Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr )... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING..."

Transkript

1 1

2 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr ) HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE ARBEID... 9 SMITTEKJEDEN smittespredning BASALE SMITTEVERNRUTINER HÅNDHYGIENE BESKYTTELSESUTSTYR PERSONLIG HYGIENE / ARBEIDSANTREKK AVFALL TRANSPORT AV SMITTEAVFALL HÅNDTERING AV MAT I BO-OG OMSORGSINSTITUSJONER I ARENDAL KOMMUNE SMITTEVERN FOR HELSEPERSONELL INFEKSJONER HOS PERSONALET / BÆRERTILSTAND ISOLERING URINVEISINFEKSJONER FOREBYGGING AV ØVRE OG NEDRE LUFTVEISINFEKSJONER MAGE TARMINFEKSJONER - GASTROENTERITTER NOROVIRUS CLOSTRIDIUM DIFFICILE ØYEINFEKSJONER SKABB SÅRBEHANDLING GULE STAYLOKOKKER I SÅR KRONISK HEPATITT B OG C BRUKERE PÅ INSTITUSJON OG I HJEMMESYKEPLEIE VAKSINASJON ANTIBIOTIKARESISTENTE MIKROBER MRSA Methicillin resistente stafylokokkus aureus i SYKEHJEM MRSA Methicillin resistente stafylokokkus aureus i HJEMMESYKEPLEIEN ESBL VRE RENHOLD ANTIBIOTIKA LOVER OG FORSKRIFTER SOM REGULERER SMITTEVERNARBEIDET I KOMMUNALE HELSEINSTITUSJONER

3 INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr ). Virkeområde: Omsorg Versjon: 2.0 Skrevet av: Godkjent av: Hege Ommundsen og Lene Vaaje Hansen Harald Reiso Godkjent dato: Revideres: En gang årlig Formål Hensikten med infeksjonskontrollprogrammet er å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner som oppstår i sykehjem og annen boform for heldøgns omsorg og pleie i Arendal kommune. Det skal være et praktisk oppslagsverk for ansatte. Programmet vil også være nyttig for ansatte i psykisk helse og rus, hjemmebaserte tjenester og enhet for funksjonshemmende. Infeksjonskontrollprogrammet skal inneholde retningslinjer for overvåking av infeksjoner. Det skal også inneholde retningslinjer og prosedyrer for forebygging av spesifikke infeksjoner som urinveisinfeksjoner, gastroenteritter, nedre luftveisinfeksjoner, hudinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner, intravaskulære infeksjoner og septikemier, og alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotikaresistente bakterier. Utførelse Et infeksjonskontrollprogram skal være kjent for ansatte og tilpasset institusjonens virksomhet. Det skal omfatte alle tiltak som er nødvendig for å kunne: overvåke forekomsten av infeksjoner forebygge og begrense infeksjoner håndtere infeksjonsutbrudd verne ansatte mot smitte De enkelte krav, rutiner og prosedyrer skal: være forenlige med infeksjonskontrollprogrammets målsetting følge gjeldende lover og forskrifter være forenlige med nasjonale retningslinjer og anbefalinger og i tråd med allment aksepterte faglige standarder være forenlige med krav og tiltak i smittevernplanen for Arendal kommune inneholde rutiner for avviksmelding og avvikshåndtering Infeksjonskontrollprogrammet skal bidra til at det gis systematisk opplæring og veileding i infeksjonsforebyggende tiltak. Infeksjonskontrollprogrammet skal bidra til god kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike aktørene som arbeider med smittevern. Ansvar - Organisering og koordinering Enhetsleder for institusjon har det overordna ansvaret for at skriftlige rutiner og prosedyrer i form av et infeksjonskontrollprogram er utarbeidet. I Arendal kommune er det hygienesykepleier i samarbeid med smittevernlegen og medlemmer av smitteverngruppa i Arendal kommune som har ansvar for redigering og vedlikehold av programmet. 3

