Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF"

Transkript

1 Infeksjonskontrollprogram Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Utarbeidet av: Smittevernenheten, SSHF Revidert: September 2006

2 2 Forord Det foreliggende infeksjonskontrollprogrammet for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF, er utarbeidet på grunnlag av erfaringer gjort siden år 2000, da samarbeidet med daværende Aust-Agder Sentralsykehus(ASA) og kommuner i Aust- Agder ble etablert. Samarbeidet i smittevern mellom kommunene og sykehuset er meget verdifullt for begge parter, da vi har felles pasienter - og av og til felles personale. Dette innebærer at både pasienter og personale gjenkjenner smittevernrutinene uansett om de befinner seg i en kommune eller på sykehus. En følge av det gode samarbeidet mellom kommunene og smitteverntjenesten ved SSHF er den gjensidige kunnskaps- og erfaringsutvekslingen som skjer og som driver utviklingen fremover mot stadig bedre metoder. Andre kunnskapsgrunnlag som er brukt ved framstillingen av infeksjonskontrollprogrammet er råd og anvisninger fra Folkehelseinstituttet. Infeksjonskontrollprogrammet er en revidert utgave av infeksjonskontrollprogramet fra 2005, som var basert på infeksjonskontrollprogammet fra Helse Bergen og kommunene i Hordaland. I denne reviderte utgaven av infeksjonskontrollprogrammet er malen til SSHF sitt infeksjonskontrollprogram lagt til grunn, og det er lagt inn flere sjekklister for om mulig å forenkle kontrollrutiner ved de kommunale institusjonene. I tillegg er punkter fra tilsvarende program i Oslo kommune og kommunene i Østfold tatt inn. Innenfor MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) har vi lagt inn anbefaling om betydelig skjerping av reglene for screening og oppfølging av pasienter og personell som har vært i utlandet. Dette bør man merke seg. Det er også lagt inn et kapittel om ulike multiresistente tarmbakterier som vi ser flere av også på sykehjemmene. Det er vårt håp at den reviderte utgaven blir et praktisk anvendelig hjelpemiddel i det daglige smittevernarbeidet. Kristiansand, Arendal, Flekkefjord 1. september 2006 Geir Stangeland Smittevernlege SSHF

3 3 FORORD 2 1 OVERORDNEDE KRAV/ ORGANISATORISKE FORHOLD Lover og forskrifter som regulerer smittevernarbeidet i kommunale helseinstitusjoner Infeksjonskontrollprogram Infeksjonsovervåkning Infeksjonsutbrudd Undervisning og opplæring Sentrale begreper og definisjoner Innkjøp av medisinsk utstyr 20 2 INFEKSJONSFOREBYGGENDE STANDARDTILTAK Smittespredning Infeksjonsforebyggende standardtiltak - kortversjon: Håndhygiene Bruk av hansker Beskyttelsesutstyr 29 3 SMITTEVERN FOR HELSEPERSONELL Forhåndsundersøkelser egenerklæring for nye arbeidstakere Forholdsregler ved kontakt med blod Personlig hygiene / Arbeidsantrekk Bruk av arbeidstøy ved daglig, kombinert arbeid i institusjon og hjemmesykepleien Informasjon om spesielle infeksjonssykdommer som helsearbeidere kan være utsatt for Infeksjoner hos personalet/ bærertilstand Stell av døde 42 4 SMITTE I SYKEHJEM - ISOLERINGSTILTAK Mikrobeoversikt Smitte og isolering. 46

4 4 4.3 Kontaktsmitte på enerom Barrieresykepleie på flersengsrom Dråpesmitte Luftsmitte 50 5 INFEKSJONSFOREBYGGENDE RETNINGSLINJER - NOSOKOMIALE (SYKEHUS)INFEKSJONER Urinveisinfeksjoner Nedre luftveisinfeksjoner Sårbehandling Intravaskulære infeksjoner (for eksempel perifer venekanyle) Øyeinfeksjoner Skabb 63 6 ANTIBIOTIKABRUK Antibiotikabruk Vaksinasjon 66 7 SPESIELLE INFEKSJONER - ANTIBIOTIKA RESISTENTE MIKROBER MRSA Meticillin resistente stafylokokkus aureus Mage tarminfeksjoner, gastroenteritter Clostridium difficile Multiresistente Gram-negative staver. Vancomycinresistente enterokokker. ESBL ( extended spectrum beta-lactamase ) Tuberkulose 72 8 RENGJØRING DESINFEKSJON STERILISERING Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering Renhold Vask av tekstiler og privat tøy Renhold av senger, dyner og puter Arbeid i skyllerom desinfeksjonsrom Teknisk desinfeksjon 79

5 5 8.7 Flekkdesinfeksjon Huddesinfeksjon Sterilt utstyr Håndtering av avfall 83 9 VEDLEGG Vedlegg 1: Mal for registrering av prevalens av nosokomiale infeksjoner ved alders- og sykehjem Vedlegg 2: Sjekkliste for undervisning Vedlegg 3: Kontroll av kritiske punkter avdelingssykepleier Vedlegg 4: Kontroll av kritiske punkter husøkonom Vedlegg 5: Kontroll av kritiske punkter hovedkjøkken Vedlegg 6: Kontroll av kritiske punkter vaktmester Vedlegg 7: Kontroll av kritiske punkter verneombud Vedlegg 8: Infeksjonsutbrudd - Epidemiskjema Vedlegg 9: Epidemiskjema sykehjem Vedlegg 10: Alle pasienter med aktuelle infeksjonssymptomer skal registreres Vedlegg 11: Egenerklæring ved tiltredelse på institusjon Vedlegg 12: Skjema til bruk ved stikkskade på personell Vedlegg 13: Intern revisjon av infeksjonskontrollprogrammet Vedlegg 14: Daglig sjekk av spyledekontaminator. 111

6 6 AVTALE OM BISTAND INNEN SMITTEVERN mellom kommune og Sørlandet sykehus HF 1.0 Hensikt SSHF ønsker at kommunen kan profitere på den smittefaglige ekspertise som finnes i helseforetaket ved at SSHF bistår kommunen i å oppfylle de krav som er nedfelt i forskrift av om smittevern i helseinstitusjoner. 2.0 Bakgrunn Med hjemmel i lov av om vern mot smittsomme sykdommer ( Smittevernloven ) ble det vedtatt Forskrift om smittevern i helsetjenesten den Forskriften har til hensikt å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten og omfatter alle institusjoner som yter helsetjeneste etter spesialisthelsetjenesten 1-2 og kommunehelsetjenesteloven 1-3, andre ledd nr. 6 som omhandler sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Ledelsen skal sørge for etablering av et infeksjonskontrollprogram, og at dette utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av institusjonens internkontrollsystem. Etter forskriften har kommunen det overordnete ansvar for etablering, tilrettelegging og oppfølging av infeksjonskontrollprogram ved kommunale institusjoner som er omfattet av forskriften. Kommunen skal sørge for at nødvendige tjenester etableres og at avtaler om bistand inngås. Kommunen skal sørge for at helsepersonell kan få nødvendig opplæring og anledning til å vedlikeholde sine kunnskaper. Kommunen skal i samarbeid med kommunelegen sørge for at kommunale institusjoner som omfattes av forskriften, har tilgang på tilstrekkelig smittevernekspertise og andre faglige ressurser til å ivareta de kravene som forskriften stiller. Lovens intensjon er at den enkelte virksomhet skal dekke utgiftene til smittevern over eget budsjett. Infeksjonsforebygging ansees som kostnadseffektivt. Etter spesialisthelsetjenestelovens 6-3 skal helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at kommunehelsetjenesten skal kunne ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Innen smittevern omfatter dette avgrenset rådgiving og veiledning, gjerne over telefon i konkrete enkeltsaker, for eksempel i forbindelse med pasienter med infeksjon ved utskrivelse, ved mistanke om utbrudd, og ved etablering av prosedyrer. Rådgiving utover dette må betales i henhold til avtalens kap Omfang og Innhold Smittevernenheten under ledelse av smittevernlegen har ansvar for det faglige innholdet i avtalen. SSHF skal bistå med å utvikle, implementere og vedlikeholde infeksjonskontrollprogrammet.

7 7 3.1 Ansvar Kommunens ansvar: Å utpeke en kontaktperson for sykepleietjenesten og en kontaktperson for legetjenesten i smittevern på hver helseinstitusjon. Å beskrive spesielle behov ved det årlige besøket senest 1 måned innen avtalt dato. Ved smitteutbrudd å informere SSHF og be om tjenester for å stanse utbruddet. Dekke alle kostnader utover gitte rammer SSHF sitt ansvar: Veiledning, rådgiving og kompetansehevende tiltak i henhold til kommunens behov basert på krav i infeksjonskontrollprogrammet, jf. Forskriftens 2-2 og utarbeide veiledende infeksjonskontrollprogram for kommunale helseinstitusjoner. Tilby to årlige kurs for helsepersonell annsatt i kommunen Minimum et årlig besøk i hver av kommunens helseinstitusjoner med avtalt varighet. Ved smitteutbrudd, bistå med råd og veiledning innenfor smittevern. 4.0 Økonomi Kostnad for denne tjenesten er kr. 3 pr. innbygger per gjeldende avtaleår. Beløpet innbetales i henhold til utsendt faktura med forfallsdato innen. 5.0 Ikrafttredelse, varighet og oppsigelse. Avtalen gjelder f.o.m og videre for ett kalenderår. Avtalen gjelder inntil den sies opp. Oppsigelse innen 1. mai for påfølgende kalenderår. Sted/Dato/År... Sørlandet Sykehus HF.. Kommune

8 8 1 Overordnede krav/ Organisatoriske forhold 1.1 Lover og forskrifter som regulerer smittevernarbeidet i kommunale helseinstitusjoner Infeksjonskontrollprogram Infeksjonsovervåkning Infeksjonsutbrudd Undervisning og opplæring Sentrale begreper og definisjoner Innkjøp av medisinsk utstyr...20

9 9 1.1 Lover og forskrifter som regulerer smittevernarbeidet i kommunale helseinstitusjoner Lov av 19. nov nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov av 5. aug nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 Forskrift av 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten Forskrift av 1. jan nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer Forskrift av 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). Forskrift av 21. juni 2002 nr. 567 om tuberkulosekontroll Forskrift av 5. juli 1996 nr. 700 om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier IS-19/2004 Retningslinjer til 4, 5 og 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier. Erstatter: Rundskriv IK-28/96. Råd for anvendelse av smittevernloven 3-3 forhåndsundersøkelse av pasienter smittsomme sykdommer. Forskrift av 12. sept nr. 903 om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Forskrift av 3. april 1998 nr. 327 om transport, håndtering og emballering av lik, samt gravferd Lov av 12. jan nr. 6 om medisinsk utstyr Forskrift av 12. jan nr. 25 om medisinsk utstyr Forskrift av 1. okt nr om endring i forskrift om medisinsk utstyr Lov av 4. febr nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. Forskrift av 6. des nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Forskrift av 19. des nr om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Forskrift av 20. juni 2002 nr. 825 om endring i forskrift om vern av arbeidstakerne mot farer ved arbeid med biologiske faktorer IK 1941.Statens helsetilsyn 1994.Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner. Næringsmiddellovgivningen Forskrift av 15. des nr om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen Forskrift av 12. nov nr om næringsmiddelhygiene

10 10 Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 4. desember 2001 Generell forskrift av 8. juli 1983 nr for produksjon og omsetning m.v. av næringsmidler Lover og forskrifter: Helsetilsynets veileder: Hjemmel: Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og Forskrift av 17. juli 2005 om smittevern i helseinstitusjoner 2-1. Herav følger plikt til å utarbeide, iverksette og vedlikeholde dette infeksjonskontrollprogrammet som en del av internkontrollen:. Institusjon Ansvar for godkjenning til bruk ved institusjonen / alle avdelinger: Ansvarlig institusjonsleder Fagansvar: Kommunelege 1/ Kommuneoverlege Godkjent ansvarlig institusjonsleder Ansvarlig lege Gyldighetsperiode:

11 Infeksjonskontrollprogram Hensikt Hovedmålet er å forebygge og begrense forekomst av infeksjonssykdommer hos beboere og ansatte i helseinstitusjonen. Dette sikres ved at institusjonen organiserer og tilrettelegger arbeid på en slik måte at pasienter og helsepersonell ikke utsettes for unødig risiko for infeksjonssykdom. Dette er grunnlaget for et infeksjonskontrollprogram. Omfang Infeksjonskontrollprogrammet er gjeldende for alle kommunene som har avtale med SSHF om sykehushygienisk bistand og deres institusjoner. Enhver kommune er pliktig å ha et infeksjonskontrollprogram for sine helseinstitusjoner, jf. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Ansvar Institusjonens leder har det overordnede ansvar for at smittevernarbeidet organiseres og iverksettes, jf Forskrift om smittevern i helsetjenesten Ut fra kravet til forsvarlighet, jf. Helsepersonelloven 4, har alt helsepersonell ved institusjonen et selvstendig ansvar for å følge retningslinjene i infeksjonskontrollprogrammet. Handling Det sentrale dokumentet er infeksjonskontrollprogrammet. Det inneholder styringsdokumentet, retningslinjer og prosedyrer for forebygging og overvåking (registrering) av infeksjoner. Infeksjonskontrollprogrammet skal være tilgjengelig som oppslagsverk for alle ansatte ved institusjonen. Hver institusjon skal utarbeide lokale prosedyrebeskrivelser i den utstrekning det er nødvendig for å sikre en forsvarlig drift. Disse prosedyrene skal være basert på anbefalingene i Infeksjonskontrollprogrammet. 1.3 Infeksjonsovervåkning Det er nødvendig å ha en løpende overvåking av infeksjonssykdommer, dels for å aksjonere mot dem og dels for å få data som sammenligningsgrunnlag. Evaluering av de forebyggende tiltakene som blir iverksatt overfor de ulike infeksjonssykdommene er også viktig. Det er et vesentlig mål for det infeksjonsovervåkende arbeidet at det kan avdekke kvalitetsmangler det er mulig å rette på. Det er derfor viktig å velge ut områder der vesentlige gevinster kan oppnås, dvs. alvorlige infeksjoner og infeksjoner som berører mange beboere. Dette gjøres ut fra en risikovurdering av situasjonen på institusjonen (ROS eller SWOT analyse). Som del av internkontrollen på enhver institusjon vil derfor kvalitetsforbedringer innenfor smittevern og infeksjonsovervåking være viktig. Nosokomial eller sykehusinfeksjon er en infeksjon som ikke var tilstede eller i inkubasjonsfase ved innleggelse (48 timer etter innleggelse) og som er en følge av behandling eller opphold i institusjonen. Det er kjent at økt fokus på overvåking av infeksjoner fører til større oppmerksomhet på infeksjonsforebyggende tiltak og dermed redusert forekomst av sykehusinfeksjoner. Hensikt Få oversikt over forekomst av sykehusinfeksjoner ved institusjonen som grunnlag for å iverksette relevante forebyggende tiltak.

12 12 Omfang Infeksjoner som det er aktuelt å registrere i institusjonen er: Urinveisinfeksjoner UVI Nedre luftveisinfeksjoner NLVI Postoperative sårinfeksjoner Øyeinfeksjoner Mulige infeksiøse diaréer Hudinfeksjoner Systematiske undersøkelser av forekomsten kan gjøres på 2 ulike måter: Prevalensundersøkelse er punktregistrering av antall sykehusinfeksjoner som finnes på et gitt tidspunkt. Insidensundersøkelse er antall nye infeksjonstilfeller som oppstår i et gitt tidsrom. Ansvar Institusjonens ledelse er ansvarlig for å tilrettelegge for registrering. Tilsynslege er ansvarlig for utfylling av skjema ved prevalensregistrering. Tilsynslege /kommunelege er ansvarlig for å melde. Handling Fremgangsmåte for registrering Nasjonalt folkehelseinstitutt inviterer alle institusjoner, også kommunale helseinstitusjoner, til prevalensregistrering 2 ganger årlig. Fremgangsmåten med definisjoner av sykehusinfeksjoner fins på: Registreringskjema for prevalensundersløkelsen og fremgangsmåte for dette finnes i vedlegg 1, kap. 9.1 Melding av infeksjoner på institusjon: Årlig rapport sendes til institusjonseier og smittevernpersonell ved nærmeste sykehus innen 1. februar påfølgende år. Denne skal gjennomgås av pleiefaglig ansvarlig og tilsynslege før videresending. Tilbakemelding av resultatet må gjøres kjent for personalet.

13 Infeksjonsutbrudd Når en type infeksjon påvises med et høyre antall enn det vanlige d.v.s. overstiger endemisk basisrate, ofte i et geografisk avgrenset område, f.eks til spesielle avdelinger ved en helseinstitusjon. Hensikt Begrense utbruddet ved at en tidlig setter i verk tiltak når man registrerer uvanlige mange eller typer infeksjoner, og dermed avdekker årsak og iverksetter forebyggende tiltak. Omfang Med utbrudd i helseinstitusjon menes enten flere tilfeller enn forventet av en bestemt infeksjonssykdom innenfor et område (f.eks. hele eller deler av en helseinstitusjon) i et gitt tidsrom, eller to eller flere tilfeller av samme infeksjon med antatt felles kilde. Som utbrudd regnes også enkelttilfeller av sykdommer som normalt ikke forventes å forekomme i Norge. Ansvar Den enkelte ansatte har ansvar ved å varsle ansvarshavende sykepleier og evt. lege ved tegn på smittsom sykdom eller mistanke om økt smittefare. Alle ansatte må følge de tiltak som blir iverksatt for å bekjempe et infeksjonsutbrudd. Avdelingssykepleier/ansvarlig sykepleier har ansvar for straks å vurdere risikoen for smitte. Ved økt smittefare/infeksjonsutbrudd eller mistanke om sådan, skal avdelingsleder /ansvarshavende sykepleier straks sette i gang tiltak som skal hindre spredning av smittestoff. Lege bør da også varsles. Institusjonens leder har ansvar for at institusjonen har skriftlige rutiner for oppklaring og begrensning av infeksjonsutbrudd og at disse er kjent. Institusjonens leder skal sammen med tilsynslege eller kommunelege, sørge for at rutinene for varsling av infeksjonsutbrudd blir fulgt og at institusjonen får nødvendig ekstern bistand til å håndtere utbrudd. Handling Den som oppdager eller har mistanke om økt smittefare og/eller infeksjonsutbrudd skal straks varsle avdelingssykepleier på den aktuelle avdeling. Når avdelingssykepleier ikke er tilstede, skal ansvarlig sykepleier varsles, som varsler tilsynslege og hygienesykepleier SSHF. Mistenkte eller bekreftede utbrudd av smittsomme sykdommer i helseinstitusjoner, varsles videre umiddelbart til institusjonseier og kommuneoverlegen. Skjema for infeksjonsutbrudd finnes som vedlegg 8, 9, 10, kap. 9.8, 9.9, Kommuneoverlegen har ansvar for videre melding til Nasjonalt folkehelseinstitutt med kopi til Regionsykehuset etter bestemmelsene i forskrift om smittevern i helseinstitusjoner 2-4. Fylkeslegen varsles dersom et utbrudd foreligger. I tillegg varsles smittevernenheten SSHF. Tlf.nr til smittevernvakta ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, tlf.: Både mistenkte og bekreftede utbrudd meldes. Nominativt meldepliktige smittsomme sykdommer meldes på vanlig måte av tilsynslegen etter de krav som stilles i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Skriftlig eller elektronisk melding sendes til Nasjonalt folkehelseinstitutt, med kopi til de ovennevnte. Link til FHI utbruddvarsling:

14 14 Oppklaring og begrensing av infeksjonsutbrudd Ved utbrudd vil institusjonen som regel ha behov for ekstern assistanse. For å kunne bidra til rask oppklaring og begrensning av utbruddet, er det nyttig at institusjonens lege og sykepleier, evt. i samarbeid med eksternt personell nedsetter en rådgivende gruppe for infeksjonsutbrudd, epidemigruppe, som har anvar for at følgende utføres: Diagnose og evt. Infeksjonsutbrudd bekreftes ved kliniske og mikrobiologiske undersøkelser Isolering av syke beboere iverksettes etter påkrevet og adekvate krav Loggbok lages med fortløpende notat av; a) tid, b) sted og c) personlige data for de beboerne som blir syke. Let etter mulig felles smittekilde. Lege skriver notat i beboerens journal om antatt årsak til infeksjon og forløp Epidemikurve/diagram Tegn en som viser antall tilfeller pr. dag på hver avdeling Informasjon : Fortløpende til personalet, beboere og pårørende Lag en hypotese om hva som kan være smittekilden og hvordan smittespredningen kan ha skjedd. Smitteoppsporing igangsettes og kontroll av rutiner, prosedyrer, utstyr og maskiner. Ved funn av smittekilde og hvordan spredning har skjedd, bør årsakene til utbruddet beskrives i loggboka. Smittebegrensende tiltak innskjerpes generelt, og igangsett spesielle tiltak som skal hindre ytterligere spredning. Beskriv tiltakene i loggboka. Slike tiltak kan evt. være vurdering av behovet for flytting av beboere til enerom eller overflytting til sykehus, behovet for inntaksstopp på rammede avdelinger, rutiner for håndhygiene og bruk av arbeidsantrekk innskjerpes, behovet for beskyttelsesutstyr vurderes og innskjerpes, rengjøringsrutiner vurderes Smittetøy og smitteavfall: Tekstiler og avfall fra beboere med infeksjon håndteres som smitte. Evaluer og juster de smittebegrensende tiltakene Rapport skrives når utbruddet er over og sendes institusjonseier, kommuneoverlegen og Smittevernenheten SSHF Ved betydelige/alvorlige utbrudd utføres oppklarende og begrensende tiltak i samarbeid med Kommuneoverlegen, Smittevernenheten SSHF, og evt. Regionalt kompetansesenter for smittevern. Vedlegg av diverse skjema til bruk ved infeksjonsutbrudd. Vedlegg 8, 9, 10, kap. 9.8, 9.9, 9.10

