Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Transkript

1 Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A

2 Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i Centers for Dieseases Control and Prevention (CDC) 1990, de første retningslinjene for håndhygiene og smittevernstiltak tas i bruk i Norge Standard forholdsregler (standard precautions) CDC, i 1996 Hensikte : Å forene tidligere anbefalinger for isolering av smittsomme sykdommer og tiltak ved eksponering for blod og andre kroppsvæsker CDC reviderte forholdsreglene i 2007 Alle kroppsvæsker, sekreter behandles som mulig smitteførende uavhengig av smittestatus hos pasienten Norge 2009; Forholsreglene utviklet videre til å gjelde alle grunnleggende rutiner for å hindre smittespredning i helsetjenesten

3 Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med ALLE pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus Beskytter helsepersonell mot smitte Forebygger smitte til og mellom pasienter Gyldighet i hele helsetjenesten, men utarbeidet spesielt for helseinstitusjoner

4 Basale rutine - introduksjon Alle kroppsvæsker inkl. blod, sekret, ikke intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer Gjennomføring av basale rutiner overfor alle vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder Bruk avhenger av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelt smittestoffer, må basale rutiner utvides med isolering av pasienten

5 Basale rutiner - innhold Håndhygiene Hostehygiene Bruk av beskyttelsesutstyr (hansker, munnbind, åndedrettsvern, visir, briller, stellefrakker ) Renhold og desinfeksjon av brukt flergangsutstyr Avfallshåndtering Håndtering av tekstiler Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader

6 Håndhygiene Håndvaske utføres; Etter toalettbesøk Når hendene er synlig forurenset Etter håndtering av kjemikalier Alltid etter pasientkontakt ved mistanke / påvist norovirus eller clostridium difficile Desinfisering av hendene utføres; Etter hanskebruk Før håndtering av mat Før og etter pasientkontakt Før legemiddelhåndtering Når isolat forlates Før håndtering av rent eller desinfisert utstyr

7 Håndhygiene Hånddesinfeksjon er førstevalget fordi det er : Mer hudvennlig Raskere Mer tilgjengelig Bedre antimikrobiell effekt Lettere å utføre riktig Hendene må være rene og tørre! Pass på hendene dine. Dekk til sår eller rifter. Bruk fuktighetskrem.

8 Etter god håndvask

9 Ringer etter vask av hender

10 Etter vask med antibac

11 Hansker Beskyttelsesbarriere, brukes alltid ved kontakt med; Blod Kroppsvæsker Sekreter Forurensede gjenstander Ellers ; Tas på umiddelbart før berøring av slimhinner og uintakt hud Arbeid fra rent til skittent Byttes mellom arbeidsoppgaver Fjernes umiddelbart etter utført arbeid før berøring av rene flater

12 Annet Øyebeskyttelse og visir kan være påkrevd i spesielle situasjoner Brukes ved fare for sprut / tilsøling av øyne, nese og munn Bruk grønne tresko, skotrekk (de blå) skal ikke brukes på isolat Stellefrakk : Pasientbundet (brukes kun til 1 pasient). Flergangsfrakk byttes ved synlig tilsølt og etter hver vakt. Ved store mengder søl, bruk vannbestandig engangsfrakk. Pårørende bruker engangsfrakk. Arbeidsantrekk tilhører jobb

13 Rengjøring og desinfeksjon Rengjøring En prosess som fjerner skitt og organisk materiale Ikke drap av mikroorganismer Reduserer forurensning ved at mikrobene fjernes mekanisk Desinfeksjon Eliminasjon eller reduksjon av uønskede mikroorganismer,til et nivå som gjør at de gjenlevende mikrobene ikke kan forårsake smittespredning eller infeksjoner Mindre enn 1 av mikroorganismer overlever

14 Desinfeksjon av hud og slimhinner Blodprøver Injeksjoner Punksjoner (eks. PVK, CVK) Slimhinner Spritkompresser Spritkompresser Klorhexidin 5mg/ml Klorhexidin 0,5 1,0 mg/ml i vandig løsning

15 Rengjøring av utstyr Brukt utstyr rengjøres og desinfiseres etter bruk. Utstyr som kommer i kontakt med hel hud på pasienten, vask med såpe og vann. Maskinell varmedesinfeksjon : Dekontaminator (min.85`c) Instrumentvaskemaskin (over 100`C) Autoklavering (over 120`C)

16 Rengjøring av utstyr Kjemiske desinfeksjonsmidler : 70% sprit (lufttørkes før utstyr tas med ut) Kloramin 5%, skal virke i 1 time før vask med såpe og vann Perasafe, skal virke i 10 min. før vask med såpe og vann (30 min. ved tuberkulose) Isopropanol, UL-apparater Hydrogenperoksydgass (en programmerbar maskin. Kan brukes på alt med.tek.utstyr, inventar osv..)