4 Leder for hver enkelt avdeling (avdelingsleder, kjøkkensjef m.v.), må påse at alle som arbeider ved avdelingen får nødvendig opplæring i hygiene og smittevern, og at krav, rutiner og prosedyrer i infeksjonskontrollprogrammet og IK-mat (InternKontroll-mat) følges. Hver institusjon bør i tillegg oppnevne en sykepleier eller annen fagperson, som har et spesielt ansvar med definerte arbeidsoppgaver i forhold til hygiene og smittevern (hygienekontakt). Grunnlag Med hjemmel i smittevernsloven fra 1994, ble det i 2005 utarbeidet en forskrift om smittevern i helse og omsorgstjenesten. Den sentrale bestemmelsen i forskriften er kravet om å ha et infeksjonskontrollprogram. Et infeksjonskontrollprogram er smittevernarbeid satt i system. Lover og forskrifter som regulerer smittevernarbeidet i kommunale helseinstitusjoner er angitt bakerst i dette infeksjonskontrollprogrammet. 4

5 HYGIENEKONTAKT Formål Øke fokus og interesse for hygiene på den enkelte arbeidsplass. Utførelse Oppgaver for hygienekontakt 1. Delta i det praktiske arbeidet med å innføre og implementere krav, rutiner og prosedyrer som omfattes av infeksjonskontrollprogrammet og IK-mat. Informere avdelingsledere og ansatte om infeksjonskontrollprogram, IK-mat, og om forhold som omhandler hygiene og smittevern. I samråd med avdelingsleder gi intern opplæring i krav, rutiner og prosedyrer som omhandles i infeksjonskontrollprogrammet og IK-mat, og hygiene generelt. Gi råd og veiledning i forhold til praktisk gjennomføring av de enkelte rutiner og prosedyrer. Delta i hygienekontaktmøter. Utføre prevalensundersøkelser x 2 per år. (Frivillig). 2. I samråd med hygienesykepleier/tilsynslege foreslå og eventuelt koordinere tiltak ved infeksjonsutbrudd eller når det oppstår situasjoner/forhold som medfører økt smittefare. 3. Delta i den delen av institusjonens internkontroll som omfatter hygiene og smittevern. Bistå ved planlagte øvelser i smittevern. Bistå ved gjennomgang av avviksmeldinger som omhandler hygiene/smittevern. Delta i intern revisjon av infeksjonskontrollprogrammet/ik-mat. Ansvar Avdelingsleder på den enkelte arbeidsplass har overordnet ansvar for at arbeidsplassen har oppnevnt en hygienekontakt. Hygienesykepleier holder oversikt over hvem som har hygienekontakt, kaller inn til hygienemøter og sørger for at hygienekontaktene øker sine kunnskaper innen hygiene. Hygienekontakt blir bindeleddet mellom hygienesykepleier og institusjonene. Grunnlag Under hver avdelingsleder i enhet institusjon og enhet hjemmebaserte tjenester ska det oppnevnes en sykepleier eller annen fagperson, som har et spesielt ansvar med definerte arbeidsoppgaver i forhold til hygiene og smittevern (hygienekontakt). Kjøkken vaskeri og renhold har også valgt å ha til sammen 3 hygienekontakter. 5

6 SMITTEVERNGRUPPA Formål Det er i Arendal opprettet en smitteverngruppe for ytterligere å kunne gjennomføre et tilfredsstillende smittevern innen alle omsorgsenhetene. Sammensetning av smitteverngruppen Leder: Smittevernlegen Medlemmer: Hygienesykepleier i Arendal kommune, hygienekontakt ved Saltrød BOS, Plankemyra, Myratunet og Nyskogen. Gruppen møtes etter behov. Utførelse Oppgaver for smitteverngruppen Gjennomgå/redigere rutiner og prosedyrer i infeksjonskontrollprogrammet (IK-mat er Mattilsynets ansvarsområde). Utarbeide strategi, mål og tiltak i forhold til innføring og implementering av krav, rutiner og prosedyrer i infeksjonskontrollprogrammet Gjennomføre årlig revisjon av infeksjonskontrollprogrammet. Foreslå, igangsette og koordinere opplæringstiltak innen områdene smittevern og hygiene. Initiere regelmessige øvelser innenfor de samme områdene. Ansvar Hygienesykepleier kaller inn til møtene. Smittevernlegen leder møtene, og godkjenner prosedyrene/tiltak som utarbeides. 6

