Sensorveiledning/informasjon Studium:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensorveiledning/informasjon Studium:"

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Videreutdanning i psykisk helsearbeid Sensorveiledning/informasjon Studium: Bachelor sykepleie Kull og studieår: Kull 050 og studieår Emnekode og emnenavn: Naturvitenskap /051-E2-HYG Forsøk nr: 1 Dato for eksamen/prøve/ vurderingsoppgave/mappekrav: Innleveringsform: 17/ Digital eksamen på 1,5 timer Sensurfrist: 8/ Besvarelsen vurderes til bestått/ikke bestått. 60 % av oppgavene må være rett besvart, for at bli vurdert til bestått. Viktig informasjon: I dette dokumentet ligger aktuell informasjon om prøven/eksamen. Det er en digital eksamen med 14 flervalgsoppgaver og 7 åpne spørsmål. Besvarelsen vurderes til bestått/ikke bestått. 60 % av oppgavene må være rett besvart, for at bli vurdert til bestått. Rett svar på flervalgsopppgavene gir 1. poeng på oppgave feil svar gir 0 poeng. På de åpne spørsmål kan studentene få 4 eller 5 poeng for rett svar. Dette er synliggjort i hver oppgave. Total poengsum er 45 poeng ( 100%). For å få bestått må studenten ha oppnådd 27 poeng ( 60%). Flervalgsoppgavene er formulert som spørsmål. Studentene kan velge mellom 4 eller 5 alternative svar. I de åpne spørsmålene benyttes ulike spørreord : beskriv, beskriv kort, nevn, nevn og gi eksempel, forklar. Besvarelsene vurderes utfra i hvilken grad de er dekkende for det som etterspørs og poengsum gis i forhold til dette. Sensorveiledningen er veiledende. Oppgavene er utarbeidet av foreleser Ingunn Lia, i samarbeid med emneansvarlig. Hilsen Hanne Hedeman Emneansvarlig emne 2. EAa/ LK

2 2 Oppgavetekst eksamen 050/051 E2 HYG 1. forsøk Sensorveiledning rette alternativ er markert med grønn skrift i hver oppgave. EKSAMEN emne 2 Naturvitenskap 1. kull 050 og , 050/051-E 2- HYG , 1.FORSØK Spørsmål 1-14: Flervalgsspørsmål. Det krysses av for påstanden som stemmer best. Det er kun mulig å krysse av for ett svaralternativ. Korrekt svar gir 1. poeng, galt svar gir 0 poeng. Spørsmål 15-21: Åpne spørsmål. Rett besvarelse gir 4 eller 5 poeng pr spørsmål. Besvarelsen vurderes med bestått/ikke bestått. Det kan oppnås 45 poeng for 100% rett besvarelse. 60% av besvarelsen må være rett besvart, svarende til 27 poeng, for at prøven vurderes til bestått. Spørsmål 1. Hvilke komponenter inneholder midler, som brukes til vanlig hånddesinfeksjon? a: Alkohol og klorhexidin b: Klorhexidin og vann c: Alkohol og glyserol d: Alkohol Spørsmål 2. Hvilken av disse faktorene ved håndvask er mest avgjørende for et godt resultat? a: Valg av såpe b: Vanntemperatur c: Tidsfaktoren d: Romtemperatur Spørsmål 3. I hvilken av følgende situasjoner skal man ikke bruke vanlig hånddesinfeksjonsmiddel? a. Før man skal legge inn urinveiskateter og/eller andre typer kateter b. Når hendene er synlig skitne c. Umiddelbart etter man tar av beskyttelseshansker d. Før du skal hjelpe en pasient med å spise

3 3 Spørsmål 4: Hvordan defineres begrepet infeksjon? a. Mikroorganismers evne til å trenge inn i kroppen b. Inntrengen, vekst og formering av levende organismer i kroppen c. Bakterier trenger inn i kroppen og gir rødhet og pussdannelse i et operasjonssår d. Mikroorganismer trenger inn i kroppen og gir sykdom Spørsmål 5. Hvordan defineres begrepet sykehusinfeksjoner? a: Infeksjoner som pasienten har fått før innleggelsen, og som viser seg mens pasienten er på sykehus eller etter at han er utskrevet b: Infeksjoner som oppstår under eller etter et opphold i sykehus eller annen helseinstitusjon, og som er en direkte følge av oppholdet på institusjonen c: Infeksjoner som oppstår på helseinstitusjonen og som viser seg mens pasienten er på sykehus d: Det totale antall nye og gamle infeksjoner på sykehuset, som registreres ved opptelling på et bestemt tidspunkt (prevalensundersøkelse) Spørsmål 6. Hva menes med eksogen smitte? a: Smittestoff kommer fra pasientens normale bakterieflora b: Smittestoff tilføres pasienten fra omgivelsene c: Pasienten blir smittet av sykehusbakterier påført han under sykehusoppholdet b: Smittestoff kommer fra pasientens normale og midlertidige bakterieflora Spørsmål 7: Hva menes med antiseptisk metode? a: Å sterilisere ved varme b: Fjerne, inaktivere og drepe så mange av smittestoffene som mulig for å forebygge smittespredning c: Et absolutt drap på alle mikro-organismer d: Preoperativ desinfeksjon av huden (før en operasjon) Spørsmål 8. Hvilke metode må brukes for å drepe bakteriesporer? a: Desinfeksjon med varme b: Kjemisk desinfeksjon