17 Isoleringsregimer Beskyttende isolering (blått regime) Blod-smitte Kontakt-smitte Dråpesmitte Luftsmitte Høyrisikosmitte

18 Blodsmitte Brukes der alt biologisk materiale kan være infeksiøst. Der blod og blodprodukter er dominerende bærere av smittestoffet. HIV-infeksjon Akutt hepatitt av ukjent årsak Hepatitt B og C HTLV Malaria falciparum Syfilis

19 Blodsmitteregime Hansker Alle prosedyrer der man kan komme i kontakt med blod eller kroppsvæsker Gul smittefrakk (kun ved prosedyrer hvor man kan komme i kontakt med blod eller kroppsvæsker) Munnbind med eller uten visir, ved fare for sprut God håndhygiene

20 Kontaktsmitte Brukes ved mistanke om mikrober som kan overføres ved kontakt med kroppsvæsker eller forurenset utstyr. Gult skilt. Mage / tarminfeksjoner Akutt hepatitt A og E Hud / sårinfeksjoner Infeksjoner / kolonisering med resistente bakterier som ESBL, VRE Ubehandlet skabb og lus

21 Tiltak ved kontaktsmitteregime Helst enerom med eget bad Smitteskilt på på døra Påkledning for alle: Frakk og hansker. Ved fare for sprut og søl, bruk munnbind, briller. Skobytte ved clostr.diff. Pasienten forlater rommet kun for undersøkelser. Da i ren seng med rene klær og bandasjer. Eget blodprøvetakingsutstyr, BT-måler, temp.mål. Div prøveglass sprites eller klores før det tas ut av rommet. Servise / bestikk, bekken og annet utstyr vaskes i dekontaminator. Søppel og tøy i gule sekker. Begrense antall besøkende, ikke barn under 12 år. Alle besøkende må instrueres i på / avkledning og håndhygiene. Dokumenter skal ikke inn på pasientrommet. Utstyr må desinfiseres. Egen bøtte og moppestativ. Daglig renhold. God håndhygiene.

22

23 Avskilting av kontaktsmitte Ren pasient venter på korridor, i ren seng eller stol Alt privattøy bør vaskes på 60 grader, evt. sende hjem i gule sekker. Rent og urent sengetøy også dyner og puter til smittevask (gule sekker) Kast engangsutstyr på rommet All søppel i gule sekker Desinfiser / dekontaminer flergangsutstyr (sprite / klore briller, mobil, klokke ) Bøker, blader, aviser, blomster og private toalettartikler bør kastes Gi beskjed til rengjøringspersonell, smittevask

24 Kontakt og dråpesmitte Meningitt med meningokokker Luftveisinfeksjoner med gram.neg.staver (ESBL..) MRSA Varicella-zoster virus Sesong influensa Barnesykdommer, vannkopper, røde hunder, kusma, kikhoste, RS-virus Norovirus med oppkast Rabies

25 Kontakt og dråpesmitteregime Helst enerom med eget bad Påkledning for alle: Frakk, hansker og kirurgisk munnbind (hette for de med langt hår). Ved fare for sprut, bruk briller. Pasienten forlater rommet kun for undersøkelser. Da i ren seng med munnbind, rene klær og bandasjer. Eget blodprøvetakingsutstyr, BT-måler, temp.mål. Div prøveglass sprites eller klores før det tas ut av rommet. Servise / bestikk, bekken og annet utstyr vaskes i dekontaminator. Søppel og tøy i gule sekker. Vått tøy i plastsekk. Dobbeltemballeres. Begrense antall besøkende, ikke barn under 12 år. Alle besøkende må instrueres i på / avkledning og håndhygiene. Dokumenter skal ikke inn på pasientrommet. Utstyr må desinfiseres. Egen bøtte og moppestativ. Daglig renhold. God håndhygiene.

