SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI

Transkript

1 SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI Oppgave 1 a) - Prolaktin, ACTH, FSH, LH, veksthormon (GH), TSH produseres i forlappen. - Hovedfunksjoner: ACTH stimulerer kortisol (binyrebark), FSH stimulerer inhibin (gonader og corpus luteum), LH stimulerer østrogen/testosteron (gonader), GH stimulerer insulin-like growth factor 1 (IGF1) (lever) og TSH stimulerer thyroxin (tyroidea). - Hormonene produseres av ulike (nevro)endokrine celler i adenohypofysen (somatotrofe, lactotrofe, kortikotrofe, thyrotrofe, gonadotrofe celler). Hormonene skilles ut i blodbanen via det venøse kapillærnettverket som omgir cellene. Produksjonen styres av stimulerende- og inhiberende hormoner produsert i nerveceller i hypotalamus, og som så frigis til det lokale arterielle kapillære nettverk som omgir (og utgjør den arterielle tilførselen til) adenohypofysen. b) - Antidiuretisk hormon (ADH) og oxytocin. - Den viktigste effekten av ADH er å opprettholde væskevolumet i kroppen ved å redusere vanntap i urin (nyrene). Oxytocin virker kraftig stimulerende på muskulaturen i livmoren, spesielt sent i svangerskapet og under fødsel. Oxytocin får også melkekjertlene i brystet til å trekke seg sammen slik at melken frigjøres og strømmer til barnet. - Hormonene produseres av ulike nevroner plassert i hypotalamus (supraoptisk og paravetrikulære kjerner, fraktes langs aksonene gjennom hypofysestilken og ned til nevrohypofysen der de frigis til det arterielle kapillære nettverket i nevrohypofysen og derifra videre ut i den systemiske. c) Prolaktin. Spiller en rolle for laktasjon (melkeproduksjon i brystkjertler), øvrige funksjoner er ikke godt kartlagt. Reguleres av dopamin (produsert i hypotalamiske nevroner) som har en hemmende effekt. d) Chiasma opticum, hjernenerver og hypofysestilken. e) A: fossa interpeduncularis en del av subarachnoidalrommet, inneholder cerebrospinalvæske B: fjerde ventrikkel, ventriculus quartus en del av ventrikkelsystemet, inneholder cerebrospinalvæske C: sinus sphenoidalis en nesebihule, inneholder luft + litt slim D: Cisterna cerebellomedullaris, cisterna magnus en del av subarachnoidalrommet, inneholder cerebrospinalvæske

2 Oppgave 2 a) Lungeemboli b) 1a Lungeemboli Ib Multiple metastaser Ic Brystkreft (med status etter operasjon). ( også godkjent dersom Ia lungeemboli og brystkreft på neste) c) Ia er den umiddelbare dødsårsak altså den morfologiske forandring som til slutt fører til døden (tar livet av pasienten). Ic er den tilgrunnliggende dødsårsak altså den tilstand (sykdom) som innleder rekken av hendelser som tilslutt fører til døden).

3 Oppgave 3 a) Allergener fra katten når slimhinnen i luftveiene og internaliseres av en antigenpresenterende celle / dendrittisk celle. Den dendrittiske cellen aktiveres og vandrer til en lokal lymfeknute, hvor den presenterer antigen for lymfocytter. Den gir signal 1 (fremmed antigen presentert på eget HLA (MHC)) og signal 2 (kostimulering, særlig B7 (CD80 og CD86) til CD28)) til en CD4+ T-celle med T-cellereseptor som gjenkjenner allergenet. T-cellen differensieres til Th2-celler. En B-celle med B-cellereseptor som gjenkjenner allergenet (= signal 1) får deretter hjelp (signal 2) fra en slik Th2-celle og kan differensiere til plasmaceller. I dette tilfellet gis cytokinpåvirkning som fører til isotypeskifte slik at plasmacellene produserer IgE (med spesifisitet mot allergenet som utløste reaksjonen). IgE-molekylene bindes via Fc-reseptor (Fc epsilon reseptor-1) til mastceller i luftveisslimhinnen. Dette er sensibiliseringsfasen. Neste gang slimhinnen eksponeres for allergenet bindes dette til IgE som nå fungerer som allergenreseptorer for mastcellene. De degranulerer og frigjør mediatorer (bl.a. histamin, serotonin, eosinofilkjemotaktisk faktor, proteinaser, proinflammatoriske cytokiner m.v.) som fører til symptomene som Gry plages av (symptomfasen / effektorfasen). b) Type 1: allergi / straksallergi /IgE-mediert allergi /IgE-mediert hypersensitivitet (kjært barn har mange navn ett svar er nok!) Type 2: antistoffmediert hypersensitivitet (andre isotyper enn IgE) Type 3: immunkompleksmedisert hypersensitivitet Type 4: cellemediert hypersensitivitet. Tronds reaksjon mot nikkel er en type 4-reaksjon. c) I sensibiliseringfasen er det dannet CD4+ hukommelsesceller (Th1-celler) mot endrede vevsproteiner = proteiner som har bundet nikkelioner. Hukommelsescellene finnes i området omkring neseringen. I effektorfasen aktiveres de av antigenpresenterende celler som ofte er makrofager som forsøker å eliminere de endrede vevsproteinene og presenterer dem på HLA (MHC) klasse II. Hukommelsescellene skiller ut interferon-gamma og andre cytokiner ved kontakt med makrofagene og gir ytterligere makrofagaktivering. Det utvikles en lokal kronisk inflammasjon, hvor makrofagene bl.a. skiller ut cytokiner som tiltrekker flere monocytter og lymfocytter. Reaksjonen fortsetter så lenge det er nikkel til stede i vevet. d) Sensibiliseringsfasen med utvikling av effektorceller (plasmacellene som produserer IgE som kan bindes til mastcellene eller T-hukommelsescellene som kan aktivere makrofager) tar en viss tid. Et absolutt minimum er dager, men ofte tar det mye lenger tid. Hvorfor forsinkelsen ofte blir såpass lang som i oppgaven, vet vi ikke sikkert, men det kan ha med dosen av det pasienten reagerer mot eller reguleringsmekanismer av immunresponsene (dette siste er det ikke spurt om i oppgaven!). e) Glidelåsen inneholdt sannsynligvis nikkel det gjør en mengde forskjellige metallgjenstander og Trond har utviklet en sekundærrespons som følge av

4 sensibiliseringen mot nikkel i neseringen. Hukommelsescellene finnes allerede og trenger bare å oppdage antigenet før de meget raskt kan bidra til å dra i gang betennelsesreaksjonen, dvs. i løpet av noen ganske få dager.

5 Oppgave 4 a) Webers prøve: En stemmegaffel plasseres midt på hodet og ved et mekanisk tap går lyden mot det dårligste øret. Ved Rinnes prøve testes hvert øre for seg, lyden oppleves da sterkere bak på ørebensknuten enn foran øregangen når det er et mekanisk tap på det aktuelle øret. b) Ytre øre, øregang, trommehinne, hammer, ambolt og stigbøyle (malleus, incus og stapes). c) db. d) Det foreligger et nevrogent høretap som er maksimalt i området rundt 4 khz. e) De indre hårcellene registrerer bevegelser i tektorialmembranen som skyldes væskebevegelse i det indre øret som igjen skyldes bevegelse i stigbøylen. Ciliene på de indre hårcellene bøyes og det utløses aksjonspotensialer. De ytre hårcellene har kontraktile elementer. De beveger basilarmembranen og kan forårsake forsterking eller demping av innkommende lydbølger. Ved aldersbetinget høretap minker antallet indre og ytre hårceller og også antallet cilier på overflaten. f) De indre hårcellene registrerer bevegelser i tektorialmembranen som skyldes væskebevegelse i det indre øret som igjen skyldes bevegelse i stigbøylen. Ciliene på de indre hårcellene bøyes og det utløses aksjonspotensialer. De ytre hårcellene har kontraktile elementer. De beveger basilarmembranen og kan forårsake forsterking eller demping av innkommende lydbølger. Ved aldersbetinget høretap minker antallet indre og ytre hårceller og også antallet cilier på overflaten. g) Vestibulærapparatet, proprioseptorer i ledd og muskler, synssansen.