4 4 c: Sterilisering d: Koking i minimum 5-10 min Spørsmål 9. Hva er den vanligste årsak til at helsepersonell utsettes for blodsmitte? a: Ved stell av pasient med blodsmitte b: Innleggelse av urinkateter, kanyle eller ernæringssonde hos pasient med hepatitt B c: Ved seksuell kontakt med person smittet med hepatitt B/C d: Ved stikk av infisert kanyle eller spisst instrument fra pasient med blodsmitte Spørsmål 10: Ved stell av pasient med kontaktsmitte; hva er vanligvis nødvendig beskyttelsesutstyr? a: Beskyttelsesfrakk, munnbind, hårbeskyttelse, hansker, skobytte/skoovertrekk b: Munnbind, hårbeskyttelse, hansker, skoovertrekk c: Beskyttelsesfrakk og hansker d: Beskyttelsefrakk, åndedrettsvern, hansker, hårbeskyttelse Spørsmål 11. Hva er en prevalensundersøkelse ved registrering av sykehusinfeksjoner? a: Registrering av de vanligste grupper av infeksjoner som oppstår på sykehus b: Registrering av alle postoperative sårinfeksjoner på et bestemt tidspunkt d: Registrering av alle postoperative sårinfeksjoner over tid e: Registrering av utbredelse av en sykehusinfeksjon målt i det totale antall syke på et bestemt tidspunkt Spørsmål 12: Hvilket desinfeksjonsmiddel vil du anvende ved mistanke om smitte med Clostridium difficile? a. Virkon 1% b. Klorhexidin c. Etanol d. Perasafe e. Glutaraldehyd

5 5 Spørsmål 13: Ved hvilke typer injeksjoner og punksjoner er huddesinfeksjon nødvendig? a. Kun nødvendig ved innstikk i hud med kanyler og innleggelse av veneflon på intensivpasienter b. Kun nødvendig på intensivpasienter før innstikk av veneflon som skal ligge i flere dager c. Injeksjon og punksjon er en aseptisk prosedyre, og huddesinfeksjon skal utføres ved alle typer innstikk i hud med kanyler, innleggelse av veneflon og lignende uansett pasientgruppe. d. Kun nødvendig på pasienter som skal opereres eller ved andre invasive inngrep Spørsmål 14: Flekkdesinfeksjon - Hvilket kjemisk desinfeksjonsmiddel anbefales brukt på synlig forurenset utstyr og flater, ved mistanke om f.eks. gule stafylokokker eller hepatitt B? a: Klorhexidin, vandig b: Alkoholer som f.eks. isopropanol og etanol c: Perasafe d:virkon 1% Spørsmål 15. Beskriv forskjellen på desinfeksjon og sterilisering. Gi to eksempler på metoder for desinfeksjon og to eksempler på metoder for sterilisering. (5 poeng) Desinfeksjon dreper de fleste bakterier og virus men gir ikke sterilitet; eks. dekontaminator eller kjemisk desinfisering. Sterilitet betyr at det er helt fritt for virus,bakterier og sporer; eks. autoklavering, gassterilisering, stråling Spørsmål 16: Beskriv kort seks måter å blokkere smitteveier på i helseinstitusjon. (4 poeng) Håndhygiene, riktig bruk av hansker, sterile prosedyrer, forskjellige former for isolering, riktig håndtering av skittentøy, avfallshåndtering Spørsmål 17: Beskriv tre metoder som brukes til sterilisering. (4 poeng) Autoklavering: Sterilisering ved hjelp av mettet vanndamp ved høy temperatur; Fungerer som en trykk koker der vanndamp presses inn i godset som skal steriliseres. Økt trykk gir økt temp. Økt temp. Gir reduksjon av tiden som er nødvendig for å eliminere mikroorganismene. Tørrsterilisering: Ved hjelp av kun varme: 160 grader i minst to timer, 170 grader i 1 time eller 180 grader 0.5 time Fabrikksterilisering: Plasmaautoklaver, formalinautoklaver til store kvanta engangsutstyr

6 6 Spørsmål 18. Nevn minst fem faktorer hos personer, som kan forårsake spesiell mottakelighet overfor smitte. (4 poeng) Nedsatt almenntilstand, premature barn, høy alder, cancerpasienter som har gjennomgått cellegift kur eller strålebehandling. Pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon, intensiv pasienter, personer med diabetes evt. Nedsatt blodsirkulasjon. AIDS pasienter Spørsmål 19: Nevn leddene i smittekjeden og gi et eksempel for hvert av leddene. (4 poeng) Smittestoff: bakterier, virus, sopp Smittekilde: mennesket, dyr, gjenstander,vann,næringsmiddel Utgangsport:kroppsåpninger, sår via ekskreter, sekreter, blod, urin... Smittevei: kontaktsmitte, direkte og indirekte, dråpesmitte, blodsmitte, fekal/ oralsmitte Inngangsport: Samme som utgangsport Smittemottaker: mennesket Spørsmål 20: Forklar hensikten med å emballere skittentøy under transport fra pasientrom til desinfeksjonsrom/skyllerom. Bruk minst et eksempel. (5 poeng) For å forhindre spredning av smittestoff + eksempel Spørsmål 21: Nevn 3 eksempeler på arbeidssituasjoner med pasienter, der du skal benytte beskyttelseshansker (usterile). Forklar hvorfor dette er nødvendig. (5 poeng) Ved kontaktsmitte, ved stell av sår, ved håndtering av bekken (mulig å nevne mange eksempler). Hovedhensikt å beskytte seg selv for ikke å bringe smittestoff videre til andre og til omgivelsene. Beskrivelse av emne: læringsutbytte - innhold - vurderingsformer

7 7 Emne 2: Naturvitenskap E2 / 051-E2 Studiepoeng: 15 Læringsutbytte. Ved gjennomført emne skal studenten: KUNNSKAPER ha kunnskaper i kjemi, biokjemiske - og fysiologiske prosesser ha bred kunnskap om menneskekroppens anatomiske oppbygging, utvikling og funksjon ha kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer og påvirker hverandre ha kunnskap om smittestoffer og deres påvirkning på organismen kjenne til smittekilder, smittemåter, spredning av smitte og tiltak mot smitte FERDIGHETER kunne forklare anatomi og fysiologiske prosesser samt organers funksjon og gjensidige påvirkning kunne forklare hvordan smittestoffer påvirker organismen GENERELL KOMPETANSE ha innsikt i og formidle grunnleggende kunnskaper om menneskekroppens anatomi, fysiologiske prosesser og organsystemer Innhold. Anatomi og fysiologi er læren om kroppens oppbygging og hvordan kroppen fungerer normalt. Fagene anatomi / fysiologi og smittevern er basisfag i sykepleierutdanningen. Kunnskap om menneskets normale oppbygning og funksjon samt sykdomsprosesser er nødvendig for at en sykepleier skal kunne observere og i samarbeid med andre iverksette forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende tiltak. Hensikten med de naturvitenskapelige og medisinske emnene er å formidle kunnskap om kroppens oppbygning (anatomi), funksjon (fysiologi), patofysiologiske tilstander og prosesser samt prognose og vanlige medisinske behandlingsformer. Anatomi og fysiologi Grunnleggende kjemi, fysikk og biokjemiske prosesser. Cellen Blodet Immunsystemet Sirkulasjonssystemet Respirasjonssystemet Fordøyelsessystemet

8 8 Nervesystemet Hormonsystemet Nyrer og urinveier Skjelettet Musklene Sansene Forplantningslære Smittevern: Mikrobiologi og hygiene Generelt om smittestoffer Bakterier, virus, parasitter og sopp Infeksjonsepidemiologi Smittekjeden Smitte og smittespredning Sykehusinfeksjoner Immunisering Vurderingsformer. I emnet Naturvitenskap 1. har studenten 2 arbeidskrav og 1 eksamen, bestående av 3 individuelle prøver. Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen i emne 2. Studenten må oppnå karakteren bestått i alle 3 prøver, for å bestå eksamen i emne 2. Eksamen. 050-E2-MIK Skriftlig individuell prøve under tilsyn i mikrobiologi 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått. 051-E2-MIK Skriftlig individuell prøve under tilsyn i mikrobiologi 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått.

9 9 Pensum emne 2 naturvitenskap Naturvitenskap 1 Emnekode: 050-E2 og 051-E2 Emneansvarlig(e): Siv Roel Ca. antall studenter: 200 Pensum: Høst 2015/2016 Pensumlista er godkjent av emneansvarlig. Opplysningene er kvalitetssikret av biblioteket. Obligatorisk litteratur Akselsen,P.E. & Elstrøm. P. (2012) Smittevern i helsetjenesten 2. utg. Oslo Gyldendal akademisk Antall pensumsider: 190 Klempner, M. S., Halperin, J. J., Baker, E. D., Shapiro,E. D., O'Connell, S.O., Fingerle,V., & Wormser,G.P (2012)Lyme borreliosis: The challenge of a accuracy. The Netherlands Journal of Medicine,, vol.70, nr.1, s.3-5 Antall pensumsider:3 Tilgjengelig fra njmonline.no Nicolaysen,G., & Holck, P. (Red.) (2014) Kroppens funksjon og oppbygning 2. utg. Oslo Gyldendal akademisk Antall pensumsider: 300 Steen, M. og Degre, M. (Red.) (2014) Mikrober, helse og sykdom 2. utg. Oslo Gyldendal akademisk 37 grader C naturvitenskap sykepleie Antall pensumsider: 180 Kap. 1,2,4,5,7,8,9,10,11,12,13,14,16 Tilleggslitteratur Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004) Isoleringsveilederen Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt Smittevern 2004: Elektronisk versjon

10 10 Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt Smittervern 11 [Lest Thursday 28 May 2009] Elektronisk versjon Sand, O. et al. (2006) Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi 2. utg. Oslo Gyldendal akademisk Wyller, V.B. (2014). Frisk: Cellebiologi, anatomi og fysiologi, 3. utg., Oslo, Cappelen Damm akademisk, ISBN

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

gjøre rede for aktuelle observasjoner og sykepleiehandlinger for å ivareta menneskets grunnleggende behov

gjøre rede for aktuelle observasjoner og sykepleiehandlinger for å ivareta menneskets grunnleggende behov UNDERVISNINGSPLAN Bachelor Sykepleie EMNER: 101 (HSSPL10114) og 102 (HSSPL10214) KULL: 2014 LÆRINGSUTBYTTE EMNE 101: Sykepleie fag og funksjon Kunnskaper: Studentene skal ved avsluttet emne kunne: gjøre

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Grunnmedisin, Våren 2014

Grunnmedisin, Våren 2014 Grunnmedisin, Våren 2014 NNH- Godkjent Anatomi & fysiologi, offentlig godkjent, 10 studiepoeng Patologi & Sykdomslære Mikrobiologi, Førstehjelp www.sirius-skole.no, post@sirius-skole.no Copyright Sirius

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Sammendrag. Det er rapportert til dels store problemer med montering av urinposer til uridom/kateter både fra pleiemedhjelper- og pasienthold.

Sammendrag. Det er rapportert til dels store problemer med montering av urinposer til uridom/kateter både fra pleiemedhjelper- og pasienthold. Sammendrag. Utarbeidet av Grethe Karin Madsen, leder av konsulentfirma Grethe Karin Madsen. Utdannet kjemiingeniør med påbygging i mikrobiologi til farmasøytisk embetseksamen ved UiO. Tidligere ansatt

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MOP4201 Emnenavn: Fordypning i operasjonssykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

RAD1021 Naturvitenskapelige fagområder og introduksjon til radiografi

RAD1021 Naturvitenskapelige fagområder og introduksjon til radiografi RAD1021 Naturvitenskapelige fagområder og introduksjon til radiografi - 2012-2013 Emnekode: RAD1021 Emnenavn: Naturvitenskapelige fagområder og introduksjon til radiografi Faglig nivå: Bachelor (syklus

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter Ved Ki-Terapi skolen Moelv 1 Fagoversikt /emner: Fagområder: Anatomi Fysiologi Patologi: Ki-Terapi Skolen vil følge

Detaljer

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Desember 2012 Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122 Litteraturliste for Bachelor i 1.studieår, kull 122 2010-2011 Emne: 4SYE Sykepleiefaget, yrkesgrunnlaget og eldreomsorg Bielecki, T. & Børdahl, B.(6.utg. 2009) Bertelsen,B. I.(2000) Legemiddelhåndtering

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie Kull og studieår: 050 og 051 2014 Emnekode og emnenavn: Naturvitenskap 1: Emne 2 050E2 og 051-E2 AF Forsøk nr:

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Juni 2014. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Juni 2014. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Juni 2014 Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Renhold, desinfeksjon, sterilisering Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.

Detaljer

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 2009 2010 Emne 4SYK102 Sykepleie og psykologi (9 studiepoeng) Bielecki, T,.& Børdahl, Bente (6.utg. 2009) Legemiddelhåndtering s.13-114 s.125-183 Eide& Eide

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Berit Farstad, Marianne Brekke, Øystein Registrering 2015 C, BIS 2015 D

Berit Farstad, Marianne Brekke, Øystein Registrering 2015 C, BIS 2015 D Timeplan for BIS 2015 01.07.2015-01.01.2016 Tid Rom Studentgruppe Modul Undervisni Ansvarlig u 34 Ti 18.08.2015 08:00-09:00 Berit Farstad, Marianne Brekke, Øystein Registrering Sørvik 09:00-10:15 202,

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring

Detaljer

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie (oppdatert juni 2015) Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse-

Detaljer