26 Kontakt og dråpesmitte påkledning Hette Munnbind En eller flergangs gul stellefrakk Hansker med lang mansjett over stellefrakkmansjett Rekkefølge

27 Luftsmitte Tuberkulose Meslinger MRSA infeksjon i luftveiene Pandemisk influensa Sars MERS

28 Luftsmitte Isolat med undertrykk og sluse. Påkledning for alle: Åndedrettsvern frakk, hansker og hette. Ved fare for sprut og søl, bruk briller. Pasienten forlater rommet kun for undersøkelser. Da med åndedrettsvern, i ren seng med rene klær og bandasjer. Eget blodprøvetakingsutstyr, BT-måler, temp.mål. Div prøveglass sprites eller klores før det tas ut av rommet. Servise / bestikk, bekken og annet utstyr vaskes i dekontaminator. Søppel og tøy i gule sekker. Vått tøy i plastsekk. Dobbeltemballeres. Begrense antall besøkende, ikke barn under 12 år. Alle besøkende må instrueres i på / avkledning og håndhygiene. Dokumenter skal ikke inn på pasientrommet. Utstyr må desinfiseres. Egen bøtte og moppestativ. Daglig renhold. God håndhygiene.

29

30 Mottak av luftsmittepasient Direkte på post, ikke via mottagelsen. Rett inn på isolat via terreng. Heng L-smitteskilt på dør til pasientrom. Sykepleier som tar imot kler seg i smittevernsutstyr før hun går inn til pasienten. Måle BT, temp og puls. Vurdere pasientens tilstand. Mottagende lege tar opp journal på isolat ( uten papirer). Informasjon om hensikt med innleggelse, mistanker om sykdom, smittefare, isolasjon, påkledning, prøver som skal tas. Innhente informasjon om pasientbehov, sykdomsfølelse, matvaner, relasjoner, språk / tolkebehov. Prøvetaking som feks indusert sputum før oppstart av medisiner.

31 Avskilting av luftsmitte Ren pasient venter på korridor, i ren seng eller stol Alt privattøy bør vaskes på 60 grader, evt. luftes i minimum 2 timer Rent og urent sengetøy, dyner og puter til smittevask (gule sekker) Kast engangsutstyr på rommet Alle sekker / søppelposer som tas ut av isolatet dobbelt emballeres før videre distribuering. (Tips; aldri mer enn 2/3 fulle tøysekker) All søppel i gule sekker Desinfiser / dekontaminer flergangsutstyr (sprite / klore briller, mobil, klokke ) Bøker, blader, aviser, blomster og private toalettartikler kastes Gi beskjed til rengjøringspersonell, luftsmittevask

32 Generelt; Smitteregimene vi har er sikre nok Vi må følge regimene Vi kan gå fra en smittepasient til en immunsupprimert pasient Etterstrebe mest mulig ensartede rutiner

33 Diverse tips! Sjekk alltid hva som er på rommet av utstyr Hendene er ditt beste arbeidsredskap, hva har du tatt i og hvor tar du nå Skift hansker Frakken skiftes ved hvert vaktskifte, samt ved søl Besøkende og andre bruker engangsfrakker

34 Høyrisikosmitte Brukes der mikroben er høyinfeksiøs, er spesielt virulent, resistent og der man ikke godtar noen form for spredning i miljøet Kopper Lungepest Viral hemorrhagisk feber

35 Høyrisikosmitteregime Gasstette drakter med luftfiltrering Gasstette rom og dører Undertrykksisolasjon Sanering med kjemisk dusj Autoklaver for rengjøring av utstyr Spesialanlegg for desinfeksjon av vann og luft P3-lab.tilknyttet enheten Pasienten forlater aldri rommet før evt. smittefri Gassing av rom ved oppheving av høysmitte

36

37 Litteraturliste Oppdaterte Nivå 1 prosedyrer Håndbok i hygiene og smittevern, Bjørg Marit Andersen Smittevern 18 smittevernhåndboka Smittevern 15 Veileder til forskrift om smittevern i helseinstitusjon Smittevern 9 Isoleringsveilederen Smittevern 11 håndhygieneveilederen E-håndbok, UUS Folkehelseinstituttet Legehandboka.no Eget og andres hoder