Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011"

Transkript

1 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

2

3

4 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen,1322/ Formål Forskriftens formål er å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet og å forebygge at de utsettes for farer som oppstår eller kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeidet.

5

6 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer forts. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at personlig verneutstyr som stilles til rådighet for arbeidstaker, oppfyller kravene gitt i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som anvendes på arbeidsplassen til enhver tid gir fullt forsvarlig vern. Dette i henhold til Forskrift om bruk av personlig verneutstyr (best.nr. 524), kap. IV Arbeidsgivers plikter.

7 Basale rutiner - historikk Standard forholdsregler (standard precautions). Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i 1996 Hensikt: Å forene tidligere anbefalinger for isolering av smittsomme sykdommer og tiltak ved eksponering for blod og andre kroppsvæsker CDC reviderte forholdsreglene i 2007 Alle kroppsvæsker, sekreter og ekskreter behandles som mulig smitteførende uavhengig av smittestatus hos pasienten Hensiktsmessige anbefalinger for tiltak ved luft-, dråpe- og kontaktsmitte kom i tillegg Norge 2009: Forholdsreglene utviklet videre til å gjelde alle grunnleggende rutiner for å hindre smittespredning i helsetjenesten

8 Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus Beskytter helsepersonellet mot smitte Forebygger smitte til og mellom pasienter Gyldighet i hele helsetjenesten, men utarbeidet spesielt for helseinstitusjoner

9 Bruk av basale rutiner: 1. Ved kontakt med alle pasienter Utfør håndhygiene 2. Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner Vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene 3. Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff Vurder forsterkede smitteverntiltak i tillegg til basale rutiner

10 Basale rutiner - innhold Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr: Hendene Munn og nese, øyne Arbeidstøy Hud Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader

11 Håndhygiene Norsk standard NS-EN1500:1997(a). Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika hygienisk hånddesinfeksjon Norsk Standard NS-EN 1499:1997(b). Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika hygienisk håndvask Norsk Standard NS-EN 12791:2005(a). Kjemiske desinfeksjonsmidler og anticeptika - kirurgiske hånddesinfeksjonsmidler

12 Håndhygiene

13

14

15 Clean care is safer care WHO lanserte i oktober 2005 kampanjen Clean Care is Safer Care. Programmets primære formål er å bidra til en reduksjon i helsetjenesteassosierte infeksjoner, verden over. 124 land, deriblant Norge, har ved landets helseministere eller tilsvarende formelt erklært sin støtte til kampanjen, samt vilje til å fokusere på arbeidet med å redusere antall infeksjoner. WHO har i tilknytning til "Clean Care is Safer Care" utviklet retningslinjer og strategier for å bedre håndhygiene i helseinstitusjoner. Anbefalingene og hjelpemidlene er testet ut ved en rekke institusjoner verden over.

16 SAVE LIVES: Clean Your Hands (2009) Som en oppfølging lanserte WHO i 2009 kampanjen «SAVE LIVES: Clean Your Hands» Med fokus på håndhygienens betydning for pasientenes sikkerhet innførte man med `SAVE LIVES: Clean Your Hands` konseptet: "My 5 Moments for Hand Hygiene" Formålet var å engasjere helseinstitusjoner verden over til å sette fokus på håndhygiene og ved dette redusere antall infeksjoner og bedre pasientenes sikkerhet. I dag er det over registrerte institusjoner, hvorav 41 norske Som en del av initiativet er 5. mai etablert som global håndhygienedag, med aktiviteter initiert fra WHO

17 <40%

18 Tilnærmingen med Mine 5 indikasjoner for håndhygiene (Før rene/aseptiske prosedyrer) (Før pasientkontakt) (Etter pasientkontakt) (Etter risiko for kontakt med kroppsvæske) (Etter berøring av pasientens omgivelser) Sax H et al. Journal Hospital Infection 2007

19 Geografisk konsept for smitterisiko pasientsone og helsetjenesteområde Med fokus på én enkelt pasient blir helsetjenstemiljøet delt i to virtuelle geografiake områder, pasientsonen og helsetjenesteområdet.

20 Optimal håndhygiene må gjennomføres På behandlingsstedet

21 Eksempler på håndhygieneprodukter som er lett tilgjengelige på behandlingsstedet

22 De 5 anledningene gjelder enhver situasjon der utøvelse av helsetjeneste medfører direkte kontakt med pasienter

23 Personlig beskyttelses utstyr Hansker Norsk Standard NS EN : Engangshansker til medisinsk utstyr Munnbind Norsk standard NS-EN14683:2005. Kirurgiske munnbind Åndedrettsvern Norsk Standard NS-EN 149:2001/AC Åndedrettsvern. Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler. Beskyttelsesfrakk

24 Biologiske faktorer: Beskyttelse av hender (1) Hvorfor bruke hansker? Hindrer smitte fra pasienten til helsearbeideren Hindrer smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten Hindrer smitte mellom pasienter Fungerer som en ekstra barriere Når bruke hansker? Ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater Ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster

25 Basale rutiner: hender (2) Riktig bruk av hansker Ha rene hender før hansker tas på Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av Arbeid fra rent til skittent Husk at hansker blir forurenset ved bruk. Pass på hvor du tar med hansker på

26 Hvordan ta på hansker Ta på hanskene sist Velg korrekt type og størrelse i forhold til oppgaven som skal utføres (ved håndtering av isolert pasient anbefales nitril eller lavallergene latex hansker) Stikk hånden inn i hansken Dra hansken over mansjett på frakken Kilde: Skisser fra Centers for Disease Control and Prevention, USA

27 Fjerne hansker (1) Gripe hanskekanten på utsiden nær håndleddet Dra hansken av hånden ved å vri hanskens innside ut Hold i hanske på motsatt hånd Kilde: Skisser fra CDC

28 Fjerne hansker (2) La pekefinger gli på innsiden av hansken ved håndleddet på den gjenværende hanske Dra av hansken fra innsiden ved å omslutte begge hanskene Hanskene kastes Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

29 Kravspesifikasjon - hansker Vurdere hanskenes allergifremkallende egenskaper. De viktigste faktorene er innholdet av: allergener/proteiner gummitilsetningsstoffer endotoksiner (stoffer som kommer fra bakterier og er et uttrykk for bakteriell forurensning et eller annet sted i produksjons-prosessen. Lavt endotoksininnhold vil si < 20 EU (endotoxin units) per hanskepar pudder (maisstivelse lite allergi-fremkallende, men binder til seg allergener fra lateks

30 Andre forhold av betydning Lagringsforhold og lagringstid. Arbeidets art og varighet og kontakt med fysiske, kjemiske og biologiske faktorer kunne påvirke hanskenes barriere-egenskaper. Hydrering av hansken kunne ha betydning når hansken blir våt (væske suges inn i rommene mellom gummipartiklene) øker gjennomtrengeligheten for kjemiske stoffer og virus og påvirker andre egenskaper ved hanskene, som fingerfølsomhet og strekkstyrke.

31 Arbeidstilsynets anbefalinger Latekshansker Latekshansker gir god beskyttelse mot smitte og bør brukes ved langvarig arbeid som innebærer kontakt med blod eller kroppsvæsker. De beskytter også mot en del kjemiske stoffer. Latekshansker bør være pudderfrie. Hanskene bør også ha lavt innhold av allergifremkallende stoffer (dvs. lateksallergener / løselige proteiner og gummitilsetningsstoffer).

32 Biologiske faktorer: Beskyttelse av munn og nese Helseskadelige mikroorganismer (bakterier, virus, sopp) eller komponenter fra mikroorganismer (f.eks. endotoksiner) kan forekomme i luft, enten i støv, røyk eller aerosoler, eller enda finere fordelt som dråpekjerner (dvs. dråper der all væske har tørket inn). Kirurgisk munnbind beskytter bare mot sprut og dråpesmitte, ikke mot luftbåren smitte. For å beskytte seg mot luftbåren smitte må en derfor bruke åndedrettsvern. Ved risiko for eksponering for luftbårne virus og bakterier, spesielt tuberkulose, skal det benyttes partikkelfilter klasse P3

33 PB: munn og nese (1) Vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer Kirurgisk munnbind For å beskytte nese og munn Munnbindet skal dekke både nese og munn. Minst mulig lekkasje langs kantene Bruk det bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Ikke la det henge rundt halsen

34 PB: munn og nese (2) Kirurgisk munnbind Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av Kirurgisk munnbind forhindrer smitteoverføring fra den som bærer munnbindet. Hindrer spredning av større dråper fra nese og munn Åndedrettsvern Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men brukes ved isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft

35 Hvordan ta på seg munnbind Plasser munnbind over nese, munn og hake Tilpass metallbøylen over neserygg slik at munnbindet sitter godt Fest båndene/strikk Tilpass munnbindet så det sitter korrekt og godt Kilde: Skisser fra CDC

36 Fjerne munnbind Kilde: Skisser fra CDC Løsne det nederste festebåndet deretter det øverste Fjern fra ansiktet Kastes Utfør håndhygiene

37 Hvordan ta på seg åndedrettsvern Velg et godkjent åndedrettsvern Plasser over nese, munn og hake Tilpass metallbøyle over neserygg Fest åndedrettsvernet Tilpass så åndedrettsvernet sitter korrekt og godt Utfør tetthetstesting Innhaler åndedrettsvernet vil trekke seg sammen rundt nesen Pust ut kontroller for lekkasje rundt ansiktet Kilde: Skisser fra CDC

38 Fjerne åndedrettsvern Dra den nederste strikken over hodet først Fjern så den øverste strikken Kastes Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

39 Biologiske faktorer: Beskyttelse av øyne Visir og annen øyebeskyttelse Ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir for å beskytte slimhinnene i øynene Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender

40 Hvordan ta på øyebeskyttelse (briller/visir) Plasser briller over øynene og fest godt til hodet ved å knyte båndet bak hodet eller dra strikken bak ørene Plasser visir over ansiktet og fest til hodet ved å feste båndet Tilpass så det sitter korrekt og godt Kilde: Skisser fra CDC

41 Fjerne briller/visir Grip festebånd med hanskefri hånd Fjern briller/visir fra ansiktet Engangs briller/visir kastes Flergangsbriller rengjøres/desinfiseres i henhold til anbefalinger fra leverandør og/eller lokale retningslinjer Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

42 PB: arbeidstøy og hud Beskyttelsesfrakk Ved fare for sprut, bruk beskyttelsesfrakk i tillegg til arbeidstøyet for å beskytte arbeidstøyet og huden Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Fuktig arbeidsdrakt skiftes også Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient (pasientbundet) Flergangs beskyttelsesfrakk byttes hvis den blir synlig tilsølt, og minst én gang per døgn

43 Hvordan kle på deg beskyttelsesfrakk Velg riktig type og størrelse Åpningen er bak Forsikre deg om at frakken er tett i hals og rundt midje Kilde: Skisser fra CDC

44 Fjerne beskyttelsesfrakk Løsne festebånd Dra frakken forsiktig over skuldre ved å omslutte/rulle frakkens bakside rundt forsiden Rull frakken forsiktig sammen Kastes Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

45 Håndtering av pasientnært utstyr (1) Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner

46 Pasientplassering Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene plasseres på enerom Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten i henhold til lokale retningslinjer.

47 Kritiske spørsmål før øvrige tiltak iverksettes Folkehelseinstituttet - august 2009

48 Renhetsgrad krav til utstyr Ikke-kritisk utstyr Rent Semi-kritisk utstyr Desinfisert Kritisk utstyr Sterilt Utstyr som kommer i kontakt med hel hud Eksempel: Transcutant-ultralydhode Stetoskop Utstyr som kommer i kontakt med slimhinner og ikke-sterile kroppsområder Eksempel: Oraltermometer fleksibelt- bronkoskop, -gastroskop Utstyr som kommer i kontakt med blodbanen, sterilt vev og sterile kroppsrom Eksempel: Intra-vaskulærkateter artroskop, biopsitang, Spaulding E.H. (1972) Risikoklasser av medisinsk utstyr

49 Renhold og desinfeksjon (1) Rengjøring En prosess som fjerner skitt og organisk materiale, men innebærer ikke direkte drap av mikroorganismer Forurensningen fjernes rent mekanisk fra utstyret. Tilføring av fuktighet vil kunne forsterke effekten Det foreligger ingen mikrobiologisk definisjon av hva rent Bedømmes renhet visuelt, og er således gjenstand for subjektivitet

50 Renhold og desinfeksjon (2) Desinfeksjon Desinfeksjon er en prosess som eliminerer de fleste mikroorganismer Desinfeksjon inaktiverer ikke sporer. Desinfeksjon i helsevesenet benyttes til to formål: teknisk desinfeksjon (desinfeksjon av instrumenter, utstyr, inventar og andre "døde" objekter) desinfeksjon av hud og slimhinner (antisepsis)(socialstyrelsen 2006; CDC 2008)

51 Renhold og desinfeksjon (3) Biocider Felles betegnelse for kjemiske midler som dreper eller hemmer veksten av mikroorganismer. Både desinfeksjonsmidler, antiseptika og konserveringsmidler regnes som biocider og er forankret i forskrift (Biocidforskriften 2003)

52 Renhold og desinfeksjon (4) Varmedesinfeksjon Varmedesinfeksjon skal benyttes der det er praktisk mulig. Varmedesinfeksjon oppnås ved koking, med spyle- eller vaskedekontaminator. Maskinene skal være godkjent i henhold til NS EN ISO Kjemisk desinfeksjon Kjemisk desinfeksjon er mer komplisert enn varmedesinfeksjon og benyttes når varme ikke kan anvendes. Det må tas hensyn til desinfeksjonsmidlets virkespektrum, konsentrasjon, til dets penetrasjonsevne og at effekten kan påvirkes av en rekke ytre faktorer (ph, temperatur, nærvær av organisk materiale som blod og slim og andre substanser)

53 Smittefarlig avfall (1) Avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende undervisning, forskning og diagnostikk som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer.

54 Smittefarlig avfall (2) Eksempler avfall fra: pasienter som har vært isolert, eller er direkte forurenset med sekret og lignende blod og blodprodukter inkludert serum, plasma og andre komponenter av blod kulturer av mikroorganismer brukte sprøyter stikkende skjærende avfall som sprøyte - og nålespisser, skalpeller knust laboratorieglass og biologisk avfall som organer, amputasjoner og vevsbiter.

55 Smittefarlig avfall (3) Håndteringen av smitteavfall skal bidra til å sikre at smittefarlig avfall ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø (Forskrift om smittefarlig helseavfall 2005). Smittefarlig avfall oppbevares, håndteres og transporteres på en slik måte at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø. Helsetjenesten, hvor det produseres smittefarlig avfall, skal sørge for at avfallet blir levert til behandling ved anlegg med behandlingstillatelse ( 6) eller med forbrenningstillatelse.

56 Håndtering av sengetøy og tekstiler Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy. Synlig tilskitnet arbeidstøy byttes straks Håndtering av rene tekstiler skal skje med rene hender (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2004) Alle tekstiler som kommer i kontakt med pasient og personale skal vaskes ved minimum 85 ºC i minst 10 minutter (desinfiserende vask)

57 Trygg injeksjonspraksis Aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr Ny sprøyte for hver pasient, selv om spissen skiftes Sterilt infusjonssett Engangsampuller eller hetteglass benyttes kun til en pasient Alle membraner på hetteglass desinfiseres Dersom flerdose-hetteglass benyttes, bruk steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres Flerdose-hetteglass oppbevares på medisinrommet, ikke i nærheten av pasientbehandlings området

58 Medisinsk utstyr CE- merking Et hvert instrument, apparat, utstyr, materiell eller enhver annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder den programvare som er nødvendig for at utstyret skal fungere som tiltenkt av produsenten. Kjøp og salg av medisinsk utstyr Direktiv 93/42/EØF - Medisinsk utstyr (f.o.m ) Utstyr produsert etter denne dato skal være CE merket

59 CE-merking Direktivene inneholder bestemmelser av generell karakter som stilles til utstyret mht. sikkerhet og virkning Produsenten må dokumentere at utstyret oppfyller kravene For å vise at utstyret samsvare med kravene legges normalt standarder -- harmoniserte EN standarder til grunn Utstyr deles i risiko klasser

60 Aktuelle referanser - forskrifter Forskrift om smittevern i helsetjenesten Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.

61 Aktuelle referanser - standarder Norsk Standard NS EN : (b). Engangshansker til medisinsk utstyr. Norsk standard NS EN ISO 15883:2006(a). Vaskedekontaminatorer del 1-3, Norsk Standard NS-EN 12791:2005(a). Kjemiske desinfeksjonsmidler og anticeptika - kirurgiske hånddesinfeksjonsmidler prøvingsmetode og krav. Norsk Standard NS-EN 149:2001/AC Åndedrettsvern. Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler. Krav, prøving, merking (innebefattet rettelsesblad AC:2002). Norsk Standard NS-EN 1499:1997. Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika hygienisk håndvask prøvingsmetoder og krav /fase 2/trinn 2). Norsk standard NS-EN14683:2005. Kirurgiske munnbind krav og prøvingsmetoder.

62 Aktuelle referanser - Arbeidstilsynet Faktasider om hansker ml?tid=28214 Personlig verneutstyr Veileder til forskrift om biologiske faktorer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning Basale rutiner - historikk Standard forholdsregler (standard precautions). Centers for Disease Control

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten Denne rutinebeskrivelse er utarbeidet etter informasjon fra folkehelseinstituttet. Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter i

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern. Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern

Lover og forskrifter om smittevern. Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern Lover og forskrifter om smittevern Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern 2 3 4 Arbeidsgivers plikter, arbeidstakers rettigheter De fleste lovfestede krav er rettet mot arbeidsgiver Arbeidstaker

Detaljer

Personlig verneutstyr krav og testing

Personlig verneutstyr krav og testing Personlig verneutstyr krav og testing Avdeling for smittevern Hansker Munnbind Åndedrettsvern Øyebeskyttelse Bekledning Krav til hansker (1) NS-EN 455: Engangshansker til medisinsk bruk Gjelder for alle

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Håndtering av tekstiler og avfall i helsetjenesten. Årskonferanse Smittevernforum 2017 Nina Sorknes Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Håndtering av tekstiler og avfall i helsetjenesten. Årskonferanse Smittevernforum 2017 Nina Sorknes Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Håndtering av tekstiler og avfall i helsetjenesten Årskonferanse Smittevernforum 2017 Nina Sorknes Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Tekstiler i helseinstitusjoner Historiske dokumenter Håndtering

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017 Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 23-27 Utvalg: Formannskap Møtested: Nore og Uvdal Næringspark, Uvdal Dato: 19.05.2014 Tidspunkt: 13:00 OBS: Møtet starter med lunsj kl. 12.30. Sakskart: Utvalgs

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller

Detaljer

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet Juni

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte

Detaljer

Norovirus i helseinstitusjoner

Norovirus i helseinstitusjoner Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens

Detaljer

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post. SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner MRSA-veileder Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet September 2008 MRSA-veileder.

Detaljer

Godkjent av: <ikke styrt>

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.2 Sjekkliste biologiske arbeidsmiljøfaktorer Utgave: 0.00 Skrevet av: kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: Kontroll/sjekklister

Detaljer

3M Kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse Kompromissløs beskyttelse for dagens helsepersonell.

3M Kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse Kompromissløs beskyttelse for dagens helsepersonell. 3M Kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse Kompromissløs beskyttelse for dagens helsepersonell. bedre beskyttelse ved aktiv forebygging 3M Kirurgiske munnbind Når brukerkomfort og pasientbeskyttelse

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.

Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. (Omfatter alle virksomheter som tilbyr perforering/hulltaking i hud, dvs. piercing, tatovering, "hull i ørene"

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:.. Adresse:. Kontaktperson:.. Telefon nr.: Faks:.

Detaljer

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering

Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Rent er et subjektivt begrep. Om en gjenstand rent, eller ikke er avhengig av flere forhold.

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Informasjon om Svineinfluensa

Informasjon om Svineinfluensa Informasjon om Svineinfluensa Juli 2009 Råd hvis du har vært i områder berørt av svineinfluensa Hvis du kommer hjem til Norge etter opphold i et område berørt med svineinfluensa og er frisk, er det ikke

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Fagdag Smittevern, Førde 27. oktober 2016 Disposisjon o Håndhygiene vårt viktigste smitteforebyggende tiltak o Hendenes bakterieflora

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Renhold, desinfeksjon, sterilisering Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.

Detaljer

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013 SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013 Smittevern sånn passe viktig? Påførte infeksjoner i helsevesenet koster anslagsvis 500-1000 millioner

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på?

Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Kvalitetssikring av innkjøpsprosesser i Helse Sør-Øst 28. Januar 2015 Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Avdeling for smittevern Disposisjon Før bestiling/anbud Behovsanalyse

Detaljer

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Bakgrunn Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (revidert utgave tredde

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer