Naturfag for ungdomstrinnet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturfag for ungdomstrinnet"

Transkript

1 Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1

2 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte oss mot sykdom 2

3 Infeksjonssykdommer er sykdommer vi får fordi bakterier og virus kommer inn i kroppen. 3

4 Mikroorganismer er organismer som er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem De viktigste mikroorganismene som gjøre oss syke, er bakterier og virus 4

5 Bakterier Bakterier er svært små og finnes overalt i lufta i vannet i maten i jorda på huden 5

6 På et punktum i boka di er det plass til bakterier De fleste bakterier liker seg best når det er fuktig og i temperaturer mellom 20 og 50 grader Bakterier formerer seg raskt De formerer seg ved å dele seg i to Bakterier består av bare ei celle 6

7 Bakterier kan dele seg i to hvert 20. minutt 1 bakterie 8 bakterier 64 bakterier delinger delinger 0 1 time 2 timer 7

8 Mange bakterier er nyttige Noen bakterier gjør oss syke På huden og inne i kroppen finnes bakterier som holder de skadelige bakteriene unna I tarmen finnes bakterier som hjelper til med å fordøye maten 8

9 Eksempler på bakteriesykdeommer diaré oppkast kolera tuberkulose lungebetennelse kjønnssykdommer 9

10 E.coli-bakterier finnes i tarmene til mennesker og dyr Noen typer E.coli-bakterier kan gi diaré og oppkast 10

11 Virus Virus er enda mindre enn bakterier Virus er årsak til mange smittsomme sykdommer Virus kommer inn i cellene og tvinger cellekjernen til å lage nye virus 11

12 virus arvestoffmolekyl (DNA) 12

13 vertscelle cellekjerne med arvestoffmolekyler 13

14 Viruset går inn i vertscella 14

15 Virusets arvestoffmolekyl kommer inn i cellekjernen 15

16 Viruset får vertscella til å lage nye virus 16

17 Nye virus kommer ut og kan angripe andre celler 17

18 Svartedauden På 1300-tallet døde mange millioner mennesker i Europa av en sykdom som de kalte svartedauden Folk ble syke, fikk svarte flekker over hele kroppen og døde etter noen dager 67% av innbyggerne i Norge døde 18

19 På 1300-tallet visste ikke folk hvorfor de ble syke I dag vet vi at årsaken til svartedauden var en bakterie som kalles pest-bakterie Sykdommen ble kalt pest Sykdommen var veldig smittsom Sykdommen smittet ved at lopper, som levde i pelsen på rotter og mus, bet mennesker for å suge blod 19

20 Rottene, musene og loppene kunne ha bakteriene uten å bli syke Mennesker ble syke av de samme bakteriene Folk visste ikke at sykdommer kunne være smittsomme Hygienen var dårlig, og rotter og mus fantes i nærheten av mennesker 20

21 Epidemier Epidemi: mange mennesker får samme sykdom i løpet av en kort periode Eksempler på sykdommer som i noen land sprer seg fort: kolera og aids Årsaker: Folk har ikke kunnskaper om hvordan sykdommer sprer seg Dårlig drikkevann Dårlig hygiene 21

22 Pandemi: en epidemi som sprer seg over store deler av verden Eksempler på pandemier: influensaer Mange mennesker blir smittet og blir syke 22

23 WHO Verdens helseorganisasjon Verdens helseorganisasjon sier at HIV er en pandemi 23

24 Kroppens ytre immunforsvar flimmerhår slimhinne magesyre slimhinne hud 24

25 Huden beskytter kroppen mot fremmede mikroorganismer Slimhinnene i munn, nese, hals, lunger, mage, tarmer og kjønnsorganer skiller ut slim Slimet inneholder stoffer som gjør det vanskelig for bakterier å komme inn i kroppscellene 25

26 Flimmerhårene finnes i luftveiene fra nesa og nedover til lungene Flimmerhårene fanger opp bakterier slik at de ikke kommer ned i lungene Magesyre i magesekken dreper de fleste bakteriene som kommer inn med maten vi svelger Huden, slimhinnene, flimmerhårene og magesyra er det ytre immunforsvaret 26

27 Blod inneholder hvite og røde blodceller Hvite blodceller Røde blodceller 27

28 De hvite blodcellene er kroppens indre forsvar De største hvite blodcellene kan bevege seg ut av blodårene og spise opp bakterier 28

29 Andre blodceller produserer antistoffer som binder til seg bakteriene Antistoffene er en slags gift som kan ødelegge og drepe bakteriene Så lenge du har antistoffene i blodet, får du ikke samme sykdom en gang til Det er forskjellige antistoffer til de ulike sykdommene 29

30 De røde blodcellene transporterer oksygen rundt i kroppen, men er ikke en del av kroppens indre forsvar 30

31 Hvordan kan vi beskytte oss mot sykdommer? antibiotika vaksine 31

32 Antibiotika Antibiotika er stoffer som kan drepe bakterier Det første antibiotikum som ble oppdaget var penicillin Seinere er det oppdaget mange andre typer antibiotika Antibiotika gjør at mange kan overleve og bli fort friske av bakteriesykdommer 32

33 Antibiotika virker ikke på virus Derfor må legen vite om infeksjonssykdommer skyldes bakterier eller virus Med en blodprøve kan legen sjekke om det er bakterier eller virus 33

34 Hvis vi bruker antibiotika for mye, kan bakteriene bli resistente Bakterier som er blitt resistente dør ikke lenger av antibiotika 34

35 Vaksine Når du har hatt en infeksjonssykdom, har noen av de hvite blodcellene lagd antistoffer Antistoffene gjør at du ikke blir syk en gang til av samme type bakterie eller virus 35

36 Når vi vaksinerer, lurer vi de hvite blodcellene til å lage antistoffer mot noen sykdommer uten at du har vært syk 36

37 Litt av den type bakterier eller virus som er årsak til en sykdom, blir sprøytet inn i blodet De hvite blodcellene lager antistoffer Vi blir beskyttet mot sykdommen 37

38 Mange dødelige sykdommer er nesten fjernet mange steder i verden p.g.a. vaksinering 38

39 Parasitter Malaria er en sykdom som skyldes en liten parasitt som kommer inn i blodet ved hjelp av en mygg En parasitt er et encellet dyr som kan gi alvorlige infeksjonssykdommer Malaria er den infeksjonssykdommen som hvert år dreper flest mennesker i verden 39

40 Det finnes medisiner mot malaria, men noen av parasittene er resistente Malaria finnes bare i varme land Noen typer magesykdommer kan også skyldes parasitter 40

41 Gjennomgang av oppgaver

42 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Sykdommer vi får fordi bakterier og virus kommer inn i kroppen infeksjonssykdommer 42

43 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Organismer som er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem mikroorganismer 43

44 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Mikroorganismer som gjør oss syke bakterier og virus 44

45 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Smittsom pest som tok livet av millioner av mennesker i Europa på 1300-tallet svartedauden 45

46 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Mange får samme sykdom i løpet av en kort periode. Årsaker kan være dårlig drikkevann og dårlig hygiene. epidemi 46

47 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Epidemi som sprer seg over store deler av verden pandemi 47

48 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Kroppens indre forsvar de hvite blodlegemene 48

49 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Hud, slimhinner, flimmerhår og magesyre som beskytter kroppen mot fremmede mikroorganismer det ytre immunforsvaret 49

50 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Stoffer som kan drepe bakterier antibiotika 50

51 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Når bakterier ikke lenger dør av antibiotika, blir de... resistente 51

52 Hvilket ord passer til forklaringen? infeksjonssykdommer pandemi det ytre immunforsvaret mikroorganismer antistoffer antibiotika bakterier og virus svartedauden epidemi de hvite blodlegemene resistente Stoffer som de hvite blodcellene lager og som gjør at du ikke blir syk en gang til av samme type bakterie eller virus antistoffer 52

53 Hvilket ord skal ut? Hvorfor? kolera temperaturen influensa malaria Temperaturen er ikke en... Temperaturen er ikke en sykdom. temperaturen 53

54 Hvilket ord skal ut? Hvorfor? mikroskop mikroskop liten skadelig Mikroskop er ikke et... Mikroskop er ikke et adjektiv. smittsom 54

55 Hvilket ord skal ut? Hvorfor? mangler mikroorganismer dør mikroorganismer Mikroorganismer er ikke et... Mikroorganismer er ikke et verb. gjør 55

56 Hvilket ord skal ut? Hvorfor? årsaker årsaker tuberkulose lungebetennelse Årsaker er ikke en... Årsaker er ikke en sykdom. diaré 56

57 Hvilket ord skal ut? Hvorfor? dårlig vaksinering syk fremmed Vaksinering er ikke et... Vaksinering er ikke et adjektiv. vaksinering 57

58 Velg riktig ord temperaturen mikroskop mikroorganismer årsaker vaksinering Bakterier trives når... er mellom 20 og 50 grader. Bakterier trives når temperaturen er mellom 20 og 50 grader. 58

59 Velg riktig ord temperaturen mikroskop mikroorganismer årsaker vaksinering Vi må bruke... når vi skal se på... Vi må bruke mikroskop når vi skal se på mikroorganismer. 59

60 Velg riktig ord temperaturen mikroskop mikroorganismer årsaker vaksinering... har gjort at mange sykdommer nesten er fjernet mange steder i verden. Vaksinering har gjort at mange sykdommer nesten er fjernet mange steder i verden. 60

61 Velg riktig ord temperaturen mikroskop mikroorganismer årsaker vaksinering... til mange sykdommer kan være dårlig drikkevann og dårlig hygiene. Årsaker til mange sykdommer kan være dårlig drikkevann og dårlig hygiene. 61

62 Hvilket ord vil du bruke? parasitt det ytre immunforsvaret bakteriesykdommer det indre immunforsvaret de røde blodcellene Huden, slimhinnene, flimmerhårene og magesyra er... det ytre immunforsvaret 62

63 Hvilket ord vil du bruke? parasitt det ytre immunforsvaret bakteriesykdommer det indre immunforsvaret de røde blodcellene De hvite blodcellene er... det indre immunforsvaret 63

64 Hvilket ord vil du bruke? parasitt det ytre immunforsvaret bakteriesykdommer det indre immunforsvaret de røde blodcellene Et lite encellet dyr som kan gi alvorlige infeksjonssykdommer parasitt 64

65 Hvilket ord vil du bruke? parasitt det ytre immunforsvaret bakteriesykdommer det indre immunforsvaret de røde blodcellene Transporterer oksygen rundt i kroppen de røde blodcellene 65

66 Hvilket ord vil du bruke? parasitt det ytre immunforsvaret bakteriesykdommer det indre immunforsvaret de røde blodcellene Diaré, oppkast, kolera, tuberkulose og lungebetennelse er eksempler på... bakteriesykdommer 66

67 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. mikro mikroorganismer...er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. Mikroorganismer er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. sykdommer betennelse organismer vannet kjernen hinnene forsvar cellene 67

68 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. Infeksjon + s infeksjonssykdommer...er sykdommer vi får fordi bakterier og virus kommer inn i kroppen. Infeksjonssykdommer er sykdommer vi får fordi bakterier og virus kommer inn i kroppen. sykdommer betennelse organismer vannet kjernen hinnene forsvar cellene 68

69 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. lunge lungebetennelse...er et eksempel på en bakteriesykdom. Lungebetennelse er et eksempel på en bakteriesykdom. sykdommer betennelse organismer vannet kjernen hinnene forsvar cellene 69

70 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. celle cellekjernen Virus tvinger... til å lage nye virus. Virus tvinger cellekjernen til å lage nye virus. sykdommer betennelse organismer vannet kjernen hinnene forsvar cellene 70

71 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. drikke drikkevannet En årsak til at sykdommer sprer seg, kan være at... er dårlig. En årsak til at sykdommer sprer seg, kan være at drikkevannet er dårlig. sykdommer betennelse organismer vannet kjernen hinnene forsvar cellene 71

72 Lag to sammensatte ord. Sett ordene inn i setningen. immun immunforsvar blod blodcellene De hvite...er kroppens indre... De hvite blodcellene er kroppens indre forsvar. sykdommer betennelse organismer vannet kjernen hinnene forsvar cellene 72

73 slim slimhinnene Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen....skiller ut slim som gjør det vanskelig for bakterier å komme inn i kroppscellene. Slimhinnene skiller ut slim som gjør det vanskelig for bakterier å komme unn i kroppscellene. sykdommer betennelse organismer vannet kjernen hinnene forsvar cellene 73

74 Repetisjon 1. Hva kjennetegner alle infeksjonssykdommer? Infeksjonssykdommer skyldes at bakterier og virus komme inn i kroppen. 74

75 2. Hvordan smittet svartedauden? Årsaken var pest-bakterie, og sykdommen smittet ved at lopper, som levde i pelsen på rotter og mus, bet mennesker for å suge blod. 75

76 3. Gi eksempler på bakterieinfeksjoner. Diaré, oppkast, kolera, tuberkulose, lungebetennelse og kjønnssykdommer 76

77 4. Gi eksempler på sykdommer som skyldes virus. Influensaer, aids 77

78 5. Forklar ordet mikroorganisme og gi to eksempler på mikroorganismer. Mikroorganismer er organismer som er så små at vi må bruke mikroskop for å se dem. Bakterier og virus er mikroorganismer. 78

79 6. Hvorfor er det viktig for legen å vite om en infeksjonssykdom kommer fra bakterier eller virus? Fordi antibiotika bare virker på bakterier 79

80 7. Hvordan formerer bakterier seg? De formerer seg ved å dele seg i to. De kan for eksempel dele seg i to hvert 20. minutt. I løpet av 2 timer vil da en bakterie bli til 64 bakterier. 80

81 8. Lag en oversikt og finn ut hvor mange bakterier det er blitt etter tre timer med en bakterie som deler seg i to hvert 30. minutt. Etter 30 minutter: 2 bakterier Etter 60 minutter: 4 bakterier 4 blir til 8 på de neste 30 minuttene 8 blir til 16 på neste 30 minuttene 16 blir til 32 på de neste 30 minuttene 32 blir til 64 på de neste 30 minuttene (det er gått 3 timer) 81

82 10. Hvorfor bør vi ikke bruke antibiotika for mye? Fordi bakteriene kan bli resistente 82

83 11. Hva er kroppens ytre immunforsvar? Huden, slimhinnene, flimmerhårene og magesyra 83

84 12. Forklar på hvilken måte vaksinering kan beskytte mot sykdom. Når vi vaksinerer lurer vi de hvite blodcellene til å lage antistoffer mot sykdommer. På den måten kan vi få beskyttelse mot sykdomene. 84

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 2 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

VAR SVARTEDAUDEN OG PESTUT - BRUDDENE I MIDDELALDERENS EUROPA FORÅRSAKET AV EN ASIATISK KLIMA-PULS? *

VAR SVARTEDAUDEN OG PESTUT - BRUDDENE I MIDDELALDERENS EUROPA FORÅRSAKET AV EN ASIATISK KLIMA-PULS? * VAR SVARTEDAUDEN OG PESTUT - BRUDDENE I MIDDELALDERENS EUROPA FORÅRSAKET AV EN ASIATISK KLIMA-PULS? * foredrag på møte 22. oktober 2015 av professor Nils Christian Stenseth, Centre for Ecological and Evolutionary

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse 25-Leken: Kropp og helse Instruksjoner: Skriv ut sidene og laminer dem. Fasit til spørsmålene står på denne siden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon med: soppen Microsporum canis som forårsaker hudutslett (ringorm) coronavirus som forårsaker

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Lag riktige setningar

Lag riktige setningar Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Forsidebildet er hentet fra: Arbeiderbevegelsens arkiv Immunologiens dag: Vaksinasjon Populærvitenskapelig

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007

EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007 Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007 Mandag 4. juni 2007, kl. 0900-1300 Antall oppnåelig poeng: 100, det kreves 65 poeng for å bestå eksamen Tillatte

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran 2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-.

Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-. POSITIV Nr. 3-2012 Kr. 39,-. Elton John: Jeg skulle vært død Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker RETURUKE 47 1 INTERPRESS NORGE foto: scanpix/sara De Boer/Retna

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? En veileder for foreldre og personal i Førland barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 28.10.2013 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer