SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet"

Steffen Gundersen
5 år siden
Visninger:

1 SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

2 Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for tiltaket? «My precious» - hva er det med gifteringen? Ringer, klokker og armbåndsur hvorfor en risiko? o Håndhygiene vårt viktigste smitteverntiltak Når og hvordan skal man utføre håndhygiene? Viktige faktorer for effektiv håndhygiene o Oppsummering

3 Nosokomiale mikrober Nosokomiale mikrober Majoriteten av nosokomiale infeksjoner er forårsaket av bakterier. De humanpatogene, nosokomiale bakteriene finner man i stor grad blant de Gram-positive kokkene og de Gram-negative stavene (GNS). Nosokomiale mikrober Gram positive kokker Gram negative staver

4 Nosokomiale mikrober Nosokomiale Gram-positive kokker Blant de Gram-positive kokkene er stafylokokkene av størst betydning for nosokomiale infeksjoner. Staphylococcus aureus (S. aureus, gul stafylokokk), er den som hyppigst gir sykdom hos mennesker. Den er forbundet med sårinfeksjoner, sepsis, abscesser med mer. Stafylokokker smittes både ved direkte- og indirekte kontaktsmitte og via luft.

5 Nosokomiale mikrober Nosokomiale Gram-negative staver Gram-negative staver med størst nosokomial betydning kan grovt deles inn i Enterobacteriaceae og Non-fermentative Gram-negative staver. Enterobacteriaceae Gram negative staver Non-fermentative GNS

6 Nosokomiale mikrober Enterobacteriaceae Omfatter en rekke viktige slekter. Escherichia coli er alltid en del av tarmens normalflora, mens slektene Enterobacter, Klebsiella, Citrobacter, Serratia og Proteus også ofte kan finnes i tarmen. Disse slektene som inngår i normalfloraen er ofte årsak til nosokomiale infeksjoner som urinveisinfeksjon, pneumoni, sårinfeksjoner, septikemi med mer.

7 Nosokomiale mikrober Non-fermentative GNS Tilhører flere bakteriefamilier Utbredt i miljøet generelt, spesielt i fuktige miljøer De forekommer også ofte på hud og slimhinner Opportunistiske (liten evne til å gi sykdom) Infeksjoner med non-fermentative GNS er oftest knyttet til pasienter med svekket immunforsvar Eksempelvis kan Acinetobacter forårsake sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og septikemier, og Pseudomonas aeruginosa septikemi, pneumoni og urinveisinfeksjon

8 Nosokomiale mikrober Nosokomiale mikrober Gram positive kokker Gram negative staver Enterobacteriaceae Non-fermentative GNS

9 Livet på hendene 1. Permanent flora, normalt tilstede på hendene: Kolonisere dypere lag av huden Vanskelig å fjerne Mål for kirurgisk hånddesinfeksjon Hvite stafylokokker 2. Midlertidig (transient) flora: besøkende mikrober som fester seg på hendene ved kontakt med omgivelsene: Festet til overfladiske lag av huden Lettere å fjerne Mål for alkoholbasert hånddesinfeksjon/ håndvask Forårsaker ofte HAI (Gule stafylokokker, Enterobacteriaceae, NFERGNS)

10 Smykkefritt - er det evidens for tiltaket?

Fingerringer - studier Studier Impact of a single plain finger ring on the bacterial load on the

Infect Control Hosp Epidemiol 2007 Development of a method to measure bacterial transfer during hand

J Hosp Infect 2009 Impact of finger rings on bacterial transfer during hand contact.

11 Fingerringer - studier Studier Impact of a single plain finger ring on the bacterial load on the hands of healthcare Workers. Fagernes M, Lingaas E, Bjark P. Infect Control Hosp Epidemiol 2007 Development of a method to measure bacterial transfer during hand contact. Lingaas E, Fagernes M. J Hosp Infect 2009 Impact of finger rings on bacterial transfer during hand contact. Fagernes M, Lingaas E. Infect Control Hosp Epidemiol 2009 Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers. Fagernes M, Lingaas E. J Adv Nurs 2011 Feb;67(2): ?

12 Fingerringer - metode o Tilfeldige dager o De ansatte var på forhånd ikke informert om studien o Prøvetakningen ble foretatt på lukkede rom o Registreringsskjema o Benyttet hanskemetoden ( The glove juice method )

13 Fingerringer - resultat Helsearbeidernes hender: o Enterobakterier: signifikant oftere på hender med ringer (26 % vs. 13 %) o NFERGNS: signifikant oftere på hender med ringer (42 % vs. 26 %) o Gule stafylokokker: ingen signifikant forskjell o Total bakterieforekomst: ingen signifikant forskjell

14 Fingerringer forts. Signifikant hyppigere forekomst av Enterobacteriaceae [odds ratio 2.71 (95% CI: ), P = 0.003] (N= 465)

15 Armbåndsur Signifikant høyere total bakteriemengde (3.25, CI95 [ ], p = 0.001) (N= 200)

16 Negler Negler over 2 mm = Signfikant hyppigere forekomst av S. aureus (OR 2.17, p = 0.004) (N= 456) o Påsatte negler har forårsaket flere utbrudd i helsetjenesten og bør ikke brukes av helsepersonell. o Neglelakk anbefales ikke.

17 Andre smykker

18 Effektiv håndhygiene forutsetter ogode håndhygienefasiliteter, inkludert effektive produkter oat håndhygiene utføres med riktig metode og rett teknikk til rett tid

19 Hvordan utføre håndhygiene? Hånddesinfeksjon med sprit tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helseomsorg, med unntak av når: o hendene er synlig skitne o etter direkte kontakt med kroppsvæsker uten at hansker er benyttet o ved utbrudd med oppkast og/ eller diaré (eks. Norovirus, C. difficile ) o etter eksponering for sporedannende bakterier (eks. C.difficile) o etter toalettbesøk Bruk til strekkelig middel til at alle hendenes overflater blir godt fuktet.

20 Effektiv håndhygiene forutsetter ogode håndhygienefasiliteter, inkludert effektive produkter oat håndhygiene utføres med riktig metode og rett teknikk til rett tid ohel hud ofravær av håndsmykker okorrekt bruk av hansker til rett tid

21 Håndhygiene er.. «Vårt enkleste, viktigste og mest kostnadseffektive smitteverntiltak» Foto: Colourbox

22 Håndhygiene er.. «Vårt (enkleste), viktigste og mest kostnadseffektive smitteverntiltak»

23 100% etterlevelse - er det mulig? PLANLEGG!

24 100% etterlevelse - er det mulig? FØLG INDIKASJONENE!

25 Oppsummering Klipp dem korte Hold huden hel

26 Ingen vei utenom.. Konklusjon

27 Les mer om håndhygiene Folkehelseinstituttets temaside om håndhygiene: Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner