Medisinsk og Kirurgisk
|
|
- Camilla Carlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kompetanseplan for Medisinsk og Kirurgisk avdeling 31oktober Hygiene smittevern og isolasjon Smittevernloven Hygiene - Smittevern Arbeidsantrekk Isolasjon MRSA Åse Mariann Bøckmann hygienesykepleier
2 Organisering NLSH Avdeling for kvalitet og HMS Leder Per Ingve Norheim Seksjon smittevern Helse miljø og sikkerhet Kvalitet - internkontroll eks. Kvalitet - internkontroll eks. skademeldinger og metodebøker
3 Seksjon smittevern Hvem er vi? Seksjonsleder seniorrådgiver/hygienesykepl. Børre Johnsen Smittevernlege Johan Nøjd annen hv. mnd. Hygienesykepleier Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Tove Anitha Kristiansen Stokmarknes Lokaler på NPS nå- skal til Lokaler på NPS nå- skal til nye Lab bygg 2 etg!
4 Smittevernhåndboka for NLSH Hvor finner du den? Lotus notes Pulsen Håndbøker Smittevernhåndbok Her ligger hele boka men du kan og søke på ord! Rådgivning og veiledning vår oppgave men læringen når du leser selv? Bedre?
5 HISTORIKK Hygiene: - et gresk ord - hygienos som betyr helbredede, sunn og innbefatter de tiltak som medvirker til dette Hygiea: Gresk gudinne kjent fra før Kristus. Hun fremstod som en guddommelig kvinneskikkelse Dyr og mennesker levde tett Hippoktates oppfant ordet epidemi.
6 HISTORIKK forts århundre oppdages sykdommers sammenhegn mellom årsaker og smittemåter Ignaz Semmelweiss så sammenhegn mellom sykdom og smitte med levende microber Et nytt årtusen. Hvor står vi i dag? God kontroll? Vaksinering! God kontroll? Vaksinering! Resistensproblematikk?
7 Smittevernkontakter Avdelingsledelsen har ansvar for at smittevernloven, forskriftene og smittevernhåndboka følges På alle postene har vi smittevernkontakter som utnevnes av ledelsen. Det er ønskelig med personer som er spesielt interessert i smittevern. Målet er opplæring og veiledning en gang pr.år.
8 Funksjonsbeskrivelse Smittevern kontakt skal være sykepleier Skal bidra til å heve kvaliteten innen hygiene på posten Velges for et år av gangen Er postens i tillegg til avdelingsledelsen hygienesykepleiers kontaktperson i forbindelse med saker innen smittevern Skal være en ressurs som bidrar til å skape holdninger som fremmer sykehushygienen
9 Smittevernkontakt forts. Hun skal i samarbeid med hygienesykepleier sørge for at prosedyrer og retningslinjer blir kvalitetssikret og at smittevernhåndboken følges av de ansatte. Smittevernkontakten skal få undervisning veiledning og delta på kurs seminarer og møter angående infeksjonskontroll og smittevern. Hygienekontakten skal fristilles for denne aktiviteten i grad den er i samsvar med oppgavene.
10 Smittevernloven Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5 aug Trådte i kraft Regulerer innsatsen mot de smittsomme sykdommene. Har en lang rekke bestemmelser og stor spennvidde. Veileder utgitt av Helsetilsynet i 1995.
11 Smittevernlovens formål. Verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge og motvirke overføring av smittestoff. Hindre at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller føres ut av Norge til andre land. Sikre at nødvendige smitteverntiltak blir iverksatt. Ivareta rettssikkerheten til de som rammes av tiltakene.
12 Melding og varsling. Leger har plikt til formell melding om smittsomme sykdommer. Sykepleiere, jordmødre og helsesøster har plikt til å varsle lege eller kommunelegen dersom de mistenker at en person kan ha en smittsom sykdom.
13 Forskrifter under smittevernloven. Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner. Forskrift om allmenfarlige smittsomme sykdommer( eks. TBC og MRSA) Forskrift om legers og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer.
