Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
|
|
- Erna Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
2 Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten symptomer Restriksjoner i arbeid eller bevegelsesfrihet Oppfølging av personell som har arbeidet med EVD
3 Når skal en tenke på mulig EVD smitte? Personer som i løpet av siste 21 dager; har vært i berørte områder eller på annen måte kan ha vært eksponert for ebolavirus. Tidlig identifisering av syke er viktig for å unngå videre smitte, men tidlige symptomer er uspesifikke.
4 MMWR / October 28, 2014 / Vol. 63
5 Håndtering av mistanke om EVD baseres på Risiko for smitte knyttet til eksponering Kliniske symptomer forenelig med EVD
6 Eksponering Smitterisiko Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med EVD Meget lav Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) Lav Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet EVD som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare. Høy Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med EVD-syk person mens denne hadde symptomer Seksuell kontakt med en EVD-syk opp til 3 måneder etter tilfriskning Nålestikk, hud-eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr Direkte, ubeskyttet kontakt med "bush meat", flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder
7 Eksponering og risiko for smitte Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med EVD Meget lav risiko for å være smittet
8 Eksponering og risiko for smitte Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk Lav risiko for å være smittet
9 Eksponering og risiko for smitte Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet EVD som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare. Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med EVD-syk person mens denne hadde symptomer Seksuell kontakt med en EVD-syk opp til 3 måneder etter tilfriskning Nålestikk, hud-eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr Direkte, ubeskyttet kontakt med "bush meat", flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder Høy risiko for å være smittet
10 Oppfølging av personer* med mistenkt eksponering for EVD Den første vurdering av personen bør gjøres per telefon. Ved ev. fremmøte følges råd om personlig beskyttelse. Personer uten symptomer Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering vurderes risikoen for smitte som meget lav. Be personen ringe lege hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med EVD i løpet av de første 21 dager etter siste mulige eksponering. Dersom risikoen for smitte vurderes som lav, bes personen måle kroppstemperatur morgen og kveld inntil det har gått 21 dager etter eksponering. Personen skal umiddelbart ringe lege om han/hun får feber eller utvikler andre symptomer forenelige med EVD. Dersom risikoen for smitte vurderes som høy, skal personen måle kroppstemperatur morgen og kveld og ha daglig kontakt med lege per telefon, fortrinnsvis med infeksjonsmedisiner. Personen skal umiddelbart legges i isolat på sykehus dersom det oppstår feber eller andre symptomer forenlig med EVD. *OBS egen rutine for personell som har jobbet med EVD syke
11 Restriksjoner i arbeid eller bevegelsesfrihet Normalt ikke aktuelt for personer med meget lav ellerlav smitterisiko, så lenge de ikke har symptomer forenelig med EVD. OBS egne råd for personell som har arbeidet med EVD. Personer med høy smitterisikoskal i perioden under oppfølgingen, ev. inntil mistanke om EVD er avkreftet, være tilgjengelig for oppfølging fra helsetjenesten. I denne perioden frarådes det å reise utenlands eller reiser med fly (i inn-eller utland)*. Personer med høy smitterisiko bør i tillegg ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker. *Kommunen kan pålegge slike restriksjoner etter smittevernloven når det er nødvendig for å forebygge spredning av allmennfarlig smittsom sykdom
12 Oppfølging av personer med mistenkt eksponering for EVD Den første vurdering av personen bør gjøres per telefon. Ved fremmøte følges råd om personlig beskyttelse. Personer med symptomer Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering, vurderes risiko for smitte som meget lav. Personen skal likevel vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Vurder innleggelse. Vurderes risikoen for smitte som lav, bør personen legges i isolat på sykehus. Personen skal vurderes for EVD også om det finnes annen forklaring på sykdomsbildet (f.eks. malaria). Vurderes risikoen for smitte som høyskal personen umiddelbart legges i isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved OUS, Ullevål sykehus om direkte innleggelse på isolatposten for høyrisikosmitte er nødvendig.
13 Oppfølging av personell som har arbeidet med EVD syke Det er vesentlig at disse fanges raskt opp om de skulle få symptomer forenelig med EVD. Kan etter hvert ble et betraktelig antall.. Egen anbefaling for hvordan dette personell bør følges opp etter at de har arbeidet med EVD utenfor eller i Norge.
14 Det midlertidige hjem til Kaci Hickox, New Jersey, asymptomatisk sykepleier nylig hjemvendt fra Sierra Leone
15 Oppfølging av personell som har arbeidet med EVD Oppfølging av personell uten symptomer: Arbeidsgiver bør opprette en oppfølgingskontakt som har ansvar for å følge opp den enkelte i oppfølgingsperioden, samt sikre at rask vurdering/korrekt oppfølging blir iverksatt av helsetjenesten dersom det oppstår symptomer forenelig med EVD. Personen bes måle kroppstemperatur morgen og kveld inntil det har gått 21 dager etter siste mulige eksponering, og umiddelbart ringe lege om han/hun får feber eller utvikler andre symptomer forenelige med EVD. Personen bør ikke utføre risikofylte invasiveprosedyrer i 21 dager etter siste mulige eksponering: prosedyrer der blod fra en helsearbeider kan komme i kontakt med pasientens slimhinner, blottlagt vev eller på annen måte kommer inn i pasientens blodbane. Risiko er særlig relatert til kirurgi der det skjer palpasjon av nålespiss i kroppshulrom eller der fingre/nål/skarpe instrumenter samtidig er i bruk i dårlig visualiserte områder. Personen skal i 21 dager etter siste mulige eksponering være tilgjengelig for oppfølging fra helsetjenesten i Norge. Det frarådes å reise utenlands. Personell med høy smitterisiko bør ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker i 21 dager etter siste mulige eksponering
16 Oppfølging av personell som har arbeidet med EVD Oppfølging av personell med symptomer: Personen legges umiddelbart i isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus om ev. direkte innleggelse på isolatposten for høyrisikosmitte er nødvendig.
17 Varslings- og meldingsrutiner EVD er en varslings-og meldingspliktig smittsom sykdom. Rask varsling til ansvarlig myndighet ved mistanke om EVD er viktig for å hindre videre smittespredning. Varslingsplikt for helsepersonell og andre myndigheter er gitt i smittevernloven med forskrifter (MSIS-forskriften 3-2 og IHR-forskriften 4). Varsling om et mistenkt tilfelle skal umiddelbart gå til kommunelegen. Kommunelegen varsler Folkehelseinstituttet. Dersom kommunelegen ikke er tilgjengelig skal Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet varsles direkte (tlf.: ). Folkehelseinstituttet er ansvarlig for å varsle Helsedirektoratet, WHO gjennom det internasjonale helsereglement (IHR) og EUkommisjonen gjennom EUs meldingssystem for varsling av utbrudd av smittsomme sykdommer (EWRS). Bekreftede tilfeller av EVD meldes på vanlig meldingsskjema til MSIS (jf. MSIS-forskriften).
18
19
20 Takk for oppmerksomheten!
Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerEbolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerEbola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014
Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika
DetaljerSmittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.
Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking
DetaljerNasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss
Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerEbolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015
Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs
DetaljerEbolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta
Ebolavirussykdom (EVD) - Håndtering på Legevakta Formål Riktig håndtering av pasienter med mistenkt Ebolavirussykdom (EVD) Omfang Alle ansatte ved Legevakta Arbeidsbeskrivelse A. PASIENT MED MISTENKT EVD
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerEbola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014
Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerProsedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)
Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital
DetaljerSmittevern ved ebolavirussykdom (EVD)
Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerSmittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette
Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål
DetaljerSMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14
SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse
DetaljerEbolaVirusDisease EVD
EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning
DetaljerNoen helseberedskapstemaer
Noen helseberedskapstemaer Møte i Fagforum beredskap 11.01.15 SVEIN RØNSEN ass. fylkeslege Temaer Beredskap mot Ebola Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet Forslag om ny forskrift
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerEbola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerHvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven
DetaljerInterimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola
Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerBEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014
j Helse Førde /Fagdirektør H J Breidablik Breida Breidablik Adm. dir. Jon Bolstad Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: 13.10.14 1 av 12 Alle spørsmål
DetaljerRapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010
Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerHendelsesbasert overvåking
Hendelsesbasert overvåking Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 18. 19. mai 2011 Hendelse? 300 ungdommer fra Sverige, Danmark og Norge er samlet på et
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
DetaljerBEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014
Helse Førde Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG.05-24 Dato Revisjon 21.10.2014 5.07 Retningslinje
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerSmittevern ved ebolavirussykdom
Smittevern ved ebolavirussykdom Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av
DetaljerHIV-epidemiologi i Norge
HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S
DetaljerInnhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering
DetaljerResultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS
Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
DetaljerMeldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerRapport om reiseråd 14. mai 2009
Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerZikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer. Hans Blystad Overlege
Zikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. november 2016 Zikavirus Arbovirus i slekten flaviviridae Gulfeber, denguefeber, vestnilfeber
DetaljerEpidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014
Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014 Innhold Tidligere EVD utbrudd Beskrivelse av det pågående utbruddet Hvordan startet det
DetaljerErfaringer fra SARS av relevans for MERS?
Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS
DetaljerTuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern
Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerForskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer
Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerStatusrapport om svineinfluensa 29. april 2009
Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009 Rapport Tid Onsdag 29.4.2009 kl. 07.00 Fjerde statusrapport, som bare oppdaterer første og andre rapport. Det betyr at tiltak og vurderinger fra forrige rapport
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerSmittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerOrganisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet
Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerRapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009
Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerRåd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner
Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten
DetaljerInterimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola
Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerMRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerHvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS
Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern 2 3 Hvordan øke vaksinasjonsdekningen? 75% Foto: Google Art Project
DetaljerForebygging og håndtering. Tora M Z Stensvold Sykehjemsoverlege Midtåsenhjemmet
Forebygging og håndtering Tora M Z Stensvold Sykehjemsoverlege Midtåsenhjemmet Disposisjon Infeksjoner i sykehjem Tiltak for å redusere infeksjoner og AB bruk - Forebygging - Utbrudd og loggføring - Riktig
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av matloven, smittevernloven,
DetaljerHåndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes
Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerPrehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF
Prehospital håndtering og beredskap mot Ebola ved SIV og STHF Avdeling for smittevern v/henriette Berg Hansen Hygienesykepleier Noen bilder fra Marjut Sarjoma og Yngvar Tveten 1 Mål Håndhygiene Riktig
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerMRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging
MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerVesuv - Varsling og utbruddsovervåking
Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
DetaljerMal for kommunal smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerHygienesertifikater for skip
Hygienesertifikater for skip Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Det Internasjonale Helsereglement (IHR) Et internasjonalt system for epidemietterretning. IHR er et
DetaljerNye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning
Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning Tora Ziesler Scharffenberg Seniorrådgiver, avdeling smitte fra mat, vann og dyr Ingeniørenes Hus Møtesenter, 22. mai, 2017 Etablert
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerInfeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
DetaljerLovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet
Lovverk, veiledere, organisering og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 7. mai 2019 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
Detaljerbehandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus
Ebola- smi+e, diagnos1kk og behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Akuttmedisin 2015, Sesjon B5 Trondheim
DetaljerMYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER
MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million
DetaljerHepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å
Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerRASK VESTFOLD 12. februar
RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator
DetaljerInnhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD
Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap
DetaljerTuberkulosescreening i praksis 06.05.14
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen
Detaljer