15 Undervisning og opplæring Hensikt Sikre systematisk undervisning og opplæring av nyansatte i innenfor smittevern og hygiene tilpasset den enkelte yrkesgruppes ansvarsområde og behov. I tillegg sikre regelmessig repetisjon for alle ansatte. Omfang En undervisningsplan bør inneholde følgende: Introduksjonskurs for nyansatte - Plan for systematisk undervisning for alle ansatte - Opplæringsplan for ansatte innen medisinsk- /pleiefaglige tjenester - Opplæringsplan for ansatte innen renhold og vaskeritjenester - Opplæringsplan for ansatte innen kjøkkentjenester I tillegg kan det i perioder være behov for målrettet undervisning i forhold til spesielle problemer som institusjonen står overfor, eller innen spesielle temaer eller områder som institusjonen ønsker å satse eller fokusere på. Ansvar Institusjonens leder skal påse at undervisning for alle ansatte blir planlagt og gjennnomført. Nærmeste leder er ansvarlig for gjennomføring av undervisningen til den enkelte ansatte ved ansettelse Smittevernenheten, SSHF er ansvarlig for at det tilbys 2 årlige undervisningsdager med avtalt tema innenfor smittevern. Institusjonens leder har ansvar for at det legges til rette for repetisjonskurs/undervisning for de ansatte og sørger for at de ansatte kan delta i undervisningen. Nærmeste leder er ansvarlig for at den enkelte ansatte gjennomgår infeksjonskontrollprogrammet og fyller ut sjekklisten. Se vedlegg 2 og 3, kap. 9.2 og kap. 9.3 Handling Alle Nyansatte: bør ved tiltredelse få informasjon om følgende: Kap.2.3 Håndhygiene Kap.3.3. Personlig hygiene/arbeidsantrekk Kap.3.1 Undersøkelse av arbeidstakere Kap.3.6 Arbeidstakere med infeksjoner/bærertilstand Dette gjelder for både faste og midlertidig ansatte, ekstravakter og studenter/elever. Alle Nyansatte Innen første mnd. sammen med nærmeste leder/ smittevernkontakt bør ha vært gjennom følgende retningslinjer: Kap.2.3 Håndhygiene Kap.3.3 Personlig hygiene/arbeidsantrekk Kap.2.5 Beskyttelsesutstyr Kap.8 Desinfeksjon og sterilisering Kap.8.3 Håndtering av tekstiler Kap.8.10Håndering av avfall Kap.3.2 Forholdsregler ved kontakt med blod, inkl. rutine ved blodsmitteuhell

16 16 Spesielt ved ansettelse for enkelte yrkesgrupper: Behandling, Pleie og omsorg personale bør gjennomgå følgende kapitler: Kap.1.4 Tiltak ved infeksjonsutbrudd Kap 4 Isolering Kap.Rutiner postkjøkken i permen for IK-mat Renholdspersonale bør gjennomgå: Kapittel 8.2 Renhold, med tilhørende underkapitler. Hvis de har oppgaver med håndtering av mat på avdelingene, bør de i tillegg gjennomgå kap: Rutiner postkjøkken i permen for IK-mat. Kontrollskjema: Vedlegg 4, kap 9.4 Vaskeri /Tekstil personale bør sammen med nærmeste leder gjennomgå kap 8.3 og 8.4 Håndtering av tekstiler, og tilhørende underkapitler. Kjøkkenpersonale bør sammen med nærmeste leder gjennomgå: permen for IK-mat. Ledere: bør sette seg inn i Kap.1 overordnede krav i infeksjonskontrollprogrammet og kapittel 1, 2, 5, 6 og 7 i IK-mat. Konttrollskjema Vedlegg 5, kap. 9.5 Alle avdelingsledere og helst alle sykepleiere bør på egenhånd sette seg inn i samtlige kapitler i infeksjonskontrollprogrammet, inklusiv infeksjonsforebyggende tiltak. Nyansatte kjøkkensjefer må sette seg inn i institusjonens IK-mat. Kontrollskjema (som vedlegg) Internrevisjon av infeksjonskontrollprogrammet vedlegg 13, kap Vaktmester: Vedlegg 6, kap. 9.6 Verneombud : Vedlegg 7, kap. 9.7

17 17 Opplæringsplaner Minst to ganger i året bør det gjennomføres internundervisning for alle ansatte. Undervisningen bør omfatte standardtiltak (kap.2) og smittevern for personalet ( kap.3) samt undervisning om kontrollrutiner (kap.8). I tillegg anbefales det at pleie- og omsorgspersonalet får undervisning om tiltak mot utvikling og spredning av sykehusinfeksjoner, spesielt om tiltak ved infeksjonsutbrudd (Kap.1.4 og kap. 5, vedlegg 9, 10, 11, kap. 9) og om isolering (Kap. 4). Personalet som arbeider på institusjonens hovedkjøkken og personalet som har arbeidsoppgaver på postkjøkkenene bør få undervisning om krav og bestemmelser i IK-mat. Det kan være gunstig at felles undervisning for alle ansatte gjennomføres minst en gang om høsten og en gang om våren, mens undervisning rettet mot enkelte yrkesgrupper foregår på den enkelte avdeling, for eksempel ved å gjennomgå ett kapittel hver 14. dag eller 1 gang/mnd. Det kan være nyttig å gi felles undervisning i standardtiltak (kap.2), til alle ekstravakter ved institusjonen, og ev. til sommervikarene ved oppstart av sommerturnusen. Sjekkliste for gjennomgått undervisning/opplæring se vedlegg 2, kap. 9.2

