Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
|
|
- Grethe Andersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus
2 Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger : Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber, kolera, difteri, erysipelas eller andre infeksjoner. Mange overførte smitte til sine familier. Lite data om insidensen sammenlignet med befolkningen forøvrig.
3 Infeksjoner hos helsepersonell Kvinnelige ansatte ved sykehus i London hadde på 1800 tallet betydelig høyere dødelighet av smittsomme sykdommer enn øvrige kvinner i byen. Nightingale F. Notes on hospitals, ed. 3, London, 1863.
4 Tuberkulose hos helsearbeidere Heimbeck (1928): 44 av 337 sykepleiestudenter i Oslo fikk tuberkulose Heimbeck (1936): Blant 387 sykepleiestudentersom var tuberkulin negative da de startet på skolen var det en morbiditet av TB på 16/1000 observasjonsår
5 Risiko for smitte til ansatte i helsevesenet Mindre risiko for helsepersonell i dag Lite kunnskap om risiko for teknisk personell Risikoen sannsynligvis mindre enn for helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter
6 Smitte til helsepersonell høy risiko Vannkopper Meslinger Adenovirus Norovirus SARS, MERS VHF
7 Vannkopper og helvetesild Mer enn 90 % av voksne immune Inkubasjonstid dager (10 23) Smittefaren størst fra 1 2 dager før til 4 5 dager etter at utslettet bryter ut Risiko for smitte til helsearbeidere 15 25% Utbredt helvetesild (herpes zoster) kan smitte på samme måte Lokalisert herpes zoster lite smittsom
8 Epidemisk adenovirusinfeksjon Mange utbrudd i sykehus Person til person smitte Smitte via utstyr og miljø Inkubasjonstid 4 24 dager Varighet 1 4 uker
9 Epidemisk adenovirusinfeksjon Straub et al (1983): 78% av 383 ansatte smittet 72 % øvre luftveisinfeksjon 28 % diarre 15 % konjunktivitt
10 Svært smittsomt Norovirus Smittedose viruspartikler Virus syrestabilt og bevarer infektivitet ved passasje gjennom magesekken Fekal oral smitte Dråpesmitte ved oppkast Kontakt/indirekte kontakt Utbrudd i tette miljøer som sykehus, sykehjem, skoler, hotell, cruiseskip
11 Inkubasjonstid: Norovirus Oftest timer (10 51 timer) Varighet: Oftest timer (12 60 timer) Virusutskillelse (avføring): Maksimal timer etter smitte Varighet 7 10 dager (lengre hos immunsupprimerte)
12 Norovirus overlevelse utenfor kroppen Minst 12 dager Tåler frysing Kan overleve 60 o C
13 Norovirus Mange utbrudd i sykehus Person til person smitte Smitte via utstyr og miljø
14 Norovirus-utbrudd ved sengepost på Rikshospitalet Antall November / Desember 2007 Ansatt Pasient Mor/Far som er med hos pasient
15 Totalt antall SARS tilfeller og % helsearbeidere Total No. SARS cases % HCW % HCW 0 Vietnam Singapore Canada Taiwan Hong Kong China 0
16 Totalt antall SARS tilfeller og % helsearbeidere Total No. SARS cases % HCW % HCW 0 Vietnam Singapore Canada Taiwan Hong Kong China 0
17 MERS og SARS hos helsepersonell Chowell G et al. BMC Med 2015;13:210
18 Smitte til helsepersonell moderat risiko Influensa Herpes simplex Herpes zoster Kusma Parvovirus B19 Kikhoste Rotavirus RSV Rubella Stafylokokker Streptokokker Tuberkulose
19 Nosokomial influensa - personale (Asiasyken 1957) 7 av 20 vaksinerte (35%) 8 av 13 uvaksinerte (62%) Blumenfeld HL et al. J Clin Invest 1959;38:199
20 Kikhoste hos helsepersonell Dråpesmitte. Smittefaren er størst i den tidligefasenav sykdommen. Inkubasjonstid 7 10 dager Indirekte smitte synes ikke å ha betydning Asymptomatiske smittebærere finnes trolig ikke.
21 Kikhoste meldt MSIS
22 Kikhoste hos helsepersonell Eksponering for kikhoste er vanlig blant pediatrisk helsepersonell, og nosokomial spredning av Bordetella pertussis har vært rapportert flere ganger. Smitte fra helsepersonell til andre medarbeidere, og fra personell til pasienter har også forekommet.
23 Kikhoste hos helsepersonell Unge voksne med avtagende immunitet og et mildt sykdomsbilde kan ofte være smittekilden. Ved utbrudd av kikhoste i sykehus bør personell med hoste eller symptomer fra øvre luftveier sykemeldes eller settes til arbeid der de ikke kan smitte andre.
24 Tuberkulose i Norge Tuberkulose Kilde: MSIS
25 Totalt tilfeller av TB i 51 land 25
26 Multiresistent tuberkulose 2015 Totalt tilfeller av TB i 51 land 26
27 Tuberkulose Smitterisiko uten beskyttelse: Gjennomsnitt: En omslager per 2650 arbeidstimer Høyrisiko: En omslager per 11 arbeidstimer Ekstremrisiko: En omslager per 3 arbeidstimer Barnhart et al. JOEM 1997;39:849
28 Smitte til helsepersonell lav risiko Salmonella/Shigella CMV Hepatitt A, B, C HIV
29 Salmonella Nest hyppigste årsak til utbrudd av bakteriell sykehusinfeksjon etter stafylokokker Helsepersonell ofte smittet under utbrudd Smittemåte er både fra matvarer og fra person til person
30 Hepatitt A
31 Geografisk forekomst av HAV infeksjon
32 Hepatitt A hos arbeidere som blir utsatt for kloakk 17 studier ble identifisert i engelske, tyske og franske vitenskapelig tidsskrifter Ikke økt forekomst av klinisk hepatitt A Mulig svakt økt risiko for subklinisk hepatitt A Glas C et al. Occupat Environ Med 2001;51:762
33 Blodsmitte
34 Mikroorganismer i blod og kroppsvæsker Enhver patogen mikoorganisme kan i prinsippet finnes i blod og kroppsvæsker Minst 60 ulike patogener er rapportert å ha blitt overført til helsearbeidere ved aksidentell eksponering for blod og kroppsvæsker 26 virus 18 bakterie/rickettsie species 13 parasitter 3 gjærsopp Tarantola A et al. AJIC 2006:34:367
35 Virus Årlig antall smittede globalt (år 2000) HBV HCV HIV Prüss-Üstün A et al. Am J Industr Med 2005;48:482
36 Virusmengde i blod og risiko for infeksjon HBV: HCV HIV /ml /ml /ml Do AN. ICHE 2003;24:86
37 Overlevelse utenfor kroppen Membrankledde virus er generelt mindre robuste og mer følsomme for tørke og kjemiske desinfeksjonsmidler enn virus uten membran Tørket på overflater, romtemperatur: HBV HCV HIV - < 14 dager < 5 dager
38 Akutt hepatitt B i Norge Hepatitt B, akutt 400 Hepatitt B, kronisk Kilde: MSIS
39 Risiko for hepatitt B HBeAg > HBsAg Opp til viruspartikler/ml blod Stikkskader: 19-37% ved HBeAg+ Bare 20% kjent stikkskade Forurensning av miljøet
40 Smittemåte ved HCV (USA) Stoffmisbruk (inj.)60% Seksuell 15% Transfusjon 10% (før screening) Yrkesmessig 4% Andre 1%* Ukjent 10% * Nosokomial; iatrogen; perinatal Kilde: Centers for Disease Control and Prevention
41 Risiko for hepatitt C (antistoff) Type Antall Antall Infeksjons- 95% konfidenseksponering infiserte rate intervall Perkutan Slimhinne Hud Risiko for hepatitt C (RNA) 12/163 = 7.4% (3.9% -12.5%)
42 Resistente bakterier
43 Multiresistente bakterier Økt sykelighet Økt dødelighet Økt liggetid Økte kostnader
44 MRSA i Europa
45 Resistens mot 3. gen. cefalosporiner (R+I) i Europa 2014 E. coli Klebsiella
Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet
Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerSmitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015
Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø
DetaljerForekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018
Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerAnbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerHepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege
Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerKap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1
Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
DetaljerLegionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerDe vanligste sykdommer og plager i barnehagen.
De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerBarnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.
Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerSmitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerParvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk. Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet
Parvovirusinfeksjoner Virologi, Klinikk, Patogenese, Diagnostikk Halvor Rollag Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hundeparvovirus-infeksjoner Erythema infectiousum (Parvovirus B19) HPB19 Hydrops foetalis
DetaljerBasale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013
Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerInfluensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende
DetaljerSvartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerVaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerInfeksjoner og isolering, alfabetisk
Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerBarnehager og smittevern
Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten
ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten 18.10.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege Foto: Ahus Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi?
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerHepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014
Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 HBV-diagnostikk Tidligere sykdommer: Hepatitt B??????? Innhold Epidemiologi Virologi Sykdomsforløp Diagnostikk
DetaljerAnkomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere
Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere 24 oktober Trude M. Arnesen, overlege dr. med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Verden blir liten. Smittsomme sykdommer
DetaljerRutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler
Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerSaksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vågan kommune Vågan lokalmedisinske senter Deres ref: Dato: Vår ref: Arkivkode: 06.02.2015 15/1957 FA-G03 Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: jan.hakon.juul@vagan.kommune.no Barnehagestyrere og
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerKap 2 Vaksinasjon og graviditet
Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerMERS - risikovurdering
MERS - risikovurdering Siri Helene Hauge, lege Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om MERS coronavirus, 25.09.2013 Risiko for spredning Innhold Smittsomhet Estimater på spredningspotensiale Andel
DetaljerHepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å
Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig
DetaljerVaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby
Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje
DetaljerMRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen
MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerHepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten
1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte
DetaljerMRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging
MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor
DetaljerVed reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose
Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerVirus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon
Virus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon NSFFNSs Vårkurs 25-26 april 2013 Halvor Rollag Mikrobiologisk avdeling Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Oversikt Virusmorfologi og inndeling
Detaljer