7 INFEKSJONSOVERVÅKNING Definisjon Nosokomial eller helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) er en infeksjon som ikke var til stede eller i inkubasjonsfase ved innleggelse, (48 timer etter innleggelse) og som er en følge av behandling eller opphold i institusjonen. Formål Man skal raskt kunne oppdage infeksjoner og sette i gang tiltak for å motvirke utbrudd. Utførelse De vanligste metodene for å registrere hyppigheten av infeksjoner er prevalensundersøkelser og insidensundersøkelser. Prevalens og insidens Prevalensregistrering er punktregistrering av antall helsetjenesteassosierte infeksjoner som finnes på et gitt tidspunkt blant innlagte i institusjonen. (For eksempel: Hvor mange av institusjonens pasienter har UVI kl den ?). Insidensregistreringer antall nye infeksjonstilfeller som oppstår i et gitt tidsrom. (For eksempel: Registrere hvor stort antall av pasientene som har operert inn totalprotese i hofta får infeksjon innen 30 dager?). Fortløpende registrering. Infeksjoner som det er aktuelt å registrere i institusjonen er: Urinveisinfeksjoner UVI Nedre luftveisinfeksjoner NLVI Postoperative sårinfeksjoner - POSI Øyeinfeksjoner Infeksiøse diareer Hudinfeksjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt inviterer alle institusjoner, også kommunale helseinstitusjoner, til prevalensregistrering 2 ganger årlig. Fremgangsmåten med definisjoner av helsetjenesteassosierte infeksjoner finnes her. I de siste årene er det gjort et betydelig arbeid for å bedre infeksjonsovervåkningen i sykehjem, og det er mange sykehjem som regelmessig gjennomfører prevalens og insidensundersøkelser. Ansvar Det anbefales at hygienekontakten i samarbeid med tilsynslegen har ansvar for registreringen. Hygienekontakten melder resultatet av prevalensundersøkelsen til folkehelsa, med kopi til smittevernlege og hygienesykepleier i Arendal kommune. Resultat fra insidensregistrering sendes også til smittevernslegen og hygienesykepleier. Tilsynslegen melder meldepliktige smittsomme sykdommer etter de krav som stilles i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Grunnlag Infeksjonskontrollprogrammet stiller krav om at institusjoner skal ha et system for overvåking av infeksjoner og retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd av infeksjoner, infeksjonsovervåkning. 7

8 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig En kan mistenke et utbrudd av smittsom sykdom når minst 2 pasienter/ansatte har like symptomer på infeksjon. (Ved mistanke om Norovirus isoleres pasienten øyeblikklig). Formål Hensikten er å begrense utbrudd ved så tidlig som mulig sette i verk tiltak når man mistenker et utbrudd. Utførelse Varsling Gi varsel om smitteutbrudd på følgende måte: 1. Den ansatte som oppdager smitteutbruddet kontakter snarest mulig ansvarlig sykepleier. 2. Ansvarlig sykepleier varsler nærmeste leder/hygienekontakt og smittevernlegen. 3. Nærmeste leder/hygienekontakt samhandler med aktuell lege, hygienesykepleier og smittevernlegen om videre tiltak/varsling (les mer her). Husk å varsle kjøkken, vaskeri, renhold og pårørende. Gi heller en varsling for mye enn en for lite. Pasienten isoleres på enerom. Døra merkes med gul trekant som indikerer smitte. I sykehjem er de mest aktuelle isoleringsformene: Kontaktsmitte Kontaktsmitte med munnbind Dråpesmitte Ansvar Den enkelte ansatte har ansvar for å varsle ansvarshavende sykepleier. Sykepleier varsler videre. Avvik Dersom ikke prosedyren blir fulgt er det et avvik og skal meldes etter gjeldende bestemmelser. 8