14 Søndags VG 1/10 06.
15 HYGIENE. Standard tiltak. Håndvask Hansker Munnbind/øyebeskyttelse Stellefrakk Pasientutstyr Miljøkontroll Tekstiler Tiltak for å beskytte personalet Pasientplassering
16 STANDARDTILTAK. Standardtiltak samler alle tiltak som tar sikte på å redusere risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober, både fra kjente og ukjente smittekilder i sykehuset og rettes mot alle pasienter uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand. Tiltakene skal verne alle pasienter mot smittestoffer. Gjennomføringen av tiltakene er en forutsetning for et effektivt vern mot sykehusinfeksjonene.
17 Infeksjonskontrollprogram Smittevernarbeid satt i system. Skal inneholde tiltak som er nødvendige for å kunne forebygge og motvirke infeksjoner og for å kunne håndtere infeksjonsutbrudd i institusjonen. Gjelder alle helseinstitusjoner. Skal være en del av institusjonens internkontrollsystem.
18 Infeksjonsforebyggende tiltak. Det skal lages skriftlige prosedyrer for undersøkelse, behandling og pleie med tanke på forebygging av: Urinveisinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Luftveisinfeksjoner Intravasculære infeksjoner og septikemier. Alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotika resistente bakterier. For eks. MRSA
19 Håndhygiene. Det viktigste enkelttiltak mot overføring av sykehusinfeksjoner. Formålet er å fjerne sykdomsfremkallende smittestoffer fra hendene. Avbryter smitte veiene Forurensede hender hos pleiepersonalet er årsak til smittespredning fra en pasient til en annen. Fra personal til pasient og fra pasient til personal.
20 Håndvask. Når skal hendene vaskes? Alltid før håndtering av mat og drikke. Alltid før tillaging og administrering av medikamenter. Alltid før utføring av rent arbeid og pasientpleie. Alltid etter hanskebruk. Alltid etter ureint arbeide. Alltid etter toalettbesøk. Alltid etter å ha pusset nesen. Alltid etter hosting nysing.
21 Håndvask med såpe og vann. Hvordan utføre håndvask? Skyll hendene under rennende vann. Såp inn hendene. Vask minst i 30 sek vær særlig nøye med tommelen, fingertuppene og mellom fingrene. Skyll av såpen Tørk hendene med et papirhåndkle. Steng kranen med papiret eller albuen.
22 Håndesinfeksjon. Ta håndsprit på hendene gni midlet inn til huden er tørr minst 30 sek. Håndsprit kan erstatte håndvask der huden ikke er tilsølt. Vask alltid med såpe først. Håndspriten er tilsatt Glyserol som hindrer uttørring av huden.
23 Hanskebruk. Bruk hansker bare når det er nødvendig. Ta hanskene av øyeblikkelig etter prosedyren. Hansker er ikke erstatning for håndvask og hånd desinfeksjon. Pudderfrie hansker er standard i helsevesenet. Hansker skal ha et lavt nivå av restproteiner, kjemikalier og allergener.
24 Hanskebruk. Personer som er sensitive for Latex skal bruke et Latexfritt alternativ. Vinyl er ikke et alternativ til Latex og Nitrile. Plasthansker skal ikke brukes ved kliniske prosedyrer. Desinfiser hendene eller utfør håndvask når hanskene taes av.
25 Arbeidsantrekk. Ringer, klokker, armbånd, smykker, øredobber og synlig piercing, tillates ikke når man er i pasientbehandling og pleie. Negler skal være kortklipte og reine, kunstige og lakkede tillates heller ikke. Personal tøyet må vaskes på 85 grader C og hvis det taes hjem for vasking, må vaskemaskinen kjøres tom en gang etterpå!
26 Arbeidsantrekk. Alle ansatte i pasientbehandling, omsorg og kontakt skal ha institusjonens arbeidsantrekk. Tøyet består av hvite bukser, skjorter og frakker. Privat tøy skal ikke kombineres med hvitt personal tøy. Personal tøy skal skiftes daglig og alltid ved tilsøling. Brukt skittentøy legges i anviste sekker.
27 Smitte og isolering Smittekjeden. Hvordan oppstår infeksjoner og hvordan spres de: SMITTEMOTTAKER SMITTESTOFF Smittestoff Smittemottaker Inngangsport Utgangsport SMITTEKILDER Smittekilde INNGANGSPORT UTGANGSPORT Smittemåte SMITTEMÅTE
28 Betingelser for smittespredning. Rimelig rask smittevei Hardført smittestoff Tilstrekkelig dose Mottakelig mottaker Smittestoff kan formere seg og Smittestoff kan formere seg og skilles ut
29 SMITTESTOFF Mikroorganismer: smått liv 1.Bakterier 2.Virus 3.Sopp 4.Protozoer Med infeksjon, i denne sammenhegn, forstår vi en inntrengen, vekst og formering av smittestoff i en menneske organisme.
