Medisinsk og Kirurgisk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medisinsk og Kirurgisk"

Transkript

1 Kompetanseplan for Medisinsk og Kirurgisk avdeling 31oktober Hygiene smittevern og isolasjon Smittevernloven Hygiene - Smittevern Arbeidsantrekk Isolasjon MRSA Åse Mariann Bøckmann hygienesykepleier

2 Organisering NLSH Avdeling for kvalitet og HMS Leder Per Ingve Norheim Seksjon smittevern Helse miljø og sikkerhet Kvalitet - internkontroll eks. Kvalitet - internkontroll eks. skademeldinger og metodebøker

3 Seksjon smittevern Hvem er vi? Seksjonsleder seniorrådgiver/hygienesykepl. Børre Johnsen Smittevernlege Johan Nøjd annen hv. mnd. Hygienesykepleier Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Tove Anitha Kristiansen Stokmarknes Lokaler på NPS nå- skal til Lokaler på NPS nå- skal til nye Lab bygg 2 etg!

4 Smittevernhåndboka for NLSH Hvor finner du den? Lotus notes Pulsen Håndbøker Smittevernhåndbok Her ligger hele boka men du kan og søke på ord! Rådgivning og veiledning vår oppgave men læringen når du leser selv? Bedre?

5 HISTORIKK Hygiene: - et gresk ord - hygienos som betyr helbredede, sunn og innbefatter de tiltak som medvirker til dette Hygiea: Gresk gudinne kjent fra før Kristus. Hun fremstod som en guddommelig kvinneskikkelse Dyr og mennesker levde tett Hippoktates oppfant ordet epidemi.

6 HISTORIKK forts århundre oppdages sykdommers sammenhegn mellom årsaker og smittemåter Ignaz Semmelweiss så sammenhegn mellom sykdom og smitte med levende microber Et nytt årtusen. Hvor står vi i dag? God kontroll? Vaksinering! God kontroll? Vaksinering! Resistensproblematikk?

7 Smittevernkontakter Avdelingsledelsen har ansvar for at smittevernloven, forskriftene og smittevernhåndboka følges På alle postene har vi smittevernkontakter som utnevnes av ledelsen. Det er ønskelig med personer som er spesielt interessert i smittevern. Målet er opplæring og veiledning en gang pr.år.

8 Funksjonsbeskrivelse Smittevern kontakt skal være sykepleier Skal bidra til å heve kvaliteten innen hygiene på posten Velges for et år av gangen Er postens i tillegg til avdelingsledelsen hygienesykepleiers kontaktperson i forbindelse med saker innen smittevern Skal være en ressurs som bidrar til å skape holdninger som fremmer sykehushygienen

9 Smittevernkontakt forts. Hun skal i samarbeid med hygienesykepleier sørge for at prosedyrer og retningslinjer blir kvalitetssikret og at smittevernhåndboken følges av de ansatte. Smittevernkontakten skal få undervisning veiledning og delta på kurs seminarer og møter angående infeksjonskontroll og smittevern. Hygienekontakten skal fristilles for denne aktiviteten i grad den er i samsvar med oppgavene.

10 Smittevernloven Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5 aug Trådte i kraft Regulerer innsatsen mot de smittsomme sykdommene. Har en lang rekke bestemmelser og stor spennvidde. Veileder utgitt av Helsetilsynet i 1995.

11 Smittevernlovens formål. Verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge og motvirke overføring av smittestoff. Hindre at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller føres ut av Norge til andre land. Sikre at nødvendige smitteverntiltak blir iverksatt. Ivareta rettssikkerheten til de som rammes av tiltakene.

12 Melding og varsling. Leger har plikt til formell melding om smittsomme sykdommer. Sykepleiere, jordmødre og helsesøster har plikt til å varsle lege eller kommunelegen dersom de mistenker at en person kan ha en smittsom sykdom.

13 Forskrifter under smittevernloven. Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner. Forskrift om allmenfarlige smittsomme sykdommer( eks. TBC og MRSA) Forskrift om legers og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer.

14 Søndags VG 1/10 06.

15 HYGIENE. Standard tiltak. Håndvask Hansker Munnbind/øyebeskyttelse Stellefrakk Pasientutstyr Miljøkontroll Tekstiler Tiltak for å beskytte personalet Pasientplassering

16 STANDARDTILTAK. Standardtiltak samler alle tiltak som tar sikte på å redusere risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober, både fra kjente og ukjente smittekilder i sykehuset og rettes mot alle pasienter uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand. Tiltakene skal verne alle pasienter mot smittestoffer. Gjennomføringen av tiltakene er en forutsetning for et effektivt vern mot sykehusinfeksjonene.

17 Infeksjonskontrollprogram Smittevernarbeid satt i system. Skal inneholde tiltak som er nødvendige for å kunne forebygge og motvirke infeksjoner og for å kunne håndtere infeksjonsutbrudd i institusjonen. Gjelder alle helseinstitusjoner. Skal være en del av institusjonens internkontrollsystem.

18 Infeksjonsforebyggende tiltak. Det skal lages skriftlige prosedyrer for undersøkelse, behandling og pleie med tanke på forebygging av: Urinveisinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Luftveisinfeksjoner Intravasculære infeksjoner og septikemier. Alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotika resistente bakterier. For eks. MRSA

19 Håndhygiene. Det viktigste enkelttiltak mot overføring av sykehusinfeksjoner. Formålet er å fjerne sykdomsfremkallende smittestoffer fra hendene. Avbryter smitte veiene Forurensede hender hos pleiepersonalet er årsak til smittespredning fra en pasient til en annen. Fra personal til pasient og fra pasient til personal.

20 Håndvask. Når skal hendene vaskes? Alltid før håndtering av mat og drikke. Alltid før tillaging og administrering av medikamenter. Alltid før utføring av rent arbeid og pasientpleie. Alltid etter hanskebruk. Alltid etter ureint arbeide. Alltid etter toalettbesøk. Alltid etter å ha pusset nesen. Alltid etter hosting nysing.

21 Håndvask med såpe og vann. Hvordan utføre håndvask? Skyll hendene under rennende vann. Såp inn hendene. Vask minst i 30 sek vær særlig nøye med tommelen, fingertuppene og mellom fingrene. Skyll av såpen Tørk hendene med et papirhåndkle. Steng kranen med papiret eller albuen.

22 Håndesinfeksjon. Ta håndsprit på hendene gni midlet inn til huden er tørr minst 30 sek. Håndsprit kan erstatte håndvask der huden ikke er tilsølt. Vask alltid med såpe først. Håndspriten er tilsatt Glyserol som hindrer uttørring av huden.

23 Hanskebruk. Bruk hansker bare når det er nødvendig. Ta hanskene av øyeblikkelig etter prosedyren. Hansker er ikke erstatning for håndvask og hånd desinfeksjon. Pudderfrie hansker er standard i helsevesenet. Hansker skal ha et lavt nivå av restproteiner, kjemikalier og allergener.

24 Hanskebruk. Personer som er sensitive for Latex skal bruke et Latexfritt alternativ. Vinyl er ikke et alternativ til Latex og Nitrile. Plasthansker skal ikke brukes ved kliniske prosedyrer. Desinfiser hendene eller utfør håndvask når hanskene taes av.

25 Arbeidsantrekk. Ringer, klokker, armbånd, smykker, øredobber og synlig piercing, tillates ikke når man er i pasientbehandling og pleie. Negler skal være kortklipte og reine, kunstige og lakkede tillates heller ikke. Personal tøyet må vaskes på 85 grader C og hvis det taes hjem for vasking, må vaskemaskinen kjøres tom en gang etterpå!

26 Arbeidsantrekk. Alle ansatte i pasientbehandling, omsorg og kontakt skal ha institusjonens arbeidsantrekk. Tøyet består av hvite bukser, skjorter og frakker. Privat tøy skal ikke kombineres med hvitt personal tøy. Personal tøy skal skiftes daglig og alltid ved tilsøling. Brukt skittentøy legges i anviste sekker.