9 INFEKSJONSFOREBYGGENDE ARBEID Formål Begrense antall infeksjoner. Utførelse Av infeksjonsforebyggende tiltak skal det foreligge: 1. Skriftlige prosedyrer vedrørende undersøkelse, behandling og pleie. Disse skal omfatte forebygging av: nedre luftveisinfeksjoner urinveisinfeksjoner postoperative sårinfeksjoner alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotikaresistente bakterier. 2. Skriftlige retningslinjer for: håndhygiene bruk av arbeidstøy vask av tekstiler, vask og eventuell desinfeksjon av senger og sengeutstyr alminnelig renhold i institusjonen håndtering av avfall intern transport av smittefarlig materiale isolering av pasienter med infeksjoner som medfører fare for at andre kan bli smittet forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell, herunder vaksinasjon, forebygging av blodsmitte og veiledning i smitteprofylakse bruk av antibiotika oppklaring og begrensning av infeksjonsutbrudd Det skal etableres et system av skriftlige prosedyrer for kvalitetssikring av: teknisk desinfeksjon, herunder rengjøring av utstyr sterilforsyning, herunder innkjøp, lagring og transport, renhetsgrad før sterilisering, pakking før sterilisering, sterilisatorer og kontrollrutiner Det skal gjennomføres kvalitetskontroll av ventilasjon og luftkvalitet i arealer med spesielle krav til luftkvalitet. Det er viktig at alle ansatte får tilstrekkelig opplæring og kunnskap innenfor smittevern og hygiene. På hver institusjon bør det utarbeides en undervisningsplan som omfatter systematisk og regelmessig undervisning i generelle temaer innen hygiene og smittevern. Alle ansatte i en helseinstitusjon har gjennom utførelsen av sitt arbeid en direkte innvirkning på hvor godt smittevernet fungerer. Ansvar for smittevern ved institusjonen Enhetsleder for enhet institusjon har det overordna ansvaret for infeksjonskontrollprogrammet. Utforminga og oppdatering ev det er tillagt hygienesykepleier, i samarbeid med smittevernlege og smitteverngruppa. Avdelingsleder sammen med institusjonens hygienekontakt må sørge for at ansatte blir kjent med programmets innhold. Alt personale har ansvar for å følge de krav, rutiner og prosedyrer som infeksjonskontrollprogrammet omhandler, og ellers utøve sin virksomhet på en slik måte at forekomsten av infeksjoner i institusjonene begrenses. En hver ansatt har følgelig et ansvar for å utøve de enkelte arbeidsoppgaver på en slik måte at forekomsten av infeksjoner i institusjonen begrenses. 9

10 Ansvar for smittevern i kommunen Myndighet til å treffe vedtak etter smittevernloven er lagt til smittevernoverlegen. Kommunen er pålagt å ha egen smittevernplan. Av denne fremgår smittevernoverlegens ansvar og oppgaver. Kommunen har også tilsatt hygienesykepleier. Smittevernoverlegen har ansvaret for å koordinere smittevernsarbeidet ved infeksjonsutbrudd eller fare for utbrudd utenfor helseinstitusjon. Helseforetakenes oppgaver Det regionale helseforetaket (sykehuset) skal sørge for at befolkningen i helseregionen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste. Sykehuset skal tilby råd i spørsmål der det er behov for kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt Folkehelseinstitutt sine oppgaver Nasjonalt Folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt. Folkehelseinstituttet skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning. Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd og veiledning til kommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak (www.fhi.no). Helsetilsynet i Aust-Agder sine oppgaver Helsetilsynet i Aust-Agder skal føre tilsyn med det infeksjonsforebyggende arbeid i helseinstitusjonene, og påse at alle har et infeksjonskontrollprogram med tilfredsstillende faglig standard tilpasset institusjonens virksomhet, og påse at dette fungerer. Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet sine oppgaver Statens helsetilsyn har det overordnede tilsynet med smittevernet i norske helseinstitusjoner og skal føre tilsyn med at bestemmelser i gjeldende lover og forskrifter overholdes. Grunnlag I henhold til forskrift om smittevern i helseinstitusjoner, skal infeksjonskontrollprogrammet inneholde tiltak for infeksjonsovervåking og infeksjonsforebygging. 10

11 SMITTEKJEDEN smittespredning Det er mange faktorer som bestemmer infeksjonssykdommenes forekomst og utberedelse. Dette kan fremstilles som en smittekjede. For å hindre overføring av smittestoff må man bryte ett eller flere ledd i kjeden. Smittestoff Bakterier og virus er de mest aktuelle smittestoffene ved infeksjonssykdommer, men sopp, protozoer og skadedyr kan også være årsak til sykdom. Smittestoffet er mikroorganismene. Hvor følsomme mikroorganismene er for ytre fysiske påkjenninger som varme og kulde, har stor praktisk betydning for smittevernarbeidet, for eksempel ved sterilisering og desinfisering, ved hjelp av varme og frysing og nedkjøling av matvarer. Smittekilde (reservoaret) Smittekilder kan være mennesker (friske og syke), hender, mat, vann, utstyr, dyr m.m. Utgangsport Smittevei Inngangsport Disse faktorer henger sammen. Smittevei Overføring av smitte kan skje via direkte eller indirekte kontakt, via luft eller dråper, fekal-oral, blod eller smitte via næringsmidler. Ved direkte kontakt menes fysisk kontakt mellom mottakelig person og smittekilde. Ved indirekte kontakt menes at smittestoff kan sitte på arbeidstøy, sengetøy, bandasjer, instrumenter, bekken, dørhåndtak og lignende, og føres videre til et mottagelig individ, som oftest via hender. Smittemottaker Det siste leddet i smittekjeden er smittemottakeren. Svekket allmenntilstand, nedsatt immunforsvar, egen sykdom, alder og ernæringsstatus er faktorer som gjør at individet er mer utsatt for infeksjoner. 11