18 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor det ofte er bakterien Clostridium difficile som produserer toksiner som gir diarréer. Antiseptikk = desinfeksjonsmetoder. Teknikker som brukes for å fjerne eller drepe bakterier. De mest vanlige er varmedesinfeksjon, kjemisk desinfeksjon, koking i alkalisk vann, termisk- kjemisk desinfeksjon. Aseptikk = sterilteknikk. Hindre at sår kommer i berøring med mikroorganismer. Instrumenter, utstyr, oppdekking, hansker, evt. påkledning skal være sterilt. Bakteriespore noen få gram positive bakterier (av slektene Bacillus og Clostridium) har under vanskelig næringsforhold evne til å danne sporer. Sporene har tykk vegg, ikke noe stoffskifte og kan betraktes som et meget motstandsdyktig hvilestadium. De kan utvikle seg til den vanlige bakterieformen når næringsgrunnlaget og miljøet blir gunstig. Denne beskyttelsen av sporen gjør også at den er vanskelig å inaktivere ved vanlig desinfeksjonsmidler. Barrieresykepleie vil si personalet lager en barriere, sperre, mellom seg og den enkelte beboer og mellom hver enkelt beboer på flersengsrom ved hjelp av god håndhygiene, evt hansker, beboerbundet stellefrakk og god arbeidsteknikk. Dekontaminator = rengjøring i et lukket system. 1) Spyledekontaminator = bekkenspyler 2) Vaskedekontaminator = instrumentvaskemaskin Desinfeksjon en fullverdig desinfeksjonsprosess uskadeliggjør de fleste mikroorganismer (vegetative bakterier, inklusiv mykobakterier, virus og sopp), men dreper ikke bakteriesporer. Desinfeksjon gjøres oftes ved hjelp av varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon. Desinfeksjonsrom skyllerom. Ekskreter avfallsstoffer som utskilles fra kroppen gjennom kjertler, svette, eller naturlige kroppsåpninger, avføring, urin. Eksogen smitte infeksjon forårsaket av mikrober overført fra smittekilde i omgivelsene. Endemisk basisrate forekomst av spesifikk infeksjonstype målt ved et registreringssystem, og over en tidsperiode hvor det ikke er holdepunkt for epidemisk situasjon, utbrudd. Endogen smitte infeksjon forårsaket av beboerens egne mikrober. Epidemi se utbrudd Helseinstitusjon en institusjon som er godkjent i henhold til Kommunehelsetjenesteloven 11-3 andre ledd nr 5 (8) og som innbefattes i Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner. Immunkompromittert person betegnelse benyttet om person med nedsatt motstandskraft mot ulike infeksjonssykdommer. Eksempel: svært underernært eller medtatt p.g.a. anoreksi, malign sykdom eller annen fremskreden kronisk sykdom

19 19 behandling med cytostatika eller steroider i høy dose over et lengre tidsrom, immunsuppresjon har fått diagnosen HIV/ AIDS. har lavt granulocyttall eller annen form for immunsvikt. Indikasjon grunn for tiltak eller beslutning Infeksjon inntrengen, vekst og formering av levende mikroorganismer i en menneske- eller dyreorganisme. Infeksjonskontrollprogram et program som omfatter alle nødvendige tiltak for å overvåke, forebygge og motvirke sykehusinfeksjoner og for håndtering og oppfølging av utbrudd av slike infeksjoner. Infeksjonssykdom de symptomer og tegn som utvikler seg i forbindelse med infeksjon. Inkubasjonstid tiden fra et smittestoff trenger inn i kroppen til de første symptomer eller sykdomstegn viser seg. Insidens antall nye sykdomstilfeller som oppstår innenfor et gitt tidsrom. Institusjonsinfeksjon se nosokomial / sykehusinfeksjon Internkontroll å påse at krav fastsatt i lov eller forskrift overholdes, jf. Internkontrollforskriften. Definisjonen retter seg mot rettslig krav til egen virksomhet. Infeksjonskontrollprogrammet som har sin hjemmel i lover og forskrifter og inngår som del i internkontrollprogrammet. KAD kateter á demeure, permanent urinveiskateter. Kolonisering nærvær av mikroorganismer på hud, slimhinner, åpne sår, i ekskreter eller sekreter, men uten at dette gir tegn på infeksjonssykdom. Kvalitetssystem samlebegrep for organisasjonsstruktur, ansvar, prosedyrer, prosesser og ressurser som er tatt i bruk for å sikre at tjenestene oppfyller krav til kvalitet. Internkontroll og infeksjonskontroll er ekempler på kvalitetssystemer som retter seg mot å sikre etterlevelse av myndighetskrav. Nosokomial infeksjon - Infeksjon som følge av innleggelse og/eller behandling i institusjon og som vanligvis oppstår etter 48 timer. Også kalt sykehusinfeksjon. Som regel regnes urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner og sepsis inn i definisjonen. Ved kommunale institusjoner kan øyeinfeksjoner og ulike gastroenteritter også være hensiktsmessige å medregne. Pasientbundet utstyr som tilhører eller brukes av en pasient. Patogenitet: - Evnen til å fremkalle sykdom Prevalens antall nye og gamle sykdomstilfeller som finnes på et gitt tidspunkt, forekomst. Prosedyre angitt metode for å utføre en aktivitet. Rengjøring er en prosess som fjerner skitt og organisk materiale, men innebærer ikke direkte drap av mikroorganismene. Det finnes ingen standard for rengjøringsprosessen.

20 20 Ren teknikk arbeidsmetode som hindrer eller avgrenser mikrobiell forurensing.utstyret som benyttes trenger ikke å være sterilt. Retningslinje beskrivelse av adferd, faglig praksis og / eller standard som skal sikre kvaliteten på den aktiviteten som retningslinjen gjelder for. En retningslinje kan gi grunnlag for utarbeidelse av en mer konkret prosedyre, se over. RIK ren intermitterende kateterisering. Tømming av urinblæren ved hjelp av et engangskateter hvor en bruker antiseptisk (ren) teknikk. SIK steril intermitterende kateterisering. Tømming av urinblæren ved hjelp av engangskateter hvor en bruker aseptisk teknikk. Smittevern betegnelse for alle enkelttiltak som er med på å hindre at infeksjoner oppstår og spres i en populasjon, for eksempel i en helseinstitusjon: beboere og personell. Sterilisering prosess som fjerner alle mikrober inkludert bakteriesporer. Sykehusinfeksjon - se nosokomial infeksjon Utbrudd)( infeksjoner) når en type infeksjon påvises med et høyre antall enn vanlig, ofte i et geografisk avgrenset område, f.eks til spesielle avdelinger ved en helseinstitusjon. Virulens sykdomsframkallende evne i en mikrobe. Referanser: Veileder til smittevernloven IK 2532 Hovig, B., Lystad,A., Infeksjonssykdommer. Epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 2. opplag Innkjøp av medisinsk utstyr Innkjøpsansvarlig skal ved innkjøp av medisinsk utstyr vurdere om utstyret kan rengjøres, desinfiseres og / eller steriliseres etter gjeldende krav. Det skal innhentes uttalelse fra sykehushygienisk personell når maskiner, utstyr og hjelpemidler som brukes til desinfeksjon eller sterilisering skal kjøpes. Dersom institusjonen foretar sterilisering er det påkrevet at dette utføres på forsvarlige og anbefalte måter. Institusjonens ledelse skal vurdere om det skal innhentes råd fra sykehushygienisk personell, når innkjøp av medisinsk forbruksmateriell skal kjøpes.

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Internrevisjon. SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Internrevisjon Hva betyr internrevisjon for oss? Erfaringer fra smittevern Nordlandssykehuset HF SUSHmøte Tromsø 29 april 2014 Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Vår organisasjon Nordlandssykehuset

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM (IKP) For kommunale sykehjem med samarbeidsavtale innen smittevern med Smittevernseksjonen Akershus universitetssykehus Akershus universitetssykehus Smittevernseksjonen 2014 1

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus,

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003.

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. Orkdal kommune Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. 1 Innhold 1 INNLEDNING.... 3 1.1 EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN.... 3 2 LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN.... 3 2.1 LOV OG

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 1 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14).... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 1 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14).... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Renhold, desinfeksjon, sterilisering Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLL- PROGRAM. sykehus

INFEKSJONSKONTROLL- PROGRAM. sykehus INFEKSJONSKONTROLL- PROGRAM sykehus INNHOLD Forord 3 Formål 4 Hovedmål 4 Delmål 4 Virkeområder 4 Ansvar 4 Revisjon 4 Tilgjengelighet 4 Koordinering av smittevernet i sykehus 5 Smittevernansvarlig lege

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram:

Infeksjonskontrollprogram: Infeksjonskontroll program For sykehjem og langtidsinstitusjoner Hovedinnhold: 1 Overordnede krav Infeksjonskontrollprogram: Infeksjonsforebyggende tiltak: 2 Standardtiltak 3 4 Smittevern for personalet

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS

INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR TYDAL HELSEHUS Revidert 14.10.2010 FORORD... 4 1.0 INNLEDNING... 5 1.1 TYDAL HELSEHUS... 5 1.2 MÅL FOR INFEKSJONSKONTROLLPROGRAMMET... 5 1.3 DOKUMENTSTYRING... 5 1.4 TILGJENGELIGHET...

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste virale årsakene til utbrudd av mage- tarminfeksjoner

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post. SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,

Detaljer

Sensorveiledning/informasjon Studium:

Sensorveiledning/informasjon Studium: Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Videreutdanning i psykisk helsearbeid Sensorveiledning/informasjon Studium: Bachelor sykepleie Kull og studieår: Kull 050 og 051-15 studieår 2015-2016 Emnekode

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet Juni

Detaljer