30 SMITTEKILDER Pasienter og personale Utstyr som har vært i kontakt med pasienter og biologisk materiale Mat og drikkevann Legemidler
31 SMITTEMÅTER Kontakt smitte Dråpesmitte Luftsmitte - luftbåren smitte Inokulasjonssmitte - eks stikk Vehikkelbåren smitte eks. forurenset mat - salmonella eller gjennom forurensete medikamenter
32 KONTAKTSMITTE Vanligste smittemåte Direkte kontaktsmitte forutsetter fysisk kontakt mellom mottaker og smittekilde Indirekte kontaktsmitte smitteoverføringen skjer via et forurenset mellomledd. Den viktigste formen for indirekte smitte er via hendene både til pasient og personale.
33 FEKAL ORAL SMITTE Er også en form for indirekte kontaktsmitte. Noe som er forurenset av avføring kommer i kontakt med munnen. Som oftest er forurensede hender årsak Primært aktuell ved magetarm Primært aktuell ved magetarm infeksjoner
34 DRÅPESMITTE Smittestoff som slynges ut i dråper ved hosting nysing og snakking, ved oppkast eller ved søl og sprut av flytende materiale blod urin puss Dråpene spres vanligvis ikke lengre enn ca 1m fra utgangspunktet. Dråpene kan lande på gjenstandene inne på rommet som kan gi opphav til indirekte kontaktsmitte Må skilles fra luftsmitte
35 LUFTSMITTE Kan skje på 2 måter støvpartikler eller dråpekjerner Støvpartikler som virvles opp i luft, faller ned i nærheten av utgangspunktet etter få minutter når luten står stille. Ved bevegelser i luften vil de derimot holdes svevende lenge Fysisk aktivitet vil gi større spredning av partiklene Dråpekjerner - areosol små dråper i luft
36 LUFTSMITTE forts. Dannes ved hosting, nysing, snakking og oppast Små dråpekjerner kan og holde seg svevende på timevis og spres over store avstander, for eksempel fra pasient rom til korridor, fra en etasje til en annen, fra rom til rom De fleste har lavt vanninnhold og derfor kort levetid
37 ISOLERINGSTILTAK SIKTEMÅL Å beskytte omgivelsene, det vil si medpasienter og personale, fordi pasienten har etablert en infeksjon. Å beskytte pasienten, spesielt den infeksjonsømfintlige, mot omgivelsene
38 BARRIER NURSING Pleiepersonalet setter en barriere en sperre mellom pasienten og seg selv Det skjer gjennom bruk av: 1. Beskyttelsesklær 2. Arbeidsteknikk 3. Plassering av pas. i enerom 4. Ventilasjon - luftsmitte 5. Bad/toalett- dekontaminator
39 CENTER FOR DISEASE CONTROLL AND PREVENTION - CDC Internasjonale retningslinjer i et klassifiseringssystem Grunnlag for kategorisering av anbefalinger Utga sin første isolasjonsretningslinjer i 1970 Nasjonale retningslinjer 2004 siste versjon Veilederen heter: Smittevern 9 Isoleringsveilederen Bør finnes på alle poster!
40 ISOLASJON - metoder Ved NLSH skiller vi mellom to(3) isoleringsmetoder Kontakt og dråpesmitte - Gul plakat Luftsmitte Rød plakat Beskyttende isolering Blå plakat Blodsmitte skal ikke isoleres, men ivaretaes med standardtiltak (obs risiko ved blodprøvetaking)
41 ISOLERING regler Iverksett isolering på minste mistanke Bedre å være føre var Viktig å overholde smitteregime når det først er iverksatt Gjelder alle som skal inn på isolatet.også legene! Bruk dørplakater for ulike isoleringsregimer og følg de
42 ISOLERING Bruk isoleringsbrosjyren. Den skal finnes på alle poster. Den kan bestilles hos Trykkulf God informasjon reduserer engstelse og gjør situasjonen bedre for pasient og pårørende Bruk tid på å forklare hvorfor pasienten isoleres Isoleringsperioden bestemmes av behandlende lege Se også smittevernhåndboken
43 ISOLERING Det viktigste enkelt tiltak er og ha fokus på håndhygiene! Også etter hanskebruk Det absolutt siste du gjør før du forlater et isolat, er å desinfisere hendene dine Dette gjelder alle som er inne på isolatet Sørg alltid for å ha et hånddesinfeksjonsmiddel lett tilgjengelig.
44 ISOLASJON Sykehusinfeksjoner koster ca 1milliard NOK årlig Mellom 5 og10% av alle registrerte infeksjoner er sykehusinfeksjoner, som oftest forårsaket av forurensede hender Infeksjonene fører til : Økt antall liggedøgn Økt ubehag og smerte Økt antibiotika behandling Forlenget sykemeldinger
45 ISOLASJON Dersom pasienten må ut av isolatet: Nye reine bandasjer Rene klær Ren seng renvasket og skiftet Nyvaskede/desinfiserte hender Munnbind dersom Munnbind dersom dråpe/luftsmitte eks MRSA
46 ISOLASJON Ved opphør av isolasjonen er det viktig å huske at pasienten skal ha en ny ren seng Postpersonalet skal rydde ut og klarere rommet før renhold kommer for å smittevaske Smittevasken inkluderer seng, nattbord, håndvask og toalett. Fortrinnvis vannrette flater. Ønskes mer utvidet vask må det bestilles spesielt. Husk å ikke løp ut og inn av rommet ved rydding vaskerne er pålagt spesialutstyr også dere!
47 RENHOLD OG AVFALL Desinfeksjon av utstyr som har vært i direkte kontakt med pasienten. Eller med utstyr infisert av pasienten( kroppsvæsker) Inventar skal desinfiseres Sykepleierartikler skal desinfiseres helst i dekontaminator. Engangsartikler kastes i merkede avfallsposer. Sengetøy skal sendes til vask i merkede poser Madrass gnies inn med desinfeksjonsmiddel
48 AVFALL forts. Flekkdesinfisering utføres på spesielt tilsølte områder Ved luftsmitte og kontaktsmitte desinfiseres alle vannrette flater. Gardinene sendes til vask sammen med tekstilene ved luftsmitte og der de er kontaminert ved kontaktsmitte Når desinfeksjonsmiddelet får virke i forskrevet tid, rengjøres rommet på vanlig måte
49 Desinfeksjon Definisjon: Desinfeksjon er uskadeliggjøring av de fleste bakterier sopp og virus. Hensikt: Alt utstyr som er infisert av biologisk materiale skal desinfiseres snarest mulig etter bruk for å hindre inntørking og smittespredning. Effekten av desinfiseringen reduseres om materialet tørker inn.
50 Desinfeksjon Varmedesinfeksjon skal benyttes til alle desinfeksjonsformål hvor det er praktisk mulig Våt varme er mer effektiv enn tørr varme. Virkningen er bredspektret ved alle mikroorganismer unntatt sporer, blir drept. Varme desinfeksjon med våt varme utføres enten ved koking i vann eller maskinelt i dekontaminator eller vaskemaskin.
51 Desinfeksjonsmidler. Et godt desinfeksjonsmiddel skal ha en god bakteriedrepende virkning. Det er nødvendig med mest mulig bredspektret virkning mot vegetative (de i vekst) bakterier, sopp og virus. Førstevalg er VIRKON Dosepose blandet i 1 l vann holdbar i en uke! Perasafe holdbar 1 døgn! Dosepose blandet i 1l vann
52 Flekkdesinfeksjon. Utstyr: Hansker, munnbind og evt. Visir briller. Virkon 1% blandet i flaske Fukt absorberende papir med Virkon og tørk opp infeksiøst materiale. Vask deretter med Virkon som om dette er vaskemiddelet. La dette virke i 10 min. Tørk over med rent vann. Tørk over med papir
53 MRSA Methicillin resistente gule stafylokokker. (S aureus) Methicillin førstevalgspeniccilin MRSA trives i sykehus og spres lett, særlig via hender ved kontakt mellom pasienter og personale. Alle pasienter som har vært innlagt på sykehus i utlandet skal isoleres ved ny sykehusinnleggelse. Alle nyansatte fra utlandet skal skal screenes før de begynner i jobb. Det betyr at de ikke kan tiltre før resultatet av screeningen foreligger. (obs vikarer!)
54 MRSA Alle helseinstitusjoner må inkludere tiltak mot spredning av MRSA i sitt infeksjonskontroll program. Hjemlet i Smittevernloven. Risikoen for spredning av MRSA har en direkte sammenhegn med forbruket av Antibiotika og en restriktiv Antibiotika politikk er derfor viktig.
55 MRSA i praksis Generelle forebyggende tiltak for å forebygge alle typer sykehusinfeksjoner. Bekreftet MRSA er meldepliktig Skriftlige rutiner om informasjonsplikt til andre instanser når nødvendig. Mistenkt eller bekreftet MRSA hos en pasient må ikke forsinke nødvendig undersøkelse og behandling!
56 MRSA informasjon MRSA veilederen utgitt nov i samarbeide mellom Sosial og helsedirektoratet og folkehelseinstituttet. Nasjonal veileder for å forebygge infeksjoner med MRSA i helsetjenesten. Målgruppen: Ledere, smittevernpersonale og andre helsearbeidere ved sykehus, sykehjem og kommunehelsetjenesten.
57 Mistenkt MRSA pasient meldt Hva gjør vi? Pasienten isoleres på enerom Skal ikke innom Akuttmottak dvs. rett opp i posten Kontaktsmitte isolering skal benyttes ( se smittevernhåndboka) Alle som går inn på et pasientrommet, SKAL benytte munnbind Dersom fysisk kontakt med pasient eller utstyr, skal også engangsfrakk og hansker benyttes Prøver tas fra nesebor, perineum, sår, puss, defekt hud, eventuellt innstikksteder og kateterurin
58 MRSA Det skal tas to -2 prøvesett fra hvert sted med minimum 1 og maksimum 2 timers tidsintervall. Prøverørene skal merkes: 1. prøve med navn, fødselsdato, dagens dato og prøvested. Eks: 1. neseprøve (samme prøvepinne skal benyttes i begge nesebor) 2. prøve merkes likt, bare med annen nummerering. Eks: 2. neseprøve. Prøvene leveres SAMLET til Microbiologisk avdeling når alle prøvene er tatt. Laboratoriet er helt avhengig av 2 prøvesett for å få riktige analysesvar.
59 MRSA Labremissen skal merkes MRSA screening og leveres SAMMEN med prøvene. SPORING - pasienter som har ligget på samme rom som pas med MRSA skal undersøkes med tanke på kolonisering Et uventet funn på flere pas fører til at hele personalet må screenes Flere enn to regnes som utbrudd EN remisse per pasient, men det må fremgå av remissen HVILKE prøver som leveres.
60 MRSA Tidsaspekt for analysering Der går minimum 4 døgn før man har et klart svar og følgelig må pasienten isoleres like lenge. Dette vet vi og dermed kan pasient og pårørende informeres om dette umiddelbart når vedkommende isoleres. Del ut informasjonsbrosjyre om isolering. Kontaktsmitteregime + munnbind for alle Husk håndhygiene FØR isolatet forlates.
61 Prøvetaking ved mistanke MRSA. Nesebor (samme pensel i begge nesebor og perineum Sår, eksem, puss, arr etter tidligere operasjoner. Rundt innstikksteder for " fremmedlegemer (katetre og dren). Kateterurin ved permanent kateter. Bruk utstyr - AMIS og merk Bruk utstyr - AMIS og merk prøven MRSA undersøkelse.
