EbolaVirusDisease EVD

Transkript

1 EbolaVirusDisease EVD

2 EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning Smitte hos mennesker Isolerte tilfeller (jegere, gruvevirksomhet, huleturisme) Utbrudd Nære slektninger Begravelsesritualer Helsesenter/Sykehus RNA virus med fettkapsel Finnes ulike typer

3 Ebola spredning

4 Smittestoff Kroppsvæsker Blod, avføring, oppkast, spytt, svette, morsmelk, urin, sæd Kan finnes i sæd opp til 3 mnd etter pasienten er blitt frisk

5 Patogenese Virus kommer inn i kroppen gjennom brutt hudbarriere eller via slimhinne Viruset sprer seg til alle organer: spres i hele kroppen og gir massiv vevskade i lever, milt, nyre og reproduksjonssystemet.

6 Naturlig forløp Inkubasjon 2-21 dager (4-10) Ikke smittsom i inkubasjons periode Influensaliknende symptomer (feber, hodepine, sår hals, leddsmerter) Deretter: Asteni, kvalme, oppkast, diaré, magesmerte Etter 5-7 dager: Blødninger, sjokk, multiorgansvikt Død eller overlevelse 7-10 dager etter symptomdebut Dødelighet %

7 Tidlige symptomer/funn Feber Asteni/uttalt muskelsvakhet Sår hals Hodepine, muskelsmerter, leddsmerter Magesmerter, oppkast, diaré

8 Konjunktivitt Hikke Blødninger Svær agitasjon / Sene symptomer/funn 2-3 dager etter symptomutbrudd uro/desorientering Oligo-anuri (fra lite til ingen diurese) Anorexia

9 Smittemåter Kontaktsmitte Dråpesmitte ved aerosolering av kroppsvæsker. Indirekte smitte Kontaktpunkter, sengetøy, servise, personlig beskyttelsesutstyr hos helsepersonell Nærkontakter Familie Helsepersonell Jo sykere man er jo mer smittsom er man Virusmengde øker utover i sykdomsforløpet Rett før og etter døden er man mest smittsom Håndtering i sykehus i Norge Luftsmitteisolering Hvorfor? Høy dødelighet Liten smittedose

10 Kan det skje i Norge? En epidemi er svært usannsynlig Hvorfor ikke? Basalt smittevern er generelt godt og skal anvendes i all pasientkontakt Folkeopplysning vi kan lett tilegne oss kunnskap Helsevesen vi har et godt og velfungerende helsevesen Helsemyndighet vurderer risiko og setter i gang tiltak ved behov

11 Smitteverntiltak i Norge Folkehelseinstituttet Rådgivende instans CBRN-senteret Nasjonalt kompetansesenter og sentralisert behandlingsansvar C-kjemisk B-biologisk R-radiologisk N-nukleær OUS Ullevål Høyrisikoisolat 10 høyrisikoisolat SSK barneavdeling 1 luftsmittisolat

12 Hvorfor SSK? Gradert til et nivå 2 sykehus av CBRNe senteret Infeksjonsmedisinsk kompetanse Isolat med inngang fra bakkeplan SSK oppretter resursteam med spesialkompetanse Ambulansepersonell, sykepleiere og leger

13 Flytskjema som skal benyttes i vurdering av pasienter med mistenkt Ebola i SSHF

14 Hva gjør vi på Sørlandet? Basale smittevernrutiner er grunnleggende for håndtering av kjente og ukjente smittekilder i sykehuset. Konsekvent etterlevelse er fremdeles et av våre viktigste smitteverntiltak

15 Prehospital håndtering Planer for å unngå å få pasienter med mulig ebola uplanlagt inn i sykehusene Alle 30 kommuneleger i Agder er informert om hvordan håndtere mistenkt ebolasyk pasient. Skal ta kontakt med infeksjonsmedisiner/vakt havende lege medisinsk avd SSK Unntaksvis reiser pasienten selv til sykehuset etter avtale med infeksjonsmedisiner eller så hentes pasienten av ambulanse. Ambulansepersonell ikler seg smittevernutstyr Heldekkende dress, se neste bilde

16 Påkledning for ambulansepersonell Operasjonshjelm Vernedrakt med hette Fotposer Åndedrettsvern (FFP3) Skjegg er ikke forenlig med bruk av Åndedrettsvern, blir ikke tett. Tettsittende vernebriller Doble hansker Heldekkende visir

17 Håndtering av pasient på luftsmitteisolat SSK Planlegger mottak av og behandling av 1 pasient i inntil 48 timer inkl intensivbehandling før transport til OUS Ullevål har satt en 24 t garanti på henteoppdrag Vil bli bemannet av et ressursteam Spesialopplæring vil bli gitt i: Sykdommen Ebola På og avkledning av anbefalt personlig beskyttelsesutstyr Håndtering av pasient i isolat Med mer

18 Påkledning i luftsmitteisolat SSK Ved fysisk kontakt med høyrisikopasient eller omgivelser: Operasjonshjelm Vernedrakt med hette Fotposer evt. rombundne sko Åndedrettsvern (FFP3) Skjegg er ikke forenlig med bruk av åndedrettsvern, blir ikke tett. Tettsittende vernebriller Doble hansker (biogel) Heldekkende visir Ved lavrisiko og uten kroppsvæskekontakt, inntil hel vernedrakt foreligger: Operasjonshjelm Gul engangs smittefrakk Plastforkle Åndedrettsvern (FFP3) Øyebeskyttelse (visir) Doble hansker (biogel) Sko/støvler (rombundne) Graden av beskyttelsesutstyr avhenger av symptomer hos pasienten og hvilken kontakt man har med pasienten

19 Tiltak ved uventet eksponering av mulig Ebola smittet pasient Pasienten plasseres i enerom Vakthavende lege på medisinsk avdeling ikler seg beskyttelsesutstyr og undersøker pasienten raskest mulig og beslutter videre pasienthåndtering. Beskyttelsesutstyr: Operasjonshjelm Gul engangs smittefrakk, Plastforkle Åndedrettsvern (FFP3) Øyebeskyttelse (visir) Doble hansker (Biogel) Rombundne sko/støvler Tiltak ved uventet eksponering for EVD link

20 Diagnostisering PCR Sendes Folkehelseinstituttet og laboratorium i Stockholm Kun ressursteam i SSK skal ta blodprøver av pasienten Eget team medisinsk biokjemi håndterer sendeprøver

21 Renhold/desinfeksjon Ebolavirus er et membrankledd virus, som er følsomt for de desinfeksjonsmidlene vi i dag bruker i sykehuset. Desinfeksjonsmidlene Perasafe, Virkon og Kloramin kan brukes. NB! Konsentrasjon og virketid. Viruset er også følsomt for sprit, men som vanlig kan sprit bare benyttes til desinfeksjon av flater og gjenstander som ikke er synlig tilsølt. Sprit kan også brukes til hånddesinfeksjon når hendene ikke er synlig tilsølte.