask) med Hibiscrub (Innsåping 2 ganger) Rent håndkle etter hver vask Daglig skift av sengetøy og alle klær Gurgling med klorheksidin munnskylleveske 2 ganger daglig, ved MRSA i halsen

57 Tiltak mot MRSA i Norge 1. Fornuftig bruk av antibiotika 2. Hindre at MRSA etablerer seg i kommunale helseinstitusjoner: Screening og smitteoppsporing bare i tilfelle at MRSA blir oppdaget hos en pasient Ikke noe rutine isoleringstiltak på sykehjem, men forsterket fokus på basale smittevernrutiner Eventuelt bærerskapsaneringhvis det er forsvarlig i beboerens situasjon

58 Tiltak i brukerens hjem Personalet bruker hansker, munnbind og smittefrakk ved: undersøkelse og behandling, pleie av- og påkledning sengereiing og håndtering av brukte tekstiler Brukerens hjem rengjøres på vanlig måte Rengjøringsutstyr benyttes bare hos den aktuelle brukeren

59 Tiltak brukeren Eventuelle sår skal være tildekket Påpek viktigheten av håndhygiene ovenfor brukeren Brukeren kan bevege seg utenfor hjemmet uten ytterligere tiltak Ved kontakt med helsetjenesten oppfordres brukeren til å gi informasjon om tidligere påvisning av MRSA Ved behov for ambulansetransport informeres AMK-sentralen på forhånd om mulig MRSAsmitte

60 Tiltak overfor personalet Hjemmesykepleiens ledelse skal sørge for at alt personale som vil komme i direkte kontakt med en bruker med mulig eller påvist MRSA, får nødvendig informasjon om smitteverntiltak Færrest mulig av personalet har kontakt med brukeren Personale med individuelle risikofaktorer for bærerskap bør unngå å arbeide med MRSApositive

61 Temaside FHI: Asylsøkeres helse Testing for MRSA hos helsearbeidere: testes før de tiltrer i pasientrettet arbeid i norsk helseinstitusjon Helsearbeidere som arbeider ved både sykehus/helseinstitusjon og mottaks-/ankomstsenter bør testes jevnlig FHI foreslår at det testes i intervaller på to til fire uker, etter avtale med arbeidsgiver ved helseinstitusjonen

62 Pause???

63 ESBL/VRE Mål: ESBL og VRE skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem

64 Gram negative stavbakterier 1. Enterobakteriaceae E.coli Normalflora Klebsiella pneumoniae i tarm Proteus, Enterobacter, Citobacter 2. Pseudomonas aeruginosa 3. Acinetobacter baumanii Miljøbakterier

65 ß-laktamaser: prinsipp ß-laktamaser Inaktiverer ß-laktam antibiotika Penicilliner: eks: penicillin G, dicloksacillin Cefalosporiner 1.generasjon (cefalotin) 2.generasjon (cefuroksim) 3.generasjon (cefotaksim) 4.generasjon Karbapenemer eks: meropenem

66 ESBL = Extended-Spectrum Beta Lactamase Over 1300 ulike enzymer ESBL A/M : - alle penicilliner og cefalosporiner - vanlig ESBL ESBL CARBA : - alle penicilliner og cefalosporiner og karbapenemer - karba ESBL MSIS meldepliktig Oslo kommune april 2014

67 Smitte ved ESBL Smittekilder asymptomatiske og symptomatiske bærere Seleksjons press antibiotika bruk Smittemåte fekal-oral smitte v/ kontaktsmitte - direkte - indirekte Inkubasjonstid kan etablere seg i normale tarmfloraen i måneder eller år Følsomhet for varme og kjemiske desinfeksjonsmidler

68 Forekomst av ESBL Proportion of 3rd. generation cephalosporin resistant E. coli isolates in Europe countries

69 ESBL

70 Forekomst i Norge MSIS, FHI Data per:

71 VRE (VancomycinResistente Enterokokker) i Norge Antall Tilfeller Utbrudd Sporadisk

72 Informasjon! Pasientjournal merkes!!! Varsling av: Sykehus eller sykehjem ved innleggelse

73 Tiltak Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner

74 Håndhygiene Det legges spesiell vekt på å gi opplæring i håndhygiene til personale Legge vekt på og legge til rette for at brukerne og pårørende kan utføre god håndhygiene

75

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Regionale kompetansesentre for

Detaljer

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller

Detaljer

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens

Detaljer

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens

Detaljer

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Biri, april 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» «Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» Smittevernkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Smittevern og multiresistente bakterier i sykehjem

Smittevern og multiresistente bakterier i sykehjem Smittevern og multiresistente bakterier i sykehjem Hvorfor, hvordan, hvor og når? Narvik 2016 Seniorrådgiver Horst Bentele Innhold 1. Hygiene og smittevern, hva, hvor, hvem og når! 2. Smittekjeden 3. Basale

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Fagdag Smittevern, Førde 27. oktober 2016 Disposisjon o Håndhygiene vårt viktigste smitteforebyggende tiltak o Hendenes bakterieflora

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017 Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Norovirus i helseinstitusjoner

Norovirus i helseinstitusjoner Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Sykehusinfeksjoner (helsetjenesteassosierte infeksjoner) er infeksjoner som oppstår som følge av den pleie og

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte

Detaljer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer 11.09.13 Jon Sundal 1 Stafylococcusaureus reservoar og smittekilder Finnes nesten over alt i sykehjem/sykehus I luften, på sengeklær, møbler, gulv etc. Kan holde

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Forskningen viser at helsearbeideres hender har en viktig rolle i smittespredning mellom pasienter. Det er en klar sammenheng

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe Bærum kommune NSH Hamar 15.10.14 ESBL egenskap Extended-spectrum beta-lactamases Enzym som bryter beta-lactamring i penicillin

Detaljer

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF 1 Horisontale smitteverntiltak Vertikale smitteverntiltak Smittekilde Ikke-smitte Kontaminering Direkte smitte Bærerskap

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? Smitteverndagene 2013 Merete Steen, bydelsoverlege Bydel Østensjø Aktørene Kriterier MRSA-risiko I løpet av siste 12 måneder vært utenfor

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke Hensikt Folkehelseinstituttets MRSA-veileder (Smittevern 16), gir nasjonale anbefalinger for håndtering av MRSA i helsetjenesten.

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi? Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi? Emnekurs i sykehjemsmedisin Stavanger 26.04.2016 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten /

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Smitteverntiltak ved MRSA - case 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Proportion of Methicillin Resistant Staphylococcus aureus (MRSA)

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer