Hygiene i helseinstitusjon

Transkript

1 Hygiene i helseinstitusjon Korleis smitte oppstår Infeksjonsførebyggande tiltak Helsetenesteassosierte infeksjonar Sterilisering, desinfeksjon, vaksine Hygienesjukepleiar Åse Skare

2 Normalflora Verna oss mot infeksjon med sjukdomsfremkallande mikroorganismar I fosterlivet er vi fri for slike organismar, men allereie i fødselskanalen blir vi kolonisert. Eventuell infeksjon er avhengig av sampelet mellom mikroorganismar og vert

3 Eksemplar på infeksjonar med mikrober frå normal floraen Mikrobe Lokalisasjon der mikroben held til Tilstand eller tiltak som disponerer for infeksjon Infeksjon som kan oppstå Streptokokkar Fordøyelseskanalen Skade/feil på hjerteklaffen Endokarditt E.coli Tarm Permanent kateter Urinvegsinfeksjon E.coli Tarm Respiratorbehandling Pneumoni Koagulase negative stafylokker (KNS) Hud Innsetting av hofteprotese Proteseinfeksjon Gule stafylokokker Hud, nase Gule staf. Er ikkje ein del av normalflorane hos alle mennesker, ca % Operasjonssår* Overfladiske sårinfeksjon

4 Mikrobar si evne til patogenitet og virulens Patogenitet: meinar ein evna til å framkalle sjukdom Virulens: Kva grad mikrobar påverkar verten og dermed framkallar sjukdom

5 Vårt forsvar mot mikrobar Balansen mellom virulens og motstandskraft Mikrobens virulens Adherensar evna til å feste seg til kroppen Invasjon- treng inngansport Spreiing og toksin produksjon- norke bakteriar produserer giftstoff(toksinar) Menneske si motstandskraft Medfødte spesifikke immunforsvar Barrierer, fagocytose, inflammasjon Erverva spesifikt immunforsvar Humoralt, cellulært Normalflora Ernæringstilstand/allmenntilstand

6 Eksempler på faktorar som kan svekke motstandskrafta hos menneske Etter slag: kan pasienten pådra seg UVI, pneumoni pga. nedsatt muskelkraft dårleg urintømming Brannskadar, sår, kuttskadar: Lett inngangsport for bakteriar Fjerna milt: viktig organ for infeksjonsforsvaret Kreft: ofte svikt i immunforsvaret pga. behandling av cytostatika /stråling Immunsuppresjon: Etter transplantasjon Nedsatt alder: Vanleg forandring er nedsatt T-lymfocyttane sin funksjon/antall Helseinstitusjonar: pasientar/ klientar bur tett, først og fremst pasientar med infeksjon som kan medføre smittefare

7 Typiske fysiologiske teikn ved infeksjon Feber Blodcelleforandringar, leukocytose, Hgb C-reaktivt protein(crp) Senkingsreaksjonar(SR) Cytokiner

8 Smittestoff Bakteriar Virus Sopp Parasitter Prionar Smittedosa: Kor mange mikrobar som må til for å gi sjukdom, varierar frå : Mikrobe til mikrobe Mikrobe sine eigenskapar Nokre gir infeksjon på mindre enn 10 mikrgr. (luftveisvirus) Andre må ein overstige fleire millionar Til friskare ein er til større smittedose må til

9 Smittekjeda Bakterier Friske mennesker Virus, sopp, parasittær smittemottager kilde smittestoff smitte- friske og sjuke mennesker,dyr, mat, vatn, naturen port inngangsport utgangs- Alle naturlege kroppsopningar, sår, brudd på hud/slimhinner Alle naturlege kroppsopningar, sår og ikkje intakt slimhinne smittemåte indirekte og direkte kontaktsmitte,dråpesmitte Luftsmitte, blodsmitte

10

11 Utfordringar vi står overfor Store fare for utvikling og spreiing av AB resistente bakteriar i Helseinstitusjonar At pasientar får infeksjonar på grunn av behandling og opphold i helseinstitusjonar

12 smittefare er ikkje noko ein kan måla ved å «sjå ann folk»

13 Resistensmekanismer / 13

14 14

15 «Sykehusinfeksjoner: hver 20. pasient rammes» Helsetjenesteassosierte infeksjoner («sykehusinfeksjoner») er infeksjoner som oppstår i forbindelse med et opphold i sykehus eller sykehjem. Typisk er infeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskatetre, lungebetennelse, sårinfeksjoner og andre infeksjoner i operasjonsområde. FHI

16 Smittevern og hygiene vert regulert av Helsepersonellova forsvarlighet, ressursbruk Smittevernlova vern av befolkning, hindre overføring av smitte, hindre smitte ut/inn av Norge. Pasientrettighetslova rett til helsetjenester av god kvalitet, rett til helsehjelp uavhengig av smittestatus. Pasientskadelova erstatning ved påført smitte/infeksjon Arbeidsmiljølov HMS, PVU, kjemikalier/biologisk materiale

17 Smittevern sett i system Pålagt å ha infeksjonskontrollprogram i sjukehus og sjukeheimar/omsorgsboligar Infeksjonskontrollprogram er eit sett tiltak Overvåking og førebygging

18 Basale rutinar Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus Verne helsepersonalet mot smitte Førebygger smitte til og mellom pasientar Basale rutinar

19 Det gjelder Alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikkje-intakt hud og slimhinner kan innehalde smittestoffer Gjennomføring av basale rutinar overfor alle pasientar vil redusere risikoen for smitte fra både kjende og ukjende smittekildar, inkl. førebygging av blodsmitte Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, må basale rutinar bli utvida med isolering av pasienten

20

21 Handhygiene Fakta. FHI Transiente bakteriar ved kontinuerleg berøring Spesielt fuktige hender «rekke studier av den mikrobiologiske floraen på helsepersonells hender. Frekvensen av helsepersonell med Staphyloccocus aureus på hendene er i ulike studier målt fra 10.5 prosent til 78.3 prosent, mens prevalensen av Gramnegative staver er rapportert fra 21.0 prosent til 86.1 prosent.»

22 Video

23 Reine hender får du ved Kortklipte negler utan neglelakk og negledesign OG ingen ringar, armband og klokke Fagernes M. & Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers. Journal of Advanced Nursing Feb 2011;67(2):

24 Handhygiene Førsteval Handdesinfeksjon i minutter når hendene er synleg reine Handvask m/såpe og vatn i sekunder Når hendene er synleg tilsøla, etter toalettbesøk, alltid ved utbrot av mage-/tarminfeksjon.

25

26 Hostehygiene Ved hosting, nysing aukar sekresjon frå luftvegen. Viktig for personalet, pasientar og pårørende, å utvise varsemd for å hindre smitte Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nase med papir Utfør handhygiene etter kontakt med luftvegsekreter

27 Arbeidsdrakt Redusere faren for smittespreiing via tekstila og hindre forureining av privat tøy Kvit uniform skal skiftas daglig Skal ikkje takst med heim eller brukas utanfor sjukehus området Plastforkle Verne arbeidsdrakta for søl 27

28 Innafor slusa Grøn arbeidsdrakt pluss hette Utafor slusa Frakk utan på grønn uniform skal alltid vere lukka Frakk skal ikkje nyttas i direkte pas. arbeid

29 Bruk av hijab Sjukehuset har eingongs hijab blå og lilla Henvend deg til husøkonom Skift hijab etter kvar vakt og ved synleg forureining

30 Handhygiene og hanskebruk Hanska erstatta ikkje handhygiene Bruk hanska for å verne deg sjølv o blod/kroppsveske o i smitteisolat Handhygiene før du tek hanske frå hanskeboks Skift hanska mellom kvar arbeidsoppgave Kast rette etter bruk Utfør handhygiene

31 Munnbind/augevern Vern slimhinner i auge, nase, munn ved prosedyre der det kan være sprut av blod, kroppsvæsker eller ekskrementer Smitte/isolering Fjern munnbind, visir og briller ved å ta i band/brillearm

32 Pasientplassering Pasienter som kan forureine omgjevnadane med urin, avføring, oppkast, luftvegsekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sjukdom eller manglande personleg hygiene bør plasserast på einerom Vurder også for immunsvekka pasientar, Ved kjent eller mistenkt smittestoff, isoler pasienten

33 Sengetøy Sengetøy og tekstila som er forureina med kroppsvæsker må handterast, emballerast og transporterast som smittetøy, og på en slik måte at det ikkje kjem i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalet sitt arbeidstøy Er arbeidstøy synleg skite skal det byttast snarast

34 Handtering av skittentøy/smittetøy Tøy støvar skite tøy handterast med varsemd. Sekkane skal være tørre Fyll sekken ¾ full Smittetøy skal være pakka i doble gule posar Sekkane skal alltid være lukka Statens Helsetilsyn - IK

35 Desinfeksjon av hud

36 Desinfeksjon av hud Huddesinfeksjon er nødvendig før penetrasjon av huda med intravaskulære katetre som ikkje skal fjernas umiddelbart. Im, subcutane inj: Klorhexidin 5 mg/ml, sprit 70% Vene/arteriepunksjon: Klorhexidin 5mg/ml Spinalpunksjon: Klorhexidin 5 mg/ml

37 Hepatitt C: «En undervurdert trussel mot helsearbeider og pasient» Sikre hender 2/2011 Fjorten «Etter dager 42 år etter i yrket stikket trivdes ble I. Gisvold G. Gisvold kalt inn utrolig til godt bedriftslegen som operasjonssykepleier på St. Olavs Hospital i Trondheim. livet ble snudd Det var på en hodet: helt vanlig dag på jobben da hun - Åpenhet Du har Hepatitt C, men det er ikke pasienten du stakk en dag i 2008 assisterte en kirurg med å sy sammen en buk. deg - Det på var nylig en som beslutning er smittekilden. jeg tok med Han en gang: har ikke For Hepaitt å unngå Plutselig tisking og kjente hvisking hun et og stikk at kollegaer i en finger. skulle bli usikre ville C, så her må vi forsøke Behandlingen å finne ut var når knallhard og hvordan du ble jeg være åpen om diagnosen fra første dag. Jeg fortalte det -smittet, Søren, tenkte var beskjeden. hun i det Heldigvis hun avsluttet hadde jobben, hun rutinemessig fulgte prosedyrene, tatt administrativt blodprøve skrev etter ansatte rapport Hepatitt og renholdspersonellet. og B rutinemessig vaksine i 1997 tok og en denne blodprøve. Deretter blodprøven tenkte ble hun nå hentet ikke så fram mye og mer testet over på hendelsen. nytt. Svaret var krystallklar: Smittet med Hepaitt C, men når og hvordan er det i dag umulig å finne ut. derfor til alle på avdelingen: Kirurger, sykepleiere, hjelpepleiere,

38 Smitterisiko Smitterisikoen ved sikker eksposisjon for hepatitt B og hepatitt C er ca % og 3-5%, og risikoen for hiv-smitte er mindre enn 1%. Det er ein liten smitterisiko i kvar enkelt tilfelle, men konsekvensane kan vere alvorleg når uhellet først er ute. Nelsing S, Wantzin P, Skot J et al. The seroprevalence of hepatitis B and C in hospitalized Danish patients. Scand J Infect Dis 1995;27:445-8

39 Vern mot stikkskadar

40 Kva gjer du når du stikk deg? Først gjennomfør førstehjelp Følg prosedyre i EK o søkeord: stikkskade Kontakt Lis-lege for risikovurdering HIV 0 prøve innan 1 veke Melde stikkskade i synergi Kontakt BHT for vidare prøvetaking

41 Vernemekanismar Skal vere designa slik at risikoen for stikkskadar og blodsmitte er eliminert.

42 Risikoavfall Stikkande/skjerande avfall skal handterast slik at ingen kan skade seg (nødvendig) Kanylar, nåler, lansetter, skalpell, knivblad etc. ¾ full--- forseglas

43

44 Formålet med vaksine Immunitet (vern mot sjukdom) er ein viktig del av kroppen sitt forsvar mot infeksjonssjukdommar. Når ein har gått gjennom ein sjukdom, gir dette ofte livslang immunitet, på den måten får ein ikkje same sjukdom fleire gongar. Formålet: er å oppnå immunitet utan den risiko det innebærer å gjennomgå ein slik sjukdom.

45 Vaksinering Stivkrampe jord/skit Hepatitt A røyr, kloakk Hepatitt B røyr, kloakk, blod Leiar gjer ei risikovurdering, kontakt BHT/ vaksinatør

46 Hepatitt B-vaksine målgrupper A) Personar med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærarar B) Andre særleg smitteutsette personar C) Personar med utenlandsk bakgrunn D) Personar med visse tilstander eller sjukdomar E) Personar som vert utsett for smittefare under utdanningen i Norge F) Personar med yrkesmessig risiko for Hepatitt B Vaksine vert dekka av folketrygda Vaksine vert dekka av arbeidsgiver

47 Studentar ved HSF

48 Avfall Husholdningsavfall utgjer ingen risiko så lenge det er rett emballert---skiftesett, bandasjer, bleier, hand tørkepapir etc.. Smitteavfall Avfall som er direkte forureina med kroppsvæsker frå pasientar som er isolerte pga. infeksjonar Drenposar: urin, blod skal først tømast i dekonatminator Lov og smittefarleg avfall i helsetenesten og dyrehelsetenesten

49 To type for desinfeksjon Varmedesinfeksjon Fuktig varme mest effektiv for å uskadleggjere mikroorganismar, enklaste billigaste, miljøvenlege Kjemisk desinfeksjon Brukast når utstyr ikkje tåler varmedesinfeksjon

50 Varmedesinfisering Med varmt vatn eller damp ( gr) er sikkert, billig og miljøvenleg Første prioritet!!!. Gods må lastas rett Dagleg kontroll Lukka prosess

51 Kjemisk desinfeksjon Valg av rett desinfeksjonsmiddel til rett mikrobe Kjemisk middelet har berre effekt når det er direkte kontakt mellom mikroben og midlet Følg brukar rettleiing for middelet Ubehagleg lukt bruk verneutstyr

52 Kjemisk desinfeksjon Alkohol 70% Dreper virus, bakterier, (tuberkelbakterier) og sopp Dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale brukast kun på reingjort utstyr/ flater, kort virketid Virkon/Persafe Dreper virus, bakterier og sopp Ikkje synlege forureina flater og reingjort utstyr 10 min. Synlig forureina flater og ikkje reingjort utstyr : 30 min. Krev reingjering etterpå VIRKON har IKKJE effekt på ;Tuberkelbakterier og Cl. difficile

53 Sterilisering Alle former for mikroorganismer drept Innebærer at ingen mikroorganismer ei heller sporer overlever. I praksis skal det vere mindre enn 1 bakterie pr

54 Bilder frå sterilsentralen HUS s/ / 54

55 Referanser Schøyen R, Mikroorganismar og sykdom Tjade, T.(2013) utgave 4 Akselsen, P.E (2012) utgave