BIOS 1 Biologi

Transkript

1 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer i å trenge inn i kroppen Indre forsvar: Reagerer på molekyler som er felles for en rekke mikroorganismer og angriper alle likt, gjennom fagocytose (cellespising) Indre forsvar: identifiserer fremmede er og danner tilsvarende reseptor Hud, slimhinner, talg, svette, slim, flimmerhår, magesyre Fagocytter, blant annet makrofager og dendrittiske celler. Gjenkjenner og går til angrep på alle fremmede mikroorganismer. Viktige for å fjerne sykdomsframkallende bakterier B-lymfocytter: Gjenkjenner fremmede er direkte og produserer reseptorer (antistoffer) som passer til et. To hovedtyper: plasmaceller danner antistoffer som slippes ut i blodet, kun noen få er festet i overflaten B-hukommelsesceller har antistoffer festet til overflaten. Blir plasmaceller ved aktivering med er. Viktige for langvarig immunitet T-lymfocytter: Har reseptor festet i celleoverflaten. Gjenkjenner kun er bundet til MHCmolekyler i overflaten på kroppens egne celler. Tre hovedtyper: T-hjelpeceller påvirker andre lymfocytter i immunforsvaret slik at et fjernes T-drepeceller ødelegger celler med fremmede er som passer til reseptoren (som regel virusinfiserte celler og kreftceller) T-hukommelsesceller er viktige for langvarig immunitet

2 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 282 blodstamcelle i beinmargen stamcelle for alle blodceller unntatt lymfocytter lymfocyttstamcelle røde blodceller blodplater dendrittisk celle makrofag T-lymfocytt B-lymfocytt Lymfocytter og andre blodceller utvikler seg fra stamceller i beinmargen.

3 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 283 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger deg da fra kapillærårene og ut i kroppsvevet. Vevet får en hevelse. Fagocyttene spiser så mikroorganismene.

4 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 286 antistoff C C A antistoff A antistoff B B En mikroorganisme kan ha mange ulike er festet til overflaten. Kun antistoffet med riktig fasong vil feste seg til et.

5 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 288 antistoff B-lymfocytt bakterie B-lymfocytter har mange like antistoffer i celleover flaten. Dermed passer hver B-lymfocytt kun til én type.

6 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 288 antistoff B-lymfocytt bakterie B-lymfocytter har mange like antistoffer i celleover flaten. Dermed passer hver B-lymfocytt kun til én type.

7 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 289 antistoff B-lymfocytt med riktig antistoff binder seg til et B-lymfocytten begynner å dele seg Det dannes hukommelsesceller og plasmaceller fritt antistoff hukommelsesceller plasmaceller Når en B-lymfocytt møter på et som passer til antistoffet, begynner den å dele seg.

8 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 290 fremmed fra virus virusinfisert celle MHC klasse I-molekyl En virusinfisert celle presenterer det fremmede et i et MHC klasse I-molekyl. bakterie delvis nedrutt bakterie makrofag makrofagen tar opp bakterien ved fagocytose MHC klasse IImolekyl En makrofag presenterer det fremmede et i et MHC klasse II-molekyl.

9 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 291 T-hjelpecelle T-drepecelle stoff (cytokiner) som øker immunresponsen T-hukommelsescelle dendrittisk celle bakterie MHC klasse IImolekyl B-lymfocytter (plasma- og hukommelsesceller) En dendrittisk celle tar opp en bakterie ved fagocytose og presenterer et for T-hjelpecellen. T-hjelpecellen skiller ut stoffer som aktiverer både B- og T-lymfocytter slik at det dannes T-drepeceller, T-hukommelsesceller, plasmaceller og B-hukommelsesceller. T-drepeceller vil så angripe infiserte celler, mens plasmacellenes antistoffer vil kunne fange opp frie er eller er festet til overflaten på en mikroorganisme.

10 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 292 plasmaceller B-lymfocytt møter et fremmed T-hjelpecelle MHC klasse IImolekyl cytokiner B-lymfocytter påvirkes B-lymfocytten presenterer det fremmede et for en T-hjelpecelle hukommelsesceller Både makrofager, dendrittiske celler og B-lymfocytter presenterer et i MHC klasse II-molekyler på overflaten. Figuren viser et eksempel med en B-lymfocytt. Det tar litt tid før B-lymfocytter setter i gang en respons fordi bare B-lymfocytter med riktig antistoff binder seg til et. Makrofager og dendrittiske celler tar opp fremmede mikroorganismer uspesifikt, og kan derfor reagere raskere. Men de presenterer det fremmede et for T-hjelpecellen på samme måte som B-lymfocytten.

11 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 293 infisert kroppscelle virusets lages i cellen MHC klasse I- molekyl dendrittisk celle tar opp virus og lager er MHC klasse IImolekyl T-drepecelle T-hjelpecelle Virusinfiserte kroppsceller presenterer et sammen med MHC klasse I-molekyler som T-drepe celler så binder seg til (t.v.). Fagocytter som dendrittiske celler tar også opp virus og presenterer et sammen med MHC klasse II-molekyler i overflaten som T-hjelpeceller binder seg til (t.h.). T-hjelpecellen lager cytokiner som aktiverer andre lymfocytter slik at det blant annet dannes flere T-drepeceller.

12 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. xx infisert kroppscelle virusets T-drepecelle MHC klasse I- molekyl stoff som utløser celledød denne infiserte kroppscellen brytes ned T-drepecellen fester seg til MHC klasse I-molekylet og skiller så ut kjemikalier som utløser celledød hos den virusinfiserte cellen.

13 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 294 rød blodcelle hvit blodcelle kapillæråre Både fagocytter og lymfocytter kan presse seg gjennom porer i kapillær åren og ut i vevet.

14 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 295 kapillæråre lymfeåre kroppsvev vevsvæske lymfeknuter brissel b) milt klaffer lymfeårer beinmarg a) c) a) Lymfesystemet består av brissel, lymfeårer, lymfeknuter og milt. b) Hvite blodceller beveger seg mellom kroppsvevet, sirkulasjonssystemet og lymfesystemet. c) I lymfeknutene finnes fagocytter og lymfocytter som sjekker innholdet i lymfen. Lymfeknutene har klaffer.

15 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 295 kapillæråre lymfeåre kroppsvev vevsvæske lymfeknuter brissel b) milt klaffer lymfeårer beinmarg a) c) a) Lymfesystemet består av brissel, lymfeårer, lymfeknuter og milt. b) Hvite blodceller beveger seg mellom kroppsvevet, sirkulasjonssystemet og lymfesystemet. c) I lymfeknutene finnes fagocytter og lymfocytter som sjekker innholdet i lymfen. Lymfeknutene har klaffer.

16 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 296 mengde antistoff i blodet 1 første tid (uker) møte med mengde antistoff i blodet 1 andre tid (uker) møte med Første gang du utsettes for et ukjent, tar det tid før kroppen har laget tilstrekkelig med riktig antistoff. Neste gang kroppen møter det samme et, skjer responsen mye raskere fordi hukommelsesceller raskt gjenkjenner det.

17 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 297 a) b) c) a) sykdomsbakterie med er på overflaten. b) svekket versjon av samme bakterie. c) vaksine som lages av en sykdomsbakterie. hukommelsescelle hukommelsescelle vaksinering hukommelsesceller dannes immun kropp Figur 6.16 vaksine av svekkede bakterier lymfocytt som danner hukommelsesceller hukommelsesceller med riktig reseptor klar for å slå ned en infeksjon

18 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 298 blod serum blodceller og fibrinogen Serum er det som er igjen når blodcellene og fibrinogen har klumpet seg sammen (koagulert).

19 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 299 antall transplantasjoner nyrer lever hjerte lunger (dobbel) bukspyttkjertel 16 1 lunge (enkel) Antall utførte transplantasjoner på Rikshospitalet i (Kilde:

20 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 309 Bakterier kan du samle ved å klemme en teipbit mot en overflate. Teipen på rullen er steril.

21 . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 310 utstryking av bakterier A C B ingen bakterievekst A, B, C = ulike antibiotikatabletter Ø6.2 Bakteriereaksjon på tre forskjellige typer antibiotika. Bakteriene viser ingen reaksjon på type A, dvs. at de er resistente. Bakteriene er følsomme for type B, og de blir drept av type C.