12 BASALE SMITTEVERNRUTINER Definisjon Basale rutiner er smitteverntiltak som gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Basale rutiner skal både beskytte helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Basale smittevernrutiner gjelder for hele helsetjenesten, selv om de primært er utarbeidet for helseinstitusjoner. Formål Hensikten er å redusere risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober (virus, bakterier, sopp) fra kjente og ukjente smittekilder i institusjonen. Utførelse Basale smittevernrutiner samler alle generelle tiltak som tar sikte på å redusere smitteoverføring og rettes mot alle beboere uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand. Basale smittevernrutiner inkluderer følgende tiltak (se og egen brosjyre om Grunnleggende smitteverntiltak i Arendal kommune): Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Beskyttelse av hendene - hansker Beskyttelse av munn og nese - munnbind Beskyttelse av øyne - visir og/eller briller Beskyttelse av arbeidstøy og hud Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader Ansvar Nærmeste leder har ansvar for å gjøre retningslinjene kjent hos de ansatte. Alle ansatte har ansvar for å gjøre seg kjent med retningslinjene og følge dem. Grunnlag Alle ansatte plikter å følge de basale smittevernrutiner i utførelse av sitt arbeid. Avvik Dersom den ansatte ikke anvender basale smittevernsrutiner i sitt arbeid, er det et avvik som skal meldes etter gjeldende bestemmelser. 12

13 Område Håndhygiene Kortversjon basale smittevernrutiner Dette er det klart viktigste enkelttiltak og kan ikke påpekes ofte nok. Hånddesinfeksjon med alkoholbaserte midler. Håndvask med såpe og vann. Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre. Dekk til munn og nese med tørkepapir hvis mulig. Bruk albuekroken hvis du ikke har tørkepapir tilgjengelig. Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveis sekreter. Vurder om den som hoster eller nyser skal bruke munnbind i visse situasjoner. Helsepersonell som har pasient kontakt bør holde seg hjemme når de har akutte luftveis infeksjoner. Riktig plassering av pasienter kan være et effektivt smittevern forebyggende tiltak. En må vurdere hvem som kan dele rom. En må også vurdere plassering av beboerne under måltider eller andre felles aktiviteter. Hansker benyttes når en kan komme i kontakt med kroppsvæsker, biologisk materiale, slimhinner, ved skadet hud eller forurensende gjenstander. Munnbind brukes ved dråpesmitte og for å beskytte munn og nese ved fare for sprut av kroppsvæske. Vurder om den som hoster eller nyser skal bruke munnbind i visse situasjoner. Øyebeskyttelse (briller/visir) benyttes i tilfeller der det er fare for sprut av blod og annet infeksiøst materiale. Beskyttelsesfrakk brukes ved stell av pasient, ved isolering og ved kontakt med forurenset utstyr eller tekstiler. Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Alt flergangsutstyr som brukes til pasienter bør kunne rengjøres og desinfiseres. Engangsutstyr skal aldri brukes flere ganger. Adekvat rengjøring i helseinstitusjoner bidrar til å redusere risikoen for spredning av mikroorganismer. Desinfeksjonsmidler skal ikke brukes ved rutinemessig renhold. Alt avfall skal håndteres forsvarlig. Smittefarlig avfall skal sorteres og behandles på en slik måte at det ikke er smittefare ved lagring og transport, og det skal merkes på forskriftsmessig måte. Rene og urene tekstiler må alltid holdes adskilt. Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy. Synlig forurenset arbeidstøy byttes umiddelbart. Aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr. Bruk ny sprøyte for hver pasient selv om spissen skiftes. Bruk sterilt infusjonssett. Flerdose hetteglass skal ikke tas ut av medisinrommet. Ubrukte medikamentrester som har vært i pasientområdet skal ikke brukes til andre pasienter, men kasseres. Endose ampuller og hetteglass foretrekkes fremfor flerdoseglass. Desinfiser membranen på hetteglass. 13

14 Område Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader Kortversjon basale smittevernrutiner Desinfiser alltid huden før den penetreres. Hud som er synlig tilskitnet vaskes først. Håndter stikkende og skjærende utstyr slik at skader forebygges: Ikke sett beskyttelseshetter tilbake på brukte kanyler. Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter. Ikke bryt og bøy kanyler. Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser. Bruk kanylebokser som sikrer mot gjennombrudd og lekkasjer. Ha boksene så nær brukerstedet som mulig. Fyll bare boksene trekvart fulle og forsegl dem før transport. 14

15 HÅNDHYGIENE Formål God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å hindre smittespredning mellom beboere, helsepersonell, utstyr og annet. Håndhygiene er det enkeltstående viktigste tiltak for å forebygge kryssinfeksjoner. Gjelder alle ansatte, studenter og hospitanter som har direkte og/eller indirekte kontakt med beboere, utstyr (tøy, mat, medisiner, avfall, teknisk/medisinskteknisk utstyr) og omgivelser. Utførelse Med håndhygiene menes enten hånddesinfeksjon eller håndvask. Hånddesinfeksjon dreper mikrobefloraen med mer enn 99 % på sekunder. Håndvask fjerner mer enn 99 % av mikrobefloraen på sekunder, se tabell 1. Lett tilgjengelighet, kort virketid og god mikrobedrepende effekt gjør hånddesinfeksjon til førstevalget for håndhygiene. Hånddesinfeksjonsmiddel er dessuten tilsatt hudpleiemiddel, og er mer skånsomt for huden enn såpe og vann. Håndvask skal benyttes når hendene er synlig forurenset. Varighet Reduksjon av midlertidig bakterieflora Håndvask Hånddesinfeksjon 15 sek. 90 % 99 % 30 sek. 99 % 99,95 % 1 min. 99,9 % 99,995 % 2 min. 99,95 % 99,999 % Tabell 1. Reduksjon av midlertidig bakterieflora på hendene ved desinfeksjon med 70 % etanol eller vask med såpe og vann. Forutsetninger for korrekt utført håndhygiene er At hendene er fri for armbåndsur, ringer, armbånd, smykker, neglelakk, kunstige negler og at neglene er korte (maks 2 mm). At det brukes tilstrekkelig mengde desinfeksjonsmiddel eller såpe. At hendene ikke forurenses på ny i løpet av håndhygieneprosedyren. At lange ermer på arbeidsfrakk eller skjorte brettes opp. 15

16 I følge WHO sin kampanje Save Lives Clean Your Hands vektlegges 5 anledninger (indikasjoner) for håndhygiene i forbindelse med pasient/beboer kontakt: Pasientsonen Den grå stiplede linjen rundt pasienten og sengen markerer pasientsonen. Innenfor denne sonen er pasienten og alle overflater som pasienten berører eller er i direkte fysisk kontakt med, som sengehest, nattbord, ringesnor, sengeklær, infusjonsutstyr og evt. annet medisinsk utstyr koplet til pasienten. Pasientsonen inkluderer også overflater som hyppig berøres av helsepersonell under pleie og behandling. Det antas at pasientens flora raskt vil forurense og kolonisere alt som befinner seg inne i pasientsonen. Helsepersonell må derfor alltid utføre håndhygiene før de går inn i og etter at de går ut av pasientsonen. I tillegg anbefales håndhygiene Før håndtering av rent, desinfisert og sterilt utstyr. Før og etter bruk av hansker. Etter håndtering av mikrobiologisk prøvemateriale. Før legemiddelhåndtering. Før tillaging / servering / håndtering av mat. 16

17 Tilrettelegg for å gi informasjon om viktigheten av at pasient/bruker og pårørende utfører hånddesinfeksjon. HÅNDDESINFEKSJON (førstevalg) HÅNDVASK Når hendene er synlig rene og tørre Når hendene er synlig forurenset Etter toalettbesøk Ved kontakt med beboere med Norovirus og Clostridium difficile HVORDAN: Bruk tilstrekkelig (ca. 3 ml) desinfeksjonsmiddel, vær nøye med at alle flater på hendene blir fuktige, spesielt fingre/tomler og fingertupper Gni inn desinfeksjonsmiddelet til huden blir tørr, minst 15 (helst 30) sekunder HVORDAN: Skyll hendene under rennende vann, ta såpe fra dispenseren Fordel såpen slik at alle flater på hendene blir fuktige, vær nøye med fingre/tomler og fingertupper Gni alle deler av hendene med såpe i minst 30 (helst 60) sekunder Skyll såpen grundig av under rennende lunkent vann Klapp hendene tørre med engangs tørkepapir. Ikke gni det gir sår hud Håndbetjente kraner stenges av med det brukte tørkepapiret Ansvar Enhver linjeleder er ansvarlig for å informere sine ansatte om retningslinjen. Ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. 17

18 BESKYTTELSESUTSTYR Beskyttelsesutstyr har til hensikt å Beskytte pasienten Beskytte ansatte mot smitte Hansker Formål Beskytte hendene mot forurensning av organisk materiale, mikroorganismer og skadelige stoffer. Forebygge smitteoverføring via hendene mellom beboer og helsepersonell. Redusere risikoen for kryssmitte i miljøet og mellom personer. Brukes i arbeidsoppgaver som kan medføre fare for forurensning av / via hendene. Utførelse Bruk av beskyttelseshansker er et ekstra sikkerhetstiltak i situasjoner der man direkte eller indirekte kan komme i kontakt med: Biologisk materiale som blod, sekreter, ekskreter og forurensede gjenstander. Slimhinner og ikke intakt hud. Beboere med smittefarlige tilstander/sykdommer (følg det enkelte isoleringsregime). Kjemiske desinfeksjonsmidler. Håndtering av antibiotika og cytostatika/ cytostatikaavfall. Personale med sår eller eksem på hendene må være ekstra påpasselige og bruke hansker. Sår bør dekkes med vanntett plaster. Ved bruk av hansker skal: Håndhygiene utføres før hansker tas på. Hendene skal være tørre før hanske bruk. De skiftes mellom uren og ren prosedyre hos samme pasient. De skiftes mellom hver pasient. Hanskene tas av og håndhygiene utføres ved avbrudd i arbeidssituasjonen. De skiftes og håndhygiene utføres dersom det oppstår hull under bruk. De tas av på en slik måte at man unngår å forurense hender og håndledd. Håndhygiene utføres etter hansker tas av. NB: Hansker er engangs og skal kastes etter bruk. Hansker skal ikke vaskes eller sprites. Håndhygiene skal utføres etter bruk av hansker. Kjemiske midler i hanskene blir sittende på hendene og vil ikke bli fjernet med hånddesinfeksjon. For å unngå kontaktdermatitt og eksem relatert til hanskebruk bør derfor hendene vaskes med såpe og vann regelmessig. 18

19 Type hansker Vinylhansker er av et plastmateriale, har større hullforekomst og gir ikke samme grad av beskyttelse som andre hansker. Fra et miljøsynspunkt er vinylhansker uheldig da det er PVC plast. Latekshansker har god passform, høy elastisitet og strekkstyrke og generelt gode barriereegenskaper. Latekshansker bør foretrekkes i arbeidssituasjoner hvor smittefaren er stor eller når arbeidssituasjonen krever at hanskene brukes over lengre periode. Nitril - er syntetiske gummihansker og har mye de samme egenskapene og bruksområdene som latekshansker. De er tettere og skal alltid brukes ved Norovirus. Nitril hansker bør brukes av lateksallergikere. Sterile hansker: Skal brukes ved sterile prosedyrer (innleggelse av kateter, stell av sår med steril prosedyre). Ansvar Enhver avdelingsleder har ansvar for å informere sine ansatte om retningslinjen og sørge for at beskyttelsesutstyr er tilgjengelig. Ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. Munnbind Formål Beskytte beboere og personale mot smitte. Utførelse Munnbind er et engangsprodukt, og skal kastes etter bruk. Munnbind skal brukes: Hvis pasienten har infeksjon og smitte som kan spres via luft og dråper. Ved pleie og nærkontakt når ansatte har symptomer på forkjølelse/luftveisinfeksjon. Ved sterile prosedyrer. Ved fare for sprut av blod, kroppsvæske eller annen smittsom materie. Ta på munnbind slik. Den fargede side av munnbinde skal vende utover. Plasser munnbindet over nese, munn og hake, og fest det. Tilpass til neseryggen. Unngå unødig prating. Ta av munnbind slik: Løsne og fjern munnbindet. (Berør kun stroppene). Kast munnbindet i søpla Utfør håndhygiene Ansvar Enhver avdelingsleder har ansvar for å informere sine ansatte om retningslinjen og sørge for at beskyttelsesutstyr er tilgjengelig. Ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. 19

20 Stellefrakk / smittefrakk Formål Hindre at mikrober spres til beboere og omgivelser via arbeidstøyet. Gjelder alle som steller beboere. Alle (også pårørende) som skal inn i isolat der smittefrakk er påkrevet Der det kan forventes sprut/ aerosol av biologisk materiale. Utførelse Stellefrakk (blå, flergangs/engangs) og/eller plastforkle skal brukes for å verne arbeidstøyet mot blod, kroppsvæsker, ekskret og andre typer forurensing. Brukes i stell av beboere, skal være beboerbundet, skiftes daglig og ved synlig forurensing. Eksempler på når beskyttelse av arbeidstøy skal brukes: Ved stell av beboere, særlig når beboeren stelles i seng. Ved stell av sår. (Ikke infiserte). Ved andre prosedyrer som kan føre til forurensing av arbeidstøyet. Smittefrakk (gul, langermet med mansjett, med lukking bak og uten lommer) kan være flergangs eller engangs. Bruk av smittefrakk er ikke en del av basale smittevernrutiner, men brukes i henhold til retningslinjen for isolering. Skiftes daglig. Ved synlig forurensing. Smittefrakk brukt av besøkende kastes eller sendes til smittevask etter bruk. Frakken tas på: Hendene skal være rene. Ta frakken i halslinningen og stikk hendene inn i ermene uten å berøre utsiden av frakken. Knapp igjen begge knappene, eller knytt igjen beltet. Frakken tas av Ta av hansker, desinfiser hendene. Evt. knepp opp frakken og la den gli av uten å berøre utsiden. Frakken tas i halslinningen og henges på plass. Oppbevares frakken på pasientrommet, skal frakkens utside henge ut. ( Ved oppbevaring i forgang eller sluse, (gjelder på sykehus), skal innsiden henge ut). Ansvar Enhver linjeleder har ansvar for å informere sine ansatte om retningslinjen. Ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. 20

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 1 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14).... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003.

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. Orkdal kommune Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. 1 Innhold 1 INNLEDNING.... 3 1.1 EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN.... 3 2 LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN.... 3 2.1 LOV OG

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus,

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Renhold, desinfeksjon, sterilisering Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS Revidert 14.10.2010 FORORD... 4 1.0 INNLEDNING... 5 1.1 TYDAL HELSEHUS... 5 1.2 MÅL FOR INFEKSJONSKONTROLLPROGRAMMET... 5 1.3 DOKUMENTSTYRING... 5 1.4 TILGJENGELIGHET...

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Infeksjonskontrollprogram Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Utarbeidet av: Smittevernenheten, SSHF Revidert: September 2006 2 Forord Det foreliggende infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus Akershus universitetssykehus Smittevernseksjonen 2014 1

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram:

Infeksjonskontrollprogram: Infeksjonskontroll program For sykehjem og langtidsinstitusjoner Hovedinnhold: 1 Overordnede krav Infeksjonskontrollprogram: Infeksjonsforebyggende tiltak: 2 Standardtiltak 3 4 Smittevern for personalet

Detaljer

Hvordan forebygge utbrudd med Norovirus i institusjoner og ved overføring av pasienter mellom institusjoner

Hvordan forebygge utbrudd med Norovirus i institusjoner og ved overføring av pasienter mellom institusjoner Hvordan forebygge utbrudd med Norovirus i institusjoner og ved overføring av pasienter mellom institusjoner Horst Bentele Seniorrådgiver Folkehelseinstituttet Bakgrunn Oktober 1968: skole i Norwalk, Ohio,

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Informasjon om Svineinfluensa

Informasjon om Svineinfluensa Informasjon om Svineinfluensa Juli 2009 Råd hvis du har vært i områder berørt av svineinfluensa Hvis du kommer hjem til Norge etter opphold i et område berørt med svineinfluensa og er frisk, er det ikke

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Tilbakemelding til arbeidstilsynet Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste virale årsakene til utbrudd av mage- tarminfeksjoner

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien Hvorfor, hvordan, hvor og når? 2015 Seniorrådgiver Horst Bentele Innhold 1. Hygiene og smittevern, hva, hvor, hvem og når! 2. Smittekjeden 3. Basale smittevernrutiner

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Medisinsk og Kirurgisk

Medisinsk og Kirurgisk Kompetanseplan for Medisinsk og Kirurgisk avdeling 31oktober 2006. Hygiene smittevern og isolasjon Smittevernloven Hygiene - Smittevern Arbeidsantrekk Isolasjon MRSA Åse Mariann Bøckmann hygienesykepleier

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K. Sæth Gridset Rauma sjukeheim 2007 60 plasser fordelt på to avdelinger

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer