Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

Transkript

1 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO)

2

3

4 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen,1322/ Formål Forskriftens formål er å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet og å forebygge at de utsettes for farer som oppstår eller kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeidet.

5

6 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer forts. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at personlig verneutstyr som stilles til rådighet for arbeidstaker, oppfyller kravene gitt i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som anvendes på arbeidsplassen til enhver tid gir fullt forsvarlig vern. Dette i henhold til Forskrift om bruk av personlig verneutstyr (best.nr. 524), kap. IV Arbeidsgivers plikter.

7 Basale rutiner - historikk Standard forholdsregler (standard precautions). Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i 1996 Hensikt: Å forene tidligere anbefalinger for isolering av smittsomme sykdommer og tiltak ved eksponering for blod og andre kroppsvæsker CDC reviderte forholdsreglene i 2007 Alle kroppsvæsker, sekreter og ekskreter behandles som mulig smitteførende uavhengig av smittestatus hos pasienten Hensiktsmessige anbefalinger for tiltak ved luft-, dråpe- og kontaktsmitte kom i tillegg Norge 2009: Forholdsreglene utviklet videre til å gjelde alle grunnleggende rutiner for å hindre smittespredning i helsetjenesten

8 Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus Beskytter helsepersonellet mot smitte Forebygger smitte til og mellom pasienter Gyldighet i hele helsetjenesten, men utarbeidet spesielt for helseinstitusjoner

9 Bruk av basale rutiner: 1. Ved kontakt med alle pasienter Utfør håndhygiene 2. Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner Vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene 3. Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff Vurder forsterkede smitteverntiltak i tillegg til basale rutiner

10 Basale rutiner - innhold Håndhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personlig beskyttelsesutstyr: Hendene Munn og nese, øyne Arbeidstøy Hud Håndtering av pasientnært utstyr Renhold og desinfeksjon Avfallshåndtering Håndtering av sengetøy og tekstiler Trygg injeksjonspraksis Desinfeksjon av hud Beskyttelse mot stikkskader

11 Håndhygiene Norsk standard NS-EN1500:1997(a). Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika hygienisk hånddesinfeksjon Norsk Standard NS-EN 1499:1997(b). Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika hygienisk håndvask Norsk Standard NS-EN 12791:2005(a). Kjemiske desinfeksjonsmidler og anticeptika - kirurgiske hånddesinfeksjonsmidler

12 Håndhygiene

13

14

15 Clean care is safer care WHO lanserte i oktober 2005 kampanjen Clean Care is Safer Care. Programmets primære formål er å bidra til en reduksjon i helsetjenesteassosierte infeksjoner, verden over. 124 land, deriblant Norge, har ved landets helseministere eller tilsvarende formelt erklært sin støtte til kampanjen, samt vilje til å fokusere på arbeidet med å redusere antall infeksjoner. WHO har i tilknytning til "Clean Care is Safer Care" utviklet retningslinjer og strategier for å bedre håndhygiene i helseinstitusjoner. Anbefalingene og hjelpemidlene er testet ut ved en rekke institusjoner verden over.

16 SAVE LIVES: Clean Your Hands (2009) Som en oppfølging lanserte WHO i 2009 kampanjen «SAVE LIVES: Clean Your Hands» Med fokus på håndhygienens betydning for pasientenes sikkerhet innførte man med `SAVE LIVES: Clean Your Hands` konseptet: "My 5 Moments for Hand Hygiene" Formålet var å engasjere helseinstitusjoner verden over til å sette fokus på håndhygiene og ved dette redusere antall infeksjoner og bedre pasientenes sikkerhet. I dag er det over registrerte institusjoner, hvorav 41 norske Som en del av initiativet er 5. mai etablert som global håndhygienedag, med aktiviteter initiert fra WHO

17 <40%

18 Tilnærmingen med Mine 5 indikasjoner for håndhygiene (Før rene/aseptiske prosedyrer) (Før pasientkontakt) (Etter pasientkontakt) (Etter risiko for kontakt med kroppsvæske) (Etter berøring av pasientens omgivelser) Sax H et al. Journal Hospital Infection 2007

19 Geografisk konsept for smitterisiko pasientsone og helsetjenesteområde Med fokus på én enkelt pasient blir helsetjenstemiljøet delt i to virtuelle geografiake områder, pasientsonen og helsetjenesteområdet.

20 Optimal håndhygiene må gjennomføres På behandlingsstedet

21 Eksempler på håndhygieneprodukter som er lett tilgjengelige på behandlingsstedet

22 De 5 anledningene gjelder enhver situasjon der utøvelse av helsetjeneste medfører direkte kontakt med pasienter

23 Personlig beskyttelses utstyr Hansker Norsk Standard NS EN : Engangshansker til medisinsk utstyr Munnbind Norsk standard NS-EN14683:2005. Kirurgiske munnbind Åndedrettsvern Norsk Standard NS-EN 149:2001/AC Åndedrettsvern. Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler. Beskyttelsesfrakk

24 Biologiske faktorer: Beskyttelse av hender (1) Hvorfor bruke hansker? Hindrer smitte fra pasienten til helsearbeideren Hindrer smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten Hindrer smitte mellom pasienter Fungerer som en ekstra barriere Når bruke hansker? Ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater Ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster

25 Basale rutiner: hender (2) Riktig bruk av hansker Ha rene hender før hansker tas på Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av Arbeid fra rent til skittent Husk at hansker blir forurenset ved bruk. Pass på hvor du tar med hansker på

26 Hvordan ta på hansker Ta på hanskene sist Velg korrekt type og størrelse i forhold til oppgaven som skal utføres (ved håndtering av isolert pasient anbefales nitril eller lavallergene latex hansker) Stikk hånden inn i hansken Dra hansken over mansjett på frakken Kilde: Skisser fra Centers for Disease Control and Prevention, USA

27 Fjerne hansker (1) Gripe hanskekanten på utsiden nær håndleddet Dra hansken av hånden ved å vri hanskens innside ut Hold i hanske på motsatt hånd Kilde: Skisser fra CDC

28 Fjerne hansker (2) La pekefinger gli på innsiden av hansken ved håndleddet på den gjenværende hanske Dra av hansken fra innsiden ved å omslutte begge hanskene Hanskene kastes Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

29 Kravspesifikasjon - hansker Vurdere hanskenes allergifremkallende egenskaper. De viktigste faktorene er innholdet av: allergener/proteiner gummitilsetningsstoffer endotoksiner (stoffer som kommer fra bakterier og er et uttrykk for bakteriell forurensning et eller annet sted i produksjons-prosessen. Lavt endotoksininnhold vil si < 20 EU (endotoxin units) per hanskepar pudder (maisstivelse lite allergi-fremkallende, men binder til seg allergener fra lateks

30 Andre forhold av betydning Lagringsforhold og lagringstid. Arbeidets art og varighet og kontakt med fysiske, kjemiske og biologiske faktorer kunne påvirke hanskenes barriere-egenskaper. Hydrering av hansken kunne ha betydning når hansken blir våt (væske suges inn i rommene mellom gummipartiklene) øker gjennomtrengeligheten for kjemiske stoffer og virus og påvirker andre egenskaper ved hanskene, som fingerfølsomhet og strekkstyrke.

31 Arbeidstilsynets anbefalinger Latekshansker Latekshansker gir god beskyttelse mot smitte og bør brukes ved langvarig arbeid som innebærer kontakt med blod eller kroppsvæsker. De beskytter også mot en del kjemiske stoffer. Latekshansker bør være pudderfrie. Hanskene bør også ha lavt innhold av allergifremkallende stoffer (dvs. lateksallergener / løselige proteiner og gummitilsetningsstoffer).

32 Biologiske faktorer: Beskyttelse av munn og nese Helseskadelige mikroorganismer (bakterier, virus, sopp) eller komponenter fra mikroorganismer (f.eks. endotoksiner) kan forekomme i luft, enten i støv, røyk eller aerosoler, eller enda finere fordelt som dråpekjerner (dvs. dråper der all væske har tørket inn). Kirurgisk munnbind beskytter bare mot sprut og dråpesmitte, ikke mot luftbåren smitte. For å beskytte seg mot luftbåren smitte må en derfor bruke åndedrettsvern. Ved risiko for eksponering for luftbårne virus og bakterier, spesielt tuberkulose, skal det benyttes partikkelfilter klasse P3

33 PB: munn og nese (1) Vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer Kirurgisk munnbind For å beskytte nese og munn Munnbindet skal dekke både nese og munn. Minst mulig lekkasje langs kantene Bruk det bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Ikke la det henge rundt halsen

34 PB: munn og nese (2) Kirurgisk munnbind Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av Kirurgisk munnbind forhindrer smitteoverføring fra den som bærer munnbindet. Hindrer spredning av større dråper fra nese og munn Åndedrettsvern Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men brukes ved isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft

35 Hvordan ta på seg munnbind Plasser munnbind over nese, munn og hake Tilpass metallbøylen over neserygg slik at munnbindet sitter godt Fest båndene/strikk Tilpass munnbindet så det sitter korrekt og godt Kilde: Skisser fra CDC

36 Fjerne munnbind Kilde: Skisser fra CDC Løsne det nederste festebåndet deretter det øverste Fjern fra ansiktet Kastes Utfør håndhygiene

37 Hvordan ta på seg åndedrettsvern Velg et godkjent åndedrettsvern Plasser over nese, munn og hake Tilpass metallbøyle over neserygg Fest åndedrettsvernet Tilpass så åndedrettsvernet sitter korrekt og godt Utfør tetthetstesting Innhaler åndedrettsvernet vil trekke seg sammen rundt nesen Pust ut kontroller for lekkasje rundt ansiktet Kilde: Skisser fra CDC

38 Fjerne åndedrettsvern Dra den nederste strikken over hodet først Fjern så den øverste strikken Kastes Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

39 Biologiske faktorer: Beskyttelse av øyne Visir og annen øyebeskyttelse Ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir for å beskytte slimhinnene i øynene Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender

40 Hvordan ta på øyebeskyttelse (briller/visir) Plasser briller over øynene og fest godt til hodet ved å knyte båndet bak hodet eller dra strikken bak ørene Plasser visir over ansiktet og fest til hodet ved å feste båndet Tilpass så det sitter korrekt og godt Kilde: Skisser fra CDC

41 Fjerne briller/visir Grip festebånd med hanskefri hånd Fjern briller/visir fra ansiktet Engangs briller/visir kastes Flergangsbriller rengjøres/desinfiseres i henhold til anbefalinger fra leverandør og/eller lokale retningslinjer Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

42 PB: arbeidstøy og hud Beskyttelsesfrakk Ved fare for sprut, bruk beskyttelsesfrakk i tillegg til arbeidstøyet for å beskytte arbeidstøyet og huden Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Fuktig arbeidsdrakt skiftes også Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient (pasientbundet) Flergangs beskyttelsesfrakk byttes hvis den blir synlig tilsølt, og minst én gang per døgn

43 Hvordan kle på deg beskyttelsesfrakk Velg riktig type og størrelse Åpningen er bak Forsikre deg om at frakken er tett i hals og rundt midje Kilde: Skisser fra CDC

44 Fjerne beskyttelsesfrakk Løsne festebånd Dra frakken forsiktig over skuldre ved å omslutte/rulle frakkens bakside rundt forsiden Rull frakken forsiktig sammen Kastes Utfør håndhygiene Kilde: Skisser fra CDC

45 Håndtering av pasientnært utstyr (1) Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner

46 Pasientplassering Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene plasseres på enerom Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten i henhold til lokale retningslinjer.

47 Kritiske spørsmål før øvrige tiltak iverksettes Folkehelseinstituttet - august 2009

48 Renhetsgrad krav til utstyr Ikke-kritisk utstyr Rent Semi-kritisk utstyr Desinfisert Kritisk utstyr Sterilt Utstyr som kommer i kontakt med hel hud Eksempel: Transcutant-ultralydhode Stetoskop Utstyr som kommer i kontakt med slimhinner og ikke-sterile kroppsområder Eksempel: Oraltermometer fleksibelt- bronkoskop, -gastroskop Utstyr som kommer i kontakt med blodbanen, sterilt vev og sterile kroppsrom Eksempel: Intra-vaskulærkateter artroskop, biopsitang, Spaulding E.H. (1972) Risikoklasser av medisinsk utstyr

49 Renhold og desinfeksjon (1) Rengjøring En prosess som fjerner skitt og organisk materiale, men innebærer ikke direkte drap av mikroorganismer Forurensningen fjernes rent mekanisk fra utstyret. Tilføring av fuktighet vil kunne forsterke effekten Det foreligger ingen mikrobiologisk definisjon av hva rent Bedømmes renhet visuelt, og er således gjenstand for subjektivitet

50 Renhold og desinfeksjon (2) Desinfeksjon Desinfeksjon er en prosess som eliminerer de fleste mikroorganismer Desinfeksjon inaktiverer ikke sporer. Desinfeksjon i helsevesenet benyttes til to formål: teknisk desinfeksjon (desinfeksjon av instrumenter, utstyr, inventar og andre "døde" objekter) desinfeksjon av hud og slimhinner (antisepsis)(socialstyrelsen 2006; CDC 2008)

51 Renhold og desinfeksjon (3) Biocider Felles betegnelse for kjemiske midler som dreper eller hemmer veksten av mikroorganismer. Både desinfeksjonsmidler, antiseptika og konserveringsmidler regnes som biocider og er forankret i forskrift (Biocidforskriften 2003)

52 Renhold og desinfeksjon (4) Varmedesinfeksjon Varmedesinfeksjon skal benyttes der det er praktisk mulig. Varmedesinfeksjon oppnås ved koking, med spyle- eller vaskedekontaminator. Maskinene skal være godkjent i henhold til NS EN ISO Kjemisk desinfeksjon Kjemisk desinfeksjon er mer komplisert enn varmedesinfeksjon og benyttes når varme ikke kan anvendes. Det må tas hensyn til desinfeksjonsmidlets virkespektrum, konsentrasjon, til dets penetrasjonsevne og at effekten kan påvirkes av en rekke ytre faktorer (ph, temperatur, nærvær av organisk materiale som blod og slim og andre substanser)

53 Smittefarlig avfall (1) Avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende undervisning, forskning og diagnostikk som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer.

54 Smittefarlig avfall (2) Eksempler avfall fra: pasienter som har vært isolert, eller er direkte forurenset med sekret og lignende blod og blodprodukter inkludert serum, plasma og andre komponenter av blod kulturer av mikroorganismer brukte sprøyter stikkende skjærende avfall som sprøyte - og nålespisser, skalpeller knust laboratorieglass og biologisk avfall som organer, amputasjoner og vevsbiter.

55 Smittefarlig avfall (3) Håndteringen av smitteavfall skal bidra til å sikre at smittefarlig avfall ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø (Forskrift om smittefarlig helseavfall 2005). Smittefarlig avfall oppbevares, håndteres og transporteres på en slik måte at det ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø. Helsetjenesten, hvor det produseres smittefarlig avfall, skal sørge for at avfallet blir levert til behandling ved anlegg med behandlingstillatelse ( 6) eller med forbrenningstillatelse.

56 Håndtering av sengetøy og tekstiler Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy. Synlig tilskitnet arbeidstøy byttes straks Håndtering av rene tekstiler skal skje med rene hender (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2004) Alle tekstiler som kommer i kontakt med pasient og personale skal vaskes ved minimum 85 ºC i minst 10 minutter (desinfiserende vask)

57 Trygg injeksjonspraksis Aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr Ny sprøyte for hver pasient, selv om spissen skiftes Sterilt infusjonssett Engangsampuller eller hetteglass benyttes kun til en pasient Alle membraner på hetteglass desinfiseres Dersom flerdose-hetteglass benyttes, bruk steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres Flerdose-hetteglass oppbevares på medisinrommet, ikke i nærheten av pasientbehandlings området

58 Medisinsk utstyr CE- merking Et hvert instrument, apparat, utstyr, materiell eller enhver annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder den programvare som er nødvendig for at utstyret skal fungere som tiltenkt av produsenten. Kjøp og salg av medisinsk utstyr Direktiv 93/42/EØF - Medisinsk utstyr (f.o.m ) Utstyr produsert etter denne dato skal være CE merket

59 CE-merking Direktivene inneholder bestemmelser av generell karakter som stilles til utstyret mht. sikkerhet og virkning Produsenten må dokumentere at utstyret oppfyller kravene For å vise at utstyret samsvare med kravene legges normalt standarder -- harmoniserte EN standarder til grunn Utstyr deles i risiko klasser

60 Aktuelle referanser - forskrifter Forskrift om smittevern i helsetjenesten Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.

61 Aktuelle referanser - standarder Norsk Standard NS EN : (b). Engangshansker til medisinsk utstyr. Norsk standard NS EN ISO 15883:2006(a). Vaskedekontaminatorer del 1-3, Norsk Standard NS-EN 12791:2005(a). Kjemiske desinfeksjonsmidler og anticeptika - kirurgiske hånddesinfeksjonsmidler prøvingsmetode og krav. Norsk Standard NS-EN 149:2001/AC Åndedrettsvern. Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler. Krav, prøving, merking (innebefattet rettelsesblad AC:2002). Norsk Standard NS-EN 1499:1997. Kjemiske desinfeksjonsmidler og antiseptika hygienisk håndvask prøvingsmetoder og krav /fase 2/trinn 2). Norsk standard NS-EN14683:2005. Kirurgiske munnbind krav og prøvingsmetoder.

62 Aktuelle referanser - Arbeidstilsynet Faktasider om hansker ml?tid=28214 Personlig verneutstyr Veileder til forskrift om biologiske faktorer