62 MRSA pasient til operasjon og behandling Ved transport skal pasienten ha på seg munnbind. Har pasienten sår dekk det til med god tett bandasje. Alle kroppsvæsker skal være under kontroll. Desinfiser hans hender. Skal pasienten opereres bør det gjøres på slutten av dagen og avtales tidlig med operasjonssentralen Skal pasienten til Rtg us eller annen us, bør også dette gjøres på slutten av dagen Rommene smittevaskes etter bruk
63 5.3.2 Informasjonsskriv til pasientens fastlege for oppfølging med hensyn på MRSA. Til legen Denne pasienten (sett kryss) kan ha blitt eksponert for MRSA under oppholdet på sykehus er bærer av MRSA har fått behandling for å utrydde bærerskap av MRSA Vi vil sette pris på om du kan følge opp følgende tiltak (sett kryss) Screeningprøver: 2 sett med prøver tas av pasienten helst med 1 2 timer mellom hvert prøvesett Bærersanering: Mupirocin nesesalve i 5-10 dager, Klorheksidin helkroppsvask i 5 dager og daglig skifte av sengetøy og alle klær i 5 dager, se detaljer nedenfor. Oppfølgingsprøver: 3 dager etter gjennomført sanering tas 3 prøvesett med 1 2 dagers mellomrom. Nye kontroller med 3 prøvesett hver gang tas etter 3 måneder og 6 måneder hvis alle prøvene er negative. Ved spørsmål, ta kontakt med: Lege: Telefonnummer Det gjøres oppmerksom på at alle utgifter til legehjelp for undersøkelse og behandling, smitteoppsporing og annen oppfølging for MRSA-infeksjon er gratis for pasienten. Det gjelder også utgifter til antiinfektive legemidler (ATC-kode J), "blåresept"-forskriftens 4, punkt 2.
64 Arbeidsrestriksjoner for personell med MRSA. Helsepersonell som får påvist MRSA skal ikke utføre pasientrelatert arbeide i helsevesenet som kan medføre smittefare så lenge han er smittebærer. Ikke pasientkontakt Midlertidig omplassering vurderes. MRSA som pådras i arbeid MRSA som pådras i arbeid regnes som yrkesskade.
65
66
67
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerBasale smittevernrutiner
Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerSmitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
DetaljerBasale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern
Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerHåndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerBasale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerMRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan
DetaljerBasale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerErfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner
Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerBruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerSmittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerFagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017
Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerBasale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerNorovirus i helseinstitusjoner
Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte
DetaljerMultiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15
Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerNorovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13
Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler
DetaljerInfeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerSmittevern og Renhold
Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av
DetaljerI denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA
Uke 13, 2014, Smittevernseksjonen I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Hva er MRSA? Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som tilhører menneskets normalflora på hud og
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerHåndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016
Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerVRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk
VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk Nettverk for fagutviklingssykepleiere NSFLOS 27.04.18 Hygienesykepleier Bente
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerBasale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.
Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
DetaljerReingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.
Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert
DetaljerHåndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier
Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Biri, april 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerSmittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerLiz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål
Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk
DetaljerHåndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerTeknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerInfeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner
Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram
DetaljerBedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA
SMITTEOPPSPORING Tuberkulose og MRSA Hensikt med smitteoppsporing Tuberkulose: Spore opp personell som kan ha blitt smittet etter å ha vært i kontakt med smitteførende tuberkulose. Hindre videre smitte.
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerRASK VESTFOLD 12. februar
RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerOm infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger
Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Bakgrunn Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (revidert utgave tredde
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerMed lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes
Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet
DetaljerUtfordringer i en hemodialyseavdeling
Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
DetaljerMRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016
MRSA-SCREENING Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 Screening hvem og når? Screening og isolering i påvente av prøvesvar utføres hos alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere
DetaljerSmittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014
Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for
DetaljerInfeksjonskontrollprogram for Arendal kommune
Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...
DetaljerInfeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?
Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift
DetaljerTeknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerMiljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?
Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,
DetaljerSmitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS
Smitteverntiltak ved MRSA - case 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Proportion of Methicillin Resistant Staphylococcus aureus (MRSA)
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerAnne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039
Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens
DetaljerCase desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!
Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,
DetaljerKapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon
Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerHåndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes
Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin
Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06
DetaljerMultiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner
Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerForedragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.
Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet. Frode Forland Fagdirektør Smittevern, Folkehelseinstituttet Hva er kunnskap? Evidensbasert Smalt: A B
DetaljerProblemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser
DetaljerPersonlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
DetaljerVIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler
VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus
DetaljerNorovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner
Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste virale årsakene til utbrudd av mage- tarminfeksjoner
DetaljerMRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner
MRSA-veileder Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet September 2008 MRSA-veileder.
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerUtfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen
Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerBEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP
Hva er? BEHANDLING AV -BÆRERSKAP Veiledning for hjemmeboende personer Utarbeidet av smittevernpersonell ved sykehusene i Helse Nord, Februar 2019 er en bakterie, en gul stafylokokk, som er blitt motstandsdyktig
Detaljer