27 Smitte og isolering Smittekjeden. Hvordan oppstår infeksjoner og hvordan spres de: SMITTEMOTTAKER SMITTESTOFF Smittestoff Smittemottaker Inngangsport Utgangsport SMITTEKILDER Smittekilde INNGANGSPORT UTGANGSPORT Smittemåte SMITTEMÅTE

28 Betingelser for smittespredning. Rimelig rask smittevei Hardført smittestoff Tilstrekkelig dose Mottakelig mottaker Smittestoff kan formere seg og Smittestoff kan formere seg og skilles ut

29 SMITTESTOFF Mikroorganismer: smått liv 1.Bakterier 2.Virus 3.Sopp 4.Protozoer Med infeksjon, i denne sammenhegn, forstår vi en inntrengen, vekst og formering av smittestoff i en menneske organisme.

30 SMITTEKILDER Pasienter og personale Utstyr som har vært i kontakt med pasienter og biologisk materiale Mat og drikkevann Legemidler

31 SMITTEMÅTER Kontakt smitte Dråpesmitte Luftsmitte - luftbåren smitte Inokulasjonssmitte - eks stikk Vehikkelbåren smitte eks. forurenset mat - salmonella eller gjennom forurensete medikamenter

32 KONTAKTSMITTE Vanligste smittemåte Direkte kontaktsmitte forutsetter fysisk kontakt mellom mottaker og smittekilde Indirekte kontaktsmitte smitteoverføringen skjer via et forurenset mellomledd. Den viktigste formen for indirekte smitte er via hendene både til pasient og personale.

33 FEKAL ORAL SMITTE Er også en form for indirekte kontaktsmitte. Noe som er forurenset av avføring kommer i kontakt med munnen. Som oftest er forurensede hender årsak Primært aktuell ved magetarm Primært aktuell ved magetarm infeksjoner

34 DRÅPESMITTE Smittestoff som slynges ut i dråper ved hosting nysing og snakking, ved oppkast eller ved søl og sprut av flytende materiale blod urin puss Dråpene spres vanligvis ikke lengre enn ca 1m fra utgangspunktet. Dråpene kan lande på gjenstandene inne på rommet som kan gi opphav til indirekte kontaktsmitte Må skilles fra luftsmitte

35 LUFTSMITTE Kan skje på 2 måter støvpartikler eller dråpekjerner Støvpartikler som virvles opp i luft, faller ned i nærheten av utgangspunktet etter få minutter når luten står stille. Ved bevegelser i luften vil de derimot holdes svevende lenge Fysisk aktivitet vil gi større spredning av partiklene Dråpekjerner - areosol små dråper i luft

36 LUFTSMITTE forts. Dannes ved hosting, nysing, snakking og oppast Små dråpekjerner kan og holde seg svevende på timevis og spres over store avstander, for eksempel fra pasient rom til korridor, fra en etasje til en annen, fra rom til rom De fleste har lavt vanninnhold og derfor kort levetid

37 ISOLERINGSTILTAK SIKTEMÅL Å beskytte omgivelsene, det vil si medpasienter og personale, fordi pasienten har etablert en infeksjon. Å beskytte pasienten, spesielt den infeksjonsømfintlige, mot omgivelsene

38 BARRIER NURSING Pleiepersonalet setter en barriere en sperre mellom pasienten og seg selv Det skjer gjennom bruk av: 1. Beskyttelsesklær 2. Arbeidsteknikk 3. Plassering av pas. i enerom 4. Ventilasjon - luftsmitte 5. Bad/toalett- dekontaminator

39 CENTER FOR DISEASE CONTROLL AND PREVENTION - CDC Internasjonale retningslinjer i et klassifiseringssystem Grunnlag for kategorisering av anbefalinger Utga sin første isolasjonsretningslinjer i 1970 Nasjonale retningslinjer 2004 siste versjon Veilederen heter: Smittevern 9 Isoleringsveilederen Bør finnes på alle poster!

40 ISOLASJON - metoder Ved NLSH skiller vi mellom to(3) isoleringsmetoder Kontakt og dråpesmitte - Gul plakat Luftsmitte Rød plakat Beskyttende isolering Blå plakat Blodsmitte skal ikke isoleres, men ivaretaes med standardtiltak (obs risiko ved blodprøvetaking)

41 ISOLERING regler Iverksett isolering på minste mistanke Bedre å være føre var Viktig å overholde smitteregime når det først er iverksatt Gjelder alle som skal inn på isolatet.også legene! Bruk dørplakater for ulike isoleringsregimer og følg de

42 ISOLERING Bruk isoleringsbrosjyren. Den skal finnes på alle poster. Den kan bestilles hos Trykkulf God informasjon reduserer engstelse og gjør situasjonen bedre for pasient og pårørende Bruk tid på å forklare hvorfor pasienten isoleres Isoleringsperioden bestemmes av behandlende lege Se også smittevernhåndboken

43 ISOLERING Det viktigste enkelt tiltak er og ha fokus på håndhygiene! Også etter hanskebruk Det absolutt siste du gjør før du forlater et isolat, er å desinfisere hendene dine Dette gjelder alle som er inne på isolatet Sørg alltid for å ha et hånddesinfeksjonsmiddel lett tilgjengelig.

44 ISOLASJON Sykehusinfeksjoner koster ca 1milliard NOK årlig Mellom 5 og10% av alle registrerte infeksjoner er sykehusinfeksjoner, som oftest forårsaket av forurensede hender Infeksjonene fører til : Økt antall liggedøgn Økt ubehag og smerte Økt antibiotika behandling Forlenget sykemeldinger

45 ISOLASJON Dersom pasienten må ut av isolatet: Nye reine bandasjer Rene klær Ren seng renvasket og skiftet Nyvaskede/desinfiserte hender Munnbind dersom Munnbind dersom dråpe/luftsmitte eks MRSA

46 ISOLASJON Ved opphør av isolasjonen er det viktig å huske at pasienten skal ha en ny ren seng Postpersonalet skal rydde ut og klarere rommet før renhold kommer for å smittevaske Smittevasken inkluderer seng, nattbord, håndvask og toalett. Fortrinnvis vannrette flater. Ønskes mer utvidet vask må det bestilles spesielt. Husk å ikke løp ut og inn av rommet ved rydding vaskerne er pålagt spesialutstyr også dere!

47 RENHOLD OG AVFALL Desinfeksjon av utstyr som har vært i direkte kontakt med pasienten. Eller med utstyr infisert av pasienten( kroppsvæsker) Inventar skal desinfiseres Sykepleierartikler skal desinfiseres helst i dekontaminator. Engangsartikler kastes i merkede avfallsposer. Sengetøy skal sendes til vask i merkede poser Madrass gnies inn med desinfeksjonsmiddel

48 AVFALL forts. Flekkdesinfisering utføres på spesielt tilsølte områder Ved luftsmitte og kontaktsmitte desinfiseres alle vannrette flater. Gardinene sendes til vask sammen med tekstilene ved luftsmitte og der de er kontaminert ved kontaktsmitte Når desinfeksjonsmiddelet får virke i forskrevet tid, rengjøres rommet på vanlig måte

49 Desinfeksjon Definisjon: Desinfeksjon er uskadeliggjøring av de fleste bakterier sopp og virus. Hensikt: Alt utstyr som er infisert av biologisk materiale skal desinfiseres snarest mulig etter bruk for å hindre inntørking og smittespredning. Effekten av desinfiseringen reduseres om materialet tørker inn.

50 Desinfeksjon Varmedesinfeksjon skal benyttes til alle desinfeksjonsformål hvor det er praktisk mulig Våt varme er mer effektiv enn tørr varme. Virkningen er bredspektret ved alle mikroorganismer unntatt sporer, blir drept. Varme desinfeksjon med våt varme utføres enten ved koking i vann eller maskinelt i dekontaminator eller vaskemaskin.

51 Desinfeksjonsmidler. Et godt desinfeksjonsmiddel skal ha en god bakteriedrepende virkning. Det er nødvendig med mest mulig bredspektret virkning mot vegetative (de i vekst) bakterier, sopp og virus. Førstevalg er VIRKON Dosepose blandet i 1 l vann holdbar i en uke! Perasafe holdbar 1 døgn! Dosepose blandet i 1l vann

52 Flekkdesinfeksjon. Utstyr: Hansker, munnbind og evt. Visir briller. Virkon 1% blandet i flaske Fukt absorberende papir med Virkon og tørk opp infeksiøst materiale. Vask deretter med Virkon som om dette er vaskemiddelet. La dette virke i 10 min. Tørk over med rent vann. Tørk over med papir

53 MRSA Methicillin resistente gule stafylokokker. (S aureus) Methicillin førstevalgspeniccilin MRSA trives i sykehus og spres lett, særlig via hender ved kontakt mellom pasienter og personale. Alle pasienter som har vært innlagt på sykehus i utlandet skal isoleres ved ny sykehusinnleggelse. Alle nyansatte fra utlandet skal skal screenes før de begynner i jobb. Det betyr at de ikke kan tiltre før resultatet av screeningen foreligger. (obs vikarer!)

54 MRSA Alle helseinstitusjoner må inkludere tiltak mot spredning av MRSA i sitt infeksjonskontroll program. Hjemlet i Smittevernloven. Risikoen for spredning av MRSA har en direkte sammenhegn med forbruket av Antibiotika og en restriktiv Antibiotika politikk er derfor viktig.

55 MRSA i praksis Generelle forebyggende tiltak for å forebygge alle typer sykehusinfeksjoner. Bekreftet MRSA er meldepliktig Skriftlige rutiner om informasjonsplikt til andre instanser når nødvendig. Mistenkt eller bekreftet MRSA hos en pasient må ikke forsinke nødvendig undersøkelse og behandling!

56 MRSA informasjon MRSA veilederen utgitt nov i samarbeide mellom Sosial og helsedirektoratet og folkehelseinstituttet. Nasjonal veileder for å forebygge infeksjoner med MRSA i helsetjenesten. Målgruppen: Ledere, smittevernpersonale og andre helsearbeidere ved sykehus, sykehjem og kommunehelsetjenesten.

57 Mistenkt MRSA pasient meldt Hva gjør vi? Pasienten isoleres på enerom Skal ikke innom Akuttmottak dvs. rett opp i posten Kontaktsmitte isolering skal benyttes ( se smittevernhåndboka) Alle som går inn på et pasientrommet, SKAL benytte munnbind Dersom fysisk kontakt med pasient eller utstyr, skal også engangsfrakk og hansker benyttes Prøver tas fra nesebor, perineum, sår, puss, defekt hud, eventuellt innstikksteder og kateterurin

58 MRSA Det skal tas to -2 prøvesett fra hvert sted med minimum 1 og maksimum 2 timers tidsintervall. Prøverørene skal merkes: 1. prøve med navn, fødselsdato, dagens dato og prøvested. Eks: 1. neseprøve (samme prøvepinne skal benyttes i begge nesebor) 2. prøve merkes likt, bare med annen nummerering. Eks: 2. neseprøve. Prøvene leveres SAMLET til Microbiologisk avdeling når alle prøvene er tatt. Laboratoriet er helt avhengig av 2 prøvesett for å få riktige analysesvar.

59 MRSA Labremissen skal merkes MRSA screening og leveres SAMMEN med prøvene. SPORING - pasienter som har ligget på samme rom som pas med MRSA skal undersøkes med tanke på kolonisering Et uventet funn på flere pas fører til at hele personalet må screenes Flere enn to regnes som utbrudd EN remisse per pasient, men det må fremgå av remissen HVILKE prøver som leveres.

60 MRSA Tidsaspekt for analysering Der går minimum 4 døgn før man har et klart svar og følgelig må pasienten isoleres like lenge. Dette vet vi og dermed kan pasient og pårørende informeres om dette umiddelbart når vedkommende isoleres. Del ut informasjonsbrosjyre om isolering. Kontaktsmitteregime + munnbind for alle Husk håndhygiene FØR isolatet forlates.

61 Prøvetaking ved mistanke MRSA. Nesebor (samme pensel i begge nesebor og perineum Sår, eksem, puss, arr etter tidligere operasjoner. Rundt innstikksteder for " fremmedlegemer (katetre og dren). Kateterurin ved permanent kateter. Bruk utstyr - AMIS og merk Bruk utstyr - AMIS og merk prøven MRSA undersøkelse.

62 MRSA pasient til operasjon og behandling Ved transport skal pasienten ha på seg munnbind. Har pasienten sår dekk det til med god tett bandasje. Alle kroppsvæsker skal være under kontroll. Desinfiser hans hender. Skal pasienten opereres bør det gjøres på slutten av dagen og avtales tidlig med operasjonssentralen Skal pasienten til Rtg us eller annen us, bør også dette gjøres på slutten av dagen Rommene smittevaskes etter bruk

63 5.3.2 Informasjonsskriv til pasientens fastlege for oppfølging med hensyn på MRSA. Til legen Denne pasienten (sett kryss) kan ha blitt eksponert for MRSA under oppholdet på sykehus er bærer av MRSA har fått behandling for å utrydde bærerskap av MRSA Vi vil sette pris på om du kan følge opp følgende tiltak (sett kryss) Screeningprøver: 2 sett med prøver tas av pasienten helst med 1 2 timer mellom hvert prøvesett Bærersanering: Mupirocin nesesalve i 5-10 dager, Klorheksidin helkroppsvask i 5 dager og daglig skifte av sengetøy og alle klær i 5 dager, se detaljer nedenfor. Oppfølgingsprøver: 3 dager etter gjennomført sanering tas 3 prøvesett med 1 2 dagers mellomrom. Nye kontroller med 3 prøvesett hver gang tas etter 3 måneder og 6 måneder hvis alle prøvene er negative. Ved spørsmål, ta kontakt med: Lege: Telefonnummer Det gjøres oppmerksom på at alle utgifter til legehjelp for undersøkelse og behandling, smitteoppsporing og annen oppfølging for MRSA-infeksjon er gratis for pasienten. Det gjelder også utgifter til antiinfektive legemidler (ATC-kode J), "blåresept"-forskriftens 4, punkt 2.

64 Arbeidsrestriksjoner for personell med MRSA. Helsepersonell som får påvist MRSA skal ikke utføre pasientrelatert arbeide i helsevesenet som kan medføre smittefare så lenge han er smittebærer. Ikke pasientkontakt Midlertidig omplassering vurderes. MRSA som pådras i arbeid MRSA som pådras i arbeid regnes som yrkesskade.

65

66

67

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Norovirus i helseinstitusjoner

Norovirus i helseinstitusjoner Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Uke 13, 2014, Smittevernseksjonen I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Hva er MRSA? Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som tilhører menneskets normalflora på hud og

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017 Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Biri, april 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA SMITTEOPPSPORING Tuberkulose og MRSA Hensikt med smitteoppsporing Tuberkulose: Spore opp personell som kan ha blitt smittet etter å ha vært i kontakt med smitteførende tuberkulose. Hindre videre smitte.

Detaljer

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Bakgrunn Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (revidert utgave tredde

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Smitteverntiltak ved MRSA - case 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Proportion of Methicillin Resistant Staphylococcus aureus (MRSA)

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 MRSA-SCREENING Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 Screening hvem og når? Screening og isolering i påvente av prøvesvar utføres hos alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere

Detaljer

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste virale årsakene til utbrudd av mage- tarminfeksjoner

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner MRSA-veileder Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet September 2008 MRSA-veileder.

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke Hensikt Folkehelseinstituttets MRSA-veileder (Smittevern 16), gir nasjonale anbefalinger for håndtering av MRSA i helsetjenesten.

Detaljer

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer 11.09.13 Jon Sundal 1 Stafylococcusaureus reservoar og smittekilder Finnes nesten over alt i sykehjem/sykehus I luften, på sengeklær, møbler, gulv etc. Kan holde

Detaljer

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,

Detaljer

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere

Detaljer

Varsling og håndtering av utbrudd

Varsling og håndtering av utbrudd Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom

Detaljer

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet Juni

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013 SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013 Smittevern sånn passe viktig? Påførte infeksjoner i helsevesenet koster anslagsvis 500-1000 millioner

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning Basale rutiner - historikk Standard forholdsregler (standard precautions). Centers for Disease Control

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.

Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. (Omfatter alle virksomheter som tilbyr perforering/hulltaking i hud, dvs. piercing, tatovering, "hull i ørene"

Detaljer